Guigal La-La-vin

Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2007

Da Jancis Robinsom smakte denne i 2011 skrev hun at den var intens, som gjæret blekk, og at man måtte ta det som en trosartikkel at den ville utvikle seg til noe bra. Hun hadde trua, og ga den en høy score. To år tidligere skrev hun: "Very dark and hinting at all sorts of exotic vegetation and undergrowth. An amazing amount of tannin but the fruit is sufficient not to be overwhelmed by it."

Hvoran er den nå da? Mine notater var litt sparsomme. Vinen er "stor" og flott. Igjen en vin det er vanskelig å spytte, ikke minst når man vet at den går for mellom 3.500 og 4.500 kroner der ute i verden. Nyere årganger er ikke noe billigere. Som kritikk kan man anføre at den smaker ganske "skapt." Det er en god del vinmaking på gang her. (Det kan også betraktes som en versjon av "høyt henger de, og sure er de.")

Som medlem av Vitis Bergensis kan man få tilbud om å være med på slike smakinger til en rimelig penge. Just saying. 

Viberti Langhe Nebbiolo

Viberti Langhe Nebbiolo 2023 kr 200

Det er ikke så ofte jeg vier et helt innlegg til en vin, men denne fortjener en ekstra omtale. Årgangen på bildet over er feil, men på polet treffer du nok riktig, og den er tilgjengelig på alle større pol (kategori 6 av 7). Den er lys, som seg hør og bør for en vin på Nebbiolog. Duften er av friske røde bær, i all hovedsak villbringebær. De som leter etter skogsbunn og sopp, som man kan forvente av Nebbiolo til dobbel pris, vil lete forgjeves her. I munnen er den saftig, frisk og med god frukt. Skikkelig lekker. Som en kan vente av en Nebbiolo, er det et fint bitt i vinen. Men den er langt fra brutal. Dette er rett og slett et svært godt kjøp, ja et usedvanlig godt kjøp til to hundre kroner. Dette er ikke en billig Barolo, men en strålende vin til to hundre kroner. ★★★★★ TOPP KJØP

Kvalitetsrosé på Tabourin

Rosévin er kanskje den mest væravhengige vintypen - når det gjelder konsum vel å merke. Dertil kommer det at nesten ingen tar denne drikken seriøst som vin, for det er jo verken rødvin eller hvitvin. En bastard, kan man komme til å tenke, og derfor alt annet enn renraset og seriøs. Selv om jeg ikke selv har tenkt i de baner, så har jeg i praksis unngått å kjøpe og prøve roséviner i høyere prisklasser. Men nå ble det et unntak, for man må jo prøve noe nytt av og til. 

Clos Cibonne Tradition Côtes de Provence Cru Classe Tibouren Rosé 2021 kr 334

Fargen kan man studere på bildet, og bare de mest overfladiske vil ikke la seg rive med av fargen på vinen. Det å drikke og smake vin er en multisensorisk opplevelse, og fargen blir ofte bare brukt - i alle fall i smaksnotater - til å diagnostisere vinen. Vi har kanskje ikke et tilstrekkelig finkornet vokabular for farger til å yte viner rettferdighet (i alle fall ikke på norsk)? Lakserosa møter oransje og kobber? I alle fall et meget positivt førsteinntrykk. På nesen er det fersken, plommer og rips, som glir over i mer krydrede toner. I munnen er den både mild og frisk i en delikat stil som ikke trenger seg på. Viskøs, og noen vil kanskje si litt oljete. Det er ikke noen kritikk - tvert om. Et saltaktig grep melder seg mot slutten av smakskurven, og lover at den også kan nytes til flere typer sjømat. Men først og fremst ville jeg vel brukt den til meditasjon en fin sommerdag. Den kan åpenbart lagres, men den er såpass god nå at det blir et krevende prosjekt å holde korketrekkeren unna. 

Vinrankene er over 30 år gamle i denne cuvéen, og etter spontangjæring på nedkjølte ståltanker får den et år under flor på eldgamle store fat. 

Marcel Deiss Alsace Complantation 2022

Marcel Deiss Alsace Complantation 2022 kr 340

Det er ikke ofte jeg ofrer et helt innlegg på en vin, men denne fortjener det. I Alsace går vinene gjerne under druenavnet, og vinmarken hvis den er gjev nok. De har vært såpass rause med Grand Cru'ene i Alsace at klassifikasjonen er tilnærmet meningsløs. Da er det gjerne druer, og aller helst produsent man går etter, og her skiller Deiss seg skikkelig ut. Her er det ingen endrueviner, og aller mest mangfoldig (for dette er vinen for de som dyrker mangfold!) er Complantation. Ti ekte raser, for å si det slik, og deriblant en som vanligvis brukes til rødvin. Drueblandingen har endret seg litt siden årgang 2021 (som jeg omtalte her), og nå synes Chasselas Rosé å være ute. Druene som er involvert er: Pinot Blanc, Riesling, Auxerrois, Muscat Blanc, Pinot Gris, Pinot Noir, Muscat à petits grains, Gewurztraminer, Sylvaner, og Pinot Beur. 

Lys gyllen. Aromatisk vin, med klare toner av friske gule frukter. Lekker og elegant, men likevel fin fylde. Perfekt til fiskesuppe, som var jobben den ble satt til, men også en nytelse i etterkant til kontemplasjon og meditasjon. Kontemplasjonen konkluderte med at komplantasjon er en god idé, i alle fall når produsenten er Marcel Deiss. 

90/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Heitlinger Blanc de Noirs Brut Nature 2019

Noen ganger kommer man over en uventet skikkelig god vin fra et sted der man ikke hadde ventet å finne noe sånt. Slik også med vinen som omtales her. Baden er et vinområde som ofte overses, for tyske vinområder er jo Mosel, Nahe, Rheingau og Pfalz. Ikke sant? Det er ingenting av interesse i Baden - eller? Saken er i alle fall at mye av det interessante som skjer med røde druer i Tyskland skjer akkurat her. Ahr, som var Tysklands beste vinområde for røde viner, men også minste vinområde, ble jo nesten vasket bort i en flom i juli 2021. I Kreichgau, like ved Heidelberg, er det mye kalkstein. Cistercinermunkene oppdaget for mange hundre år siden at dette var et bra sted å dyrke Pinot-druene, og denne produsenten h

Heitlinger Blanc de Noirs Brut Nature 2019 kr 360

Druen, for dette er en endruevin, er Schwarzriesling, som du sikkert ikke har hørt om. På fransk heter den Pinot Meunier, og er en av de tre vanligste druene å bruke i Champagne. Stadig flere, som Jerome Prevost, lanserer cuvéer med bare Pinot Meunier - som lenge var den "fattige fetteren" blant druene i Champagne. Vinen er ganske lys, og den gir en fin mousse i munnen. Duften gir autolyse, et visst tørt og kalklignende preg, og dette følges opp i munnen. Til å begynne med var den nok i kjøligste laget, men når temperaturen økte kom det også et tydelig fruktig preg av bringebær som passet godt sammen med friskheten og tørrheten. Den var litt kort som kjølig vin, men lengden kom seg betraktelig når temperaturen nærmet seg anslagsvis ti grader. Et godt alternativ til champagne og engelsk musserende. 

88/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Faiveley røde burgundere 2022

Faiveley Gevrey-Chambertin Vielles Vignes 2022 kr 700

Duft av allehånde, samt noe vanilje. Svært god frukt, noe som vel er et kjennetegn ved årgangen. Godt med sødme og fylde, men strukturen balanserer det fint. Vinrankene er er fra perioden mellom freden i 1945, og månelandingen i 1969 - derav Vielles Vignes. Som bildet mitt over antyder, kanskje, har jeg smakt denne vinen både på Vinmonpolsmakingen i Grieghallen 14. oktober, og i fred og ro i heimen.  ★★★★

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Ecu 2022 kr 765

Litt dyrere, men også - per i dag i alle fall - en bedre vin. Også denne har jeg smakt i heimen, selv om bildet over er fra smakingen i VP-regi. Det er ikke noe galt med vinen over, den er heller tvert om et godt kjøp, men her er virkelig alt helt perfekt på plass. Den viktigste forskjellen er kanskje at her er det mer duft - den er rett og slett mer og tydeligere duft. En litt bredere palett av røde bær, men også her en krydret tone som er litt lysere i anslaget enn allehånden på Gevrey'en over. I munnen er den friskere og fastere, med en klarere profil. Det er, per i dag, bare lengden som kanskje er bedre på vinen over. Dette er virkelig en flott vin, og prisen er god i dagens marked! ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Gravillas Lo Vièlh Carignan 2020

Det er ikke ofte jeg skriver et helt innlegg om bare en vin, men her kommer et unntak fra regelen. Saken er at dette kunne vært min "ferievin," men jeg driver ikke med produsentbesøk når jeg er på ferie. Eller i alle fall svært sjelden. Produsenten holder til på andre siden av veien for en restaurant i en gammel skolestue i Saint-Jean-de-Minervois vi har besøkt omtrent hvert år siden 2008 da vi bodde i nabolandsbyen, Gimios. (Men vi har ikke vært der etter at de som drev den pensjonerte seg, og den fikk nytt eierskap.)

Gravillas Lo Vièlh Carignan 2020 kr 307

Men dette skulle handle om vinen, og ikke om den svært koselige restauranten (som nå kanskje er stengt for godt) med verdens beste Cassoulet. Clos du Gravillas driver biodynamisk her i landsbyen som har en knøttliten AOC for søtvinen Muscat de Saint-Jean-de-Minervois. Burgunderprodusenten Anne Gros bor rett nedenfor denne landsbyen, i en husklynge med sin husbond, og selger en av disse søtvinene på Vinmonopolet. 

Anyway. Det var denne vinen det skulle handle om, og den kommer fra vinranker plantet i 1911 i Cazelles - den husklyngen Anne Gros bor i. Da produsenten kjøpte vinmarken i 1999 var plantene i fare for å bli revet opp. Alderen på plantene er nøkkelen til kvalitet i Carignan. Denne druen kan produsere enorme kvanta druer, så gamle og slitne vinstokker lager betydelig bedre vin enn de unge og energiske. Vinen er svært mørk på fargen, noe som ikke er overraskende. Duften byr på søte mørke bær, og et utvalg tørkede urter som laurbærblad, timian og rosmarin. Den dufter virkelig som sensommer her på de forblåste høydedragene der man like ved har funnet de eldste restene etter Homo Sapiens i Europa. Men det er særlig finessen i duften, dybden i frukten, og den solide kjernen i denne vinen som imponerer. Tanninene er der absolutt, men de er sømløst integrert i vinen og bidrar til tyngden i midtpartiet. Kort og godt en svært god vin som jeg ikke finner noe galt med. Heller ikke prisen er det noe å si på. 

På polets side står den med merkelappen "Naturvin," men den smaker ikke som mye naturvin jeg har vært borti. Den smaker bare knallgodt. 

91/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Libanon

Clos du Phoenix Cuvée de la Citadelle 2014 kr 235

Det var ikke så lett å matche denne vinen med noen andre i en bloggpost, så den får operere helt alene her. Krydret duft med snev av kirsebær. Frisk i munnen, god fylde, men ikke på noe vis så søt som vinene fra Bekaadalen ofte er. Denne eiendommen ligger ca to kilometer fra kysten halvveis mellom Beirut og grensen til Syria. Økologisk dyrket og meget interessant. 60% Syra, og resten likt fordelt mellom Grenache og Mourvèdre. De som lager vin i Libanon viser all mulig dedikasjon til sitt håndverk, og fortjener vel vår støtte. Vinmakeren, derimot, er franskmannen Yvan Jobard fra Burgund. På BU, men også å få på en del pol rundt omkring. ★★★★★

Smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. (Mitt bilde)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Bourgueil

Gauthier/ Dom. du Bel Air Vingt Lieux Dits 2021 kr 310

Denne vinen har vært en av mine absolutte favoritter i årgangene 2018, 2019 og 2020. Kombinasjonen av frukt og friskhet har vært helt perfekt, og et godt eksempel på at global oppvarming har hatt i det minste noen positive konsekvenser. Positive, for røde viner fra Loire - både av Pinot Noir og som denne av Cabernet Franc - har vært i overkant skrinne, kantete og, vel, sure. Jeg var spent på denne siden 2021 er det produsentene liker å kalle "en klassisk årgang."

Denne er dypt rubinrød. Duften av rødfrukt er fin, men ikke så moden som i tidligere årganger. I munnen følger den opp med mer typiske inntrykk fra Loire Cabernet Franc: noe vegetalt og litt trått. Hvis man liker den sorten, så er dette et typisk og vellaget eksemplar. Sikkert bra til fete retter. Jeg endte med å gå på Valken og kjøpe opp alt de hadde av 2020-årgangen. (Det står 2019 i listene, men det er 2020 i hyllene på de polene som fortsatt har den.) ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Sør-Afrikansk sjarmør

La Motte Syrah Viognier 2016 

Denne vinen fra Sør-Afrika har en dyp ruby farge med fiolette reflekser. Nesen avslører intense noter av mørke frukter, som kirsebær og plommer, sammen med hint av lakris, eik og krydder. Smaken er kraftfull og fyldig, med rik sødme og velbalanserte tanniner. Fruktigheten fra Syrah blander seg harmonisk med den blomsteraktige aromaen fra Viognier, noe som gir en unik og kompleks smaksopplevelse. Avslutningen er lang og elegant, med ettertoner av tørket frukt og krydder. En fremragende vin som vil være en perfekt ledsager til sterkt krydret mat eller et deilig ostebrett. 

(Rent bortsett fra at dette ikke er mitt smaksnotat, men det som kom fra ChatGPT da den fikk oppdraget "Her er vinen du skal skrive et smaksnotat om: La Motte Syrah Viognier 2016 (South Africa)." Først hadde jeg spurt den om den kunne skrive smaksnotater av vin på norsk, og jeg fikk et bekreftende svar. Jeg redigerte teksten over minimalt, satte stor forbokstav for druetypene, for eksempel. Det er lett å se at notatet ikke er skrevet av meg, for jeg er sjelden eller aldri så ordrik - og mistenker de som skriver lange notater med alle tenkelige frukter, blomster, nøtter og urter for å drive med mye diktning. Nå slipper man å dikte, for ChatGPT kan gjøre jobben. Lurer på om noen vil oppdage forskjellen?) 

Jeg fikk forresten denne vinen i gave, og likte den. Notatet er slettes ikke så ueffent, faktisk, selv om betydningen av Viognier (5%) overdrives. Bildet er fra Winemag.co.za.

Mas Gabriel Pezenas Les Trois Terrasses 2020

Mas Gabriel Pezenas Les Trois Terrasses 2020 kr 251

En sjelden gang kommer det enkle smaksnotater her, og ikke "pakker" på to-tre-fire eller flere. Denne vinen er fra området der vi bruker å feriere, og der vi stadig oppdager uventet gode viner. Denne er laget av 75% Carignan fra 60 år gamle vinstokker, og resten fra Syrah og Grenache som er 14 år. Den er skikkelig mørk. På duft er det små mørke bær og solid fruktsødme, over sydlige urter. Fruktsødmen følger deg gjennom smakskurven, og gir deg opplevelsen av en fortettet balanse. Solid og sødmefull uten på noe punkt å tippe over. Rett og slett en vin som er knallgod å drikke. Det er vanskelig å stoppe, så det burde vel vært en advarsel på flasken. Vinen har ikke vært i nærheten av fat, og er lagret på sement. 

Jeg kjøpte den på Valken i Bergen, men den er å finne på andre pol. I Bergen er det nå 2021-årgangen som er å få, ser det ut til, og den er å få også på alle spesialpolene. Jeg tipper den er like god. 

Bildet under er fra vingården like utenfor Pezenas. 

Château Palmer 2017

Château Palmer 2017 kr 2657

Mørk på fargen, mørk rubinrød (se bildet). Dyp og energisk fløyelsfrukt på nesen med litt solbær og kirsebær. I munnen hersker en kjærlig fruktighet og harmoni. Frukten støttes av syren, og de modne tanninene holder seg fint men fast i bakgrunnen Jeg smakte den på Vinmonopolets smaking i Bergen i april, og denne vinen var en skikkelig kontrast til alle andre viner denne dagen - uansett hvor gode de ellers var. Her var det harmoni. Stille og ettertenksom harmoni i glasset. Årgangen er ikke av de store, men du store hvor greit det er med en vin som blir moden mens du fremdeles er i live. Denne ville jeg vel kanskje ha gjemt fem år, eller kanskje ti. 

(Bildet: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Dürnstein Grüner

Dom. Wachau Dürnstein Federspiel Grüner Veltliner 2020 kr 155

Det var fristende å kjøpe denne siden jeg nettopp hadde vært der (2. september) og sett ut over Domäne Wachaus vinmarker i Dürnstein med en breddfull Donau like nedenfor (se bildet mitt over). Vinen dufter gule epler og litt honning. Frisk og presis i munnen med medium fylde. Dette er ikke noen breial Grüner av Smaragd-typen, men en presis og leskende vin som egner seg for terrassen, en aperitif eller til enklere retter som bakt laks, pasta og grønn salat (for det har jeg prøvd ut). Det er kanskje på tide å gjeninnføre mitt gamle råd om at når du lurer på hvilken hvitvin du skal kjøpe, så kjøp en fra Østerrike. 

Musigny 2016

2016 Jacques Prieur Musigny

En Grand Cru burgunder fra 2016 var på tok for ungt, selvsagt, men eieren hadde allerede åpnet vinen (tre timer tidligere) så det toget var gått. Ikke skulle jeg klage, akkurat. Drikkevinduet på CellarTracker er 2026 - 2050, men i øvre kant av dette er det ikke sikkert jeg er med. (Ikke for det: Ingen vet noe om fremtiden.)

Til å begynne med var den litt kald i glasset, men med litt rotasjon og økende temperatur sa den fra om hva dette gikk i. Dype basstoner med solid frukt, litt lakris og skogsbunn kom først. Litt senere en nydelig parfyme av friske bringebær. Som de andre strålende vinene jeg har smakt, i alle fall fra Burgund, så er den en slags flytende selvmotsigelse av friskhet og fylde, av presisjon og av bredde. Med mer tid kjente jeg det dype draget av fine tanniner som på ingen måte skjemmer vinene i dag, men som lover deg at denne kan gjemmes til lenge etter at den siste gjesten i din begravelse har gått hjem. Men det er jo ingen grunn til å vente så lenge!

Musigny beskrives gjerne med munnhellet "an iron fist in a velvet glove," og det passer også denne utgaven. Grand Cru fra Burgund er gjerne bedre å drikke tidlig enn Premier Cru, for her er det ingen mangel på moden frukt som står i mot strukturen som er bygd for å holde lenge. Det var ingen problemer med å skjønne at dette var en strålende vin, og den smakte fortreffelig!

Tusen takk!

Oksidert (med overlegg) vin fra Jura

Domaine Macle Château Chalon 2003

Vin som dette er det ikke ofte jeg smaker. En grunn til det, er nok at jeg har ganske lav toleranse for oksidasjon. Tørr sherry her heller ikke helt min greie. Og dette er oksider. Grundig oksidert. Men det er ikke hele historien, for i munnen er det mye frukt. Aromaene er nøtter, honning, popkorn, aprikos og valnøttskall. Den er helt klart den beste vinen i denne stilen som jeg noen gang har smakt, men oksidasjonsaversjonen må settes på pause. Den bør drikkes noe nær 18 grader, og kan gjerne åpnes dagen før. 

Vinen vinifieres en cuvée i ett år, og deretter er det seks år på store eikefat sous voile - under et lag med gjær. "Flor" kaller de det i Jerez. 

Ikke innkjøpt for egne penger. Her er det venners sjenerøsitet som gir anledningen. Flasken er 62 cl, der de overskytende 13 cl har blitt englene til del. 

Defaix Chablis 1. Cru Les Lys 2006

Søndag 9. mai ledet jeg en Zoom-smaking i Vitis Bergensis regi. Dette var den tredje smakingen av denne typen og nå var det på tide å finne noe hvitt, interessant og som var å få på flere pol i Bergensområdet. Valget falt på denne:

Defaix Chablis 1. Cru Les Lys 2006 kr 386

Lys (ikke bare navnet, men også fargen) til å være såpass gammel. Dufter Chablis: sitrus på en kjølig måte, gule epler, og litt modent siden det er en tone av honning her. Den blir bedre og bedre med tid i glasset og høyere temperatur, og det er det først og fremst den økende fyldigheten som gjør. Frisk, selvsagt, men også smidig - noe som kommer av alderen. Ikke all verden til lengde. Det er først og fremst smidigheten som har kommet med alderen, vil jeg tro, det og honningtonen. 

Men sånn totalt sett? Jeg hadde ventet meg mer av en fullmoden Chablis. Det er litt for lite som foregår her. Jeg har noen i kjelleren av sorten, men Chablis har gått ut av innkjøpslisten nå. For å få noe kvalitativt bedre enn en fersk Chablis må de lagres i nærmere 20 år - i alle fall på høyt nivå. Mellomfasen er som oftest dominert av flytende sitrondrops, og det er jeg riktig lei av. Da er jeg nesten åtti, og da kan jeg godt klare meg med fersk Chablis dersom det er behøvelig. 

Flott Nord-Rhône til grei pris

Colombier Crozes Hermitage 2019 kr. 270

Mørk, men med et lite fiolett skjær som sladrer om ungdom. Duften går i retning svart pepper, gasbind og mørke bær. I munnen er den saftig men fast, og har en solid fruktkjerne som holder stilen langt ut i ettersmaken. Tanninene merkes, men de er finslige og støtter godt opp under jobben med å følge ymse kjøttretter dit de skal. 

Vinen ble smakt i forbindelse med en online smaking i Vitis Bergensis som jeg arrangerte 21. mars. Jeg drakk den til middagen som ble ferdig like før vi gikk på luften, og smakte litt videre utover i smakingen. Resten ble stående til helgen etter, og den omtrent halve flasken sto seg meget godt også ved neste møte. 

Folk på smakingen hadde også smakt 2018-årgangen, og den var på ingen måte like vellykket. Der var alkoholen sjenerende. Det var en varm vekstsesong, og mange produsenter slet med å holde alkoholen under kontroll. Her er det ingen problemer, tross et høyt tall på flasken (14,2%). Vinen er å få på nesten alle pol (kategori 3).

For omtrent tyve år siden kjøpte jeg Crozes Hermitage ganske fast hvert år, men da var det Graillot som ble innkjøpt. Det var strålende viner som var ganske ekstreme som unge, men som med to-fire år i kjelleren ble ypperlige harmoniske viner. Særlig var det 1998-årgangen som imponerte meg, husker jeg. Men nå er Graillot ca. 60 kroner dyrere enn Colombier og mye vanskeligere å få tak i. 

Anbefales!

Kjellerviner i desember - del III

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen (Legen: "har de hatt dette lenge?"), duft med lanolin og ganske mye sitrus. Middels fylde og trykk i munnen, og ettersmaken er grei. Ikke den helt store opplevelsen, men prisen på 237 kroner i januar 2012 var jo ikke så ille.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2010 Forey Père et Fils Morey St. Denis

Fortsatt god dybde i fargen. På nesen er den ganske lukket til å begynne med, men det kommer et tydeligere preg av jord, litt kirsebær og tyttebærgrøt. I munnen er den ganske fast og fylden er litt under medium. Rimelig bra lengde. Den overbeviser ikke helt. 

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering - eller litt dypere. Noe petroleum på nesen, og sitrus. Men det er petroleum som sier fra om vintypen. I munnen er den betydelig mer fruktig og intens enn en 2009 Mosbacher Freundstück som jeg hadde for ikke så lenge siden. Det er en interessant sammenligning. Den var vár og kniplingeaktig. Lekker, lettbent og ren flytende harmoni. Denne vinen er mer in your face, men uten å bli brutal eller overtydelig. Denne vinen ville nok stå seg bedre mot kraftigere matretter, men skulle jeg velge en vin å meditere over ble det ikke denne men Mosbacheren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Korket. Skikkelig erkekorket, med muggen kjeller og det hele. Huff!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Rubinfarget med vandig kant. Moderat med duft. I munnen har den mer frukt enn ventet, og den er svært myk til en Nebbiolo å være. Heller ikke i munnen er det så mye å få ut av denne vinen. Lengden er moderat. Nok en svært skuffende Produttori cru. Denne hadde kanskje vært OK om den kostet 190 kroner og var kjøpt i går, men når den er betydelig dyrere og du har hatt den i en årrekke er dette altfor dårlig! 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

De to siste vinene åpnet jeg altså på nyttårsaften, og begge var godt under pari. Den ene rett og slett korket og ødelagt, og den andre bare skuffende (som jeg har blitt vant til at Produttoris cru'er ofte er). Sånn er det med lagring av vin - det er uforutsigbart. Men det slår meg at mye kan gjøres for å øke mulighetene for at vinen er god den dagen du åpner den. 

Exhib' fra Cap d'Agde

I år er dette kanskje det nærmeste jeg kommer den delen av Middelhavet der jeg bruker å bade. Ivrig etter å prøve nye roséviner så jeg noen som ga denne vinen topp score, og kombinasjonen av lovet kvalitet, savn og gode minner ble for sterk.

Exhib Côtes De Thau Cap d'Agde 2019 kr. 145

Fargen er bleikrosa. Her har det ikke vært mye skallkontakt. Duften er nype og hibiscus - frisk men passe fruktig. Dette preget fortsetter i munnen, med mest frukt i starten på smakskurven, men god gjennomføring og intensitet uten at det bikker over og blir til en bleik rødvin. Fortreffelig til å bare smatte på ute i solen eller under parasollen, men også substans nok til å matche for eksempel bakte kjøttboller med mozarella og tomatsaus. Druemixen er Cinsault 25%, Carignan 40%, Merlot 15%, Grenache 20%. Den som hadde smakt seg til det hadde jeg beundret, eller mer sannsynlig mistenkt for å ha jukset. Uansett: Svært god rosé til prisen! Verdt å bestille. 

Domaine de Montrose 1701

Domaine de Montrose Cuvée 1701 2018 kr. 260
Dette er så absolutt en rosé, og av et annet kaliber enn den vanlige og vidt tilgjengelige Domaine de Montrose Rosé til halve prisen. (Men den selges ikke med navnet "rosé" noe sted, for det er ikke tillat i Frankrike å lage rosé med hvite druer i blandingen.) 

Jeg må tilstå en personlig interesse, for de siste ti årene har jeg vært forbi eiendommen hvert år. I mange av de årene har jeg bodd i landsbyen like ved, og jeg har vært oppe på Mont Rose og sett utsikten fra tårnet. I år er dette det nærmeste vi kommer. 

Vinen er lys rosa på provencalt vis. Duften er av jordbær, bakt sitron, samt litt sjø og lavendel. I munnen er den ganske salinsk - særlig mot slutten av smakskurven. Den overvelder ikke, men ville stått seg helt suverent til sjømaten fra Philippe Grassets kjøkken i Valros - der vi gjerne sitter på terrassen. Sukk! Vinen er laget av en noe annen blend enn base-roséen (som er 80% Grenache og resten Cabernet Sauvignon). Her er det 60% Grenache og 10% Syrah, og dertil to hvite druer: 15% hver av Rousanne og Grenache Blanc. Stilen er delikat, men smakskurven er lang og har dybde til å matche de noe sartere sjømatsrettene helt perfekt. 

1701 er for øvrig første året da familien som nå driver eiendommen tok over.