torsdag 23. april 2020

Kjellerviner i april - del II




















2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe
Denne dekanterte jeg, og det var usedvalig mye bunnfall. Det hadde satt seg oppover hele flasken (mens den lå), så jeg fikk ingen hjelp av stearinlyset under. Da jeg skyllte ut av flasken kom det svært mye ut, og det hadde konsistens som slam og ikke som sukker/salt som bunnfall ofte ellers har. (Se over.)

Fargen er, derfor, svært lys og klar. Det er noe bruning, som var mest synlig da jeg dekanterte, men da den kom i glasset ble den på ny tydelig. Fargen er som på en litt solid rosévin. Et sted mellom rubinrød og antikkrosa. Første duft er mest rødsprit, med noe rose (kanskje) og rips om man skal være grei med vinen. Hvis man skal være mer nådeløst ærlig, etter en halvtime, så er dette en skikkelig dårlig vin. Men jeg skal gi den litt tid. Nebbiolo med alder er en krevende øvelse som kan gi svært ymse utslag. Med tid blir det helt åpenbart: Vinen er oksidert. Den lukter som en sherry, og det er ikke helt etter oppskriften, kan man si. Den smaker forsåvidt OK, men langt unna sitt potensiale, og den lukter sherry. Korken var det ikke åpenbart noe galt med. Håper de neste flaskene har klart seg bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke under noen omstendigheter! 


Etter fiaskoen med vinen over, var det denne som fikk aksle byrden med å gi vinøs støtte til andebryst med roast potatoes og apelsinsaus. Det klarte den med bravur! Ganske mørk. Duften går i retning bjørnebær og lær - men det er ikke noe medisinalt her, tross at det for det meste er Syrah. Fyldig og saftig stil, med god lengde og stuffing. Ypperlig valg til maten. En flaske med Faugères er vel det nærmeste jeg kommer vårt vante feriested i år. Jeg skrev også et notat på den for over et år siden

Gjenkjøp? - Ja. 


2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts
Gyllen som en giftering. Dufter sitrus med lanolin. Elegant og litt lavmælt i munnen. Lekker, lett i avtrykket men har god kraft og utholdenhet gjennom hele smakskurven. Fin vin, som matchet både sushi og bakt torsk med rotmos.

Gjenkjøp? - Ja. 


2006 Fritz Haag Brauneberger Juffer Riesling Auslese
Gifteringgyllen. Sitrus og ananas - med litt honning på toppen. Sukkeret er godt integrert, men det er ikke noen hast med den neste flasken. Den synger på en tone hele veien. Det er ingen nyanser, ingen lag og kompleksitet. Men tonen er pen den, om enn noe ensforming. God til Kraftkar med brød og honning. Prisen har nesten doblet seg siden 2008. Fra 290 til 546. Det mener jeg den ikke er verdt, men denne vinen var god til ost og brød så jeg hadde nok gått for gjenkjøp som kulinarisk ingrediens. Som vin er den ganske kjedelig. 

Gjenkjøp? Kanskje ikke. 

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr. 255
Denne utgaven er ikke så omsunget som Mercurey La Framboisière fra samme produsent. Den har jeg også kjøpt, men ennå ikke åpnet. Den er duftsterk, med jordbær og litt fat. Flott anslag, skikkelig fruktig, og med OK lengde. Den kunne med fordel hatt mer struktur, men denne drakk vi til en ganske syrlig rett og det var et godt valg. Da kom den litt overveldende fruktigheten til sin rett. Og prisen er det lite å si på. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...