Sørstatene - igjen

Få erfaringer har så stor kraft som ydmykelse - enten det gjelder på det personlige eller på det nasjonale plan. Serberne feirer sitt nederlag på Kosovo Polje i 1389, og har mer enn seks hundre år senere satt seg ut av den Europeiske hovedstrømmen. Tyskland ble ydmyket i oppgjøret etter første verdenskrig, og dette var en kraft som bygget opp om nazistene og førte dem fram til makten et drøyt tiår senere. Men man kan lære av historien: oppgjøret etter andre verdenskrig i Europa, Marshallplanen og EU er bevis på det.

I år er det 150 år siden den amerikanske borgerkrigen startet, og her ble sørstatene banket og ydmyket. Krigen var usedvanlig blodig, med 620.000 omkomne - en tredjedel som følge av krigshandlinger, og to tredjedeler som følge av epidemier. Det har satt sine spor, ikke minst i sør der mange ennå ser på Yankee'ene som fiender. Mine egne opplevelser i sørstatene har jeg omtalt tidligere, sammen med en liten bokanmeldelse, og basert på disse blir jeg ikke særlig overrasket over å lese at 38% av folk i sørstatene fremdeles sympatiserer med konføderasjonen. På mine besøk i Tennessee og Georgia opplevde jeg sterk southern pride fra folk som verken var rasister eller typiske rednecks. Det som satt i, syntes jeg å merke, var et trass. "Vi er også verdt noe som folk, vi har en identitet, og seierherrene fra borgerkrigen har tråkket på den og gjort den mindreverdig". Dette er min oppsummering basert på inntrykk og samtaler, og ikke noe genuint sitat.

Det er ikke uten betydning at dette var hvite sørstatsfolk, men både dannede og utdannede, og til dels verdensborgere. I stand til å se både seg selv og sin del av verden utenfra, og også det helt vesentlige perspektivet at slaveriet var en ganske vesentlig del av krigsgrunnlaget. Det er også interessant at det ikke var noen forskjell mellom Tea Party tilhengere og resten på spørsmålet om de støttet konføderasjonen.

Dette med å støtte den tapende part i en usedvanlig blodig borgerkrig som var over for 146 år siden er ganske uforståelig. Men sørstatene har vært en bakevje i USA helt til de siste par-tre tiårene, og fordommene i resten av USA og dermed resten av verden har ikke fulgt med på den utviklingen som har skjedd i store deler av sørstatene. Som jeg skrev i mitt første innlegg om sørstatene er "søringene" stolte, og de dyrker heltene fra borgerkrigen som de tapte. De sørger ikke på noe vis over at slaveriet ble opphevet. Heltene ser du under på monumentet inngravert i Stone Mountain, Georgia. Der har jeg vært flere ganger. De er Robert E. Lee, Stonewall Jackson og Jefferson Davis: