Sønnen
Narve Norman Skilleås var norsk statsborger og avtjente verneplikten i Norge,
visstnok i Østfold. Hans håpet at han ville finne en norsk jente mens han var i
landet, men Hans spøkte med Olai og sa at Narve var så skjeggete og fæl at ingen ville ha han.
Narve
var kjemiker, og utviklet etter hvert alkoholisme. Joy Marais, som var gift med
Narve en periode, forteller at forholdet mellom far og sønn var svært dårlig og
at dette var hovedårsaken til at han flyttet fra Durban til Johannesburg. Joy
forteller at Narve hadde sin fars intelligens, og snakket perfekt engelsk,
norsk og afrikaans. Flere andre språk behersket han visst også. Hun sier at han
hadde enorme kunnskaper om mange fagfelt, og holdt gjerne lange utredninger
selv om de sjelden var velkomne. Ikke overraskende ble han oppfattet som noe
arrogant.
Joy
hadde to døtre fra før hun giftet seg med Narve, og en av disse var Narves
stedatter. I Narves testamente fikk Vivienne, som hun heter, en betydelig sum
som ble utbetalt i to omganger – da hun ble 18 år og da hun ble 30. Resten av
formuen gikk til Dyrebeskyttelsen i Sør-Afrika. Narve var betydelig mer glad i
dyr enn i mennesker, og Joy sa at herreløse hunder og katter i Sør-Afrika etter
denne arven fikk det mye bedre enn flertallet av befolkningen. Nikolai Skilleås
fikk fire barn, men Narve var eneste barnebarnet. Da han døde barnløs var det
slutten på denne grenen av slektstreet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar