Agrapart Grand Cru Blanc de Blancs 1996
Denne champagnen gjorde det godt da vi smakte 1996-årgangen for et par år siden i Vitis Bergensis, og den strålte også denne kvelden. Flott struktur, som kjennetegner årgangen, og frukt preget av tørkede aprikoser.
Gjenkjøp? Helt klart!
Philipponnat Réserve 2002
Denne var absolutt underveldende da den kom i glasset. Den fortonte seg ikke en gang som en etterlingning av ekte vare: bare blass og lapp. Sammenligningen med forrige vin var uansett lite flatterende. Men så skjedde det noe: syrligheten dukket opp, frukt og mineraler like etterpå. Potensialet er helt klart der, men jeg ville drøyet det med denne.
Sancerre Les Monts Damnés 1993 (Francis Cotat)
Rett og slett nydelig vin. Ikke så lett å plassere til å begynne med, men etter hvert ble et preg av modne solbær blandet med noe mer eksotisk klart, og da gikk tankene til senthøstet Sauvignon Blanc.
Riesling Smaragd Achleiten 2009 (Prager)
Mineralsk og flott. Litt gule frukter - men mer minealsk enn sørlige tyske områder, så det ble etter hvert greiere å plassere denne. Dette er gullstandarden. På BU til fattige 320 kroner. Det står pt. 2008 i listen, men det er 2009 som gjelder.
Scharzhof Riesling 1999 (Egon Müller)
Skiferpreget Riesling med restsødme - tankene gikk fort til MSR, og det var altså Saar. Imponerende med en så flott vin på så lavt nivå fra et dårlig år.
Domaine de Chevalier 1995 (Pessac-Leognan)
Flott, moden Bordeaux. Grafitt og solbær - ikke vanskelig å finne den dominante druen her.
Gjenkjøp? - Ja.
Chateau Ferriere 1995 (Margaux)
Denne ble tatt for å være eldre, til tross for mørk farge uten merkbar bruning. Mer bass-toner her, og ingen fioler som man kunne vente gitt læreboken. Jeg lurte litt på om den var korket da jeg åpnet den, men slo det fra meg. Men jo lengre den sto i glasset jo sterkere ble mistanken. Noe muggent i ettersmaken.
Gjenkjøp? - Nei.
Chambolle-Musingy 1er Cru Amoreuses 2001 (Mugnier)
Enda bedre, kanskje, en min egen flaske som ble smakt i julen. Helt fabelaktig, silkemyk og forførende. Men man skal ha en god del erfaring for å sette pris på dette. Ingen man kunne dratt inn fra gaten ville ha blitt spesielt imponert, tror jeg.
Acerone 1999 (Rosso di Toscana)
Mørk og ikke så lite rustikk Sangiovese. Det må vel være lov å antyde at dette var den svakeste av et sterkt felt av viner denne kvelden.
Oberhäuser Brücke Riesling Auslese 2001 (Dönnhoff)
Denne ble nok ofret for tidlig, til tross for at det er en halvflaske. Kanskje kveldens mest lovende vin, men den var et stykke fra drikkevinduet. Shame on me!
Gjenkjøp? - Ja.
Jeg hekter på et notat på en vin som ikke ble smakt den kvelden, men nå senere.
Dellchen Riesling GG 2005 (Dönnhoff)
Denne vinen har jeg smakt noen ganger, og den har aldri vært bedre enn dette. Mineralsk til tusen, blomster og et snev av gul frukt. Ytterst delikat, og har ikke den barberbladsyren som tyske Riesling ofte har. Deilig vin.
Gjenkjøp? Ja!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar