En vertikal med Clos des Papes med såpass alder som dette, er sannelig ikke å forakte. I hvert fall ikke i teorien. Praksisen følger under. Notatene er fra april 2018. Prøver meg med stjerner her - fem er maks (*****).
Chateauneuf du
Pape Clos des Papes 2000
Dufter rugbrød (Pumpernickel), buljong og hostesaft. Ikke så god, nei. Knekker sammen i glasset. Fiaskovin. *
Chateauneuf du
Pape Clos des Papes 1998
Mye bedre enn vinen over, heldigvis. Fin og frisk, men har en syrlighet som ikke er helt integrert. ***
Chateauneuf du Pape
Clos des Papes 1995
Her er utfordringen er sur ekstraduft med sigarkasse og spy. Litt brun banan også. Best å ligge unna, eller slå i sausen. **
Chateauneuf du
Pape Clos des Papes 1994
Nydelig duft av te. I det hele tatt en herlig opplevelse - særlig i konteksten av de ikke helt vellykkede slektningene over. Harmonisk, myk, rund, polert og frisk. Tanninene merkes, men i første rekke er det harmonien som hersker her. Kanskje kveldens beste vin - i konkurranse med Ch. Beaucastel 2001. *****
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar