SN: Rosé i Grieghallen

Dette er første innlegg av flere fra Vinmonopolets smaking i Grieghallen 28. april. Jeg er inspirert av været, og starter med rosévinene - den kanskje mest "årstidssensitive" vintypen av alle. Den typen vinjournalistikk som på død og liv skal kjøre aktuelle viner (viner til lam, champagne til nyttår, osv.) avskyr jeg - men ingen regel uten unntak. Rosé drikker jeg sjelden utenom vår- og sommersesongen.

Cirò Rosato 2010 (Librandi) kr. 128 (BU)
Hvis man vil drikke bringebærdrops er dette måten å gjøre det på. Ganske fast i finish, det skal den ha, men ellers er det lite godt å si om denne. 100 % Gaglioppo.

Cerasuolo Montepulciano d'Abruzzo 2010 (Zaccagnini) kr. 134,50 (BU)

100% Montepulciano d`abruzzo. Her har det skjedd ting med vinmakingen. Den var kjedelig tidligere, men importøren til Norge - der de selger det meste av denne - fikk de til å lage og lagre vinen på 500 liters fat som var brukt til rødvin. Resultatet er en mer harmonisk og integrert vin.

Rosa di Azul y Garanza 2010 (Bodegas Azul y Garanza) kr. 139,90 (BU og store pol 7. mai)
Litt røff struktur på denne - mer en mat-rosé. Røde bær, litt anis, fin vin.

Schilcher Hochgrail 2010 (Weinbau Oswald) kr 146,90 (BU)
Schilcher, rosé laget på Blauer Wildbacher, er en favoritt for meg. Kommer utelukkende fra vinmarken Hochgrail som er en skikkelig solfanger. Druens syrestruktur sammen med moden frukt fra denne vinmarken blir en god kombinasjon. Rett og slett nydelig. Denne gangen fikk jeg ikke smakt min favoritt, Langmanns Schilcher Klassik, men det blir det vel en råd med senere. Den bruker å være svært bra til prisen.

Il Mimo 2010 (Antichi Vigneti di Cantalupo) kr. 148 (BU - men blir tatt inn av mange utsalg)
Denne vinen har vært inne i alle årganger siden 1998, og har vært en del av mitt vår-rituale. Med et par unntak har den vært ypperlig - ja, den innledet på mange vis revolusjonen i roséviner. Denne årgangen kommer også i fin klassisk stil. Røde bær, javisst - men ikke kjemisk og dropslignende som Cirò Rosato. Som alltid en fortryllende farge, og den har en fin og fast ettersmak. 100% Nebbiolo. Kommer først 7. mai.

Rosa del Rosa 2010 (Proprietà Sperino) kr. 149,90 (BU 7. mai)
I tillegg til 85% Nebbiolo har denne også 10% Croatina og 5% Vespolina. Den ligner mye på Il Mimo, men er et ørlite hakk over synes jeg. Den er litt mer lineær i smakskurven, og sitter lengre i munnen. Kommer fra Lessona, som er litt vestenfor mer kjente Gattinara, begge nord i Piemonte.

Rosa di Fonterenza 2010 (Campi di Fonterenza) kr. 179,90 (BU)
Det gode først: lys antikkrosa, intens og sitter godt i munnen. Flott stuktur. Det negative: den er reduktiv. Lukter klart og tydelig av kål, fjert og gummi. Ikke videre attraktivt. Dessuten er den dyr til rosé å være.

Selv om denne hadde vært helt uten reduktive aromaer ville den slitt på markedet. Det er ganske sikkert mulig å lage seriøs og interessant rosévin, men forestillingene og vanene våre når det gjelder rosévin tilsier en mer moderat prising. Det er derfor Langmanns Schilcher har figurert på mine innkjøp de siste årene.

Elatis Langhe Rosato 2010 (Burlotto) kr. 179,90 (BU 7. mai)
Men kanskje det blir en endring? Dette er kanskje det beste jeg har smakt av rosévin noen gang. Produsenten Burlotto holder til i Verduno i Barolo, og hans Barolo er som oftest ganske frisk i stilen. Denne vinen er elegant, har nydelig frukt og fremviser harmoni og eleganse i en sømløs stil. Rett og slett en ypperlig vin som viser seg å være rosé. BRAVO!