Corton Grand Cru 2023

Maratray-Dubreuil Corton Bressandes Grand Cru 2023 kr 1084,90

Mørkest av disse to. "Mørkere" på duften også, med innslag av lakris. I munnen virker den betydelig mer stofflig, men også mer saftig. Åpner seg fint opp med mer tid i glasset. Jeg har kjøpt denne i flere årganger før, men den ble fort utsolgt på Valken - og jeg måtte bære alle vinene til denne smakingen og fikk derfor for liten plass til å skaffe noen til meg selv. ★★★★★

Faiveley Corton Clos des Cortons Faiveley Grand Cru 2023 kr 2576,50

Lysest. Bringebær i duftbildet. Elegant, og med et varsomt avtrykk av strukturen når den kommer i munnen. Veldig ulik gamle sjablonger om Corton som rustikk og litt brutal. Ligner ikke så lite på 1er Cruen fra Chambolle-Musigny i forrige flight, men så er det da samme produsent og vinmaker også. Vinmarken på 20 mål ligger inne i Grand Cru Rognet et Corton, og har vært i Faiveleys eie siden 1864. Fra 1930 ble de pålagt å bruke det navnet den har nå, og produsenten kan neppe ha hatt noe i mot å få navnet sitt på vinmarken. Det har vært en serie plantinger fra 1932 og til og med 2019. (Jeg kniper en stjerne fra denne på grunn av den stive prisen, selv om den er ganske moderat i forhold til de fleste Grand Cru vinene. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Happy Deiss Are Here Again - del 3

Så er vi inne på Grand Cru vinene til Deiss. Prisnivået er glatt det doble av nivået vi så i forrige Happy Deiss-innlegg. 

Marcel Deiss Grand Cru Mambourg 2019 kr 900

Vin laget av hele Pinot familien, eller i alle fall nære på: Pinot Gris, Pinot Noir, Pinot Meunier, Pinot Blanc, og Pinot Beurot. Dypest farge av alle Deiss-vinene jeg smakte denne dagen. Kraftig og intens. Gul frukt og litt oksidert stil. Laget med mye skallkontakt. Mambourg er en varm sørvendt helning som modner tidlig, og avkastningen ligger mellom 15 og 20 hl/ha. Dyre dråper, og oksideringen gjør meg noe skeptisk. ★★★

Marcel Deiss Grand Cru Schlossberg 2020 kr 1000

Strålgul farge, nesten litt gyllen. På duft både honning og smør (diacetyl). Solid, kjøttfull, intens og utrolig lang. Denne vinen var den eneste av Deiss-vinene der jeg tenkte at den må ha noen år i kjelleren før den kan drikkes. Stor vin som ikke har helt gått seg til, og svært dyr er den. Passer best for de som "har trua." ★★★★

Forrige flight, med "1er Cruene," var mye mer av et sweet spot enn disse dyre Grand Cru'ene. 

Begge vinene drukket av arrangørens smakerglass på Vinmonopolets halvårlige smaking i Grieghallen. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød burgund 2020 - del 6 (Grand Cru)

Da var vi kommet til toppen av kransekaka, eller i alle fall av kvalitetshierarkiet. Men også her er det et hierarki, og Corton er nok noe nær bunnen av dette. Mazoyères-Chambertin, noen ganger også solgt som Charmes-Chambertin, er vel nær bunnen av hierarkiet i Gevrey-Chambertin, men tre tusen skal de ha! Ikke for det, den aktuelle vinen under til denne prisen fikk hele 95 poeng i Dagens Næringsliv. En av kveldens store spørsmål for mange var jo hvordan en vin som blir så høyt vurdert faktisk smaker. 

Drouhin Grand Cru Corton 2020 kr 1671

Klar, men dyp farge. Litt stum på nesen. Elegant, harmonisk og nesten eterisk i munnen. Her er det ikke noe av det grove og rustikke som har hengt ved Corton som Grand Cru. Etter hvert merkes strukturen noe mer, men samtidig slår en fin tone av rødfrukt gjennom. Det er ingen grunn til å tvile på at denne vinen fortjener nivået sitt, men desto større grunn til å glemme gamle sjablonger om vinmarkens karaktèr. Det jeg har smakt fra disse vinmarkene de senere årene har vært svært forførende, men en skal vel heller ikke glemme gammel visdom som sier at de skal lagre lenge. En god del flasker igjen av denne, både her og der, noe som sikkert skyldes at den hørte til de ca. 84% av viner som ikke ble smakt av de journalistene som slapp til. 20% ny eik. ★★★★★

Taupenot-Merme Mazoyères-Chambertin 2020 kr 3000

Denne ble smakt av journalistene, og derfor (og de 95 poengene) er vel at det bare er en flaske igjen (Trondheim). Nesten dobbelt så dyr som flasken over, altså. En god del mørkere er den også. Fruktig og myk. Svært myk. Det mangler litt bitt her, men det vil etter alt å dømme melde seg med tiden. Elegant og harmonisk vin, men den er ikke verdt nesten dobbelt så mye som vinen over. Ingen toppvurdering fra meg altså, og det får prisen ta mye av skylden for - og kanskje den implisitte sammenligningen med den mye rimeligere vinen over. ★★★

Så min konklusjon er at Corton er den beste vinen av disse to, og den klart billigste. Men fasiten får vi ikke på mange år ennå. 

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Clos de Tarts?

Hvis man kjenner til den hverdagslige og litt ufine betydningen av tart, er dette bildet litt morsomt. Da er det kanskje ikke en "grand crew" som sitter der. ((Foto: Bill Nanson)

Hvitvin fra Nord-Europa

Når du sitter på ett notat på en Chablis og to på stille vin fra England. Hva gjør du da? Jo, du finner på en ganske sjelden og svært generisk overskrift. (Bildet: Benjamin Laroche. Credit: Burgundy-Report.com)

Chapel Down Kits Coty Bacchus 2018 kr 400

Kjølig frukt, litt voks og epler på duft. Grei fylde i munnen. Neppe verdt 400 spenn med mindre man er uhelbredelig anglofil og går med Union Jack underbukser. ★★

Chapel Down Kit's Coty Chardonnay 2020 kr 475

Selv da er det bedre vin å få kjøpt fra det elskede land, om enn enda dyrere. Her er det også voks, men også sitrus på nesen. Bra syre med godt grep i munnen og stor lengde. I kraft og dybde kunne dette vært en sentralburgunder, men den har ikke helt den samme finessen man har vent seg til fra den kanten. ★★★★

La Manufacture Benjamin Laroche Chablis Grand Cru Vaudésir 2019 kr 850

Litt stum på nesen, men man finner den klassiske voksen og sitrusen. Lite tvil om hvor denne vinen kommer fra. God fylde, og henger virkelig lenge i munnen. Det er en god indikasjon på at denne kan lagres med godt utbytte. Men for å si det rett ut: Med denne prislappen er dette uhyggelig dyrt. Jeg har for lengst sluttet å kjøpe Chablis til lagring, og gamle fordommer holder meg igjen fra å kjøpe noe det står "Laroche" på selv om dette sikkert er en annen skål. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Christian Moreau Chablis Grand Cru Les Clos 2010     

Dufter bakt sitrus og modent korn. I munnen blir et floralt preg mye tydeligere, sammen med vinens intensitet og dybde i smaksbildet. Virkelig en flott vin. (Bildet over er mitt eget, med landsbyen Chablis tatt fra Les Clos) 

Dom. William Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter sitrus og svovel, samt noe gummi. Veldig reduktiv og på ingen måte god. Kanskje ti år til får svovelen til å fordufte? Eller kanskje ikke. Jeg er glad jeg har solgt det jeg hadde av denne vinen. 2018-årgangen, som ennå er å få noen steder, koster tett på tusenlappen. Imortøren beskriver den som "krydret og fruktig." Ikke helt Chablis etter gammelt. 

Dampt Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter fennikel og lit plommesyltetøy. Intens i munnen, men ikke så intens som Moreau-vinen over. Det er i grunnen ganske greit. Dette er en nydelig vin, og en av mine to favoritter denne kvelden. Men det er langt fra noen lærebok-Chablis. De blir det stadig færre av. 

Så hva er smaken av Les Clos? Det var ingen særlige fellesnevnere som meldte seg i denne flighten, i alle fall. En intensitet som man kanskje kan tilskrive det å ligge på den mest soleksponerte plassen i hele Chablis kan man kanskje anføre som fellesnevner, men noen smaksprofil har ikke manifestert seg som "Les Clos" i denne flighten heller. 

Chablis Grand Cru 2008

(Bildet: Ole Martin Skilleås, Chablis sett fra Les Clos)

2008 Louis Michel Chablis Grand Cru Les Clos 

Snev av sitrus på nesen, men litt stum og flat. I munnen er den klar, syrlig og lang. Kanskje i overkant syrlig. Jeg lurer på om den var helt korrekt. Man kan mistenke snik-kork, men lengden er en faktor som taler mot dette. 

2008 Christian Moreau Grand Cru Blanchot

Den ene av mine to favoritter denne kvelden. Dufter sitrus og vanilje. I munnen både myk og frisk med god fylde og et fint lite urtepreg. Men et snev av epleskrott sier meg at den ikke bør ligge særlig mye lengre. Først og fremst er den intens, men fyldig intens, og setter tydelig merke etter seg der den kommer. Virkelig en svært flott vin. Les Clos 2010 fra samme produsent kommer i et senere innlegg, og er - som denne - svært intens. Produsentpreget er tydeligere enn vinmarkspreget. 

Chambertin Clos de Beze Grand Cru 2019

Bruno Clair Chambertin Clos de Beze Grand Cru 2019  Kr 3 289

Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet at dette var en skuffelse. Gitt prisen, og at det fortsatt er noen flasker igjen å få, utgjør dette en fristelse til å bruke mye mer enn jeg noen gang tidligere har brukt på en flaske vin til meg selv (for jeg kjøpte denne til klubbens smaking). 

Om det er synestesi vet jeg ikke, men jeg noterte meg "rubinrød frukt." Dufter litt granateple, mens i munnen er det jordbærfruktighet og en sublim mykhet. Det er både presisjon og fylde, rikhet og friskhet - men framfor alt harmoni. De mest utmerkede vinene gir ofte kjedelige smaksnotater fordi det er ingenting som stikker seg ut. Det er kun det estetiske vokabularet som står igjen: Harmoni, eleganse, rikhet, dybde osv. 

Corton Grand Cru 2019

Maratray-Dubreuil Corton-Bressandes Grand Cru 2019 kr 689

I skrivende øyeblikk er det en flaske igjen av denne vinen, på et pol i Bodø. En Grand Cru rød burgund til denne prisen burde ikke vært mulig, men det er det. Produsenten er vel ny på det norske markedet, og prisingen er vel en del av markedsføringen går jeg ut fra. Jeg fikk, via en venn med lavt kønummer, skaffet meg et par flasker av denne vinen som hadde fått god omtale fra de som hadde smakt den. Men smaker den godt nå også? Den er relativt klar, lett og lys i stilen til en Grand Cru å være. Grei å drikke nå, men den når vel ikke sitt Grand Cru potensiale per i dag. Likevel er det substans her, og man merker mer intensitet og trykk etter hvert. Tanninene er merkbare, men finslige. Fem til ti år i kjelleren vil gi svaret på om dette var et særdeles godt kjøp eller ikke. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Corton Pougets Grand Cru 2019 kr 995

Duft av fioler. Klar og lettdrikkelig med sursøt bærfrukt. Det er noe eik på nesen og den merkes også i munnen, men den er verken svidd eller påtrengende. Med mer tid i glasset, og dermed temperatur, merker man mer substans og struktur. Finslige tanniner her også, men strukturen er ikke påtrengende. 

Raveneau Chablis

Raveneau Chablis Premier Cru Montée de Tonnerre 2004 

Syrlig sitrusduft med tydelig innslag av krydder og frat. I munnen er det intens sitrus, så intens at man skjønner at dette må være Chablis. Når det så kommer karamell (type Smørbukk) går mistanken mot Raveneau eller Dauvissat, men Raveneau it is. Årgangen er av den kvasse og lite sjenerøse sorten nord i Europa, og her er det da også mer struktur enn vanlig for denne produsenten. Denne flasken var ikke min, men jeg skrev først om mine flasker av denne årgangen her. 

Raveneau Chablis Grand Cru Blanchot 2013

Denne var luftet tre timer i karafel. På duft var det først lime og litt grapefrukt, virker lett og fin. Når man får den i munnen er det først et litt reduktivt preg med gummi. Og så øker det på: Smidig fylde, tykk fruktighet og veldig tropisk - som en eksotisk fruktblanding. Jeg gikk rett på en tysk GG av den mer opulente sorten, som en Keller fra en varm årgang. Men det var altså Chablis! How the mighty have fallen. Hva i all verden skal man med Chablis når de går i denne retningen? Det kunne vært en Chardonnay fra den nye verden, men jeg har ikke opplevd dem på denne måten. 

Andre rundt bordet var mer positive enn jeg var, "den trenger mer tid" mente mange. Men ærlig talt: åtte år og tre timer i karafel er tid, og balansen i vinen endres ikke. Men den som lever, og har denne etter hvert ganske vanskelig tilgjengelige vinen, får se.

Burgund Grand Cru rundt 20 år

Clos de la Roche Grand Cru 2002 (P Amiot) 

Dufter røstede kastanjer og forfinet møbelpolish. God fylde i munnen, med tydelig frossen cola-saft (i pose) på smak og litt røyk også. Kompleks vin med dybde i frukten og suveren eleganse. Best i denne flighten. (Bildene: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Corton Clos de Roi Grand Cru 2002 (Chandon de Briallies)

Her ble kontrasten til vinen over meget tydelig. På farge var den lys med tydelig bruning. På duft ganske stum, men nyper og rødbeter melder seg på etter hvert. Ganske slank og pregløs i munnen, men (den fortsatt ganske pregløse) lengden er god. Mineralsk og stram i en lite sjenerøs stil. Klart dårligst i denne flighten, og ikke tror jeg det er noe uforløst potensiale her heller. 

Corton-Pougets Grand Cru Heriters Jadot 2001 (Jadot) 

Mørkest av disse tre. Myk duft med mye frukt - særlig bringebær. En skikkelig saftig munnfull, men litt kort i ettersmaken. Ikke så bra som Clos de la Roche, men betydelig bedre og i en helt annen stil enn naboen over. 

Kjellerviner i februar - del II

Château Bertrand Braneyre Cuvée La Châtaignère 2001 (Haut-Medoc)

Klassisk bordeaux-duft med lær og blyantspiss. Ja, det er kanskje noe solbær her også. Fremfor alt en meget frisk vin, der smidigheten i munnen kommer av aldringen. Det har blitt dannet, regner jeg med, lange molekyler etter polymerisering. En meget fin vin til entrecôte, og den kostet bare 350 kroner for noen få år siden - den gangen spesialslippet i desember også hadde noen rimeligere viner med alder.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

Lys koppertone på fargen, som vel sier mer om de 80% med Pinot Noir enn om alderen. På nesen er det friske røde epler, med nøtter og noe tørket aprikos. Men det er friskheten som står som hovedinntrykket. Kanskje noe i overkant etter min smak. Den fungerer godt til mat, men den pågående friskheten gjør den også velegnet til aperitif.

Gjenkjøp? - Kanskje.

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Mørk til burgunder å være, men selvsagt transparent. Voldsomt aromatisk i Zalto burgundglasset. Noen viner blir borte i dette glasset, men denne Grand Cru'en var definitivt kommet hjem. Lag på lag med dufter, der jord, lær og syrlige kirsebær er tydeligst. Men det er også noen mørkere elementer her. Ikke helt tjære, men mer i retning nylagt asfalt. Det elementet er tydeligst i slutten av smakskurven. Det er vanskelig å få nok av denne vinen, for duften mye mer enn alkoholen er berusende. Virkelig fabelaktig, og helt klart en virkelig stor vin. Kjøpte den for 422 kroner i sin tid (nedsatt på grunn av importørbytte). Nyere årganger koster fort fem ganger så mye, men om man kunne være sikker på at de var like strålende som denne vinen var de verdt prisen. Tidligere flasker har vært variable, men denne var sentrumsblink. 

Gjenkjøp? - En kasse!

Lafarge Volnay 2005

Årgangens dype farge er det første som sladrer om året. Duften går i retning syltede kirsebær, våt jord om våren, og i munnen er det fioler som melder seg på i smaksbildet. Vinen er mellomfyldig, frisk, men først og fremst er det en eleganse og intensitet som sjelden er å finne på landsbynivået. Den bærer lineært gjennom hele smakskurven. Produsentsignaturen er først og fremst den litt tørre og tilknappede stilen, men årgangen balanserer dette ut på en fin måte. Rett og slett en flott vin godt over landsbynivået i kvalitet, og et vitnesbyrd om en av de flotteste årgangene noen gang i Burgund.

Gjenkjøp? - Oh yes! 

Kjellerviner i februar - del I

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Dyp gyllen, som seg hør og bør for en vin av denne alderen. Den første duften er mest preget av honning, under der kommer et sjøpreg som er umiskjennelig, men også ganske annerledes enn det er på de unge vinene fra Chablis. Det ligger liksom mer sødme i det, og rent konkret er det jo en polymerisering i vinen som forklarer det. Videre utover kvelden skjer det mye, og honningen tar en mer underordnet plass. Det kommer et preg av eple - både grønt og friskt (!) og mer epleskall. Det skjer jo en matur-, og ikke pre-matur, oksidering i en vin over så mye som 20 år. Noe sopp og andre typisk tertiære trekk melder seg også. Det hele spiller seg ut med en viskøs og smidig struktur. Kort og godt en fullmoden, harmonisk og kompleks vin. Den kostet meg bare 271 kroner i 2003. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse!

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

En vin helt etter læreboken. Sitrus, litt fat, herlig fylde med fin friskhet. Årgangen har fått mye tyn, men denne vinen leverte varene og jeg fikk etter hvert stor sans for den flotte gjennomføringen av smakskurven. Dessuten blir man jo ganske lettet når en hvit burgunder med denne alderen ikke er prematurt oksidert. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Fin gyllen farge. På nesen er det både sitrus og lanolin, også litt honning, men ingen diesel. Hadde jeg fått den blindt kunne jeg begynt å fable om Chenin Blanc eller til og med hvit bordeaux. Men det ville vart kun til jeg fikk den i munnen, tror jeg, for der er det en gjennomgående fruktighet som man ikke finner på nevnte vintyper. Derimot er den ganske vanlig på Riesling. Meget god vin, men ikke så raffinert og finslig som tyske GG av samme årgang som jeg har drukket i det siste. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Den forrige flasken tok jeg for snart fem år siden, og denne har knytt seg godt sammen. Det var i grunnen hovedinnvendingen mot den forrige flasken. Ganske mørk, som seg hør og bør for denne årgangen. På duft er det typiske Pinot-aromaer av jord, kirsebær og noe møbelpolish. I munnen er det friskhet, god stuffing og trøkk, og en gjennomgående høytonet fruktsødme som bærer hele smakskurven. God lengde. Jeg ser på Wine-searcher.com at man kan få kjøpt en flaske av denne i Northampton for 1756 kroner. Farr Vintners i London selger en kasse for 17.565 kroner. 

Gjenkjøp? - Javisst!

Kjellerviner i november

2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 

Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses

Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche
Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

Chablis Grand Cru Les Clos

La Manufacture Benjamin Laroche Chablis Grand Cru Les Clos 2014 kr. 730

Så dyr er denne vinen at smaksnotatet får stå alene.* Chablis er på tur opp også prismessig. Det er ikke så lenge siden Chablis var betydelig greiere priset enn Chardonnay fra litt lengre sør - i sentralburgund, men ting er på gang. I Paris så jeg nettopp Grand Cru fra Dauvissat fra 2008 til nærmere 3000 kroner flasken. Den har fått noen år, så klart, men likevel er dette ganske drøyt. Særlig for en vin som godt kan være prematurt oksidert, som i alle fall jeg har erfart med mange fra denne adressen. 

Men hva smaker så dette? Salt, sitrus og østers - for å si det kort og enkelt. Det er full rulle på nesen - ingen sjenanse på det olfaktoriske området. I munnen er den intens og lang - den sitter utrolig lenge. Dette er en herlig vin nå - om enn svært så kostbar. Min erfaring er at det har lite for seg å lagre Chablis mellomlenge - fem, ti, femten år. Det meste er som oftest å få når de er unge - som denne. 

Jeg ser på polets sider at dette ikke er noen unormal pris for Grand Cru og Les Clos for tiden. Jeg har bare fire flasker Les Clos igjen, og de kjøpte jeg for omtrent halvparten av det som forlanges nå.

* spøk.

Chablis Grand Cru

Samuel Billaud Chablis Grand Cru Bougros 2016 kr. 800

Dufter sitrus og voks. I munnen er den klar og fokusert. Den virker lett som en ballettdanser, men med styrke og smidighet i overflod. Den har dybde og fokus, og fremstår som en lovende vin. Men også Chablis har beveget seg opp i en prisklasse som svir. 

Dom. Long-Depaquit Chablis Grand Cru Moutonne 2015 kr. 1000

Det svir ikke mindre her. En tusenlapp for Chablis Grand Cru. Det er ikke så lenge siden det kostet ca. 400 kroner for en Grand Cru fra en av de beste produsentene. Nå har de gått over i luksussegmentet og holder selskap med Armanidresser og Breitling klokker. Akk ja. 

Grand Cru Moutonne, forresten, er produsentens monopol - et amfi der 95% er i Vaudésir or resten i Les Preuses.

Duft av krutt og sitron (ligger det en filmtittel her, kanskje?). I munnen er den intens. Enkel å identifisere som en vin av høy klasse - og det burde den jo absolutt være gitt prislappen. Men det som ikke passer helt inn i det bildet er at ettersmaken er litt kort. 

Champagne 2006 Blanc de Blancs

Palmer Blanc de Blancs 2006
Lysest av disse tre. Duffer kaffe - svidd kaffe. Frisk syre, men også en frukt som er vel søtlig for meg i alle fall. Virker først som en crowd pleaser, men med tid i glasset og temperatur blir den løs i strukturen og ganske vond. 

Guy Charlemagne Cuvée Charlemagne Blanc de Blancs GC 2006
Mer klart gyllen enn vinen over. Syren er heftig, og moussen like så. Fyller munnen godt, og mest preget av eple i frukten. Litt bitterhet i ettersmaken. Klart best av disse tre. Charlemagne er en pålitelig produsent! (Bildet: Landsbyen Le Mesnil-sur-Oger i Cotes de Blancs)

Vergnon Resonance Blanc de Blancs Grand Cru 2006
Dette er en produsent jeg ikke kjenner til fra før. Første nese er malingsspann - gammel Jotun funnet innerst i boden godt nedstøvet. Andre nese bekrefter inntrykket - om enn ikke like klart. I munnen er det mest modent korn å spore. Ettersmaken er lang, men vinen er ikke helt på plass mener jeg. 

Dette var den siste av to flighter med 2006'ere i en smaking i Vitis Bergensis i juni. De neste flightene var 2008, og det var klart at 2006 falt helt gjennom. De som har slikt i kjelleren gjør lurt å i sette flaskene først i køen for oppdrikking. 

Champagne 2006 Blend

Gatinois Grand Cru Brut 2006
Dette er en produsent jeg har kjøpt inn til eget forbruk i noen årganger. Fyldig matchampagne, med 90% Pinot Noir. Denne årgangen er vel av de vanskelige, med en svært varm tidligsommer og en våt august. Vinen har ganske dyp farge. Nå er dette vanlig for Gatinois, men vanligvis er fargen noe mer preget av rødt enn her. Dufter nesten litt oksidert, og frukten er av den tørkede typen - tørkede aprikoser er det nærmeste jeg kommer, og etter hvert litt melne epler. Moussen er ganske avdempet, og det totale preget er av en ganske langt kommet vin. Selv har jeg bare 2002 og 2008 av denne vinen, men for de som har 2006: Drikk opp! 

Pierre Paillard Grand Cru 2006
Lysere ikke bare på fargen, men i alt sitt vesen. Her er det mer grønt eple på nesen, og ganske slank i stilen. Relativt frisk og elegant. Det var altså en tydelig kontrast her, men årgangen imponerer ikke i noen av versjonene. 

Chablis Grand Cru 2004

William Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos 2004
Lekker, kompleks og harmonisk. Nydelig vin, men det kan innvendes at den er i overkant syrlig. Det hører vel årgangen til, også. Og ettersmaken er litt kort - så helt uten forbehold er ikke skrytet. 

Dauvissat Chablis Grand Cru Les Clos 2004
Her er det noe rav ruskende galt. Den virker oversvovlet, og ikke korket. Uansett er den ikke bra. 

Dauvissat Chablis Grand Cru Les Preuses 2004
Her kunne jeg kopiert smaksnotatet til den første vinen - minus den overdrevne syrligheten, og en liten honningtone (som varsler at vinen er moden). Klart best av disse tre. 

PS - Notatene er fra juni 2016. 

Chablis 2006

Fèvre Chablis Grand Cru Les Preuses 2006
Her har vi en avrundet og harmonisk duft. Vinen er lekker, med god intensitet også i munnen. Ikke så lite Weetabix på gang her heller (se notater for Grand Cru 2007). 

Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2006
Litt blass, og mangler substans. Litt kort. Den stinker ikke gamle raggsokker, eller våt papp, så den er ikke klassisk korket. Men den har det jeg kaller snik-kork. Konsentrasjoner av jævelskapen som er såpass små at den bare har kuttet frukten helt, og etterlatt en vin i koma. 

Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux 2006
Syrlig og klar duft. Lekker vin, men smaksbildet er litt enstonig. Mangler kompleksiet, og har ikke så mange kort å spille. Grei vin, men ikke fantastisk.

Kort sagt: dette var ikke så imponerende. Den første vinen var den klart beste. Notatene er fra juni 2016.