115 år gamle vinstokker

Carignan er en drue som gir mye vin per plante, og modner sent. Den finnes nesten utelukkende i blandinger. Jancis Robinson er en av de som ikke er så begeistret, og mener at det kun er en håndfull viner på bare Carignan som det er verdt å drikke, og fellesnevneren er gamle vinstokker. En av disse vinene har vi her. 

Clos du Gravillas Lo Vièlh Carignan 2024 kr 335

Jeg har smakt, og skrevet om denne vinen før på bloggen, og denne årgangen skiller seg ikke ut fra de tidligere. Det er bra! Dette er en type vin du bør prøve minst en gang i livet. Vinstokkene på 115 år sikrer lav avkastning fra en druetype som er svært produktiv. Røttene på disse plantene må gå skikkelig dypt. 

Mørkt rubinrød på farge. Ikke utpreget klar. Fruktig på duft og i munnen, med urter som timian og laurbær, og bær som bjørnebær. Den er frisk også, bevares, men det er den sunne frukten som gir den særpreg. Tanninene er tydelige, men fine. Det er en særlig grad av integrasjon i denne vinen som skiller den ut fra selv andre Languedocviner av høy klasse. Jeg kommer til å bestille flere flasker. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Gigi L'Amour

2025 Clos du Gravillas Gigi L'Amour kr 275

Muscat fra Languedoc har nesten alltid vært søt, men det markedet er dødt. John Bojanowski, vinmakeren, sa at menn brukte å drikke Pastis som aperitif, mens damene tok en Muscat. Disse generasjonene er så godt som utdødde nå,og markedet med dem. Selv har han en nesten oransjevin på Muscat som jeg har skrevet om før, blant annet her, men som ikke selges i Norge for tiden. Den har jeg kjøpt noen flasker av, og den er en stor favoritt. Senere kommer mitt inntrykk av den nye versjonen, som er laget litt forskjellig fra den årgangen som har vært til salgs i Norge. 

Nylig fikk John og kona Nicole - som har ansvaret for vinmarkene og arbeidet der - kjøpt en ny vinmark med Muscat i nærheten, en de hadde hatt i kikkerten lenge. Den ligger rett ved en canyon, men sist jeg var der var det som vanlig for varmt til å ta en tur dit. Kanskje vi neste sommer kan ta en liten utflukt til den delen av nasjonalparken? 

Navnet på denne nye vinen fra denne vinmarken, som ikke kan sertifiseres som Vin Bio før konverteringen er komplett, viser til sønnen Sasha (også kjent som Gigi) som nettopp kom hjem igjen etter å ha bodd og arbeidet i sin fars hjemland USA. 

En utfordring med å lage tørr Muscat de Petit Grains (den mest eleverte versjonen av denne druetypen), er fylde. Med À Fleur de Peau (den nesten-oransje) var det nettopp den lange tiden med skallkontakt som ga fylde og dybde nok, mens med denne er det lang tid på bunnfallet som gjør susen. 

For duften er som alltid besnærende i denne typen vin, men kanskje ikke så "over the top" som den kan være noen ganger. Floral, ja, kanskje mer sitruspreget enn jeg hadde ventet også. Urter er det definitivt, og et fint lite bittert drag som kontrollerer sødmen fint. I munnen er det total harmoni som gjelder, og det hadde jeg egentlig ikke ventet. Lekker vin med meget god lengde, og perfekt til fiskesuppe og hjemmebakte baguetter. Men det var også en fornøyelse å meditere over den sydfranske harmonien fra de ville og karrige heiene under Montaigne Noir med resten av flasken. ★★★★★

John sa han sendte fem kasser til Norge, og jeg vil definitivt kjøpe flere!

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Klassiske rødviner fra Herault

Her kommer flere smaksnotater fra Clos du Gravillas i sommer. Det var andre sommeren på rad at vi var der, og også denne gangen var det så varmt at det ikke fristet med noe besøk i vinmarkene (36 heller enn 41 grader, men likevel). Dessverre. En nylig innkjøpt vinmark kommer jeg tilbake til, og den har jeg virkelig lyst til å se. Den ligger rett ved en canyon i Nasjonalparken Montaigne Noir. Vinen på Muscat derfra er nå på Vinmonopolet, og den kommer det notat på når jeg får smakt den på ny her hjemme. 

Clos du Gravillas Une Ìle 2023

Cabernet Sauvignon er det ikke vanlig å bruke her i Languedoc, men her har vi 100% av sorten på en "øy i skogen." (Et unntak er Mas de Daumas Gassac ved Aniane som i sin røde vin har rundt 80% Cabernet Sauvignon.) Vinen er mørk, som man kan vente, og både saftig og fruktig på et vis som man gjerne assosierer med økologisk dyrket vin. En nydelig rødvin som koster 20 euro på døra hos familien Bojanowski. 

Clos du Gravillas Gatsby (le magnifique) 2023

Syrah dyrkes mer enn Cabernet Sauvignon på denne kanten av verden, og her utgjør den hoveddelen. Gatsby illustrerer godt hvordan John og resten av familien Bojanowski tenker om vinproduksjon. Denne vinen har så langt bare vært laget i denne årgangen, og de vil se hvordan den utvikler seg både i flasken og ute på markedet før de tar noen avgjørelse om det vil bli laget nye årganger. Fra jeg smakte den i fjor har den blitt friskere og lettere, men også da var den saftig i stilen heller enn trå og tannisk. En solid vin i en både frisk og solmoden tolkning av Syrah, men den er også den dyreste vinen de har laget med en utsalgspris på 28 euro. Kanskje det er derfor det har blitt med bare en årgang så langt? Eller rekker det å gjenoppleve de gale 20-årene en (år-)gang? (Se bak-etiketten under).

Som jeg vel har nevnt før, er Clos du Gravillas forbilledlige for å velge lette vinflasker heller en de glassmonstrene som så mange foretrekker for å fortelle kundene at dette er en påkostet vin. Det de heller gjør, er å bruke penger på Diam korker som gir vesentlig mindre risiko for at vinen er ødelagt av TCA og annet uhumsk. Korken ser du ikke før du har kjøpt og åpnet den, men den forteller deg at produsenten bryr seg mer om vinen du drikker enn statussymbolet du kjøper. 

Picpoul de Pinet

På Vinmonpolet er det bare fem viner med AOC Picpoul de Pinet, og ingen av dem er i Basislisten eller noen annen liste som fører dem inn på et pol. En av dem er til og med utgått, mens de andre er tatt inn av ett eller noen få pol. Det er en skam, for dette er en flott vintype som selges til svært greie priser. I stil ligner den ikke så lite på Chablis, og der ligger prisene gjerne på det dobbelte. Det er særlig kombinasjonen av frisk men moden sitrus, høy syre og en salin, mineralsk struktur som gjør den lik Chablis. Forskjellene ligger i at det av og til er et lite floralt anstrøk i Picpoul, og et sjøpreg i Chablis. At Picpoul er såpass lik klassisk Chablis er særlig imponerende i et såpass varmt klima som rett sør for Montpellier. Nå kan man hevde at Picpoul de Pinet er mer klassisk Chablis enn Chablis har blitt de senere årene. 

De siste par somrene har vi holdt hus på området for Picpoul de Pinet, ja bare en drøy kilometer fra landsbyen Pinet. De vi har leid husrom av dyrker også vin som selges til kooperativet, men Picpoul har de sluttet med for den er svært vanskelig å dyrke. Druene har en tendens til å ramle av når de blir modne, sier de. Sen modning, det som ellers ville vært en svakhet, blir en styrke her hvor klimaet er godt og varmt. De marine innflytelsene fra Middelhavet - eller mer spesifikt Étang de Thau - holder på druens høye syrenivå. Den har tynt skall, noe som gjør den utsatt for sykdommer. Men det tørre klimaet hjelper til med å holde særlig fungus på avstand. 

Ormarine er et kooperativ, eller rettere en stor organisasjon av det som har vært kooperativer. Jeg har lært dem å kjenne som svært kvalitetsbevisste, ja som en garanti for at man får en god vin for pengene. 

Ormarine Picpoul de Pinet Les Pins de Camille 2025

På nesen sitrus og litt jod (så jo, ganske Chablisaktig). I munnen frisk og mineralsk, med lang ettersmak. Bare 12,5% alkohol, noe som er et pluss. Den passer svært godt til all den sjømaten man kan få der nede ved Middelhavet. Den er mindre dyp og intens enn en 1er Cru Chablis fra 20 år siden, men Chablis fra 20 år siden finnes ikke i våre dager. Ikke minst er den rimeligere, og bruksområdet er mye det samme. 

Rosé på Terret Noir

Her følger noen notater fra besøket hos Clos du Gravillas i St. Jean de Minervois i sommer. Jeg kommer tilbake med notater på vinene produsenten har i sortimentet på Vinmonopolet når jeg får smakt disse også i heimen og ikke bare på ferie. 

Først en rosé, for snart er vel en hver tenkelig tanke om tid på terrassen langt vekke. Det er en vintype som mer enn noen annen er væravhengig. 

Clos du Gravillas "Sur la Tête de Ma Mer" 2025 (13,75 euro på døra)

Navnet er et ordspill på Mer/Mère - hav eller mor. "På min mors hode" er en fransk besvergelse som betyr "jeg sverger på min mors liv". Kanskje det har med sønnen i husets retur fra USA for å delta i vinprodusjonen som er familiefirmaet - og ta over en dag? Det var i alle fall god stemning i fjor da han hadde bebudet sin retur, og enda bedre i år da han var tilbake. Dessverre fikk jeg ikke tatt noe bilde da han kom innom, men han er nevnt på baketiketten (bilde under).

Drueblandingen er 50% Terret Noir, og resten en blanding av alt annet de har av røde druer (som Clairette og Grenache) - men minus Syrah. Terret Noir lager lyse og syrlige viner med lav alkohol, og egner seg bra for rosé i et varmt klima som dette helt vest i Herault. Den er også en av det dusinet eller så av druetyper som er tillat i Châteauneauf-du-Pape (gitt klimaendringene har de kanskje godt av litt mer i blandingene sine der i Sør-Rhône enn det de ca. 8 målene med Terret Noir de har nå dyrker kan gi). 

Anyway, hvordan smakte vinen? Først må det påpekes at vinen er betydelig rødere, altså mørkere, enn det roséviner vanligvis er. Det til tross for den lyse fargen på Terret Noir. Duften går mot jordbær og kanskje særlig markjordbær, med innslag av rød grapefrukt. Det er ingenting blasst med denne vinen, og den har en både frisk og fruktig stil. Jeg hadde gladelig drukket den solo på terrassen, men den egner seg kanskje særlig som matvin. Vi koste oss med denne i varmen da vi var på ferie, men den er dessverre ikke å få på polet. Ennå. Vi lever i håpet. 

Clos du Gravillas - gjenbesøk

Jeg kommer til å legge inn noen smaksnotater fra vår besøk på Clos du Gravillas i St. Jean de Minervois i sommer. De kommer nå utover, og kanskje inn i september da jeg har håp og tro på at importøren får noen flere viner derfra inn på listene til polet. Bildet over er resirkulert fra besøket der i juni i fjor, en dag med 41 grader og heldigvis kjøling i smakerommet (se oppe til høyre). John Bojanowski til venstre. (Bildene jeg tok denne sommeren var bare av flasker. Mea culpa!)

 

Denne gangen tenkte jeg å skrive mer generelt om produsenten, og reflektere litt om vinproduksjon generelt og om vinproduksjon på dette stedet i Languedoc mer spesielt. (Videoen er på fransk, men kort.)

Varmen er de vant til på denne kanten av verden, men hetebølgene har kommet tidligere på sommeren enn før, og skogbrannene er nå den største utfordringen. De har blitt flere og mer alvorlige, og i sommer var det en større brann bare noen få mil unna. 

Det er tørt her oppe i naturparken rett under Montaigne Noir. Denne gir kjøligere luft om natten og gjør vinene friske. Det tørre klimaet gjør det mye lettere å operere på økologisk vis, for sprøyting mot ymse fungus og slikt er nesten (men ikke helt!) unødvendig. John sa han i år hadde bare en runde i vinmarkene, noe som er ekstremt lavt. 

Vi var der en av de første dagene i juli, og familien (nå også med sønn Sasha, returnert fra USA - mer om han i senere innlegg) skulle skynde seg på ferie for å kunne komme tilbake til en historisk tidlig innhøstning. Vinteren var svært våt, med flere ganger så mye nedbør som vanlig. På den ene siden har det fylt opp grunnvannslagrene godt og grundig, men det har også gitt mye mer vegetativ vekst enn vanlig på et så tørt sted. Det betyr at når sommeren og heten kommer, så er det mye mer vegetasjon som tørker ut og kan gi brensel til branner. 

Apropos branner, så viser bildet over Canadair 415 brannfly som fyller flykroppen med vann ved å flyte på overflaten i full fart. Bildet er tatt av meg på stranden i Portiragnes Plage noen dager etter besøket hos John. 

Muscat de St. Jean de Minervois er en liten AOC for søtvin, men markedet dør ut med den eldre generasjonen. AOCen ble opprettet i 1949, men den tiden da damene i Sør-Frankrike tok en Muscat som aperitif mens herrene nøt sin Pastis, er i all hovedsak over og kommer neppe tilbake. 

John og Nicole kjøpte domenet i 1999, og har utviklet sin egen profil uavhengig av kooperativet - som etter Johns utsagn er døende. Som vi skal se i senere innlegg utvikler de nye cuvéer og prøver seg fram selv med de som blir videreført. For eksempel har den oransjevinen de lager på Muscat, og som jeg har omtalt flere ganger på bloggen, nå blitt "mer hvit." Det betyr mindre skallkontakt, og en vin som er saftigere og fruktigere. 

Cuvéen Gatsby med i all hovedsak Syrah og som var ny i fjor, har ikke blitt videreført med ny årgang. Den var svært god, mener jeg, men også ganske dyr. Den kommer kanskje igjen dersom den årgangen viser seg å lagre bra. 

Etter alt å dømme er dette en av de produsentene i Languedoc som går bra, og nøkkelen ligger i å tilpasse seg markedet samtidig som man holder på gamle druesorter som har lange røtter (bokstavelig talt) i området. Sertifisering som Vin Bio hjelper også med å markere seg i markedet, og grundig og god jobb med design av etiketter er også med på å etablere en tilstedeværelse på hyllene der vinene selges. 

Mens andre produsenter signaliserer kvalitet til med å selge vinen i blytunge flasker, så tapper John på lette, klimasmarte flasker. Dette er jo i pakt med målsettingen om minst mulig klimaavtrykk, og burde verdsettes mer av kundene mener nå jeg. 

En annen ting jeg verdsetter, er at Clos du Gravillas kun bruker Diam-korker. Disse ser man jo ikke når man vurderer en vin i butikken, og de er dyrere enn vanlige korker. Fordelene er mer konsistente viner, og betydelig mindre sjanse for korksmak (TCA 2-4-6). Dette er en investering i kvaliteten på den vinen du drikker, og burde verdsettes høyere av kundene! 

Produsenter som ikke har et etablert område som gjør salgsjobben for dem, må finne veier inn i markedet. Clos du Gravillas er en "case" som viser hvordan det kan gjøres. At deres terroir er gunstig og at vinene er gode er ingen garanti for suksess i markedet. 

Faugères

Château des Estanilles Vallongue 2023

Denne produsenten fikk dessverre bare et kort opphold på Vinmonopolet med sin toppcuvée Clos du Fou. Av den 2015-årgangen kjøpte jeg det jeg kom over, både i Bergen, Sandnes og Hamar. Noen flasker har jeg igjen også, men det går dessverre mot slutten. Det er en flott vin som kostet bare 301 kroner i sin tid, og jeg tror ikke jeg noen gang har kjøpt flere flasker av noen vin. 

Denne, som er produsentens "basic cuvée," kom jeg over på Super-U i Pomerols i sommer for 13.50 Euro. Jeg måtte selvsagt prøve den! Utvalget på polet av Faugères er virkelig elendig, og jeg håper bare at slippet i august av "annen fransk" fører noen flere inn i utvalget på Spesialpolene i det minste. 

Vinen er mørk, men også ganske klar. Duft av mørkerøde plommer, samt litt garrigue - som jeg hør og bør nede i Languedoc. I munnen frisk og veldig saftig, og bortimot umulig å spytte. Heldigvis slapp jeg det! Drueblandingen står på baketiketten (se over): 45% Syrah; 35% Grenache; 15% Carignan; 5% Mourvèdre.

Her ser du produsentens største norske kunde utenfor porten deres i Lenthéric. Bildet er fra 2023. 

★★★★★ TOPP KJØP

Kjellerviner i april

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Les Combariolles

Klar rubinfarget. På nesen rødfrukt, urter og lær. I munnen harmoni og eleganse. En virkelig flott vin, og jeg skulle gjerne hatt mer enn noen få flasker. Det er 35% med både Syrah og Mourvèdre. 20% Carignan og 10% Cinsault. Produsenten mener drikkevinduet åpner i år, og varer til 2038. Den er flott i dag, og vanskelig å la ligge. Jeg ser også at fremstående kritikere gir vinen 96 poeng, men det sier mer om det inflaterte nivået de har lagt seg på. Jeg mener den akkurat kvalifiserer seg som enestående. 

90

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Terre de Jonquieres

Litt mørkere, kanskje, enn vinen over. (Drukket på ulike dager.) Duft av bjørnebær og ferske urter. Lekker og velbalansert i munnen. Frukten er solid nok til å matche solid mat (lammesteik i dette tilfellet). Det som for meg trekker ned, og som gir en score under broren over, er at det skjer for lite i slutten av smakskurven og ettersmaken. Den slutter rett og slett for tidlig. Alt fram til da er utmerket, men jeg må trekke for dette. Blandingen byr på 30% Mourvèdre, og med 5% i synkende prosentgrad: Syrah, Carignan, Cinsault, og så Grenache og Counoise med 10% hver. 

87

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Cache

Jeg har fortsatt samme oppfatning av denne vinen som i forrige måned: Utmerket vin. Rett og slett veldig god. Saftig, fyldig, frisk med god lengde. 

88

2015 Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

På nesen er det lær og litt møbelpolish, og frukt på grensen mellom kirsebær og bringebær. I munnen er det solid og frisk frukt, men kanskje ørlite for mye preg av eik og vinmaking. Den kritikken er svært marginal, og hovedinntrykket er en utmerket vin som er helt på kanten av enestående. Kostet fattige 270 kroner for ganske nøyaktig åtte år siden. 

89 

2012 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Et lite rosa skjær på fargen, kanskje litt mot antikkrosa. I Bouzy, nord i Montaigne de Rheims, er det mye Pinot Noir i blandingene. Her er det 80%. Hovedinntrykket er dybde og soliditet. I munnen er det digestive biscuit og hasselnøtter med skallet på. Meget god lengde. Meget tilfredsstillende vin som var god som aperitif, men som stilmessig åpenbart må regnes som en matchampagne.

91

Faiveley Ladoix "Les Marnes Blanches" 2021

Landsbyen Ladoix er en liten husklynge ved foten av Corton-åsens østside i Burgund, og denne vinen kommer fra to parseller ganske tett på Grand Cru områdene som før var plantet med Pinot Noir. Frisk, krisp og fokusert vin i en mer moderne hvit burgunderstil. Lang ettersmak. Det er nå 2024 som er inne på polet. 

87

2017 Louis Jadot Volnay 1er Cru Les Mitans Domaine Gagey

Overraskende dyp farge for denne "restaurantårgangen". Nesen gir mye kirsebær og litt møbelpolish over lær. Saftig vin med god frukt, men mangler dybden og gjennomføringen til en topp vin fra denne landsbyen. Kanskje tok jeg den for tidlig? Det er mulig, men den drikker godt nå. 

88

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Dystert i fransk vinindustri.

Det er dystre dager i fransk vinindustri. Bildet (Sylvain Thomas) er fra Beziers (der vi er nesten hver sommer) 15. november i år der tusener protesterte med krav om redning. En talsperson for de uavhengige vinprodusentene i Frankrike sier at 20% av produsentene står på kanten av stupet og at noe må gjøres. Denne uken møter disse myndighetene for å kreve tiltak. 

Det er allerede klart at årgang 2025 er den verste for inntjeningen på 70 år, men bare marginalt verre enn 2024. Salget svikter på grunn av toll og lavere konsum, og kostnadene har gått kraftig opp. Virkningene av Covid-pandemien med stengte restauranter henger fortsatt i.

Titusener av hektar vinmark blir revet opp for å balansere tilbud og etterspørsel, og dette er alvorlig for en av landets tre store eksportnæringer (sammen med luksusprodukt og fly). Krisen skyldes ikke sviktende kvalitet, men katastrofale avlinger og handelshindringer. Kontantreservene til vinprodusentene er oppbrukt, og da er statskassen eneste muligheten for å unngå konkurs og oppbrudd. 

Hovedkilde: The Guardian. 

Faugères

Mas Onésime Faugères Paradis Cache 2019 kr 311

50% Mourvèdre, 35% Carignan og 15% Grenache. Avkastning på 35 hl/ha. Ca. 350 moh. Produsenten holder til i en husklynge. Vinen er saftig, fast, og er egentlig en fest av en vin. Denne har i skrivende stund bare to flasker inne i Bodø, men det er andre årganger tilgjengelig andre steder. ★★★★★

Mas Onésime Faugères Le Sillon 2022 kr 317

70% Grenache, og 10% hver av Carignan, Syrah og Mourvèdre. Avkastning på 25 hl/ha. Dufter solbær og generell rødfrukt. Saftig og fast. Noe lettere og mer elegant stil enn vinen over, og også denne har meget god lengde. ★★★★★

Ch. des Estanilles Faugères “Clos du Fou” 2015

Lys bærfrukt. Lekker og harmonisk. Rett og slett en herlig vin, som en vinvenn sa dette om: "Dette er ikke noe å lagre på." Pah! Hvorfor skulle ikke disse vinene lagre minst like bra som Rhône-viner, for eksempel? Diam 30 kork - det betyr at produsenten har trua! Ti år nå, and counting. 

Nesten bare Syrah. Navnet har den fått fordi vinmarken er så bratt at bare galninger ville klatre opp der. Fatlagring i 18 måneder på en blanding av nyere og eldre fat. Jeg kjøpte opp først alt i Bergen, så alt de hadde i Sandnes, og en venn kjøpte opp det som fantes på Hamar. Nå er det ikke så mange flaskene igjen. Den kostet 301 kroner i sin tid, og har hele veien vært en utrolig god vin. Dessverre har den ikke kommet tilbake på Polet. 

(Bildet: Deres beste kunde i Norge står utenfor hos produsenten i juli 2023.) ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Pic Saint-Loup

Jeg er litt usikker på mitt stjernedryss her. Egentlig fortjener alle vinene fem stjerner, ikke minst siden de to første også er svært prisgunstige. Men det blir litt overveldende, så jeg holder litt igjen på dem for å markere at de to siste også ligger et hakk over i kvalitet. 

Mirabel Pic St.-Loup Eclats 2022 kr 340

Mørk kjerne. Litt såpe på duft. Saftig og litt lavmælt stil. Elegant vin til en meget god pris. Brødrene Samuel og Vincent Feuillade (bildet) har holdt på siden 2002 i et relativt kjølig område helt nord i Pic St.-Loup. Mest Syrah i denne (65%), så 20% Mourvèdre og mindre deler Cinsault og Grenache. Det er flere pol med mere vin av 2023-årgangen. ★★★★

Pégaline Pic Saint Loup 2022 kr 335

Lysere enn vinen over. Litt stum på nesen. Både saftig og fast. Veldig stofflig, og med fin ettersmak. Mest Syrah, med ca. 20% hver av Mourvèdre og Grenache. Meget god pris. ★★★★

Pégaline Mourvèdre du Coeur au Ventre 2020 kr 374,60

Mørk hele veien ut, men klar. Duft av bjørnebær. Myk og fast frukt. Typisk kjøttvin - kanskje rype? Jeg drakk en av disse fra egen kjeller nylig. Denne finner jeg ikke i senere årganger på polet. ★★★★★

Pégaline Pic Saint Loup Le Côte Obscur 2022 kr 430

Litt duft av solbær. Saftig og fast. Svært lang. En bølle av en vin, men avslepet av seks måneder på amfora. 80% Syrah, og resten Mourvèdre. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Mas Combarela - Terrasses du Larzac - del 2

Viner utelukkende fra Mas Combarela (første årgang 2016), som Jancis Robinson skrøt uhemmet av da jeg sist møtte henne i 2023. Dette skrev hun samme år. Hun er ikke alene, for dette skriver Guide Bettane+Desseauve  ★★★ (Som er topp score for en eiendom hos dem)

"Olivier Faucon (på bildet over) never ceases to amaze us since his first vintage. Magnificent reds, of rare intensity without any tannins sticking out, saline finishes. It is the finesse of the grain that impresses here and the aerial perception of the materials. We have been telling you since their first vintage, you have to quickly discover this  estate because getting up close to the greats in such a short time will not go unnoticed. A third star in three vintages is not frequent but justified here.”

Faucon praktiserte hos A-F. Gros i Vosne og hos Mas Cal Demoura før han begynte for seg selv. Kanskje ikke så rart at vinene ble gode? En vesentlig faktor her, som for Mas Cal Demoura, er vindene ned fra Montagne de Larzac på 1000 meter. Særlig på natten, når de er kjølige og senker dagtemperaturen med 20 grader. 

Men hvordan smakte vinene?

Mas Combarela Le Vieux Mazets Carignan 2021 kr 375

Denne cuvéen er faktisk ikke Terrasses du Larzac men den "beskyttede geografiske opprinnelsen" Saint-Guilhem-le-Désert - en nydelig liten landsby på en pilegrimsled til Santiago de Compostela. Like rundt hjørnet fra Terrasses, men altså litt utenfor grensen. (Vi har ofte padlet på Herault og kommet ned like over denne landsbyen.) Høytonet rødfrukt med et lite drag av såpe. Saftig, frisk, og lekker. Herlig vin, som noen mente var oksidert. Det kunne ikke jeg forstå. Den finnes i rikelige antall på en del spesialpol. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Ode Aux Ignorants 2020 kr 400

Mest Syrah, med noe Carignan og Grenache. Navn fra den tegneserien som inspirerte eieren til å utdanne seg og begynne å lage vin. 

Saftig, fast og svært lang. Solid og forfriskende i ett og samme nu. Tanninene er merkbare, men sitter godt sammen med frukten. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Lueurs d'Espar 2020 kr 526

Mest Mourvèdre (70%). Mykere i stilen, og mørkere frukt enn i vinen over. Litt mer tilbakeholden også. Lang, med flere lag, og silkemyk. En flott vin som vil trenge minst fem år til for å blomstre. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Terrasses du Larzac - del 1

Mas Lasta Terrasses du Larzac 2022 kr 417 

Anne Laure Sicard (bildet) var en ”flying winemaker” med utdanning fra Montpellier, og jobbet i årevis i Australia, Spania, Uruguay, Canada, New Zealand og flere vinregioner i Frankrike. I 2016 kjøpte hun denne eiendommen for å endelig slå røtter (Mas Lasta betyr «den siste» på esperanto, så hun har vel tenkt å slå seg til her for godt). Her er vi på de høyeste vinmarkene i Terrasses du Larzac, og hun tok over 8 hektar som brukte å gå til det lokale kooperativet. Nå er fire hektar til på vei. 

Mørk. Mye rødfrukt. Saftig, lekker og lang. En del røffere enn de andre vinene fra Terrasses du Larzac - både de to andre her og neste flight. Herlig vin! 2022 er ikke på alle spesialpolene, men 2023 er å få i gode antall på flere. Drueblandingen er Grenache 50%, Syrah 40% og Cinsault 10%. ★★★★★ 

Mas Cal Demoura Terre de Jonquières 2020 kr 415

Cal Demoura betyr «du må bli» på oksitansk. Eiendommen ble grunnlagt tidlig på 90-tallet av Isabelle og Vincent Goumard. De dyrker 12 druesorter på 16 hektar i hjertet av appellasjonen. Biodynamisk dyrkning, manuell og parsellvis innhøstning, og streng sortering er fast praksis. Prisene på disse vinene er på en stigende kurve gitt det svært gode ryktet de har fått. 

Men jeg var ikke så begeistret over denne. Jeg tror det var noe suboptimalt ved den. Litt stum, men det er litt tyttebær og røsslyng. Gjør veldig lite av seg i glasset, og framstår som litt hul. Det kan være snik-kork. 96/100 i Guide Bettane et Desseauve 2022, så ta mine to stjerner med en klype salt. Syrah, Grenache, Carignan, Mourvèdre, Cinsault. Mest de to første. Produsentens anbefalte drikkevindu er 2024 – 2035. ★★

Mas Cal Demoura Les Combariolles 2020 kr 500

Litt uklar duft, men harmonisk og lekker i munnen. Fin fastet, og sval. Men mangler litt i ettersmaken. Syrah, Mourvèdre, Carignan, Grenache, Cinsault – mest de to første. Men andre har helt andre opplevelser: 97/100 Guide Bettane et Desseauve 2022. Og La Revue de Vin de France: 96/100: "Reservert, vertikal, autoritativ, kompromissløs – dette er definisjonen på en flott vin fra den historiske Terrasses du Larzac-regionen og dens kalksteinsgrunn. Den har en dybde og en rettlinjethet som krever tålmodighet, men om et tiår vil den utvilsomt slutte seg til noen strålende eldre i pantheonet av store klassikere." Jeg har lagt et par flasker i kjelleren i tilfelle disse har rett og jeg tar feil. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Blandede Languedoc

Bildet: Nathalie Héricourt og Philippe Martin som driver Domaine Pegaline. Deres første årgang kom i 2017.  De har 30 mål, er sertifisert organisk, og bruker ingen eik i det hele tatt. 

Dette er det første innlegget fra Languedoc-smakingen i Vitis Bergensis på Grand Hotell Terminus 28. september. Fokus var på tre AOC'er med det til felles at de ligger slik at de får kjølende vinder på natten. Kanskje i minst grad for Pic Saint-Loup, og i størst grad for Terrasses du Larzac - med Faugères ikke så langt bak. 

Denne første flighten blandet to viner fra Faugères med en fra Pic St.-Loup - den siste med en artig blanding av Pinot Noir med Cinsault. 

Dom. de Fenouillet MasoSchistes Faugères 2019 

Litt lite detaljert i duften. Fin frukt, med en kledelig tørrhet. God matvin til god pris. Det er nå 2021 som er inne til 250 kroner. Denne var litt rimeligere. ★★★

Mas Onésime Les Cinsault Faugères 2019 kr 248,20

Lys og klar. Duft av røde blomster og litt nellik. Lett, saftig og utpreget delikat vin på ren Cinsault. Vinmarken ligger på 230 meter over havet, og avkastningen er så lav som 25 hl/ha. Maserasjon i fjorten dager, og lagring på tank. Grei lengde. Litt varm i finish kanskje? I skrivende stund tre flasker igjen på Hamar - der spesialslippvinene gjerne lever lengre enn andre steder. ★★★★

Pégaline PIN-Sault 2022 kr 284,80

Tydelig rødfrukt, litt tomatstilk kanskje, og muskatnøtt. Frisk, sitter godt i munnen på en finslig måte. 60% Pinot, 40% Cinsault. Pinot Noir ble sendt til kooperativet fram til 2018 - året etter at de nåværende eierne tok over, men kombinasjonen med Cinsault gir den struktur og friskhet. På Jancisrobinson.com omtales denne vinen slik: "This is one crazy blend, but I love it. Like a hipster with a Master’s degree in musicology sitting around a forest campfire strumming folk songs on a gypsy banjo." ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i september

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Det er velkjent at jeg liker disse vinene, og særlig når de har fått et lite tiår eller så i kjelleren. Gyllen med en liten grønntone. Duft av friske sitroner og litt dill. I munnen delikat og elegant. Harmonien til en strykekvartett i adagio. 

90/100

2023 Kruger-Rumpf Im Pitterberg Riesling Großes Gewächs kr 389

Ulikt vinen over har ikke denne hatt noe langtidsopphold i kjelleren. Den har knapt vært registrert før den ble drukket. Det var nysgjerrigheten som tok overhånd. Den er ganske standard Riesling med sitrus og litt blomst, og uten noe petroleum. Foreløpig er det lite preg av å være på det høyeste kvalitetsnivået, for om jeg hadde drukket denne blindt hadde jeg vel gått til en av de mange svært gode og betydelig rimeligere vinene fra Tyskland. Kanskje er det et lite drag av saltaktig tørrhet mot slutten av smakskurven som sladrer om noe mer enn en av de betydelig rimeligere vinene herfra. Kanskje det blir mer tydelig med noen år i kjelleren? 2024-årgangen, som lenken går til, har fått helt strålende kritikk fra anmeldere jeg har god erfaring med. Men de polene som har den inne sitter gjerne med en beholdning 2023.

85/100

2020 Pégaline Mourvedre du Coeur au Ventre kr 374

En vin jeg har hatt i kjelleren i tre år nå, og der Vinmonopolets navn er feil. Siste ordet i navnet på vinen er som det står her, mens VP har "vente." Det blir en stor forskjell på "Fra hjertet til magen" og "Fra hjertet til salg." Den ligner ganske mye på slik den framsto for tre år siden. Fortsatt mørk. Svært mørk. Dufter nå mer mørke plommer, kanskje, og selvsagt av det sørfranske Garrigue. Saftig, solid, svært god lengde. Vel integrerte tanniner. På slutten kommer det kirsebæryoghurt, som var en mer fremtredende duft for tre år siden. Enestående vin til en enesteående pris. 

91/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Tema i denne vinen er greit: fruktighet. En ganske annen framtoning enn de bordeauxvinene jeg "vokste opp" med som vinnerd - med unntak, kanskje, av de aller beste fra gode årganger. De hadde også denne runde, luksuriøse frukten der alt det andre i vinen levde et behagelig liv. På duft er det solbær, ja, men den stikker seg ikke fram. Ikke lær og krydder heller. Tanninene finnes, men de gjør jobben sin i stillhet. Den minner meg om da jeg drakk opptil flere av de mest kjente California Cabernet Sauvignon'ene for en del år siden - da en på grunn av finanskrisen kunne plukke opp slike i California uten å stå på mailinglisten. Enestående vin, ja. 

90/100

2020 Mas Combarela Le Vieux Mazets kr 371

Jeg har hatt denne i kjelleren noen år, så den kvalifiserer til kategorien selv om noen flasker på noen spesialpol er å få fortsatt. Dufter krydder i fløte, om det gir noen mening? Ren og myk fruktighet, med meget god lengde. 100% Carignan fra 70 år gamle vinstokker plantet som busker. Oppgitt som St.-Guilhem-Le-Désert selv om produsenten hører til i Terrasses du Larzac, men det er jo like rundt hjørnet. Byen/landsbyen er på pilegrimsveien til Santiago, og absolutt verdt et besøk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

 

Forbrukerveiledning

Svært mange fikk med seg de tre innleggene mine om besøket hos Clos du Gravillas i Languedoc, og nå er to av vinene også å finne på Valken i Bergen. Det gjelder de to cuvéene over. De står inne på kjøleavdelingen, til høyre når du kommer inn. (Fikk du dem ikke med deg kan du starte her.)

2023 Clos du Gravillas À Fleur de Peau kr 330

Denne vinen på 100% Muscat selges som hvitvin og ikke som oransjevin, men både produksjon og farge kunne kvalifisere som oransjevin. Dypt gyllen på fargen. Duften er tydelig og interessant, både frisk og fruktig samt fokusert. Det er appelsinskall, marmelade, ingefær og gurkemeie. I munnen fruktig og smidig med god lengde. Strukturen og aromatikken gjør dette til en svært anvendelig matvin, men også interessant å drikke uten matfølge. Jeg har opplevd mye oransjevin som litt vel tannisk og nesten beisk. Men dette er noe helt annet, og absolutt verdt å prøve. (Denne var det ikke så mange igjen av da jeg var der sist.)

Jeg har ennå ikke skrevet noe notat om den aktuelle årgangen av Lo Vièhl Carignan 2023 (kr 330), men jeg smakte den i Frankrike i sommer og mente den lignet veldig på 2020-årgangen som jeg har omtalt her. Vinstokkene ble plantet i 1911, og John Bojanowski reddet vinmarken fra å bli revet opp da han kom til landsbyen i 1999.