Karin Bojs - Min europeiska familj dom senaste 54.000 år

Denne boka har fått mye skryt, og det er vel fortjent. Vitenskapsjournalisten Bojs skriver medrivende og informativt om Europas befolkning og hvordan vi alle er resultatet av blandinger av folkegrupper som var minst like ulike som de som finnes på planeten i dag. 

Det er særlig utviklingen innen DNA-analyser som har gjort det mulig å lage en mer pålitelig og detaljert fortelling om historien til de folkene som tok seg ut fra Afrika for ca. 54.000 år siden - og hva som har skjedd etter det. 

Selv var jeg godt informert om dette gjennom egne studier, ikke minst den fantastiske boka til David Reich. Det Bojs gjør forskjellig - også på norsk selv om jeg helst leser svensker på originalspråket - er å gjøre det hele både mer allment og mer personlig. Reich er nok mer oppdatert enn Bojs (boka kom i 2015), men Bojs lager en mer leseverdig fortelling. 

Men det er to aspekt som er underkommunisert i boka. Det første tror jeg kanskje hun ikke nevner i det hele tatt, og det er at jegere og samlere trenger vanvittig mye større areal for å livnære seg enn bønder og husdyrholdere. Dette var et av mange interessante poeng i Jared Diamonds bok Guns, Germs and Steel. I DNA-sammenheng betyr det at folkegrupper som driver jordbruk og husdyrhold sprer sine mutasjoner utrolig mye mer enn de som jakter og fisker. 

Det andre, som blir nevnt men sent og ganske overfladisk, er at hvert slektsledd bakover er en dobling av antall forfedre/formødre. Rundt den tiden da Charlemagne levde har vi alle sammen flere tipp-tipper (x uendelig) enn det noen gang har levd Homo Sapiens på jorden. Selv om jeg har rett mannlig linje til en mann som bodde nord for Svartehavet for 4.500 år siden, er han bare en av fantasillioner. Disse fantasilionene har ikke levd - bare et mindre utsnitt gitt at slekslinjene krysser hverandre i ett bankende kjør. De er en plassholder for at vi alle stammer fra alle som på tenkelig vis kan ha etterkommere i Europa i dag. 

Konklusjon? - Klar anbefaling. 

Strålende om eldgammelt menneskelig DNA

David Reich - Who We Are and How We Got Here

Dette må være en av de mest interessante bøkene jeg har lest de siste årene. Grunnene til det er at vi her får bakgrunnen og resultatene fra noen av de største vitenskaplige gjennombrudd de siste par tiårene, og det på felt som har med menneskers selvforståelse å gjøre. 

Sekvenseringen av DNA er nå gammelt nytt, men det har skjedd flere gjennombrudd i utvinning og systematisering av DNA. Dette har gjort noe som var vanskelig, tidkrevende og dyrt, billig og raskt. Videre har man funnet et sted på kroppen der DNA holder seg meget godt over flere tusener av år selv i varme klima - mellomøret. Dermed har man kunnet få holdbare DNA-funn fra svært mye eldre skjelett enn før. 

Resultatet er en revolusjon!

Det mest revolusjonerende er vel at vi har nådd et punkt der vi må lage helt nye modeller for hvordan vi tenker om menneskehetens historie og arkeologi. Vi må bare hugge ned og brenne opp "slektstreet" og heller ta fram veven, for dagens "grupper" er sammenblandinger av tidligere grupper på til dels meget overraskende måter. 

Det er i det hele tatt svært mye som viser seg å være helt annerledes enn de modellene vi har brukt tilsier. Migrasjoner har tatt retninger man ikke har kunnet forutse basert på tradisjonelle arkeologiske metoder, og 'ideologies that seek a return to a mythical purity are flying in the face of hard science'. (s. 121). 

Boka er full av overraskelser uten at nyansene lider av den grunn. Reich lar seg lede av funnene, og ikke av ideologiene, og mye av det som kommer fram om eksisterende folkegrupper og forskjeller dem i mellom faller kanskje noen tungt for brystet. 

Kort sagt: Les den!

Konklusjon - Klar befaling!

Richard III og DNA-analyser

I 2010 sendte jeg en DNA-prøve til University of Leicester som deltaker i et prosjekt som tok sikte på å finne ut hvor i Norge de vikingene som slo seg til i The Wirral - halvøya ved Liverpool  - kom fra.

Det tok sin tid å få noe svar. Det vil si, jeg fikk svaret på analysen av min prøve, men ikke noe om prosjektet. Nå har de en artikkel på gang.

Grunnen til at det har tatt så lang tid finner vi i klippet over. En svært vellaget og uhyre interessant liten film om DNA-analysen av King Richard III - som ble funnet under en parkeringsplass i Leicester i England. Prof. Turi King ble tatt av Viking-prosjektet, og satt på analysen av Richard III. Det prosjektet kom opp med en del oppsiktsvekkende resultater. 

Dobbelklikk på videoen - den er svært interessant!