I
Westville i Durban, Natal, bodde de. Hans var sjef for margarinfabrikken, men tjente etter det Joy Marais fortalte store penger på børsen i
Sør-Afrika. Han sluttet som leder for fabrikken og levde av å være investor, og
dette var en formue som hans sønn, Narve – som døde barnløs i 1991 – også i all
hovedsak levde av.
I
1956 bygde de hus i 26, Martin Crescent i Westville. Naboen Conrad Baudin, som
Hans også var gudfar for, forteller at det var et hus helt ulikt noe annet de
hadde sett i Sør-Afrika på den tiden. Store panoramavindu, åpne løsninger,
trepanel og et kjøkken med dobbel vask og innebygde skjærefjøler og kolandre.
Dusjen var bygd inn med fliser i glass, og det var usynlige høyttalere i de
fleste rom. Dette har kanskje blitt normalt i Norge de senere år, men i
Sør-Afrika på 50-tallet var det futuristisk. Møblementet var moderne
skandinavisk, antakelig fra senere så kjente danske designere. Conrads mor sa
at det meste var importert fra Skandinavia.
Conrad
forteller også at barna i strøket fikk kongelig behandling hos Hans og
Ingeborg. Hans hadde et verksted i garasjen under huset, og der reparerte han
absolutt alt som naboer og andre kom med. Senere bygde også Hans det største
private svømmebassenget Conrad har sett noen gang. Det var i full dybde hele
veien, uten noen grunn ende, og Hans svømte der hver eneste morgen uten unntak.
Da Ingeborg ble dement brukte han all sin tid på å pleie henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar