Rosévin er kanskje den mest væravhengige vintypen - når det gjelder konsum vel å merke. Dertil kommer det at nesten ingen tar denne drikken seriøst som vin, for det er jo verken rødvin eller hvitvin. En bastard, kan man komme til å tenke, og derfor alt annet enn renraset og seriøs. Selv om jeg ikke selv har tenkt i de baner, så har jeg i praksis unngått å kjøpe og prøve roséviner i høyere prisklasser. Men nå ble det et unntak, for man må jo prøve noe nytt av og til.
Clos Cibonne Tradition Côtes de Provence Cru Classe Tibouren Rosé 2021 kr 334
Fargen kan man studere på bildet, og bare de mest overfladiske vil ikke la seg rive med av fargen på vinen. Det å drikke og smake vin er en multisensorisk opplevelse, og fargen blir ofte bare brukt - i alle fall i smaksnotater - til å diagnostisere vinen. Vi har kanskje ikke et tilstrekkelig finkornet vokabular for farger til å yte viner rettferdighet (i alle fall ikke på norsk)? Lakserosa møter oransje og kobber? I alle fall et meget positivt førsteinntrykk. På nesen er det fersken, plommer og rips, som glir over i mer krydrede toner. I munnen er den både mild og frisk i en delikat stil som ikke trenger seg på. Viskøs, og noen vil kanskje si litt oljete. Det er ikke noen kritikk - tvert om. Et saltaktig grep melder seg mot slutten av smakskurven, og lover at den også kan nytes til flere typer sjømat. Men først og fremst ville jeg vel brukt den til meditasjon en fin sommerdag. Den kan åpenbart lagres, men den er såpass god nå at det blir et krevende prosjekt å holde korketrekkeren unna.
Vinrankene er over 30 år gamle i denne cuvéen, og etter spontangjæring på nedkjølte ståltanker får den et år under flor på eldgamle store fat.
