Viser innlegg med etiketten Sicilia. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sicilia. Vis alle innlegg

søndag 24. mai 2026

Nerello Mascalese del 5 - Terre Nere San Lorenzo og Caldera Sottana


Terre Nere Etna Rosso San Lorenzo 2021 
Nydelig duft med myk rødfrukt. I munnen fin fylde i frukten, men kanskje litt eikepreget? Lite tannisk til denne vintypen å være, og god lengde i ettersmaken. Med unntak av eiken, som kanskje blir mer integrert med noen år i kjelleren, er dette et eksempel på at man kanskje ikke skal lagre denne vintypen. I alle fall ikke lenge. Høyden over havet på denne vinmarken er 750, og jordsmonnet hevdes å være mye vulkansk aske (noe som betyr vanlig fjell, men betydelig yngre). Årgangen var usedvanlig tørr, og med liten produksjon. Det ga lite sykdomsstress, og små bær med tykt skall. Senete, men ikke muskulære, viner hevder produsenten. ★★★★★

Terre Nere Etna Rosso San Lorenzo 2018
Her har vi samme vinen, men litt eldre. Mindre aromatisk enn den yngre broren, men hint - kanskje - av solbærbusk. Lekker i munnen, mindre åpenbar frukt, og fin balanse. Elegant og lekker, og lite tannisk i denne konteksten. God vin, men et hakk ned fra den yngre utgaven over. Årgangen var preget av regn i perioden august til oktober som kunne matche det i Bergen. Meget uvanlig, og det ga viner med høy syre og lavere alkohol enn vanlig. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Caldera Sottana 2021
Helstøpt kvalitetsvin, men den har mindre aromatikk og mer struktur enn de to vinene over. For første og eneste gang denne kvelden med Nerello Mascalese grep jeg meg i å tenke at den kanskje kan ha godt av noen år i kjelleren. Vinstokkene er mellom 60 og 100 år gamle. Produksjonen er på ca. 10.000 flasker i året. ★★★★

Prisen på disse vinene var rundt 600 kroner da de kom i Vitiskjelleren. 

En personlig konklusjon fra denne kvelden var at man gjerne kan holde seg til Terre Nere, og at Nerello Mascalese ikke har godt av å ligge lenge i kjelleren. Til det er strukturen for dominerende, og frukten ikke robust nok til å stå imot særlig lenge. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

fredag 22. mai 2026

Nerello Mascalese del 4 - Terre Nere 2017


Visstnok er 2017 en årgang med mindre syrlighet enn vanlig, men strukturen vil man helt klart merke likevel.
(Dette er nest siste innlegget om Nerello Mascalese-smakingen i Vitis Bergensis i april.)

Terre Nere Etna Rosso Santo Spirito 2017

En hellig ånd på plass i denne flasken. Det er vel det etiketten sier? Klar og lys, med litt bruning. Litt potpourri på nesen. Merkbare, men ikke brutale, tanniner. Druene vokser på 700-850 moh, og vinrankene er gamle (60-100 år). Kostet ca 400 kroner i sin tid. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Calderara Sottana 2017

Avdempet duft av generell rødfrukt i parfymestil. (Jeg får ikke sagt det bedre på noen annen måte). Balansert, men tanninene er heftige her. Kostet 500 i sin tid. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Pre-Phylloxera 2017

Klar og lys som de andre. Ingen tydelig duftprofil. Her er det en betydelig buffer av frukt og fylde som står seg mye bedre mot det tanninske angrepet enn hos de to vinene over. Det er en kinetisk smidighet her som får den merkbart stivere prisen (750 den gang da) til å være godt anvendte penger. ★★★★★ 


★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


lørdag 16. mai 2026

Nerello Mascalese del 3

Bildet: Andrea Franchetti, som driver Passopisciaro. 

Passopisciaro Contrada P Porcaria 2015

Fruktig duft, med litt våt ull - og det ikke på en god måte. Men det blåser av. Den er ganske saftig i munnen, og det er svært velkomment etter noen ganske brutale viner fra denne adressen. God frukt, altså, men også ganske mye tørring. Det er vel par for the course, som man sier. Prisen på nye utgaver er stiv, med 874 kroner for 2020-årgangen. Denne var nok billigere da vi kjøpte den, men stjernene speiler prisen for 2020-årgangen. ★★★

Passopisciaro Rosso 2011

Her er vi et hakk ned i hierarki og pris. Disse har kostet 369 kroner i flere årganger. Lys og klar på fargen, men ganske uklar og ubestemt på nesen. Denne har for lengst passert toppen, og det er ikke så gøy å drikke denne. ★★ 

Passopisciaro Contrada R Rampante 2011 

Lys og klar, og ikke noe nytt der altså. Ikke så mye til duft, men har noe frukt. Men det er ikke nok interessant duft, harmoni eller frukt til å forsvare en pris på 874 kroner per i dag for 2020. Vi betalte nok mindre for denne, kanskje fire hundre mindre, men med mindre man har et oppheng i "vulkanske viner" er det ingen grunn til å kjøpe dette. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


tirsdag 12. mai 2026

Nerello Mascalese del 2


Passopisciaro Contrada C Chiappemacine 2016

Lys og klar rubinrød. Litt lær på nesen. Lite frukt å oppdrive her, og svært tannisk og stram. Brutal vin, og det kan ikke være årgangen som har skylden. Det skal være den nest beste årgangen dette århundret. ★★

Passopisciaro Contrada C Chiappemacine 2011

Dette skal være en svakere årgang enn over, men det er en klart bedre vin i alle fall. Også lys, klar og rubinrød. Duften går mot kandisert rødfrukt. Helt avgjørende er det at her er det en viss fruktfylde som står mot de merkbare tanninene. Vellykket vin, men det er ikke noe å lagre på. Det må også nevnes at disse vinene kom på et slipp der prisene var gode. De kostet rundt fra rundt 370 kroner og oppover, og stjernene navigerer ut fra det. Men nå koster for eksempel 2020 kr 874. Det hadde ikke jeg betalt gitt den noe variable kvaliteten jeg har opplevd med de jeg har kjøpt og de jeg har smakt i andre sammenhenger. ★★★★

Passopisciaro Contrada S Sciaranuova 2016 

Floral og fruktig duft ved første nese. Så snur det fort, og den blir sur. Lukter og smaker rusten spiker og litt sherry. Lite frukt, og tørrer mye. Opplagt oksidert. Da 2012 var å få kostet den 467 kroner. 

Her er litt om produsenten fra Skurnik Wines. Bildet øverst viser vinmarkenes lokasjon, og er hentet fra produsentens nettsted.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

fredag 8. mai 2026

Nerello Mascalese del 1


I slutten av april hadde vi en Nerello Mascalese smaking i Vitis Bergensis. Dette er første runde med notater fra denne. (Bildet: Frank Cornelissen)

Eduardo Torres Acosta Versante Nord Nerello Mascalese 2015

Mørkere enn de andre vinene i flighten. Dufter røde bær - i retning krekling, og en litt mykere undertone i retning lær. En balansert, mellomfyldig og grei vin (som kostet 309 kroner da den ble kjøpt). ★★★

Cornelissen Susucaru Rosso 2024 kr 300

Her er det noen mindre prosenter av to andre druer, men 90% Nerello Mascalese. Noe mer uklar på fargen. Myk på duft med litt sjenerte røde bær, myk og saftig i munnen, men tanninene melder seg etter hvert. ★★★★

Cornelissen Munjebel Rosso 2022 kr 420

Her er det bare Nerello Mascalese. Klar og rubinrød. Duft av røde bær. En tydelig og mer pågående stil enn vinen over; den er syrligere og har et tydeligere grep i munnen fra første stund. I smaken melder det seg et drag av gjæret rips, og tanninene gjør mer av seg etter hvert. ★★★★

Cornelissen Munjebel CR Rosso 2018 kr 520

Fra vinmarken Campo Re på ca 730 moh, og med 70+ år gamle vinstokker. Også denne er klar på fargen, men har noe lær i tillegg til de røde bærene på duft. Mer lagringspreget enn vinen over, og det er ikke overraskende, og den presenterer seg som en seriøs vin i stilen. Den har allerede blitt litt klar i kanten, og dette er vel ikke noe å ruge på. Årgangen skal også være av de mindre gode på Etna de senere årene, med mye regn og fuktighet. Friske viner, men uten så mye frukt og substans å lagre på. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


tirsdag 13. januar 2026

Rødvin fra Serbia og Italia


Temet Tri Morave Prokupac 2023 kr 250

Prokupac er ikke en drue jeg møter på så ofte, ei heller vin fra Serbia. Det er kategorier der jeg ikke har så mange referanser, så min vurdering må leses i den konteksten. Denne vinen, som finnes på svært mange pol, er fra regionen Tri Morave, der denne druetypen gjerne gir elegante viner. Litt kjølig duft med mørke bær. I munnen er den myk og saftig, og jeg fant den vel mer "lett" i betydningen for lite substans enn egentlig "elegant." ★★★


Planeta Etna Rosso Contrada Feudo di Mezzo 2023 kr 290

Helt og holdent Nerello Mascalese. Mørk, med litt fiolett i kanten. Dufter litt roser og kirsebær. Solid matvin, for den framstår som litt kantete i munnen. Jeg tror den trenger to-tre år på å integreres bedre, men den duger godt til middagen i dag også. Inne på de største polene. (Bildet jeg tok i 2008 i Piemonte [⒞ Ole Martin Skilleås]: Alessio Planeta (til høyre) i passiar med Theobaldo Cappellano.) ★★★★

Col d'Orcia Brunello di Montalcino 2019 kr 425

Rubinrød med litt bruning. Solid vin, som framstår som noe rustikk i dag og med et lagringsbehov.  Svært god pris til denne vintypen å være, og den får meget god omtale på JancisRobinson.com, for eksempel. Lenken går til 2020-årgang (som også får svært god omtale), men 2019 kan fortsatt være å få i noen butikker. God tilgjengelighet på alle pol fra kategori 3-4 og oppover. Jeg ville kjøpt noen om jeg ikke allerede stanget i innkjøpstaket mitt. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


mandag 5. januar 2026

Cos


COS Frappato 2024 kr 250
Floral på duft, med rød bærfrukt og badeballong i mixen. Leskende, frisk og lekker vin i en lett og elegant stil. Utmerket vin i denne stilretningen. Plantet ca 1980, og med moderate 12 % alkohol. Finnes på de største polene, kategori 6. ★★★★★ 

Ligner ikke så lite på vinen over, noe som burde være naturlig. Nero d'Avola utgjør 60%, og resten er Frappato som på vinen over. Den viktigste forskjellen sensorisk er at denne vinen har merkbart mer struktur, selv om den også er saftig og ganske lettdrikkelig og frisk. Alkoholen er høyere, på 13%, og aldersforskjellen skyldes delvis at den er lagret på gamle fat og amfora i nesten to år. Jeg ser at årgangen nå er oppgitt til å være 2022, men stoler på at vinen framstår ganske likt. Denne må du bestille, men den er inne på noen pol her og der. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

torsdag 27. november 2025

Eldre Etna-viner med Nerello Mascalese


Dette er siste runde med notater fra denne smakingen i 2021. (Bildet: Caldera Sottana, Benanti)

Benanti Etna Rosso DOC 2014
Svært lys. Duft av tyttebærgrøt og varm murstein. Velintegrerte elementer i en frisk og lett fremtoning. En skikkelig sjarmør. Jeg tror det er denne cuvéen vi nå finner her i siste årgang. I så fall er det 80% Nerello Mascalese og resten Nerello Cappuccio. Mer informasjon om cuvéen får du her

Palari Rosso del Soprano 2013
Sure kirsebær, garrigue og litt eik (vanilje). Lær også. Saftig, harmonisk og fin, men noen vil vel reagere litt på eiken. Men jeg mener det var flightens beste vin, og en av de bedre denne kvelden. Jeg finner ikke denne cuvéen på polet nå, men dette er utvalget fra produsenten per dags dato

Passopisciaro 2012
Lukter linoleum og litt portvin. Svært tannisk og syrlig. Ubalansert og ganske brutal. Jeg har omtalt 2011 og 2009 årganger fra produsenten her på bloggen før, og uten at de fikk noe åtgaum fra meg. Sjarmløsheten synes å være en fellesnevner. 

Kjølig duft: agurk over tørre tyttebær og varm murstein. Fin harmoni. Denne vinen er faktisk å få fremdeles, og til en lavere pris enn den vi i klubben kjøpte den for (514 kroner). (Det er jo en hyggelig overraskelse at selv gamle smaksnotater kan har relevans i samtiden.)

tirsdag 11. november 2025

Nerello Mascalese 2014


Frem fra glemselen? Her kommer noen notater fra september 2021, en pandemismaking på sett og vis. 

Le Vigne di Eli Etna Rosso 2014
Lys og klar. Dufter varm murstein og svak rødfrukt. Tydelige men finslige tanniner. Snerper en god del, men det blir ikke brutalt. En ørliten andel Nerello Cappuccio, men mest Nerello Mascalese. Den kostet 228 kroner i innkjøp, og siste varsjon, 2022, koster 319 kroner på polet. 

Planeta Eruzione 1614 Nerello Mascalese DOC 2014
Litt mørkere enn vinen over, men ikke mye. Det er viktigere at den er friskere, har flottere duft, og er saftig med god lengde. Veldig sursøt i stilen. Dessverre er ikke denne vinen å se på polets nettside i noen senere årgang. (Vi kan nok gå ut fra at der den vokser var det et utbrudd i 1614.)

Terre Nere Etna Rosso Guardiola 2014
Ligner mye på vinen over, men her er strukturen mye heftigere. Mer tørket frukt i aromabildet også, og strukturen er faktisk for heftig etter min smak. Nevnet tyder på at vi her har med en vinmark nær en lavere plassert kaldera på Etna. I 2023-årgang koster denne 660 kroner på polet. 

Terre Nere Etna Rosso Caldera Sottana 2014
Dufter lyng og søte markjordbær. Klar i fargen og stilen, og saftig i munnen. Men tanninene er ganske heftige også her. (Bildet - vinmarken på vinters tid.)

onsdag 5. november 2025

Frank Cornelissen, Sicilia, 2014


Disse notatene er fra 2021, og har derfor blitt liggende en stund. De kan kanskje være interessante likevel. (Bildet: vinmarken Monte Colla.) 

2014 Cornelissen Contadino 14
Ganske grumsete, og på andre vis også en typisk rød naturvin. Litt fusel på nesen, og i munnen sur (heller enn syrlig) og ganske tannisk. Usjarmerende. 

2014 Cornelissen Munjebel 11 CS Terre Siciliane IGT
Denne ligner mer på vin. Rimelig klar, dufter mørke bær med litt tjære. Ganske kjølig frukt, relativt sett. Tanninene gjør mer av seg etter hvert. Nerello Mascalese fra 90 år upodede stokker i vinmarken Chiusa Spagnola. 

2014 Cornelissen Munjebel MC Terre Siciliane IGT
Dufter litt fusel og mørke bær. God og lovende til å begynne med, og så taper den seg fort. Den har litt mer frukt enn den første vinen til å begynne med, men det er åpenbart ikke nok. Fra vinmarken Monte Colla, som har hvit kalkstein heller enn noe vulkansk i grunnen. 

lørdag 27. september 2025

Graci hvite sicilianere: To vinmarker


Graci holder til på nordsiden av Etna på Sicilia, i Passopisciaro, og vinmarkene ligger mellom 600 og 1000 moh. Se også bildet over. Noen av vinrankene er også upodet! Ingen av disse vinene er for tiden å få på Polet. Siste årgang (2023) av den standard hvite fra produsenten er inne til 390 kroner. 

Graci Etna Bianco Muganazzi 2021
En vinmark som en gang ble eid av den mystiske Ettore Majorana, og som ligger sentralt til i Passopisciaro på 700 moh. Tre hektar med Carricante. Floral duft. Ganske lett i munnen, men dybden merkes bedre etter hvert. Syrlig og frisk stil med god lengde og balanse. Prisen, som var 620 kroner for denne og det samme for neste, er i stiveste laget for kvaliteten. ★★★

Graci Etna Bianco Arcurìa 2021
Lysest på farge av de to. Ganske nøytral og litt kjedelig duft. Klar og frisk i munnen, men med spiss syre. Merkbart mindre fylde enn på vinen over. Fire hektar med Carricante i dette amfiteatret som er eksponert for kalde og tørre vinder fra nord, og en hektar Catarratto. Det kan virke som om dette kanskje ikke er den beste årgangen for vinrankene på mellom 15 og 70 år, for den bærer få om noen spor av optimal modning. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


tirsdag 23. september 2025

Hvit Sicilianer: Le Vigne di Eli vertikal


Disse notatene er fra en smaking av hvite viner fra Sicilia for et år siden. Denne flighten gir en vertikal av en vin, noe som i seg selv er interessant. Hvordan lagrer de? Per i dag er det 2022-årgangen som er å få kjøpt på Polet, og den koster litt over 320 kroner. Disse kostet mellom 310 og 363 kroner, noe som stjernene avspeiler. De avspeiler også, som man kan lese, at de to årgangene med litt - men bare litt - alder har oksidert prematurt. Det kan være uflaks, men det kan også indikere at disse vinene ikke er laget for å lagres. 

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2018

Duft av modent korn og fersk (ikke våt!) papp. God fruktighet og fylde. Fin spenst og god lengde. Meget god vin. ★★★★

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2017

Dufter surdeig og epleskrott. Til å begynne med var det litt tvil, men den fordufter fort: Denne er oksidert prematurt. 

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2015

Mørkere på farge med årene, ser det ut som. Duft av eplekjerne. Noe frukt, men eimen av premox er altfor tydelig. Bitterhet i munnen. Også her har vi prematur oksidering. Sørgelige greier. 


Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 6. september 2025

Benanti Etna Bianco


Tre viner fra Benanti, som enkelt og elegant slo alle andre viner på smakingen av hvitvin fra Sicilia for et knapt år siden. Alle tre er på 100% Carricante. 

Benanti Etna Bianco Contrada Cavaliere 2021 kr 559

Ganske nøytral duft, men lekker, velintegrert, og med fin spenst og harmoni. Vinmarken ligger på sørsiden av Etna, og de høyeste beplantningene er med Carricante. Flott vin. ★★★★

Benanti Etna Bianco Contrada Rinazzo 2021 kr 610

Duft av modent korn, men i det hele ganske stum. Syrlig og frisk, men det bikker ikke over. Det kan nok være en oppside her på lagring. ★★★★

Benanti Pietra Marina Etna Bianco Superiore 2018 kr 1315

Litt dypere farge enn de andre, som seg hør og bør. Mye av alt, men elegant pakket inn. Strålende vin, men uhyre stivt priset kroner (og utsolgt). Den stammer, som vinen over, også fra vinmarken Rinazzo. Det er ikke så lenge siden den kostet halvparten, og det koster den en stjerne. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

torsdag 3. juli 2025

Lamoresca naturvin fra Sicilia


Det er verdt å minne seg selv om at betegnelsen "naturvin" er det importørene som bestemmer bruken av. Det er ingen sertifisering eller spesielle krav å oppfylle, så det er i realiteten en beslutning om hva som er egnet markedsføring. (Bildet: fra produsenten.)

Lamoresca Bianco 2023 kr 410

Rik, myk og fyldig sicilianer som har gjennomgått malolaktisk "gjæring", men den har også god spenst. 100% Vermentino med to dagers skallmaserasjon. Prisen har gått opp med nesten 100 kroner siden jeg smakte den, så jeg må ta bort en stjerne. ★★★★

Lamoresca Catarratto 2022 kr 483

Dette er en undervurdert drue, og det finnes to sentrale og ganske ulike kloner av den. Vinen er gyllen, og litt uklar. Kompleks duft, god fylde og ganske rik. Men den mangler slettes ikke friskhet. En meget spennende vin som er litt for høyt priset til å utløse kjøpsimpulsen min. ★★★★

Lamoresca Nerocapitano Frappato 2023 kr 371

Dufter lakris, markjordbær og litt smør. God friskhet, fasthet og saftig frukt. Nydelig vin. ★★★★★

Lamoresca Rosso 2023 kr 410

Juicy og krisp vin av nesten like deler Nero d'Avola, Grenache, og Frappato. Strukturert er den også, men ettersmaken er altfor kort. ★★★

Lamoresca Nero 2021 kr 445

Klar, frisk, saftig og med god spenst. 100% Nero d'Avola, og den absolutt mest tradisjonelle i smaksbildet av disse vinene fra Lamoresca, og etter min oppfatning også den mest vellykkede av dem. En merker tanninene godt til slutt. Typisk nok er den også utsolgt pt. ★★★★★

Lamoresca Elsa 2021 kr 483

Den dyreste fra Lamoresca er også svært god, og utmerker seg vel mest med den tydeligste strukturen av dem alle. Her er det tanniner som biter, i en skikkelig og solid vin. På duft er det mest blomster og generelle røde bær. Dette er den vinen i denne samlingen som tydeligst krever å få ligge i fred noen år før den plukkes fram. Blandingen er Nerello Mascalese (40%) og resten likt fordelt på Frappato og Nero d'Avola. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA 

torsdag 29. mai 2025

Cornelissen Munjebel i to farger


Cornelissen Munjebel Bianco 2020 kr 420
Denne er klassifisert på Vinmonopolets sider som hvitvin, men med skallmaserasjon som varer i 70 dager må det vel være noe i retning oransjevin? Når importøren i notatet sier "faste tanniner" tyder det nok på at det ikke er en vanlig hvitvin vi har med å gjøre. 60% Grecanico, og resten Carricante. Vedlig spesiell, særlig på smak, og noe utenom de vanlige parametrene. Sitrusen går mest i retning appelsiner, og her er lysere element som blomster sammen med et nøttete og litt krydret preg. ★★★★

Det første inntrykket er av en fast og syrlig vin, og man merker et slags trykk under selve smaksbildet. Her er druematerialet helt og holdent Nerello Mascalese. Selv på en stor smaking med mye vin som skulle smakes måtte jeg bare bruke mer tid med denne, og konklusjonen ble at her var det altfor mye struktur og altfor lite frukt. Denne vinen var ikke i balanse, og da blir den heller ikke noe bedre på lagring. Kanskje tar jeg feil, for det er jo en kjent erfaring for vinfolk som har vært med en stund. Men jeg har aldri opplevd at en vin som er så ute av balanse har kommet seg opp i stødigheten igjen. ★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 


Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA 

fredag 31. januar 2025

Kjellerviner i januar


Passopisciaro Contrada R Rampante 2011 

Jeg omtalte "Contrada P Porcaria 2009" i desemberutgaven nummer 1, og den fikk den kanskje laveste poengsummen jeg har gitt her på bloggen (men jeg har ikke drevet med poeng så lenge). Heldigvis var dette en mye bedre vin, og kanskje er det årgangen som spiller inn. Ingen av de årgansgsoversiktene jeg har funnet går lengre tilbake enn 2010, og det er kanskje talende i seg selv. Den fatale svakheten med Porcaria 2009 var mangelen på frukt, som også rammet produsentens "standardvin" fra samme årgang. Her var det frukt igjen, og dermed ble vinen drikkendes. Duften er ikke av den mest ekspansive, men det er møbelpolish, asfalt og litt sure kirsebær her. I munnen er den stram, men ikke brutal. Den kan ikke kalles elegant, for her er det ingen finesse eller noe spesielt som løfter sinnet, men den er lineær og streng. Dette kvalifiserer som en god vin, men til 460 kroner burde den vært mye bedre.

82/100

2021 Clos du Gravillas "Lo-Vièlh" Carignan de 100 Ans

Jeg skrev om 2020-årgangen i september, og visste ikke at det antakelig var siste flasken i landet jeg kjøpte. I alle fall var det tomt da jeg prøvde å få tak i flere. Denne fant jeg, etter å ha kontaktet produsenten i St.-Jean de Minervois, i Paris da jeg var der i september. Det er sjelden jeg kjøper med meg vin fra utlandet, men denne måtte jeg ha (og importøren i Norge vil ikke ta inn mer). 100% Carignan lover godt bare når vinstokkene er riktig gamle, og disse ble plantet i 1911

Det er årgangsvariasjoner også så langt sør, og 2021 var også i Languedoc en utfordrende årgang med vårfrost og tørke gjennom sommeren. Året var ett av få siden 2008 da jeg ikke var i området. Vinen er mørk, men med en fiolett kant når man ser godt etter. Frisk duft med frukt i skjæringspunktet mellom tyttebær og bjørnebær, noe lyng, og noe steinete. I munnen er den også frisk, fast uten at man merker tanninene, og forførende. Det jeg har å innvende er at det meste skjer i begynnelsen på smakskurven. Den har ikke den samme dybden, trykket og lengden som årgangen før. Den blir frisk og leskende, og den er svært vanskelig å la være å drikke, men det er som om den skulle vokst i Loire heller enn i Languedoc. Ikke noe galt med det, og en utmerket vin, men jeg likte 2020-årgangen mye bedre. (Bildet er mitt eget.)

88/100

2005 Domaine de Montille Nuits St. Georges 1er Cru Aux Thorey

Det viktigste først: Dette var en i særklasse strålende vin. Alt man kunne ønske seg av en moden burgunder. Ingen dekantering, for jeg foretrekker å få med meg alt av utvikling, men her var vinen enestående fra første sniff. Svært aromatisk, med teak, høstlig skogsbunn, svarte plommer og diverse krydder spiller hovedrollene. Over tid bytter de på å dra, omtrent som et team i et landeveisritt på sykkel. I munnen kommer friske røde kirsebær, og en dyp frukt med solid og fin struktur. En enestående vin som løfter humøret og gir deg troen på at verden er et godt sted å være. 

94/100

2004 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese

Lys på fargen, som (nesten) bare disse vinene kan være etter 20 år i stille uvirksomhet. Sitrus og litt petroleum på nesen, og solid syre og en ikke helt integrert sukkerstruktur i munnen. Jeg finner ikke så mye honning her som på den flasken jeg åpnet sist sommer, og da blir syren i overkant brutal. Den passet ikke så godt til ost som jeg hadde håpet. Siden jeg ikke regner med å leve evig, blir det ikke noe mer fra denne produsenten i min kjeller. 

85/100

2013 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Har fått en ganske dyp gyllen tone på fargen, noe mer enn tilsvarende viner fra denne adressen. På nesen er det sitrus, mango og friske urter. Og et lite, et virkelig ørlite, innslag av bitterhet i første fase av smakskurven. Elegant og harmonisk vin som sitter godt hele veien gjennom et måltid og til meditasjon i etterkant. Men jeg har etter hvert solid erfaring med Mosbachers modne viner, og her er det litt preg av matur (heller enn prematur) oksidering (røde epler), men det er virkelig så lite at jeg neppe ville hengt meg opp i det om jeg ikke hadde drukket mange modne viner herfra. Det trekker poengsummen under kategorien "Enestående" og ned på "utmerket." Ikke dårlig bare det!

88/100

2017 Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Petite Chapelle

Klar farge med få, om noen, tegn på aldring. Ganske sjenert på nesen etter en kort dekantering, særlig til å begynne med, men publikum som fikk den blindt gikk unisont mot Nebbiolo. Det kunne skyldes en ganske så solid struktur der man fikk merke tanninene. Noe kirsebær kunne kanskje merkes, også noe krydret om man konsentrerte seg. Med tid i glasset mykner den noe og gir mer aroma, men min konklusjon er at vinen har mye å gå på og mye å vinne med å få fem til ti år til i kjelleren.

87/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Svært mørk til Nebbiolo å være, og jeg mistenker litt kraftig ekstraksjon. Søtlig duft med mørke kirsebær og mørke plommer. God fruktsødme også i munnen, men så kommer et lag med litt rusten bitterhet før tanninene tar tak. Hver for seg er vinens elementer ikke dårlige, men svakheten ligger i at de ikke kommuniserer med hverandre. Det mangler altså på harmonien, men vinen fungerer godt til ovnsbakt kyllingbryst med kryddersmør. Den får derfor en poengbedømning i det øvre skiktet av spennet for "god vin." Jeg kjøpte denne for 259 kroner for ti år siden.

84/100


Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

lørdag 28. desember 2024

Kjellerviner i desember - del 1


2009 Passopisciaro Contrada P Porcaria kr 493
Denne vinen har ikke vært i min kjeller så lenge, faktisk bare et par uker. Likevel er det i denne sammenhengen den passer. Lenken fører deg til det som måtte være igjen av vinen i Norge, men jeg vil ikke anbefale at du kaster bort tid, penger og krefter på det. Vinen er interessant - med vinstokker på godt over 100 år og tilhold godt opp på vulkanen Etna, men ikke særlig god. Jeg vil anslå at den er i området 7-8 år for gammel. Duften er klart det beste ved vinen, der den gir en viss minnelse om Nebbiolo og (i noe mindre grad) Pinot Noir. Men her er det mer flyktig syre, og dessuten et drag som minner meg stygt om oksidasjon (rust er det man smaker på oksiderte rødviner). Det verste med vinen er en nådeløs syre som gjør den tøff å drikke selv med mat, og som krever et betydelig pågangsmot for å drikke opp slanten etter det (solide) måltidet. Jeg meldte til slutt pass og slo den ut. Det skjer ellers aldri for viner til denne prisen. Den 130 kroner rimeligere standard-utgaven fra samme årgang som jeg drakk noen dager tidligere hadde en mer liflig duft, en lysere og klarere farge, og var litt lettere å drikke. Men også den var klart for gammel, og manglet helt frukt og sjarm til å balansere den nådeløse syren. Også der endte slanten i vasken. 

74/100


Anne Gros La Frivole Muscat de Saint-Jean de Minervois 2018 kr 199 (0,375 l)
Dette er en vin som jeg hadde et personlig forhold til før jeg åpnet den. Til dette lille området i Languedoc med kalkstein og Garrigue var det vi kom første gangen i 2008 - til den lille husklyngen Gimios. På den lille restauranten i det gamle skolehuset i nabolandsbyen St. Jean de Minervois (se bildet) fikk jeg alltid tilbud fra Patrick Grau om å ta en liten Muscat som aperitif. Jeg sa aldri nei. (Nå er restauranten nedlagt, har jeg hørt.) Disse vinene, som blir tilsatt sprit ved gjæring, er det som kalles Vin Doux Naturel med (som i dette tilfellet) 15,5% alkohol og 132 g/l restsukker. Her oppe tar det tre uker lengre å få modne druer, og resultatet er en vin som er delikat og forfriskende. Aromatisk vin, med eple, honning og blomster. Lett og frisk i munnen. Passet perfekt til en forrett med halve bakte pærer fylt med blåmuggost med honning og nøtter over. Jeg legger noen flere flasker i bestilling. 

Ja, forresten, dette er samme Anne Gros som lager svindyre og strålende burgundere i Vosne-Romanée. Sammen med mannen Jean-Paul Tollot bor hun i nabolandsbyen Cazelles og lager vin der - og denne fra St. Jean. 

88/100

Svært mørk og tett i glasset. Duften er mørke bær, lær og tørkede urter. Solid, fruktig og godt strukturert i munnen. God lengde, og friskhet. En skikkelig pakke av en vin, som passer godt til solide kjøttretter - men de som liker vin an Sich vil nok også ha glede av et glass eller to. Jeg har hatt den i kjelleren i to år, og mitt første notat rett etter innkjøp sto her. Vi kan fastslå at den ikke har lidd noe under oppholdet. Drueblandingen er halvparten Syrah, 20% hver av Mourvèdre og Grenache, og resten Cinsault. For de som er opptatt av småprodusenter så er det ikke så mange mindre enn denne. Jeg kjenner en som var på besøk, og av de to i besøket fikk bare en plass i vineriet til enhver tid. Det er bare 12 flasker igjen i landet av denne vinen i skrivende stund, og det ser ikke ut til at de har laget denne cuvéen etter denne årgangen. Den har endret navn, og fått en litt annen drueblanding. Men produsenten har mange andre cuvéer som finnes på andre Spesialpol. Jeg ble kanskje for ivrig etter å drikke denne, for den vil sikkert modne på et meget interessant vis. Alt tyder på det. 

"One of the most successful named Crus in the Languedoc area," skriver Jancis i Oxford Companion to Wine om Pic St.-Loup. Cinsault kan bare utgjøre 10% av enhver blend her, og Syrah gjør det særlig bra her på grunn av godt med regn sammen med mye tørrende vind. 

89/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling Brand
Vinen har blitt ganske så gyllen med årene i kjelleren. På nesen har vi søtlig sitrus, mest sitron, og deretter et tydelig hardt innslag med syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Men ikke å forglemme: petroleum/bensinstasjon. Det gir seg ganske fort, heldigvis. Jeg er ingen stor fan, selv om jeg jevnt over er veldig glad i Riesling. Flasken kom ut av en kjeller på litt over ni grader, så tiden i glasset og ikke minst temperaturen som utviklet seg i stigende retning ga vinen et mer mildnet preg. Det er nå den fremstår som en fullmoden vin, og sitrusen blander seg med friske urter som ikke er så dominerende. Å kalle preget vegetalt, vil ikke være riktig. Det er urtene, og ikke de mest smaksrike eller dominante, som melder seg. Harmonien slår inn, og vinen framviser ingen brå omveltninger i smakskurven fra nese til ettersmak. Moden, altså, og meget god. Ikke helt der oppe i skiktet til Pfalz GG, men heller ikke langt under. Utmerket vin som er inne i vinduet, og som sto helt perfekt til juledagens torsk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...