Kjellerviner i april

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Les Combariolles

Klar rubinfarget. På nesen rødfrukt, urter og lær. I munnen harmoni og eleganse. En virkelig flott vin, og jeg skulle gjerne hatt mer enn noen få flasker. Det er 35% med både Syrah og Mourvèdre. 20% Carignan og 10% Cinsault. Produsenten mener drikkevinduet åpner i år, og varer til 2038. Den er flott i dag, og vanskelig å la ligge. Jeg ser også at fremstående kritikere gir vinen 96 poeng, men det sier mer om det inflaterte nivået de har lagt seg på. Jeg mener den akkurat kvalifiserer seg som enestående. 

90

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Terre de Jonquieres

Litt mørkere, kanskje, enn vinen over. (Drukket på ulike dager.) Duft av bjørnebær og ferske urter. Lekker og velbalansert i munnen. Frukten er solid nok til å matche solid mat (lammesteik i dette tilfellet). Det som for meg trekker ned, og som gir en score under broren over, er at det skjer for lite i slutten av smakskurven og ettersmaken. Den slutter rett og slett for tidlig. Alt fram til da er utmerket, men jeg må trekke for dette. Blandingen byr på 30% Mourvèdre, og med 5% i synkende prosentgrad: Syrah, Carignan, Cinsault, og så Grenache og Counoise med 10% hver. 

87

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Cache

Jeg har fortsatt samme oppfatning av denne vinen som i forrige måned: Utmerket vin. Rett og slett veldig god. Saftig, fyldig, frisk med god lengde. 

88

2015 Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

På nesen er det lær og litt møbelpolish, og frukt på grensen mellom kirsebær og bringebær. I munnen er det solid og frisk frukt, men kanskje ørlite for mye preg av eik og vinmaking. Den kritikken er svært marginal, og hovedinntrykket er en utmerket vin som er helt på kanten av enestående. Kostet fattige 270 kroner for ganske nøyaktig åtte år siden. 

89 

2012 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Et lite rosa skjær på fargen, kanskje litt mot antikkrosa. I Bouzy, nord i Montaigne de Rheims, er det mye Pinot Noir i blandingene. Her er det 80%. Hovedinntrykket er dybde og soliditet. I munnen er det digestive biscuit og hasselnøtter med skallet på. Meget god lengde. Meget tilfredsstillende vin som var god som aperitif, men som stilmessig åpenbart må regnes som en matchampagne.

91

Faiveley Ladoix "Les Marnes Blanches" 2021

Landsbyen Ladoix er en liten husklynge ved foten av Corton-åsens østside i Burgund, og denne vinen kommer fra to parseller ganske tett på Grand Cru områdene som før var plantet med Pinot Noir. Frisk, krisp og fokusert vin i en mer moderne hvit burgunderstil. Lang ettersmak. Det er nå 2024 som er inne på polet. 

87

2017 Louis Jadot Volnay 1er Cru Les Mitans Domaine Gagey

Overraskende dyp farge for denne "restaurantårgangen". Nesen gir mye kirsebær og litt møbelpolish over lær. Saftig vin med god frukt, men mangler dybden og gjennomføringen til en topp vin fra denne landsbyen. Kanskje tok jeg den for tidlig? Det er mulig, men den drikker godt nå. 

88

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Faiveley Mercurey 2023

Her er vi i gang med Vitis Bergensis' årlige Burgund-smaking, og for første gang i et nytt lokale. Det er årgangen som slippes første torsdagen i februar som gjelder, men de første vinene kjøpte vi nesten et år før. Faiveley sine viner fra Mercurey har vi hatt på flere av disse smakingene, og de utgjør vel derfor en type "benchmark." Faiveley satset på Mercurey, og har fem monopol på denne kanten, og også et eget vineri lokalt. 

Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2023 kr 425

Bærpreget og lekker. Duft av jordbær og vanilje. Ikke utpreget syrlig, og den gir lite motstand i munnen. Klart løsere i fisken og mindre konsentrert enn 2022, men en lett tilgjengelig kilde til Pinot-frukt ved nå å ha kommet på kategori 6 på polet. Jeg har kjøpt og drukket denne i heimen. ★★★★ 

Faiveley Mercurey La Framboisière  2023  kr 479,90

Denne vinen var det vanskeligere å få tak i, og helt sikkert lurt å kjøpe mens man hadde sjansen. Nå er den i alle fall søkk vekk. I alle de år var det et rush etter denne vinen da den ble sluppet, for den var en sikker kilde til kvalitets-Pinot til en overkommelig pris. Her er det mer bringebær, og jeg tror ikke det er bare navnet som er kilden til den fornemmelsen. (Vinmarken har et rødlig jordsmonn som ikke er vanlig på den kanten av verden.) Vi er også et hakk opp i kvalitet, med mer fylde og dybde i frukten. Ved andre smaksprøve blir det også tydelig en mer solid struktur der tanninene melder seg på. Men: Den har heller ikke den samme pågående og klart definerte frukten som tidligere årganger som 2020 og 2022. Likevel en god vin og et godt kjøp. ★★★★

Faiveley Mercurey 1er Cru Le Clos du Roy 2023 kr 535

Helt opplagt den mest seriøse av disse vinene. "Kongens avdeling" tyder vel også på at det er en av landsbyens beste vinmarker. Forskjellene til de to andre har vært mindre i andre årganger, men denne årgangen skiller mer mellom cuvéene. Mer krydder på duften, uten at det blir mer påfallende eik. Kjøligere frukt, bedre definert også, og mer struktur. Syrligere også. Her kan det være mer å hente med noen år i kjelleren. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember

2011 Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Großes Gewächs

Det har gått mer enn fire år siden forrige flaske, og ting har skjedd. Borte er den strenge og brutale stilen, for nå er det modning og harmoni som gjelder. 

Jancis Robinson ga denne 16/20 i 2012, med et drikkevindu 2013 - 2017. Vi kan slå fast at hun tok feil. Åtte år etter at hennes luke ble lukket smaker den fortreffelig. Omtalen var: "Spiced dill cornichon nose – almost Grüner Veltliner-like – and then pretty insistent astringency and acidity. Emphatic but a bit aggressive at the moment. (JR)"

91/100

2009 Château Sociando-Mallet (Haut-Médoc)

Grei nok bordeaux. Fruktig og solid med god gjennomføring, men uten raffinement, eleganse eller detaljer på duft eller smak. God vin, men det vil være en overdrivelse å kalle den "meget god." (Bildet med slagordene er fra besøk i Bordeaux i 2023)

84/100

2015 Domaine Michel Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

Fortsatt fin mørk farge. Den ble dekantert, og drukket litt sånn over en time før den gjorde hovedinnsatsen til middagen. Dufter først mest våt jord og litt møbelpolish. Med tiden kommer det først skogsbær - som blåbær og bjørnebær, før hagebringebærene kommer. Fruktig og solid i munnen som årgangen burde indikere. 

En skikkelig høydare etter den ganske skuffende flasken for tre år siden. Uansett et røverkjøp i 2018 til fattige 270 kroner. Those were the days! Prisen på 2023-årgangen er 400, noe som burde være av interesse. Den blir omtalt som "noe eiket," men ta tiden til hjelp! 

89/100

2013 Prager Riesling Smaragd Ried Achleiten

Litt kopperfarget, og duften med ørlite petroleum og kandisert sitrus sladrer vel også om en viss aldring på feil side av optimum. Fortsatt en god vin, ja til og med en meget god vin, men dette er ikke noe å lagre på. Den mangler den finessen og den detaljerte profilen jeg ofte finner i viner fra Pfalz på omtrent samme alder. 

86/100

2016 Château La Louvière Blanc

Fortsatt ganske lys på farge. Solid aroma med lanolin og sitrus - det luker hvit bordeaux. Det hadde ikke vært noe å lure på om den ble servert blindt. En tydelig mykning i munnfølelsen fra forrige flaske i mars, selv om temperaturen ved servering burde vært den samme. Nå har den fått den fylden vinen bør ha. God gjennomføring og lengde er det også. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg, og praktisert betydelig strengere enn de aller fleste som opererer med hundre poeng. 

Faiveley

Faiveley er og forblir en favoritt. Burgund har blitt dyrt over hele linjen, men de store produsentene har mye vin å selge og holder igjen på de største prisøkningene. Samtidig har de ressurser, og har investert mye i å heve kvaliteten på sine viner. Faiveley er kroneksemplet på denne dobbelt positive trenden, og særlig vinene fra Mercurey har kommet godt ut av dette. "Frambo" har jo blitt en trendvin som flyr ut av lister og hyller når den kommer hvert år, men pussig nok har ikke de andre vinene fra produsenten i segmentet blitt like populære. Her er et lite utvalg smakt på VP-smaking, men flere av dem har fått en ny runde i heimen også. Når det gjelder stjernene beklager jeg at det blir så lite variasjon, men tross stive priser på burgundere er det ingen vei utenom å gi alle disse topp score. 

Faiveley Mercurey Vieilles Vignes 2023 kr 420

Rubinrød, kirsebær og lyse blomster med noe fatkrydder på duften. Saftig og god frukt. Tydelig friskere med noe mindre dybde i frukten enn 2022-årgangen, men det kler jo ung Pinot. Tåler nok mange år i kjelleren, men disse drikker jeg på den forførende unge frukten. Nå inne pol i kategori 6. Jeg vet ikke om jeg har skrevet dette før, men: Løp og kjøp! ★★★★★

Faiveley Mercurey La Framboisière 2023 MAG kr 955

Vi er ikke like heldige med forsyningssituasjonen for denne slageren, så det er derfor lenken går til Magnumutgaven som fortsatt kan bestilles! Men jeg smakte og kjøpte (se bildet) flaskeversjonen. Jeg vet ikke om det er navnet som gjør at jeg får duft av bringebær på denne vinen, men det gjør jeg altså. Som vinen over er også denne vinen klart friskere enn den forrige årgangen, og absolutt helt nydelig. Det er ellers greit å legge merke til at Magnum går for mindre enn 2x75 cl. Det er en av vinverdenens best kjente hemmeligheter at produsenter gjerne tapper de beste fatene av en vin på magnum. ★★★★★

Faiveley Marsannay "En Chezots" 2022

Denne årgangen har ennå ikke kommet i listene, for det er 2021 som står oppført til 553 kroner. Tross årgangens frukt var denne vinen svært lys. Duften var av markjordbær og fatkrydder (fint og ikke påfallende til stede). En vin i en lekker og deilig stil som kunne være en reklameplakat for denne nordlige spissen på Côte d'Or. Vinmarken ble plantet tidlig på 70-tallet, og Faiveley forventer at den skal bli klassifisert som Premier Cru. ★★★★★

Faiveley Nuits-Saint-Georges "Les Montroziers" 2022 kr 700

En Village-vin med eget navn, og en blanding fra hele spennet av kommunen. Den er derfor ikke "i fare" for å rykke opp til Premier Cru selv om kvaliteten skulle tilsi det. Duften merkbart "dypere" enn særlig Mercurey'ene. Frukt, ja, men ikke noen åpenbare og tydelige bær. I munnen utmerker den seg med fylde og struktur på en måte som krever fem til ti år i en god kjeller og lover mye til de som har litt tålmodighet. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Faiveley Mercurey 2022

Faiveley Mercurey Vieilles Vignes 2022 

Litt mye eik først, så blomster og frisk rødfrukt. Mest bringebær etter hvert. Fin friskhet i munnen. Svært god vin, og god pris på rett under 400 da jeg sist kjøpte den - da jeg også kjøpte denne til smakingen i Vitis for en liten måned siden. 

Faiveley Mercurey La Framboisière 2022

Et Faiveley-monopol dette, og en vin som har fått et fortjent godt rykte i det norske vinmarkedet. En skal være om seg for å få tak i disse, og jeg var heldig da jeg i august kom over en forsyning som Lagunen i Bergen hadde fått inn noe utventet. Dypere og mørkere duft enn VV'en. Myk og fruktig i munnen, men så merker en syrene bedre. Frisk og fruktig, kan man godt si. God lengde på syren. Dette er, som vinen over, røde burgundere en kan drikke tidlig på den nydelige frukten. 

Faiveley Mercurey 1er Cru Le Clos du Roy 2022

Denne klokket inn til 520 kroner, noe som er 55 kroner mer enn vinen over. Her har vi et høyere kvalitetsnivå rent formelt sett, selv om det kanskje har vært en viss inflasjon i 1er Cru i Mercurey. Denne er litt mørkere enn vinen over, og gir også mindre på duften. Den er frisk og fast i munnen, og den klart mest strukturerte av disse vinene. Med tid i glasset kommer det som ventet mer av et bærpreg. I motsetning til vinene over er dette en vin man bør legge vekk noen år - tre til fem vil jeg anslå - til strukturen slipper fram mer frukt og ynde. 

Alle disse vinene er topp kjøp til gode priser men akk så utsolgt, så jeg drysser ikke noen stjerner over dem. Alle ville fått fullt hus. 

Kjellerviner i januar

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Fortsatt mørk, men kanten er litt vandig når man ser nøye etter. Virkelig mørk for en rød landsby-burgunder som er atten år. Men den er også enestående god for dette nivået - uansett alder. Dufter edeltre, tørkede urter og litt søt lakris. Myk og sømløst harmonisk i munnen. En Grand Cru ville nok ha gitt mer fylde og trykk utover i smakskurven, men dette er en svært tilfredsstillende lagringsvin. En landsbyvin som holder i 20 år minst. Heldigvis gikk noen toneangivende vinanmeldere i en rosa norsk avis ut og advarte mot denne strålende årgangen, så det var lett å få tak i mye god 2005. Dette er den siste av fire flasker, og jeg tror ikke den har noen oppside nå. Jeg kjøpte den i mars 2009 for 490 kroner. Nå selges 2021-årgangen for 836 kroner, og det er vanskelig å se for seg at dette er et godt kjøp. 

89/100

2020 Domaine Faiveley Mercurey La Framboisière

Denne flasken ble vel liggende lenge nok i vinskapet til at den kan gå inn i denne kategorien. Rubinrød. Duft med friske jordbær og i overkant mye eik. I munnen er den som vanlig lekker, frisk og lang. En virkelig flott vin som er svært populær i Norge - og med god grunn. Men eika skjemmer i overkant mye. Med mer tid i kjelleren blir den sikkert mer integrert, men det som er det store med denne vinen er friskheten og den lekre strukturen. Begge er faktorer som ikke har noe å vinne med alder. 

86/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Lys farge, og skikkelig mye petroleum på nesen. Så mye at de som fikk den blindt gikk rake vegen til Tyskland. Det hadde jeg selv gjort også, mye på grunn av den solide syren. Det er frukt her, bevares, på sitrus-spekteret. God gjennomføring, men heller en god matvin enn en sofistikert og elegant drikk å dvele mye ved. Dette var nok min siste Freddy, for det er helt uaktuelt å betale 765 kroner for en flaske av denne vinen. 

85/100

2006 Ioppa Ghemme Bricco Balsina kr 500

Mørk til å være en så gammel Nebbiolo (men med 15% Vespolina) fra nord i Piemonte. Den er også "mørkere" på duft enn den forrige flasken jeg hadde i november (tror jeg det var). Her er det mer tjære og asfalt, og mindre frukt. Modne og smooth i munnen, for det er ingen røffe tanniner her. Frisk, javisst, for syren er merkbar men ikke påtrengende. Jeg smakte den før måltidet den fulgte, og den var behagelig å drikke også uten mat. Med matfølge gjorde den naurlig nok mindre av seg. God lengde er det også. I dagens marked er den faktisk også et godt kjøp. Ferdig modnet vin av dette kaliber er sjelden å få i utsalg.  

86/100

2018 Podere Il Cocco Brunello di Montalcino DOCG

Mørk rød, på grensen til svart. Duften inneholder noe i retning kirsebær, men det som virkelig treffer meg er kokos. Det kan jo være på grunn av produsentnavnet og en assosiasjon til den hårete palmefrukten, men en vel så sannsynlig grunn er eikebruken. Men det er lett å kjenne at dette er en vellaget vin - om enn kanskje litt mer modernistisk enn det jeg setter pris på. Virkelig fin fylde og god frukt i munnen, og lengden er det ikke noe å si på. Jeg fikk den i gave, og den er ikke å få i Norge. Flott matvin. 

85/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i april

2012 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Strågul. Yppig duft av søte og friske sitroner over like ferske urter og et anstrøk av stikkelsbær. Flott fylde og balanse i munnen, og god lengde. Fungerte utmerket både ved bordet og etterpå. Når den ikke, som noen andre av dette slaget jeg har smakt det siste året, bikker over i "enestående," så er det fordi den ikke helt fant den eteriske harmonien som man bare blir sittende og undre seg over. Men dette er en utmerket vin, og til bare 278 kroner den gangen da. (Drukket fra Riedel Chianti Classico/Riesling)

88/100

2012 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Bousselots

Svært klar, rubinrød. Duft der møbelpolish dominerer over syrlige kirsebær og bjørnebær, med et moderat innslag av krydder. Mellomfyldig i munnen, men mer frisk enn fruktig. Grei lengde. Utmerker seg ikke på frukt, dybde eller struktur, men er en god matvin. Totalt sett en meget god vin. (Drukket fra Riedel Burgund.)

87/100

2021 Laurent Combier Crozes-Hermitage kr 270

Ikke en vin som har vært så lenge i kjelleren, men likevel verdt å ta med her. Vinen har en fin kjølig fruktighet som ikke ypper seg på linje med mer kjente utgaver som den til Dom. Colombier eller Alain Graillot. De utgavene kan bli i overkant tivoli-preget uten lagring. Man kan merke at det er Syrah fra Nord-Rhône, men innpakningen er på den elegante og raffinerte siden. Flott lengde, og et nydelig alternativ for tidlig drikking. Den kjølige årgangen kan selvsagt ha spilt en rolle her. (Drukket fra Zalto Universal. Foto fra Vinify.)

85/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Tydelig bruning på fargen. Duft med møbelpolish, nype og allehånde - men mest møbelpolish. Frisk og elegant i munnen, med god lengde. De skarpe kantene årgangen har vært preget av, har smeltet inn i vinen. Men den mangler en del i midtpartiet for at dette skal kunne regnes som en av de gode årgangene eller utgavene av denne vinen. Likevel er den en klart utmerket vin. (Drukket fra Riedel Burgund)

89/100

Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2021 kr 360

Intet langt opphold i kjelleren på denne vinen, men omtale må den få.  Dette er en cuvée jeg har kjøpt i hver årgang i mange år nå. Årgangen skiller seg jo klart ut fra normen de siste årene. Det er en våt og kjølig årgang etter gammelt merke, der godværet og vindene helt på tampen av sesongen reddet avlingene. Vinen er hakket lysere enn det som har vært vanlig. På duft ligger den innenfor villbringebær og tyttebær - de siste søte og ikke bitre i det hele tatt. Noe eikepreg er det når man kjenner etter, men det er ikke på noe vis dominerende. Klar og elegant i munnen med passe frukt og fin lengde. Det er jo ingen billigvin, akkurat, men i burgunderkonteksten er prisen likevel god. En vin som er å få på noen pol fortsatt, og kan være verdt en tur til Fyllingsdalen for bergenserne. 

87/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Kjellerviner i september

Domaine Pégaline Pic Saint-Loup l'Elementaire 2019 kr 312

Mørk farge med et lite lilla stikk. På nesen er det mørke bær, lær og tørkede urter. I munnen saftig men fast, fyldig men strukturert, frisk og lang. Jeg lot ca. 25% av flasken stå i karaffel på stuebordet natten over, og et døgn senere var den minst like god. Nå er det mer røde blomster og søte moreller på duft og smak, fortsatt fin og tydelig struktur, og lengden er det ingenting å si på. Virkelig en lekker vin! (Var ikke lenge i kjelleren, men ble sluppet i august. På polets sider står det 2020, men det er 2019 i butikken) Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ 

Gjenkjøp? - Absolutt

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Fin rødfarge som ikke sladrer om sine femten år. På duft er det et medisinalt preg under de mørke bærene, som trolig ville ledet meg på rett spor om jeg fikk denne blindt. I munnen fortsetter dette preget, men det tilkommer også bakte urter. Strukturen er mer frisk enn harmonisk. Tanninene er vel integrert, men syren dominerer for mye til at den kan få egenskapen harmonisk. Det passer virkelig bra til maten - bakt reinsdyrbiff med rotmos og kantareller i fløtesaus. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Michel Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

Fargen hinter litt om alder, men det preget er ikke veldig tydelig. På nesen er det mest jord, men også litt uintegrert eik over litt mer ubestemmelig rødfrukt. I munnen er den på den elegante siden, men mangler stuffing og gjennomføring. Dette blir for lett og intetsigende til at den innfrir på noe rimelig vis. Er det for lite eller for mye alder, eller bare en litt dårlig flaske? De andre flaskene vil gi et svar.

Gjenkjøp? - Neppe. 

2013 Louis Jadot Beaune 1er Cru Chouacheux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Frisk men også dyp duft med rødfrukt, jord og et begynnende preg av underskog. Det er særlig i munnen at denne vinen utmerket seg, og mye mer enn den forrige flasken i fjor. Det er en dybde og en lengde her som er uventet i en vin i denne klassifikasjonen. Virkelig ytterst tilfredsstillende både til middagen og til resten av kvelden. Jeg ble sittende og smatte på denne og prise den dagen jeg kjøpte den. I dag har jeg bestilt 2019-årgangen. 

Gjenkjøp? - Absolutt

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

Som lenken sikkert vitner om har ikke denne vinen vært lenge i min kjeller, men den måtte prøves. Jeg fulgte min oppfordring til meg selv i et notat fra juni. Svært mørk på fargen, men mer rød enn svart. Duften utvikler seg og endrer seg, men hovedinntrykket er lær, tyttebærgrøt, røsslyng og varm murstein. Både sødme og fasthet i munnen. Den vil nok utvikle seg og utvide smaksbildet, men i dag er den et svært godt følge til stekt andebryst og bakte småpoteter med solbærsaus. Flott matvin det vil være interessant å følge over tid. Stort sett Cabernet Sauvignon i denne, men mindre deler Merlot, Petit Verdot, Malbec og Cabernet Franc. En ikke særlig sydfransk blanding, men hovedområdet er Languedoc og underområdet er Montpeyroux. Gassac er en sideelv til Herault. 

Gjenkjøp? - Ja.

Faiveley

Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2020 kr 310

Vanligvis kjøper jeg denne vinen, og jeg har fått sjansen de fleste av de siste årene. I år fikk jeg igjen sjansen, og sto over. Grunnen er at jeg har hatt flere flasker liggende fra foregående år. Jeg drikker ikke så mye vin som jeg tror jeg kommer til å gjøre. Eller rettere sagt: Hamstringsinstinktet trumfer drikkfeldigheten. Dufter jordbær og lakris. Som vanlig god frukt, og med merkbar eikebruk. Saftig stil, men henger også godt i munnen. Mer klassisk enn 2019 var. I skrivende øyeblikk er det tre flasker igjen i landet, men det kan da vel ikke vare så lenge?

Faiveley Chambolle-Musigny 2014 kr 570

Chambolle er en dyr kommune, og det er vel bare Vosne-Romanée som overgår denne i pris? Så også med denne vinen, men Faiveley og deres produksjonsvolum tilsier at prisen relativt sett ikke er så ille. Lys på farge med et lite hint om bruning allerede. Lekker og elegant både på duft og i munnen. Her er det, ikke overraskende, også ganske merbar eik. God struktur i vinen, med kledelig tørring i ettersmaken. En ganske så moden landsbyburgunder til en ikke altfor heslig pris. Finnes på mange pol, og i bestillingsutvalget fremdeles. Årgangen er ikke av de største for de røde, men den er heller ikke noen katastrofe. 2014 i hvite burgundere er allerede legendarisk. 

Faiveley Mercurey 2019

2019 Faiveley Mercurey Vielles Vignes

Denne vinen er først og fremst drikkevennlig. Det er ingenting som stikker seg ut. Fruktig, lekker og sommerlig. Prisen på 270 er svært hyggelig i dagens marked for burgundere. Men: Jeg har smakt bedre årganger av denne. Jeg tror faktisk begge de to siste årgangene var bedre enn 2019. Den mangler substans og struktur, og særlig 2017-årgangen hadde et tydeligere smaksbilde med en klarhet i frukten som 2019 mangler. 

2019 Faiveley Mercurey "La Framboisière"

Dette er en vin "alle" skal ha når den slippes hvert år, og det er lett å forstå hvorfor. Den viser hvert år fram flott Pinot-frukt med en viss klasse til en ikke altfor avskrekkende pris. Selv har jeg kjøpt den hvert år de siste årene sammen med vinen over. Som oftest har jeg lurt på om påslaget var verdt det, for VV-utgaven har vært såpass god, men dette året har denne vinen et godt overtak. Det har nok mest med vinen over å gjøre. Her har vi i tillegg et mye tydeligere aromabilde, der bringebærene (og det er ikke bare navnet som lurer meg!) er tydelige. Det er også mer dybde i frukten og lengde i ettersmaken. 

Dette var de to første flaskene jeg prøvde, så jeg får komme tilbake til saken dersom det viser seg å være et lite representativt inntrykk jeg fikk fra disse to flaskene. 

Begge vinene er selvsagt ettertrykkelig utsolgt. 

Kjellerviner i november - del II

Faiveley Mercurey La Framboisière 2018

Denne har åpenbart ikke lagt på seg mye støv i kjelleren min, men den fortjener å bli med i denne kategorien likevel. Frisk rødfrukt med, ja, bringebær. Fin presisjon, og ikke noe preg av den varme årgangen. Den er også fri for ferten av svidd eik - som noen yngre utgaver fra Faiveley kan være skjemt med. Denne vinen tar jeg ikke sikte på å lagre så lenge, til det er frukten for forlokkende. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dufter kjørvel og bakt sitron med en vag tone av honning. I munnen er den senesterk men også kniplineaktig. Den står godt til den sterke maten, men gir også godt grunnlag for å meditere over den uutømmelige gleden ved lavmælt suverenitet. 

Jeg elsker virkelig disse Mosbacher-vinene med litt alder. De har blitt bedre, mener jeg, siden de første årgangene jeg kjøpte og drakk (2004). Det er denne suverene likevekten når de får litt alder (7-10 år). De tipper ikke for mye i noen retning, og gir utrolig drikkeglede. Jeg vil mye heller ha en Mosbacher med nevnte alder enn en Keller, for eksempel. Keller-vinen har større sjanse for å være for frukt-tung eller ubalansert på en annen måte. Knappe 300 spenn betalte jeg for denne i sin tid. 

Gjenkjøp? - Så til de grader! 

2004 Wittmann Morstein Riesling Auslese "S"

Lys gyllen. Dufter akasiehonning og ørlite sitrus. Sukkeret har smeltet godt inn, og friskheten er mer fremtredende enn sødmen. Det er en god vin, men den "synger" ikke i noe toneleie jeg har tilgang til. Det er godt følge til godt brød og ost, men det er også alt. Den lever ikke på noe vis opp til vinmarkens gode rykte, men det er da greit å finne en halvflaske som dette når en trenger følge til nevnte ost og vin.

Gjenkjøp? - Neppe. 

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières

Litt modning kan merkes på fargen, men det er også en tone av fiolett her som peker mot en fersk vin. På nesen er den preget av jord og kattepels til å begynne med. Med litt tid i de store Zalto-glassene kommer det faste, modne og intense hagebringebær. Smidig og solid i munnen, med god lengde. Den er innenfor drikkevinduet såvidt, men den vil også holde i flere år. Herlig vin som får en til å lure på hvorfor ikke all vin man drikker er røde burgundere - men prisen er jo et godt svar på akkurat det spørsmålet. Kostet meg ca. 550 kroner i 2013. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Den fjerde og siste av disse flaskene. Jeg fikk det travelt da det viste seg at to av dem var oksiderte, med slimete slam som bunnfall. Denne var heldigvis god, og det er en litt vandig kant som sladrer mest om alder visuelt. Den knapt merkbare bruningen kan man jo finne på blodfersk Nebbiolo også. På nesen begynner den med våt sement, jord og litt tjære. Ganske mineralsk i stilen, men så er den også under 18 grader på dette stadiet. Det første glasset ble skjenket fra fersk dekantering. Videre utover endret den seg ikke så mye. Det ble mer trøkk i siste delen av smakskurven, noe man også kan forvente av en vin som får litt høyere temperatur. Tanninene er meget godt integrerte. Det er ikke noe som rasper ellert stikekr seg ut, men den har et godt grep i munnen og matcher risotto med min spesialkylling meget godt. 

I det store og hele er dette en meget god Nebbiolo. Man kan krysse av i alle kategorier, men den løfter ikke opplevelsen inn i det hierarkiet som nivået burde invitere til. Om den skiller seg ut fra en standard Barbaresco fra Produttori i en god årgang (som 2010, der jeg har drukket nesten en kasse) er det med noe mer fylde. Prisforskjellen kan ikke forsvare den lille forskjellen. 

Bildet: Giuseppe Cavallotto i vineriet sitt i 2008 (mitt foto). 

Gjenkjøp? - Slettes ikke sikkert. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Er dette en dårligere vin enn den over? Det har jeg vanskelig for å begrunne, i så fall. Det er mer frukt og friskhet her, og den mangler heller ikke dybde eller lengde. Det er mer sjarm, rett og slett, og det aromatiske er interessant nok - og jeg har drukket utgamle årganger av denne som har vært meget gode. Cavallottoen er dypere, noe mer aromatisk interessant og har tanniner man kan studere kvelden gjennom, men jeg får ikke entusiasmen helt opp. Når denne nå har sneket seg til 390 kroner blir det vel ikke noe kassekjøp igjen (som med denne), men den er likevel et betydelig bedre kjøp enn Cavallottoen som i 2013 koster 1288 kroner flasken. 

Gjenkjøp? - Ja, kassen med 2010 angrer jeg ikke på. 

Kjellerviner i april - del II

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Denne dekanterte jeg, og det var usedvalig mye bunnfall. Det hadde satt seg oppover hele flasken (mens den lå), så jeg fikk ingen hjelp av stearinlyset under. Da jeg skyllte ut av flasken kom det svært mye ut, og det hadde konsistens som slam og ikke som sukker/salt som bunnfall ofte ellers har. (Se over.)

Fargen er, derfor, svært lys og klar. Det er noe bruning, som var mest synlig da jeg dekanterte, men da den kom i glasset ble den på ny tydelig. Fargen er som på en litt solid rosévin. Et sted mellom rubinrød og antikkrosa. Første duft er mest rødsprit, med noe rose (kanskje) og rips om man skal være grei med vinen. Hvis man skal være mer nådeløst ærlig, etter en halvtime, så er dette en skikkelig dårlig vin. Men jeg skal gi den litt tid. Nebbiolo med alder er en krevende øvelse som kan gi svært ymse utslag. Med tid blir det helt åpenbart: Vinen er oksidert. Den lukter som en sherry, og det er ikke helt etter oppskriften, kan man si. Den smaker forsåvidt OK, men langt unna sitt potensiale, og den lukter sherry. Korken var det ikke åpenbart noe galt med. Håper de neste flaskene har klart seg bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke under noen omstendigheter! 

2015 Ch. des Estanilles Faugères Clos du Fou kr. 300

Etter fiaskoen med vinen over, var det denne som fikk aksle byrden med å gi vinøs støtte til andebryst med roast potatoes og apelsinsaus. Det klarte den med bravur! Ganske mørk. Duften går i retning bjørnebær og lær - men det er ikke noe medisinalt her, tross at det for det meste er Syrah. Fyldig og saftig stil, med god lengde og stuffing. Ypperlig valg til maten. En flaske med Faugères er vel det nærmeste jeg kommer vårt vante feriested i år. Jeg skrev også et notat på den for over et år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

Gyllen som en giftering. Dufter sitrus med lanolin. Elegant og litt lavmælt i munnen. Lekker, lett i avtrykket men har god kraft og utholdenhet gjennom hele smakskurven. Fin vin, som matchet både sushi og bakt torsk med rotmos.

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Fritz Haag Brauneberger Juffer Riesling Auslese

Gifteringgyllen. Sitrus og ananas - med litt honning på toppen. Sukkeret er godt integrert, men det er ikke noen hast med den neste flasken. Den synger på en tone hele veien. Det er ingen nyanser, ingen lag og kompleksitet. Men tonen er pen den, om enn noe ensforming. God til Kraftkar med brød og honning. Prisen har nesten doblet seg siden 2008. Fra 290 til 546. Det mener jeg den ikke er verdt, men denne vinen var god til ost og brød så jeg hadde nok gått for gjenkjøp som kulinarisk ingrediens. Som vin er den ganske kjedelig. 

Gjenkjøp? Kanskje ikke. 

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr. 255
Denne utgaven er ikke så omsunget som Mercurey La Framboisière fra samme produsent. Den har jeg også kjøpt, men ennå ikke åpnet. Den er duftsterk, med jordbær og litt fat. Flott anslag, skikkelig fruktig, og med OK lengde. Den kunne med fordel hatt mer struktur, men denne drakk vi til en ganske syrlig rett og det var et godt valg. Da kom den litt overveldende fruktigheten til sin rett. Og prisen er det lite å si på. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i mars

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Fint gyllen allerede. Dufter klart og tydelig av signaturen "hvit pepper". I munnen slår også ananas inn. Bra spenst, og god fylde. Drukket til kylling i fløtesaus og ris, og det taklet den fint. Jeg kjøpte denne for 220 kroner, og det var et varp. Nå koster siste årgangen 110 kroner mer. Det er en inflasjon på 50% på seks år. Not good! - men denne vinen, i alle fall, er verdt selv den nye prisen.

Gjenkjøp?* - Ja!

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Jeg tror kanskje dette er den første kjellervinen fra denne årgangen jeg åpner. Jeg har lenge lest på nettet at folk har åpnet viner fra 2010 med hell, men ligget unna selv. Denne var mørk til ti år gammel burgunder å være - men så jeg kanskje et ørlite innslag av bruning? Eller var det bare lyset som spilte meg et puss? På nesen kommer det mangt og mye, over tid. Frukten ligger mest mot bringebær og kanskje også et innslag av noe mørkere, som bjørnebær. Det er lær og noe jord, men etter hvert mest "underskog" eller sous bois som det heter på originalspråket - noe som også vitner om modning. Den bærer godt utover i smakskurven, men for å virkelig sitte som et skudd burde den hatt mer frukt utover i smakskurven. Mer å smatte på, liksom. Den forblir litt hard - men det er kritikk på et høyt nivå. Betalte fattige 279 kr. for denne i 2013. Mye har skjedd med burgunderprisene siden da. Dessverre. 

Gjenkjøp? - Ja!

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr 255
Det er vel ganske klart at denne knapt har vært innom noen lagring hos meg, men i en måned preget av isolasjon og fravær av bedre halvdel (til sjøs) må man dytte inn det som kan brukes. Det blir drukket lite vin til tross for at det er sorger å slukke. Anyway. Hvordan smaker den? Den er løsere i strukturen enn produsentens Marsannay 2017. Det er absolutt noe å merke seg. Frukten kan vel best beskrives som "sjenerøs". Noen dårlig vin er det ikke, men det mangler definisjon, spenning og klarhet - alt egenskaper jeg gjerne ser i en burgunder. Blindt hadde jeg gjettet på "ny verden Pinot Noir". 

Gjenkjøp? - Neppe!

2005 Domaine de la Solitude Rouge
Dette betyr slutten på kassen, og denne vinen har virkelig holdt seg godt. Jeg begynte på den i 2016. og de siste flaskene har absolutt vært de beste. Nå er den balansert, rund men med nerve. Den mangler selvsagt dybden og alle lagene i en virkelig god rød bordeaux, men dette er en flott matvin og hyggelig å ha i glasset etterpå. Very moreish!

Gjenkjøp? - Kanskje ikke hele kassen, men nesten.

2009 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Mellomdyp gyllen farge med noe grønt. Duften går tydelig i retning sitronterte med et klart høstlig preg. I munnen er den avrundet og robust med en god kjerne. Det er mer som skjer tidlig i smakskurven enn mot slutten, og jeg har hatt viner fra Mosbacher som har vist flere lag og flere nyanser med aldring. Men her tror jeg årgangen spiller inn. Det er uansett en flott vin som ga dyp tilfredshet - ikke minst med at dette er den produsenten jeg har flest flasker fra i kjelleren.

Gjenkjøp? - Soleklart! (kostet 238 kr. i 2011)

2012 Domaine Pichard Madiran kr. 249
Svært mørk. Dufter litt Syrah, med jod, blod og rått kjøtt. Men det er også bjørnebær her. Jeg dekanterte en liten time. Kroppen er litt slank, men med tid i glasset (og høyere temperatur) blir det mer kjøtt på beina og substans. 80% Tannat, og resten Cabernet Franc. Dette er en flott matvin, særlig til kjøtt. Og inne på mange pol.

Gjenkjøp? - Ja! 

2017 Faiveley Marsannay

Fortsatt en strålende vin! Så presis og fokusert som Faiveley generelt er i denne årgangen, og til en meget god pris (tror det var 265 kr.). Jeg fikk en venn til å kjøpe flere i Fyllingsdalen, og det var en meget god investering for oss begge. Lekkert, lekkert, lekkert!

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 


* - "Gjenkjøp" betyr at jeg hadde kjøpt den igjen dersom jeg ved kjøpstidspunkt visste det jeg vet nå - dvs. hvordan den kom til å smake (ofte mange år etterpå). Jeg mener det er et nyttigere vurderingsgrunnlag enn en poengsum. 

Tre røde og en søt

Faiveley Mercurey 2014 kr. 214

Klar og fruktig duft, litt fat, og mer saftig en fast. En meget god vin som er et godt alternativ til Bourgogne Rouge'ene. I Bergen har både Storsenteret og Valken tatt inn denne vinen. 

Faiveley Mercurey Le Framboisiére 2014 (magnum) kr. 515

Her dufter det mer jordbær enn bringebær. Vinen er lett, lekker men med substans. Også denne har blitt tatt inn av polene nevnt over, pluss Sletten. 

Cornelissen Contadino 2013 (magnum) kr. 550

Dette er en av de nyeste utgavene av en vin som har vært som en plakat for naturvinbevegelsen. Produsenten, Frank Cornelissen (Bildet: Non Dos), har blitt mer moderat siden han startet. Han har lært å lage vin, rett og slett. 

Duft av tyttebær og flyktige syrer. I munnen er den litt spiss, stram og alkoholisk. Etter min mening er den ikke så vellykket. 

Ch. Guiraud Sauternes 2010 (halvflaske) kr. 250

Dufter og smaker av marsipankake med appelsin. Flott vin til god pris. Man kan jo få eldre utgaver av denne vinen også, som for eksempel 1996. Men da koster det fort dobbelt så mye. 

Vinen er på bestillingsutvalget, ser det ut til, men det er over 100 butikker som har den på lager. 

SN: Rød burgunder i Grieghallen

Etter en tids sykdom er det på tide å fylle på bloggen litt. Denne gangen med notater over røde burgundere jeg kom over på smakingen i Grieghallen 19. oktober. Bildet over er av råvaren, Pinot Noir.

Bourgogne Rouge 2008 (L. Muzar) kr. 155 (Kat 4)
Distinkt fiolpreget duft, overraskende godt grep. Saftig. Til denne prisen lar Bourgogne Rouge seg høre.

Mercurey Rouge 2007 (Juillot) kr. 179,90 (BU)
Fin duft av vanilje og rødfrukt. Lettdrikkelig til en grei pris, men vinen under er et mer seriøst forehavende i denne prisgruppen.

Chassagne-Montrachet Vielles Vignes 2008 (V. Girardin) kr. 189,90 (Kat 4)
Kanskje den beste rimelige burgunderen for tiden? Rødfrukt og litt vanilje, fyldig og saftig vin med godt grep i munnen. Denne har jeg i ettertid også drukket i heimen. Svært godt fornøyd med den - og anvendelig til mat. Det eneste jeg har å innvende er at den kanskje ikke er så druetypisk - men prisen er heller ikke burgundertypis - så det jävnar seg ut kan man säga.

Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre 2007 (Juillot) kr. 199,90 (BU)
Denne er satt ned med 35 kroner i anledning 50års jubiléet. Dette er flotte greier til prisen. Seriøs vin, druetypisk med rødfrukt og fast munnfølelse. Skikkelige saker!

Volnay 2008 (Moestue) kr. 310 (BU)
Mer blomster på duft enn rødfrukter. Svært tannisk og trang - byr på lite. Vil trenge tid på å komme rundt. Fjorårsutgaven var mer tilgjengelig på samme tid.

Nuits-Saint-Georges Clos de Fourches 2008 (JF Mugnier) kr. 399 (BU)
Fruktig, saftig og aromatisk i retning jordbær. Balansert. Unkjent vinmark for meg - inntil nå.

Volnay 1er Cru 2008 (d'Angerville) kr. 410 (BU)
Typsik d'Angerville. Harmonisk, saftig og helt uten grove tanniner. God for årgangen. Mye mer tilgjengelig nå enn Moestues versjon. Frukten i 2008 kommer fra Mitans, Pitures, og Clos des Angles. I tidligere årganger har også frukt fra yngre vinstokker i mer høyt rangerte vinmarker vært med, men ikke dette år. Bør kunne utvikle seg bra i mange år.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos de la Marechale 2008 (JF Mugnier) kr. 598 (BU)
Igjen en vin som er overraskende tilgjengelig allerede. Den er fin, saftig og velbalansert. Min erfaring med vinmarken er at den ikke alltid er så tilgjengelig på dette stadiet - og 2008 har vært kjent som en vanskelig årgang med svært faste viner. Dette kan bli riktig bra - med tiden.