Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar

2011 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Dufter våt ull og limekompott. Ikke at jeg noen gang har spist sistnevnte rett, eller observert at den i det hele tatt finnes, men det må være slik den dufter. Klar og tydelig syre, men med økende temperatur blir dette meget bra og passe fyldig. Her kan man godt være generøs med tempereringen, og heller kjøre den tett opp mot gammeldags romtemperatur for å få mer frukt og fylde inn i ligningen. For syren er markant. Flott vin til smaksrik fiskerett.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2012 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Clos de Tavannes

Det er første gang jeg smaker denne årgangen etter at den var fersk, og etter denne flasken å dømme er dette gode greier. Mørk farge, men klar på burgundervis. Duften går i retning jord og frisk og sprø rødfrukt. "Sprø" fordi det er en klar og litt sprø tone i frukten, og jeg ikke finner noen andre adjektiver som kan passe. I ettersmaken er det et tydelig preg av urter. Nesten litt uforløst, men uten å være umodent. Vinen står seg meget bra i dag, med en hovedvekt på den fine frukten som nettopp synes å ha nått modning.

Gjenkjøp? - Absolutt! Santenay er en perle.

Exton Park Brut NV kr. 370
Lys gul på farge. Heftig mousse - glassene bobler nesten over. Dufter mest av sitron, men også av blomster. Herlig vin, med sødme som balanserer den heftige syren. Men når man vet hvor mye syre og dosage det er her, så er det lett å få fornemmelsen av at det henger tunge lodd i hver sin ende av smaksbalansen. Både syre og sukker ligger på rundt 10 g/l. 60% Pinot Noir, og resten Chardonnay. (Bildet: Exton Park Estate - ca. en mil fra der jeg var mange helger under mitt opphold i England 1988-93). 

Ch. des Estanilles Faugeres Clos du Fou 2015 kr. 301

Dyp rød, nesten svart. Flott frukt og dybde i munnen. Saftig, men fast, og skjuler sine 14,5% alkohol med stil. Faugères er en appellasjon med stort potensiale, og flotte viner. Dette er ikke noe unntak, og Valken har flere på lager. 95% Syrah, og resten Grenache. Produksjonen er på bare 2.500 flasker. 

2007 Château de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières

Fortsatt lys, og fargen forsikrer meg derfor om at den ikke er prematurt oksidert. Duften er etter oppskriften: sitrus og fat, uten at fatpreget på noe vis er påtrengende. Lekker i munnen, med et i hovedsak friskt og kjølig preg. Lite fedme her. Kanskje et lite innslag av sopp, men i all hovedsak en relativt lite utviklet Meursault av den moderne typen. (Moderne i Meursault betyr frisk og mineralsk, ikke fet og nøttepreget).

Gjenkjøp? - Ja. Røverkjøp til 291 kroner.  

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin Clos Prieur

Ganske dyp farge, noe som hører årgangen til. Duften går mest i retning modne bringebær og litt fat. I munnen er den svært så "savoury". Frukten er ikke så imponerende som på mange andre viner fra årgangen, men syrene og lengden er det klasse over. Blir sittende å smatte og svelge. Flott landsbyvin.

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i påsken - del I

2013 Jadot Côte de Nuits Villages "Le Vaucrain"

Noe bruning i fargen, men slettes ikke mye. Dufter først Nuits-krydder (mest Allehånde), jord og modne bringebær. I munnen er det mye syre, og den virker tynn og gammel - typisk "tørket ut." Men mye kan skyldes temperaturen. Den ble tatt rett fra vinskapet på ca. 14 grader. Ganske riktig. Jo mer temperatur den får, jo mer fylde og frukt er det. Når den vel og vakkert har fått omtrent romtemperatur, så får den ikke bare grei fylde, men også et preg av lysere og friskere frukt. Her er bringebærene nå mer fremtredende, og det har i tillegg kommet et tydelig lag av granatepler. Den blir riktig lekker, rett og slett, men forblir på den skrinne siden. 

Den burde vært drukket for flere år siden, men ble nok liggende fordi lappen sa "Vaucrain" noe jeg assosierte med Nuits-Saint-Georges 1er cru marken Vaucrains. Denne vinmarken ligger i "mellomlandsbyen" Comblanchien, rett sør for området til AOC Nuits-Saint-Georges, rett sør for landsbyen Premeaux der flere vinmakere med etternavnet Rion holder til. "Le Vaucrain" ligger like sør og opp bakken fra 1er Cru Clos de la Maréchale (Nuits-Saint-Georges) som er J.F. Mugniers monopol. Landsbyen Comblanchien er mest kjent for marmorbruddene. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin

Fargen har fått en del dybde, så det er tydelig før nærkontakt at dette er en vin med modning. Duft av modne stikkelsbær, sitrus, honning og litt dyrepels. I munnen er den frisk, men den har også fylde uten fedme. God, men ikke overveldende, lengde. Flott vin som var godt likt rundt bordet. 

Men som før med Chidaine: Denne flaska veier 1650 gram. Det betyr at glasset veier mye mer enn vinen, noe som er klimafiendtlig i høyeste grad. Kjøpt for 380 kroner i på slipp i november 2020. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Ch. des Estanilles Faugères Clos du Fou 2015 kr. 301

Da jeg fikk smake hjortesteiken endret jeg vinvalget umiddelbart. Med fløtebasert saus, potetmos og grønne bønner trengte vi mer fruktighet og trøkk i vinen enn den modne bordeauxen eller den modne C9dP'en kunne by på. Mer ungdommelig kraft, rett og slett. Her er det 95% Syrah, og den kommer fra et område like i nærheten av der vi bruker å feriere. Det blir produsert bare ca. 2.500 flasker av denne vinen i året. (Faugères, landsbyen, på bildet.)

Mørkerød. Dufter mørke bær og lær, men det har også kommet til noen lysere toner siden sist jeg smakte den. Flott fylde og fruktig trøkk i munnen, med fine og effektive tanniner i slutten av smakskurven. Det er et lite blaff med alkohol på starten av ettersmaken, men den skjemmer ikke vinen nevneverdig. Likevel er det det eneste som kunne tippet terningen fra seks til fem. Dessverre er det bare kunder i Sandes og på Hamar som får tak i denne vinen. Kommer jeg forbi en av de stedene i sommer så skal jeg stikke innom polet - selv om jeg har flere flasker igjen. En kan godt ha en kasse av denne liggende. 

Gjenkjøp? - En kasse. 

Faugères

Château des Estanilles Vallongue 2023

Denne produsenten fikk dessverre bare et kort opphold på Vinmonopolet med sin toppcuvée Clos du Fou. Av den 2015-årgangen kjøpte jeg det jeg kom over, både i Bergen, Sandnes og Hamar. Noen flasker har jeg igjen også, men det går dessverre mot slutten. Det er en flott vin som kostet bare 301 kroner i sin tid, og jeg tror ikke jeg noen gang har kjøpt flere flasker av noen vin. 

Denne, som er produsentens "basic cuvée," kom jeg over på Super-U i Pomerols i sommer for 13.50 Euro. Jeg måtte selvsagt prøve den! Utvalget på polet av Faugères er virkelig elendig, og jeg håper bare at slippet i august av "annen fransk" fører noen flere inn i utvalget på Spesialpolene i det minste. 

Vinen er mørk, men også ganske klar. Duft av mørkerøde plommer, samt litt garrigue - som jeg hør og bør nede i Languedoc. I munnen frisk og veldig saftig, og bortimot umulig å spytte. Heldigvis slapp jeg det! Drueblandingen står på baketiketten (se over): 45% Syrah; 35% Grenache; 15% Carignan; 5% Mourvèdre.

Her ser du produsentens største norske kunde utenfor porten deres i Lenthéric. Bildet er fra 2023. 

★★★★★ TOPP KJØP

Faugères

Faugères er et av de mest interessante AOC-områdene i Languedoc. Ganske lite, men med gunstige forhold gjennom kjølige nattevinder og lange, tørre somre. Nedbøren kommer særlig om høsten. Rosemary George MW har også skrevet bok om dette området. De følgende tre vinene ble smakt på Vitis-smaking ledet av meg i september.

Mas Onesime Faugères Le Sillon 2020 kr 259

Duften bikker mot det vegetale. I munnen saftig, men strukturen merkes også. Det kan virke som den er litt oksidert. I alle fall den vinen jeg likte minst i denne flighten. 70% Grenache, og mindre deler Carignan, Syrah og Mourvèdre. 

Mas Onesime Faugères Paradis Cache 2019 kr 312

Dufter skogsbær, og her er det betydelig mer struktur under den saftige frukten med mørke bær. Selv om denne har lavest alkoholprosent av disse tre (14), så merkes den kanskje litt for mye her. Men det er kritikk på et høyt nivå. Virkelig en flott vin, og produsentens flaggskip, som jeg også har kjøpt inn. 50% Mourvèdre, 35% Carignan og resten Grenache. 

Ch. des Estanilles Faugères Les Clos du Fou 2015 kr 301

Og denne har jeg virkelig kjøpt inn! Det er snakk om kassevis, men nå er det bare ni flasker igjen i landet og de er på Hamar. Velintegrert vin med stor harmoni, friskhet og frukt, og lang ettersmak. Det er liksom ikke noe som stikker seg ut. Den passer godt til solid matfølge, og særlig kjøtt som har vært på grillen. Sammen med to dyrere viner fra Montpeyroux var dette kveldens vin på Languedoc-smakingen. 95% Syrah, og resten Grenache. 

Faugères

Mas Onésime Faugères Paradis Cache 2019 kr 311

50% Mourvèdre, 35% Carignan og 15% Grenache. Avkastning på 35 hl/ha. Ca. 350 moh. Produsenten holder til i en husklynge. Vinen er saftig, fast, og er egentlig en fest av en vin. Denne har i skrivende stund bare to flasker inne i Bodø, men det er andre årganger tilgjengelig andre steder. ★★★★★

Mas Onésime Faugères Le Sillon 2022 kr 317

70% Grenache, og 10% hver av Carignan, Syrah og Mourvèdre. Avkastning på 25 hl/ha. Dufter solbær og generell rødfrukt. Saftig og fast. Noe lettere og mer elegant stil enn vinen over, og også denne har meget god lengde. ★★★★★

Ch. des Estanilles Faugères “Clos du Fou” 2015

Lys bærfrukt. Lekker og harmonisk. Rett og slett en herlig vin, som en vinvenn sa dette om: "Dette er ikke noe å lagre på." Pah! Hvorfor skulle ikke disse vinene lagre minst like bra som Rhône-viner, for eksempel? Diam 30 kork - det betyr at produsenten har trua! Ti år nå, and counting. 

Nesten bare Syrah. Navnet har den fått fordi vinmarken er så bratt at bare galninger ville klatre opp der. Fatlagring i 18 måneder på en blanding av nyere og eldre fat. Jeg kjøpte opp først alt i Bergen, så alt de hadde i Sandnes, og en venn kjøpte opp det som fantes på Hamar. Nå er det ikke så mange flaskene igjen. Den kostet 301 kroner i sin tid, og har hele veien vært en utrolig god vin. Dessverre har den ikke kommet tilbake på Polet. 

(Bildet: Deres beste kunde i Norge står utenfor hos produsenten i juli 2023.) ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i juli

Dette er som vanlig en ørliten kategori. I år var det mulig å dra på ferie utenlands igjen, og jeg/vi benyttet sjansen til å være borte over halvparten av juli. Da blir uttaket fra kjelleren deretter.

2018 Château La Tour-Martillac Blanc kr 429

Lys gyllen på farge. På duft er det litt våt hund, men også tydelige tropiske elementer som sier noe om årgangen. Solid frukt i munnen, og nok kraft til å tåle lang lagring. Litt kantete per i dag, men meget lovende. Veldig god pris i dagens marked. Omtrent halvt om halvt med Sémillon og Sauvignon Blanc.

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Château des Estanilles "Le Clos du Fou" (Faugères) kr 301

Dyp rød, på grensen til svart. Stor tyngde og dybde også i duften, med mørk frukt og velhengt kjøtt. Stor fylde og god lengde. En solid vin som passer smaksrike retter som for eksempel grillmat. 

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2016 Château Blaignan (Medoc) 

Dyp rødfarge. Duften er mest i retning modne bringebær, og frukten er fint balansert mot en fast struktur når den kommer i munnen. God lengde. En svært god vin til prisen på 204 kroner. For to år siden var den litt preget av alkoholen, men det har nå gått seg fint til. Blandingen er omtrent halvt om halvt med Merlot og Cabernet Sauvignon. 

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2008 Château La Louvière Blanc

Svært lys på fargen. Svakt gyllen med et grønnskjær. Dufter friske epler og våt hund, med et underliggende drag av urter. Urtepreget blir tydeligere i munnen. Fin balanse i munnen mellom det friske og intense, og en fruktighet som har dukket opp siden sist jeg drakk denne vinen. Da var den definitivt grov og kantete. Knapt utviklet under skrukorken. Nå har den utviklet seg fint - bortsett fra på fargen. Det sies at de har benyttet korker med oksygenoverføring fra og med årgang 2010, og min erfaring med den årgangen er meget god. (Her er det 15% Semillon og resten Sauvignon Blanc)

Gjenkjøp? - Kanskje, om jeg visste hvor lenge den MÅTTE ligge. 

Kjellerviner i april - del II

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Denne dekanterte jeg, og det var usedvalig mye bunnfall. Det hadde satt seg oppover hele flasken (mens den lå), så jeg fikk ingen hjelp av stearinlyset under. Da jeg skyllte ut av flasken kom det svært mye ut, og det hadde konsistens som slam og ikke som sukker/salt som bunnfall ofte ellers har. (Se over.)

Fargen er, derfor, svært lys og klar. Det er noe bruning, som var mest synlig da jeg dekanterte, men da den kom i glasset ble den på ny tydelig. Fargen er som på en litt solid rosévin. Et sted mellom rubinrød og antikkrosa. Første duft er mest rødsprit, med noe rose (kanskje) og rips om man skal være grei med vinen. Hvis man skal være mer nådeløst ærlig, etter en halvtime, så er dette en skikkelig dårlig vin. Men jeg skal gi den litt tid. Nebbiolo med alder er en krevende øvelse som kan gi svært ymse utslag. Med tid blir det helt åpenbart: Vinen er oksidert. Den lukter som en sherry, og det er ikke helt etter oppskriften, kan man si. Den smaker forsåvidt OK, men langt unna sitt potensiale, og den lukter sherry. Korken var det ikke åpenbart noe galt med. Håper de neste flaskene har klart seg bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke under noen omstendigheter! 

2015 Ch. des Estanilles Faugères Clos du Fou kr. 300

Etter fiaskoen med vinen over, var det denne som fikk aksle byrden med å gi vinøs støtte til andebryst med roast potatoes og apelsinsaus. Det klarte den med bravur! Ganske mørk. Duften går i retning bjørnebær og lær - men det er ikke noe medisinalt her, tross at det for det meste er Syrah. Fyldig og saftig stil, med god lengde og stuffing. Ypperlig valg til maten. En flaske med Faugères er vel det nærmeste jeg kommer vårt vante feriested i år. Jeg skrev også et notat på den for over et år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

Gyllen som en giftering. Dufter sitrus med lanolin. Elegant og litt lavmælt i munnen. Lekker, lett i avtrykket men har god kraft og utholdenhet gjennom hele smakskurven. Fin vin, som matchet både sushi og bakt torsk med rotmos.

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Fritz Haag Brauneberger Juffer Riesling Auslese

Gifteringgyllen. Sitrus og ananas - med litt honning på toppen. Sukkeret er godt integrert, men det er ikke noen hast med den neste flasken. Den synger på en tone hele veien. Det er ingen nyanser, ingen lag og kompleksitet. Men tonen er pen den, om enn noe ensforming. God til Kraftkar med brød og honning. Prisen har nesten doblet seg siden 2008. Fra 290 til 546. Det mener jeg den ikke er verdt, men denne vinen var god til ost og brød så jeg hadde nok gått for gjenkjøp som kulinarisk ingrediens. Som vin er den ganske kjedelig. 

Gjenkjøp? Kanskje ikke. 

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr. 255
Denne utgaven er ikke så omsunget som Mercurey La Framboisière fra samme produsent. Den har jeg også kjøpt, men ennå ikke åpnet. Den er duftsterk, med jordbær og litt fat. Flott anslag, skikkelig fruktig, og med OK lengde. Den kunne med fordel hatt mer struktur, men denne drakk vi til en ganske syrlig rett og det var et godt valg. Da kom den litt overveldende fruktigheten til sin rett. Og prisen er det lite å si på. 

Gjenkjøp? - Ja.