onsdag 31. juli 2019

Kjellervin i juli


Juli er feriemåned, og da blir det lite beiting på kjelleren - så lite at det knapt merkes. Jeg tror ikke jeg har vært nede i en enkelt flaske før i denne serien med kjellerviner. 

2011 Weingut Keller Nierstein Riesling Trocken
Svært lys på farge.Dufter sitrus, litt diesel, og mye malingspann. Syrlig og litt endimensjonal i munnen. Grei nok, men kjedelig og enstonig. Betalte 289 kroner i 2012. 

Gjenkjøp? - Nei. 

tirsdag 30. juli 2019

Hans Tetlie Skilleås (1906 – 1979): En annerledes emigrant (del 4)

Dette er fjerde innlegg om fars fetter Hans Skilleås som emigrerte til Sør-Afrika. Det første sto her 7. juli, det andre 22. juli og det forrige 27. juli. 


Hans hadde mange venner i skaggabygda i samme aldersgruppe som han selv, herunder brødrene Kvalstad, og selvsagt fettere og kusiner. Jeg husker Kari Risnes fortalte at han brukte å passere barna i familien Mørkved i Trondheim dem på veg til NTH, og at han alltid tok seg tid til å leke og tøyse med dem. Både gjennom henne, og andre som fortalte om den Hans de kjente, fikk jeg inntrykk av en blid og jovial mann. Men Conrad Baudin sa at han kunne virke litt brysk før man ble kjent med ham.

Da jeg og Hans brevvekslet på slutten av 70-tallet skrev han stadig vekk lyrisk om Nordfjellet, seterlivet, og alle turene han var med på som ungdom. Det var tydelig at dette var svært så kjære minner. Han husket alle detaljer fra landskapet, og fortalte at han daglig i fantasien løp turer i Nordfjellet. Olai fortalte også at Hans var hardbarket selv som liten (han var fire år yngre enn Olai). Hvis Hans fikk klærne fulle av snø, for eksempel, så kledde han av seg i sprengkulden og banket av snøen før han kledde på seg igjen. Når han døde, skrev Hans til meg, ønsket han at en ungdom kunne løpe opp med hans aske og spre den fra Liakammen.

Ingeborg ble dement, men Hans ville at hun skulle bo hjemme. Det var krevende,for hun hadde det med å stikke av. Det var på en slik fortvilt løpetur etter Ingeborg i sterk varme at Hans fikk et hjerteinfarkt som han senere døde av på sykehus 10. september 1979.

Noen spredning av hans aske fra Liakammen ble det dessverre ikke noe av.



Kilder: Olav Flotten – Overhalla bygdebok bd. 1 (1967)
            Arne Mørkved – Namdalsslekter (1935)
            Brevveksling mellom Ole Martin og Hans Skilleås på 1970-tallet
            Meldingsutveksling med Conrad Baudin (nabo i Westville, Durban) 23.11. 2018
            Digitalarkivet

Muntlige kilder:          Joy Marais
                                    Kari Mørkved Risnes
                                    Inger Margrete Skilleås
                                    Olai Skilleås 

lørdag 27. juli 2019

Hans Tetlie Skilleås (1906 – 1979): En annerledes emigrant (del 3)


Dette er tredje innlegg om fars fetter Hans Skilleås som emigrerte til Sør-Afrika. Det første sto her 17. juli og det andre 22. juli. 


Sønnen Narve Norman Skilleås var norsk statsborger og avtjente verneplikten i Norge, visstnok i Østfold. Hans håpet at han ville finne en norsk jente mens han var i landet, men Hans spøkte med Olai og sa at Narve var så skjeggete og fæl at ingen ville ha han.

Narve var kjemiker, og utviklet etter hvert alkoholisme. Joy Marais, som var gift med Narve en periode, forteller at forholdet mellom far og sønn var svært dårlig og at dette var hovedårsaken til at han flyttet fra Durban til Johannesburg. Joy forteller at Narve hadde sin fars intelligens, og snakket perfekt engelsk, norsk og afrikaans. Flere andre språk behersket han visst også. Hun sier at han hadde enorme kunnskaper om mange fagfelt, og holdt gjerne lange utredninger selv om de sjelden var velkomne. Ikke overraskende ble han oppfattet som noe arrogant.

Joy hadde to døtre fra før hun giftet seg med Narve, og en av disse var Narves stedatter. I Narves testamente fikk Vivienne, som hun heter, en betydelig sum som ble utbetalt i to omganger – da hun ble 18 år og da hun ble 30. Resten av formuen gikk til Dyrebeskyttelsen i Sør-Afrika. Narve var betydelig mer glad i dyr enn i mennesker, og Joy sa at herreløse hunder og katter i Sør-Afrika etter denne arven fikk det mye bedre enn flertallet av befolkningen. Nikolai Skilleås fikk fire barn, men Narve var eneste barnebarnet. Da han døde barnløs var det slutten på denne grenen av slektstreet. 

mandag 22. juli 2019

Hans Tetlie Skilleås (1906 – 1979): En annerledes emigrant (del 2)

Dette er andre innlegg om fars fetter Hans Skilleås som emigrerte til Sør-Afrika. Det første sto her 17. juli. 


I Westville i Durban, Natal, bodde de. Hans var sjef for margarinfabrikken, men tjente etter det Joy Marais fortalte store penger på børsen i Sør-Afrika. Han sluttet som leder for fabrikken og levde av å være investor, og dette var en formue som hans sønn, Narve – som døde barnløs i 1991 – også i all hovedsak levde av.

I 1956 bygde de hus i 26, Martin Crescent i Westville. Naboen Conrad Baudin, som Hans også var gudfar for, forteller at det var et hus helt ulikt noe annet de hadde sett i Sør-Afrika på den tiden. Store panoramavindu, åpne løsninger, trepanel og et kjøkken med dobbel vask og innebygde skjærefjøler og kolandre. Dusjen var bygd inn med fliser i glass, og det var usynlige høyttalere i de fleste rom. Dette har kanskje blitt normalt i Norge de senere år, men i Sør-Afrika på 50-tallet var det futuristisk. Møblementet var moderne skandinavisk, antakelig fra senere så kjente danske designere. Conrads mor sa at det meste var importert fra Skandinavia.

Conrad forteller også at barna i strøket fikk kongelig behandling hos Hans og Ingeborg. Hans hadde et verksted i garasjen under huset, og der reparerte han absolutt alt som naboer og andre kom med. Senere bygde også Hans det største private svømmebassenget Conrad har sett noen gang. Det var i full dybde hele veien, uten noen grunn ende, og Hans svømte der hver eneste morgen uten unntak. Da Ingeborg ble dement brukte han all sin tid på å pleie henne. 

onsdag 17. juli 2019

Hans Tetlie Skilleås (1906 – 1979): En annerledes emigrant (del 1)

Dette er første innlegg om fars fetter Hans Skilleås som emigrerte til Sør-Afrika.

Hans var sønn av Nikolai Olsen Skilleås (1869 - 1958) og Marie Tetlie (1870 –1910). Han var født i Trondheim 24.1.1906, og hadde fire søsken. Etter at hans mor døde da han var seks år tilbragte han mye tid på Skilleås. Her bodde han1) som fostersønn hos farmoren Margrete Skilleås (f. Vannebo), og han kom oppover i alle ferier selv etter at han flyttet til faren i Trondheim. Særlig glad var han i å være i Nordfjellet, og han deltok i gårdsdrift og seterdrift, og kan derfor regnes som Overhalling av flere grunner enn at begge hans foreldre kom fra skaggabygda. Broren, Odd Einar, var ikke like glad i gårdsdrift og fjellturer og holdt seg i byen.

Utdannelsen fikk han ved Norges Tekniske Høyskole på Gløshaugen, som ikke ligger så langt fra familiens bygård i Øvre Møllenberg. Han ble uteksaminert fra Skibslinjen i 1930. Etter noen jobber for firma i Oslo-området, gikk han i 1933 til sjøs som skipsmekaniker på amerikabåter. Året etter fikk han Rederiforbundets stipend for å studere kjøleteknikk i Tyskland og Sveits. Han hadde etter dette overoppsynet med kjølemaskinene om bord. 


Etter det min onkel Olai fortalte fortsatte han på amerikabåtene, men på ett eller annet tidspunkt kom han inn i margarinproduksjon basert på hvalolje. Han arbeidet på et hvalkokeri i Sandefjord der han møtte Ingeborg, og de ble gift. Firmaet skulle bygge fabrikk i Sør-Afrika for å ta seg av hvalfett fra den omfattende hvalfangsten i Sørishavet. De ville ha en norsk sjef på fabrikken, og det spilte nok en rolle at Ingeborg var plaget med reumatisme. I 1948 besluttet Hans å ta oppdraget, og de flyttet til Sør-Afrika. Olai husker de var på et langt besøk den sommeren, og etter det kom han ikke tilbake. En av hans to søstre, Inger Margrete, besøkte dem i Sør-Afrika flere ganger, og jeg tror også søsteren Astrid besøkte dem minst en gang. 

lørdag 13. juli 2019

Clos des Papes


En vertikal med Clos des Papes med såpass alder som dette, er sannelig ikke å forakte. I hvert fall ikke i teorien. Praksisen følger under. Notatene er fra april 2018. Prøver meg med stjerner her - fem er maks (*****). 

Chateauneuf du Pape Clos des Papes 2000
Dufter rugbrød (Pumpernickel), buljong og hostesaft. Ikke så god, nei. Knekker sammen i glasset. Fiaskovin. *

Chateauneuf du Pape Clos des Papes 1998
Mye bedre enn vinen over, heldigvis. Fin og frisk, men har en syrlighet som ikke er helt integrert. ***

Chateauneuf du Pape Clos des Papes 1995
Her er utfordringen er sur ekstraduft med sigarkasse og spy. Litt brun banan også. Best å ligge unna, eller slå i sausen. **

Chateauneuf du Pape Clos des Papes 1994
Nydelig duft av te. I det hele tatt en herlig opplevelse - særlig i konteksten av de ikke helt vellykkede slektningene over. Harmonisk, myk, rund, polert og frisk. Tanninene merkes, men i første rekke er det harmonien som hersker her. Kanskje kveldens beste vin - i konkurranse med Ch. Beaucastel 2001. *****

tirsdag 9. juli 2019

Sør-Rhône


Ch. Rayas Pignan 2004
Lys på farge, og klart lysest av disse. Nydelig nese med friske røde bær. Både myk og frisk, men med tid i glasset blir det et overtydelig preg av geranium.*Frisk og lekker i munnen også, og har visse likhetstrekk med en burgunder. Men så var det dette med geraniumen. 

Ch. de Fonsalette Côtes du Rhône 2004
Litt mørkere, og litt dypere på duft, enn vinen over. Aromabildet er litt diffust. Merkbare tanniner tar tak i munnhulen. Fin vin, men den kunne vært klarere på duft. 

Ch. Beaucastel Chateauneuf-du-Pape 2001
Dufter litt hegg, rosiner og andre tørkede frukter. Lekker og elegant i munnen. Ren og fin vin, som bekrefter det jeg flere ganger har erfart: Sør-Rhône kan man egentlig glemme - bortsett fra at man kjøper Beaucastel i gode årganger. 


(Smakt april 2018)

* - Geraniol er et ofte forekommende molekyl også i vin. Mange vil nok bruke adjektivet "vegetal" om viner der dette er et tydelig innslag, men har man først identifisert kilden (som jeg har) er det veldig klart hva dette går i. 

fredag 5. juli 2019

For vindkraft!

Vi må erstatte all kraft produsert med fossile energikilder. En grunn er aksellererende klimaendringer som allerede begynner å anta katastrofale proporsjoner. En annen grunn er at det er en begrenset mengde fossile energikilder. Før eller siden går vi tom. Kjente oljereserver (som mange insidere mener er grovt overdrevne), for eksempel, er tomme om femti år med dagens forbruk. 

Bildene over sirkuleres blant vindkraftmotstandere på internett. Trolig til inspirasjon. Men hva er alternativet? Vannkraft kan ikke gi så mye mer i Norge, og i andre land er potensialet minimalt. 


Vindkraft er raskt og rimelig. Det tar ikke så lang tid å få opp vindmøller, og effektiviteten har gått dramatisk opp de siste årene. Ikke noe er så effektivt for å få til endringer som pris! Selv klimaskeptikere kan ikke krangle på at vindkraft er mye billigere enn kull, gass, og ikke minst atomkraft. 


Alle kjenner til farene ved atomkraft. Som erstatning for kull, olje og gass er den største faren med atomkraft den lange tiden det vil ta å bygge ut kapasiteten. Og kostnadene - særlig når de enorme kostnadene med å legge ned anleggene og ta vare på alt som er radioaktivt blir tatt med. 


Solkraft har også blitt mye billigere de senere årene. Og når det gjelder plass er ikke solkraft noe mindre krevende enn vindkraft. Enorme områder må tas i bruk dersom solkraft skal komme noen veg. Men internasjonalt bor vi her oppe i områder som er lite egnet. Det er der det er varmt og tørt solkraft vil kunne gjøre seg gjeldende - og der stiller både Norge og særlig Vestlandet langt bak. 


Også i Norge trenger vi mer fornybar kraft. Når all transport skal over på fornybare kilder er det vi produserer i dag altfor lite. Vindkraft er det eneste alternativet som gir nok kraft til rett pris - dersom vi ikke skal legge de resterende vassdragene i rør. Den overdrevne vindkraftmotstanden, som bildene øverst symboliserer, er virkelig feil svar på våre utfordringer. 


mandag 1. juli 2019

Sommerferie

Juli er feriemåned også for denne bloggeren. Nå blir det færre oppdateringer, men noen skal det bli.

I august regner jeg med å være tilbake med normal frekvens: annenhver dag. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...