Kjellerviner i juli - del I

2008 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Dette har vært en av mine beste champagnekjøp, både denne årgangen og de tidligere jeg har hatt. Nå er det vanskelig å få tak i denne produsenten, for det er helt tomt på Vinmonopolet til tross for at de fortsatt finnes på Moestues hjemmesider. Nok om det. Denne siste flasken min, kjøpt for 482 i 2014, var fenomenal. Gyllen med et tydelig rødskjær. Meget god frukt, rik men frisk, og lang ettersmak. Aprikos, honning og bakt sitron på nese og på smak. Smidig, frisk og rik. Gikk virkelig perfekt til laksetartar med vaktelegg.

Gjenkjøp? - Kassevis!

2010 Dönnhoff Hermannshöhle Riesling Großes Gewächs

Lys på farge, med et meget tydelig grønnskjær. Det er ikke ofte at hvitviner er såpass grønne som dette. Men det grønne går ikke inn i smaksbildet. Det er Honning over lime, med et generelt blomsterpreg som ofte indikerer opprinnelsen i Nahe. En svært delikat og kniplingeaktig vin som også går bra til mat. Tysk GG leverer varene. Så til de grader!

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2005 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Argillières

Fortsatt mørk til en så gammel burgunder å være. Duften er enorm, til å slå deg ut. Jeg kunne ikke holde tilbake et "wooooooow." Her var det orientalske krydderier over en mineralsk kjerne, godt med frukt og kirsebær. I munnen råder harmonien, og frukten har dybde. Lengden er enorm. Dette er en av de beste burgunderne jeg har drukket på lenge, og det fra sølle Nuits-Saint-Georges. Jeg har kanskje drukket bedre burgundere, men de er få. Kjøpt for fattige 570 kroner i 2007.

Gjenkjøp? - En kasse!

I det hele tatt ser det ut til at jeg har vært heldig med disse innkjøpene også. Synd man ikke vet i innkjøpstidspunkt hvor vellykket vinen er når man skal drikke den (det er denne etterpåklokskapen "gjenkjøp" viser til), og ei heller hvordan importøren stiller seg til de ulike produsentene. Hadde jeg hatt kunnskap om begge, hadde jeg hamstret Gatinois. 

Kjellerviner i desember - del 1

2008 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

En tydelig kobbertone også på denne flasken. Duft av tørket aprikos, litt krydder og polert treverk. Moussen er noe mer undertrykt enn i en ung vin, men fortsatt et viktig element i vinen. I munnen er tar den grep med fylde, god intensitet og godt grep. Lang utgang. Bedre enn den forrige flasken som ble drukket for halvannen måned siden. Denne fikk være aperitif, og gjorde jobben utmerket. Typisk en sånn flaske som gjør at man får troen tilbake på at det å lagre vin har noe for seg.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico

Kanskje den beste av alle Cru'ene jeg har drukket i denne årgangen så langt. Det ble jo også den siste årgangen jeg kjøpte av disse, så this is it. Fortsatt god rødfarge på denne; den har ikke tippet over for langt i bruningen. Duften er som forventet høstløv, underskog og ørlite lakris. Noe tjære også, kanskje, men det viktigste er at den har beholdt mye fruktighet og fylde i munnen. Der var den forrige flasken mer på den gjerrige siden der syren dominerte helt til vinen nådde romtemperatur. Denne var helt flott til kalvegryte og potetmos. Basert bare på denne flasken, så ville jeg gladelig kjøpt den igjen. Men det har blitt for mye negativ flaskevariasjon på disse vinene, og det har vært vanskelig å begrunne prispåslaget over standardutgaven.

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Devevey Rully La Chaume Blanc kr 332

Moden hvit burgunder rett fra bestillingsutvalget. Den leverer til forventningene, med typisk nese og kropp. Sitrus og krydder, munnfølelse mer på den krispe siden enn den fete. Den gikk helt utmerket til fiskesuppen. Denne produsenten blir litt oversett, virker det som, men det er det ingen grunn til. Pålitelige og gode viner fra litt oversette appellasjoner.

Gjenkjøp? - Tja. 

2009 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Det er andre flasken av denne, og den ligner veldig. En flytende selvmotsigelse, som de aller beste vinene ofte er. Det er kraft og ynde, intensitet og florlett eleganse. Matcher en solid og kryddersterk matrett - men har en overflod av mysterier og intrige til å holde på oppmerksomheten etter maten også. I en flight på en smaking hadde jeg kanskje ikke gått så høyt ut på banen, for det er en tilbakeholdt og suveren kraft sammen med en åpenbar ynde som ikke så lett manifesterer seg når det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten. Men for seg selv, og med din fulle oppmerksomhet, så er dette hvitvin så god som noen.

Gjenkjøp? - Helst en kasse!

2008 blend champagner

Gatinois Grand Cru Brut 2008
Dypere gyllen enn de andre, og med et rødskjær som er tydelig. Duft av markjordbær, og i munnen er den intens med et skikkelig godt grep. Lover godt for de flaskene jeg har i egen kjeller. 90% Pinot Noir, resten Chardonnay. 

Pol Roger Brut 2008
Klart lysere enn vinen over. På duft er det mest grønne epler, og duft og smak er også "lysere" enn vinen over. Også intens, og med et godt grep, og tydelig fyldigere enn vinen under. En av de to-tre beste vinene denne kvelden etter min mening. Den bør nok ligge fem til ti år til, og jeg har oppdatert langringstiden på mine flasker på Cellar Tracker. Litt mer Pinot Noir enn Chardonnay. 

Lanson Gold Label 2008
Som Pol Roger er dette en vin jeg handler inn omtrent hver årgang. Den ligner mye på Pol Roger, men den er stummere på nesen, og det er kanskje mer som skjer foran i munnen - og lite bakover. Først i ettersmaken kommer det tydelig grapefrukt og eple. Vinen framstår som yngre enn Pol Roger. Jeg har oppdatert drikkevinduet til 2025-2035. Halvt om halvt med røde og hvite druer, og ingen malo som vanlig er hos Lanson. Vinen er fortsatt å få! 

Taittinger Brut 2008
Her er syren merkbart lavere enn i de to vinene over (men den er fremdeles høy), og i munnen er frukten noe løsere. Rett og slett en snillere stil enn i de to vinene over. Også halvt om halvt med røde og hvite druer. 

Champagne 2006 Blend

Gatinois Grand Cru Brut 2006
Dette er en produsent jeg har kjøpt inn til eget forbruk i noen årganger. Fyldig matchampagne, med 90% Pinot Noir. Denne årgangen er vel av de vanskelige, med en svært varm tidligsommer og en våt august. Vinen har ganske dyp farge. Nå er dette vanlig for Gatinois, men vanligvis er fargen noe mer preget av rødt enn her. Dufter nesten litt oksidert, og frukten er av den tørkede typen - tørkede aprikoser er det nærmeste jeg kommer, og etter hvert litt melne epler. Moussen er ganske avdempet, og det totale preget er av en ganske langt kommet vin. Selv har jeg bare 2002 og 2008 av denne vinen, men for de som har 2006: Drikk opp! 

Pierre Paillard Grand Cru 2006
Lysere ikke bare på fargen, men i alt sitt vesen. Her er det mer grønt eple på nesen, og ganske slank i stilen. Relativt frisk og elegant. Det var altså en tydelig kontrast her, men årgangen imponerer ikke i noen av versjonene. 

Kjellerviner i juni

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas” kr. 390

Fargen har begynt å få dybde fra lagringen. På nesen er den svært floral, med toner fra firne (petroleum) og gule plommer. I munnen balanserer frukten syren meget godt, og den er myk og lang i en svært harmonisk smaksmelodi. Den er mer som halvtørr å regne, og alkoholen er 11,5%. Superb matvin.

Jeg har lagt inn lenke til polets sider, for denne fullmodne og nydelige tyske rieslingen er fremdeles å få. Hvorfor løpe ned andre i kampen om viner som først blir modne om mange år når man kan kjøpe og nyte denne i dag?

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Fremdeles ganske dyp i fargen. På nesen er det en merkbar tone med kirsebær, og flere lag med jordlige og florale toner. I munnen er den silkemyk med en flott balanse mellom frukt og syre, men den har også merkbare men fine tanniner i en lang avslutning. Den holder nivået, og har kommet inn i drikkevinduet. 

Den ble servert blindt, og etter en identisk vin fra en venn. Den flasken var betydelig mindre utviklet, og var påtagelig syrlig og røff. Det var lite frukt å merke i den. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco

En god del bunnfall - skulle ha dekantert denne. Mørk på fargen til Nebbiolo å være. Duften har krisebær og edelt treverk, bare et lite hint av tjære og nyper. I munnen frisk mer enn tannisk, men en solid matvin som takler fløtesaus lett og enkelt. Forsatt en fabelaktig vin, og et funn til 250 kroner. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Duft av gul frukt og kalk, i munnen er moussen fremdeles god, og munnfølelsen er fin. Den tørrer godt, og gjør seg dermed meget anvendelig til mat. Den andre flasken i løpet av juni var "yngre", og den dominerende duften var grønne epler. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dyp gyllen, på duft er det melon og søtlig grapefukt, i munnen er den fyldig, sammensatt, frisk men rik. Ettersmaken bare fortsetter og fortsetter. Dette var virkelig en strålende vin. Harmoni og kraft. 

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Duft av tyttebær og nylagt asfalt. I munnen er den ikke så saftig som de forrige flaskene, men fremdeles en god og livlig Bourgogne Rouge i ti års alder. Begynner å slite på frukten nå uten at det har blitt så mye mer interessant som kompensasjon. Da passer det kanskje at dette var den siste flasken min. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Veldig semillion på nesen. Flott løft i munnen, og god viskøsitet. Nydelig vin, men litt tørring i ettersmaken som etter min forstand innvarsler sluttfasen. Like greit at dette var den siste av mine flasker som var kjøpt en primeur i England fra Berry Bros. and Rudd og fraktet gjennom England og over Nordsjøen av Yours Truly. Tollen vinket oss bare forbi den dagen tidlig i august 2004 da vi kom i land på Bontelabo i Bergen, så vi endte opp med å betale mindre enn halvparten av hva de forlanger for de nyeste årgangene på polet. 

Gjenkjøp? You bet!

Kjellerviner i desember - del II

2003 Alain Hudelot-Noellat Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots 

Siste flasken fra dette røverkjøpet (265 kr. i 2011). Noe lysning i fargen, men jeg vil ikke si det er noen bruning på gang. Duften er preget av orientalske krydder, og slik sett kunne man lett endt opp i Gevrey. Men det er rikheten - både på duft i smak - som trekker i retning Vosne. Duften er kompleks - man kunne legge ut, og legge ut om nyanser man mente å finne i den. Første juledag fikk denne følge andens appelsinsausede endeligt. Det var en fin match. 

Gjenkjøp? - Helst en kasse, til den prisen.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Duft av lime(!) og hasselnøtter (i all hovedsak), og i munnen er den frisk men fyldig, og spensten fortsetter langt ut i ettersmaken. Dette er helt i toppen av hva man kan forvente seg av en landsbyburgunder på den hvite siden - og nok et bevis på at cellartracker.com er helt på viddene med hensyn til drikkevindu. De hevder at den må være drukket opp innen utgangen av 2015, men jeg er helt sikker på at denne er på topp i minst fem år til.

Gjenkjøp? - You bet! 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Dyp gyllen med en rosa tone. Duft av kyllingkraft, epler og tørkede aprikoser. God mousse, kraftig og fyldig i munnen, og en flott mat-champagne. Kan godt gå videre med resten av den kassen jeg kjøpte. 

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Den forrige flasken tok jeg tidligere i måneden, og den er fremdeles flott. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 


1997 Château Margaux

Ja, the one and only. En dyp beklagelse til alle mine venner som ikke fikk muligheten til å bli med på denne. Kjøpt i 2000 for tretten hundre, og nå går de for tre tusen pluss moms ute i verden. Når man får denne i glasset er det liten tvil om at det er noe spesielt. Usedvanlig aromatisk. Den har både presisjon, dypde og rikhet. Kompleks og harmonisk, og med svært lang ettersmak. Året er ikke av de store, men den var årgangens vin i følge svært mange som burde forstå seg på slikt.

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen! 


2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges Vieilles Vignes
Mørk på fargen, og ingen tegn til aldring der. Duften er først ganske intens, så blir den litt borte. Mørke røde bær, ganske jordlig. Det er i munnen den utmerker seg, med en solid, saftig og lang fruktighet. Litt hard, rett nok, og den er nok svært så tidlig i drikkevinduet. Mye bunnfall er det òg.

Det er ingenting som tyder på at 2005 er noe annet enn en flott årgang. Dersom noen har røde burgundere fra 2005 som de vil bli kvitt, så er det bare å ta kontakt.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Champagne i Bestillingsutvalget

Hvilke champagner bør man satse på? Det er det jeg vil skrive om her. Dette er ikke smaksnotater, men basert på erfaringer med vinene, omtale fra andre, og litt forskjellig.

Det er en liten pause i spesialutvalgsslippene i januar og februar. De hadde mye av skylden (greit å legge den over på andre) for at kjellerbeholdningen min økte vel mye i fjor. Nå er fokus på å unngå vekst, men man kan jo drømme likevel. Dette er de vinene jeg ville vurdert sterkt dersom jeg skulle handle inn til kjelleren nå.

Vi starter like godt på toppen:

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum) (kr. 1526)

Dette er mye penger for en vin, men min erfaring fra desember 2010 er svært god. Det var også første møtet med vinen i april. Blant vinentusiaster i Norge har "de store husene" blitt som et skjellsord å betrakte, men denne produsenten har fått mye skryt fra eksperter de siste årene, Tom Stevenson inkludert. Vinen, ja. Fargen er jo nesten kjøpsanbefaling i seg selv.

Veuve Clicquot Reserve 2002 (kr. 510)
Denne har jeg ikke smakt, men med det som er sagt over om produsenten og svært klare anbefalinger fra smakere jeg stoler på - samt Michael Edwards i boka The Finest Wines of Champagne ville jeg sterkt vurdert et innkjøp for kjelleren. Årgangen gjør også sitt: 2002 er regnet som den klart beste årgangen i Champagne siden 1996 - og ingen av årene som har fulgt på tyder på at den vil få noen utfordrere til den tittelen med det første. Men prisen er kanskje litt stiv?

Prisen taler også mot å vurdere Bollinger La Grande Année 1999 (kr. 733) før den kommer i 2002 årgangen. Dette er en produsent og en vin som tilhører toppskiktet, men prisene har steget voldsomt de siste årene. Det gjelder også Billecart-Salmons årgangsutgaver mm. Stråldende produsent, men prisene er i overkant stive.

Egly-Ouriet Grand Cru Blanc de Noirs NV (kr. 668,70)
Denne har jeg ikke smakt på noen år, og jeg er ikke helt sikker hvilken årgang den er basert på. Men de gangene jeg har smakt den har den vært superb. Kombinasjonen av stram og rik på en og samme tid vitner om en virkelig stor vin. Akkurat dette, at vinen fortoner seg som en flytende contradiction in terms, har vært et kjennetegn på nesten alle av de virkelig store vinene jeg har smakt - i alle fall champagner eller hvite viner. Jeg har et par av denne basert på 1996-årgangen i kjelleren. Hvis noen kan bekrefte at den som er aktuell nå er basert på 2002 må jeg dessverre ringe inn en bestilling.
 
Legras Saint-Vincent Champagne 1996 (kr. 667,70) 
Denne smakte jeg nyttårsaften, og dommen den gang var at den var super. Intet mindre. Men prisen er jo ikke spesielt super. Dette er en Blanc de Blancs.

Lilbert Blanc de Blancs Grand Cru 2000/2002 (kr. 480)

Jeg har begge de to årgangene i tittelen - en hel kasse av den siste - så for egen del er de ikke av de mest aktuelle kjøpene. Jeg har smakt 1999 og 2000 av denne vinen, og har pålitelige vitneutsagn på at 2002 er strålende. Vinene jeg har smakt, og 2000 har jeg smakt flere ganger, er livlige og samtidig dype. Rettlinjede uten å bli anemiske. Kort sagt en pålitelig adresse for blanc de blancs.

Gatinois Grand Cru Brut Vintage 2002 (kr. 384)
Også denne er forlengst innkjøpt per kasse og dermed kanskje ikke så aktuell for egen del. Gatinois har jeg smakt ved noen anledninger, og vinene er etter min mening på nivå med Bollinger sine. I alle fall nesten, men i 2002 er visst Gatinois minst like bra skal man tro ellers pålitelige kilder. Både Edwards (se over) og Geir Gjerdrum i sin bok (95? poeng) er lyriske. Årgangen er spesielt bra for Pinot Noir, og denne er 90% Pinot Noir. Prisen er utrolig bra for dette nivået. En kasse til hadde ikke vært av veien - hvis det ikke var for forsettet om å holde litt igjen.

Jean Lallement Grand Cru Brut Réserve NV (kr. 329)
Jeg er ikke helt sikker på hvilken årgang denne er basert, men min erfaring med produsenten er den beste. Den NVen som var mest basert på 2002 har jeg i kjelleren. Intense viner med særpreg er dette. En av de Terry Theise har i sin portefølje.

Det var en liten gjennomgang. Det er sikkert mer i listene man burde vurdert, men jeg stopper her. Klarer man ikke å fylle champagnekvoten i kjelleren med noe av dette har man antakelig for mye penger.