Kjellerviner i desember - del 1

2010 Château Sociando-Mallet (Haut-Medoc)

Ørlite vandig i kanten, med mørk rød kjerne. På duft er den utpreget fruktig med lite sedertre og lær, selv om det finnes. I munnen er det også frukten som dominerer. Dette er ingen trang og stram bordeaux, heller tvert om. Man kunne godt gå til andre bredd om man fikk denne blindt. Den gikk meget godt til solid kost, så det er lite å klage på selv om den kanskje var litt atypisk. 2008 hadde en balanse som denne manger. (Begge bildene: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes

Ganske fiolett på farge, tross at det har gått 16 år. Frisk også på duft, med høstløv og lakris under frisk rødfrukt. I munnen er det også friskhet og presisjon som dominerer, men over denne grunntonen av dypere toner som likevel gir eleganse og presisjon. Alt i alt en virkelig nydelig vin som står seg godt til landkylling fra Stange og roast potatoes.

Gjenkjøp? - Ja. 

Veuve Clicquot Ponsardin Champagne Extra Brut Extra Old NV

Dette er en NV som består av viner så gamle som 1990, og med den yngste som 2012. Bare erklærte årganger. Vinen er svært lys til å være til dels meget gammel. På nesen er det kjeks og sitrus, ikke noe autolyse å spore, og moussen er meget begrenset. Men den har dette dype draget med en diskret intensitet gjennom hele smakskurven som sladrer om at dette er noe mer enn en vanlig NV champagne. Men det slår liksom ikke gjennom, og vinen skuffer litt når en tar prisen på 676 i betraktning.

Gjenkjøp? - Nei. 

Domaine de Chevalier 2005 (Pessac-Léognan)

Mye mørkere og mindre klar enn broren (se under). Duften går i retning mørke bær over sedertre og lakris. I munnen er det mye mer grep her enn i 2000-årgangen, men det er på ingen måte brutalt eller grovt - bare tydelig. God lengde og stuffing. Klart en vin med mer å gå på, men den er for all del moden. Dette var ikke noe barnerov. Betalte 600 kroner i 2008.

Gjenkjøp? - Javisst. 

Domaine de Chevalier 2000 (Pessac-Léognan)

Lys og klar på fargen. Nydelig aroma der det florale er mest tydelig, men der dypere toner også kan merkes. I munnen er den leskende elegant, der ingen elementer stikker seg ut. Harmonien hersker, og det er en tydelig driv gjennom hele smakskurven. God ettersmak. Kanskje den beste vinen jeg har smakt fra denne produsenten. Virkelig ypperlig. 

(Kjøpt hos Berry Bros and Rudd i England sommeren 2004 for 475 kroner.)

Gjenkjøp? - Gjerne hele kassen

2009 Prager Riesling Beerenauslese "Achleiten" (zum Schwarzen Kameel)

Denne vinen fikk jeg hos produsenten 2. september 2021. Den selges kun på en delikatessebutikk/restaurant i Wien (derav navnet), men de hadde noe til overs som vi fikk. Dufter mango, papaya og særlig honning. Stor friskhet og intensitet, uendelig ettersmak. Herlig vin! 

Gjenkjøp? - Den var jo gratis, så jeg sier ikke nei takk.

Champagne i Bestillingsutvalget

Hvilke champagner bør man satse på? Det er det jeg vil skrive om her. Dette er ikke smaksnotater, men basert på erfaringer med vinene, omtale fra andre, og litt forskjellig.

Det er en liten pause i spesialutvalgsslippene i januar og februar. De hadde mye av skylden (greit å legge den over på andre) for at kjellerbeholdningen min økte vel mye i fjor. Nå er fokus på å unngå vekst, men man kan jo drømme likevel. Dette er de vinene jeg ville vurdert sterkt dersom jeg skulle handle inn til kjelleren nå.

Vi starter like godt på toppen:

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum) (kr. 1526)

Dette er mye penger for en vin, men min erfaring fra desember 2010 er svært god. Det var også første møtet med vinen i april. Blant vinentusiaster i Norge har "de store husene" blitt som et skjellsord å betrakte, men denne produsenten har fått mye skryt fra eksperter de siste årene, Tom Stevenson inkludert. Vinen, ja. Fargen er jo nesten kjøpsanbefaling i seg selv.

Veuve Clicquot Reserve 2002 (kr. 510)
Denne har jeg ikke smakt, men med det som er sagt over om produsenten og svært klare anbefalinger fra smakere jeg stoler på - samt Michael Edwards i boka The Finest Wines of Champagne ville jeg sterkt vurdert et innkjøp for kjelleren. Årgangen gjør også sitt: 2002 er regnet som den klart beste årgangen i Champagne siden 1996 - og ingen av årene som har fulgt på tyder på at den vil få noen utfordrere til den tittelen med det første. Men prisen er kanskje litt stiv?

Prisen taler også mot å vurdere Bollinger La Grande Année 1999 (kr. 733) før den kommer i 2002 årgangen. Dette er en produsent og en vin som tilhører toppskiktet, men prisene har steget voldsomt de siste årene. Det gjelder også Billecart-Salmons årgangsutgaver mm. Stråldende produsent, men prisene er i overkant stive.

Egly-Ouriet Grand Cru Blanc de Noirs NV (kr. 668,70)
Denne har jeg ikke smakt på noen år, og jeg er ikke helt sikker hvilken årgang den er basert på. Men de gangene jeg har smakt den har den vært superb. Kombinasjonen av stram og rik på en og samme tid vitner om en virkelig stor vin. Akkurat dette, at vinen fortoner seg som en flytende contradiction in terms, har vært et kjennetegn på nesten alle av de virkelig store vinene jeg har smakt - i alle fall champagner eller hvite viner. Jeg har et par av denne basert på 1996-årgangen i kjelleren. Hvis noen kan bekrefte at den som er aktuell nå er basert på 2002 må jeg dessverre ringe inn en bestilling.
 
Legras Saint-Vincent Champagne 1996 (kr. 667,70) 
Denne smakte jeg nyttårsaften, og dommen den gang var at den var super. Intet mindre. Men prisen er jo ikke spesielt super. Dette er en Blanc de Blancs.

Lilbert Blanc de Blancs Grand Cru 2000/2002 (kr. 480)

Jeg har begge de to årgangene i tittelen - en hel kasse av den siste - så for egen del er de ikke av de mest aktuelle kjøpene. Jeg har smakt 1999 og 2000 av denne vinen, og har pålitelige vitneutsagn på at 2002 er strålende. Vinene jeg har smakt, og 2000 har jeg smakt flere ganger, er livlige og samtidig dype. Rettlinjede uten å bli anemiske. Kort sagt en pålitelig adresse for blanc de blancs.

Gatinois Grand Cru Brut Vintage 2002 (kr. 384)
Også denne er forlengst innkjøpt per kasse og dermed kanskje ikke så aktuell for egen del. Gatinois har jeg smakt ved noen anledninger, og vinene er etter min mening på nivå med Bollinger sine. I alle fall nesten, men i 2002 er visst Gatinois minst like bra skal man tro ellers pålitelige kilder. Både Edwards (se over) og Geir Gjerdrum i sin bok (95? poeng) er lyriske. Årgangen er spesielt bra for Pinot Noir, og denne er 90% Pinot Noir. Prisen er utrolig bra for dette nivået. En kasse til hadde ikke vært av veien - hvis det ikke var for forsettet om å holde litt igjen.

Jean Lallement Grand Cru Brut Réserve NV (kr. 329)
Jeg er ikke helt sikker på hvilken årgang denne er basert, men min erfaring med produsenten er den beste. Den NVen som var mest basert på 2002 har jeg i kjelleren. Intense viner med særpreg er dette. En av de Terry Theise har i sin portefølje.

Det var en liten gjennomgang. Det er sikkert mer i listene man burde vurdert, men jeg stopper her. Klarer man ikke å fylle champagnekvoten i kjelleren med noe av dette har man antakelig for mye penger.