Kjellerviner i mai - del I

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico
Litt vandig kant, og klar rødfarge med ørlite bruning. På duft er det mest kirsebær og lær til å begynne med. Det fordunster, og blir til høstløv og underskog med en litt bitter tone i slutten. I munnen er den mest syrlig, men også integrert og ganske harmonisk etter hvert. Når romtemperatur er nådd, og det har gått en time etter dekantering, er det mest våt underskog på duft og en merker for første gang tanninene. De er avslepne, men for første gang merkbare. Til 350 spenn i 2009 var dette et godt kjøp, men jeg har opplevd litt for mye forskjellig med disse riservaene fra Produttori. Dette var en av de bedre, men disse Cru-vinene til Produttori fortjener ikke den oppmerksomheten de har fått fra noen norske vinjournalister. Dette var siste årgangen jeg kjøpte inn. 

Gjenkjøp? - Tja. 

N.V. Egly-Ouriet Champagne Grand Cru Blanc de Noirs Les Crayères

Andre og siste flasken av de to jeg kjøpte i 2002 for 459 kroner. Fargen er som det ytre skallet på en løk (se over), og det er ikke noe galt i det. Moussen er fortsatt god, og vinen begynner virkelig å bli en vin - if you see what I mean. Fyller munnen godt, med et bredt register av smaker som trekker i retning høst og syrlig tørket frukt som aprikoser. Fyldig, uten at man på noe vis får sjansen til å glemme at dette egentlig er en 1996-årgang med de syrene som er. Denne koster nå 1.725 kroner! - så jeg må minne om at "gjenkjøp" er et kriterium jeg bruker for å avgjøre om vinen er god. Svaret på spørsmålet er om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg da visste det jeg vet nå - hvordan vinen smakte flere år senere. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Flaske kjøpt desember 2008 for 515 kr. Vandig kant, med et mer oransje lag deretter før den klare røde kjernen kommer. Duften er klassisk med tjære, lakris og litt høstløv. Klart vellagret, og ikke noen oksidering og slam i bunnfallet som på den siste. Fin lang utgang - men i munnen dominerer syrene litt for mye for min smak. De siste slurkene er de klart beste når syren ikke dominerer så mye. Dette har nok mye mer med temperatur enn med "luft" å gjøre. Jeg skal sørge for at de neste flaskene kommer nærmere romtemperatur før servering.

Gjenkjøp? - Ja

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva, Selección Especial kr. 280

Ti år er ingen alder for denne vinen. Det dufter fat, lær, jordbær. I munnen er den fast og frisk med god modning av frukten. Ettersmaken er mellomlang. Det som preger vinen, mener jeg, er at elementene ikke har funnet sammen. Vinen har fått overstrømmende kritikker ute i den store verden. Kanskje er det fordi det bare er den andre gangen at de har dratt fram benevnelsen Selección Especial og den blå borden på etiketten? Jeg ble underveldet, må jeg si, ut fra disse forventningene. Men vinen er jo utmerket til den fattige prisen av 280 kroner (jeg kjøpte den for 20 kr. mindre for kort tid siden). Jeg har to flasker til i kjelleren, men de får ligge et sted mellom fem og ti år, tenker jeg. Kanskje harmonien har innhentet vinen da?

Gjenkjøp? - Tja. 

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Den har ikke fått påtagelig dypere tone på fargen tross sine åtte år. På duft er det mandarin - god og søt mandarin - som dominerer. Skjønt "dominerer" - dette er en av de minst "dominante" rieslingene jeg har smakt. Alt er harmonisk og velstemt. Det er som å drikke kniplinger - det er understatement hele veien. Bare de som virkelig forstår seg på vin, og som er villig til å "lytte", vil få med seg detaljene og harmonien. Dette var lekkert - en skikkelig meditasjonsvin. 

Gjenkjøp? - Yes, please! 

Champagne i Bestillingsutvalget

Hvilke champagner bør man satse på? Det er det jeg vil skrive om her. Dette er ikke smaksnotater, men basert på erfaringer med vinene, omtale fra andre, og litt forskjellig.

Det er en liten pause i spesialutvalgsslippene i januar og februar. De hadde mye av skylden (greit å legge den over på andre) for at kjellerbeholdningen min økte vel mye i fjor. Nå er fokus på å unngå vekst, men man kan jo drømme likevel. Dette er de vinene jeg ville vurdert sterkt dersom jeg skulle handle inn til kjelleren nå.

Vi starter like godt på toppen:

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum) (kr. 1526)

Dette er mye penger for en vin, men min erfaring fra desember 2010 er svært god. Det var også første møtet med vinen i april. Blant vinentusiaster i Norge har "de store husene" blitt som et skjellsord å betrakte, men denne produsenten har fått mye skryt fra eksperter de siste årene, Tom Stevenson inkludert. Vinen, ja. Fargen er jo nesten kjøpsanbefaling i seg selv.

Veuve Clicquot Reserve 2002 (kr. 510)
Denne har jeg ikke smakt, men med det som er sagt over om produsenten og svært klare anbefalinger fra smakere jeg stoler på - samt Michael Edwards i boka The Finest Wines of Champagne ville jeg sterkt vurdert et innkjøp for kjelleren. Årgangen gjør også sitt: 2002 er regnet som den klart beste årgangen i Champagne siden 1996 - og ingen av årene som har fulgt på tyder på at den vil få noen utfordrere til den tittelen med det første. Men prisen er kanskje litt stiv?

Prisen taler også mot å vurdere Bollinger La Grande Année 1999 (kr. 733) før den kommer i 2002 årgangen. Dette er en produsent og en vin som tilhører toppskiktet, men prisene har steget voldsomt de siste årene. Det gjelder også Billecart-Salmons årgangsutgaver mm. Stråldende produsent, men prisene er i overkant stive.

Egly-Ouriet Grand Cru Blanc de Noirs NV (kr. 668,70)
Denne har jeg ikke smakt på noen år, og jeg er ikke helt sikker hvilken årgang den er basert på. Men de gangene jeg har smakt den har den vært superb. Kombinasjonen av stram og rik på en og samme tid vitner om en virkelig stor vin. Akkurat dette, at vinen fortoner seg som en flytende contradiction in terms, har vært et kjennetegn på nesten alle av de virkelig store vinene jeg har smakt - i alle fall champagner eller hvite viner. Jeg har et par av denne basert på 1996-årgangen i kjelleren. Hvis noen kan bekrefte at den som er aktuell nå er basert på 2002 må jeg dessverre ringe inn en bestilling.
 
Legras Saint-Vincent Champagne 1996 (kr. 667,70) 
Denne smakte jeg nyttårsaften, og dommen den gang var at den var super. Intet mindre. Men prisen er jo ikke spesielt super. Dette er en Blanc de Blancs.

Lilbert Blanc de Blancs Grand Cru 2000/2002 (kr. 480)

Jeg har begge de to årgangene i tittelen - en hel kasse av den siste - så for egen del er de ikke av de mest aktuelle kjøpene. Jeg har smakt 1999 og 2000 av denne vinen, og har pålitelige vitneutsagn på at 2002 er strålende. Vinene jeg har smakt, og 2000 har jeg smakt flere ganger, er livlige og samtidig dype. Rettlinjede uten å bli anemiske. Kort sagt en pålitelig adresse for blanc de blancs.

Gatinois Grand Cru Brut Vintage 2002 (kr. 384)
Også denne er forlengst innkjøpt per kasse og dermed kanskje ikke så aktuell for egen del. Gatinois har jeg smakt ved noen anledninger, og vinene er etter min mening på nivå med Bollinger sine. I alle fall nesten, men i 2002 er visst Gatinois minst like bra skal man tro ellers pålitelige kilder. Både Edwards (se over) og Geir Gjerdrum i sin bok (95? poeng) er lyriske. Årgangen er spesielt bra for Pinot Noir, og denne er 90% Pinot Noir. Prisen er utrolig bra for dette nivået. En kasse til hadde ikke vært av veien - hvis det ikke var for forsettet om å holde litt igjen.

Jean Lallement Grand Cru Brut Réserve NV (kr. 329)
Jeg er ikke helt sikker på hvilken årgang denne er basert, men min erfaring med produsenten er den beste. Den NVen som var mest basert på 2002 har jeg i kjelleren. Intense viner med særpreg er dette. En av de Terry Theise har i sin portefølje.

Det var en liten gjennomgang. Det er sikkert mer i listene man burde vurdert, men jeg stopper her. Klarer man ikke å fylle champagnekvoten i kjelleren med noe av dette har man antakelig for mye penger.