Denne har jeg hatt i snart fire år i kjelleren, men ikke turt å åpne. Nå smaker jeg den på den måten Helmut Dönnhoff (bildet) selv anbefaler: fra vide glass - mer eller mindre av burgundertypen. Fargen er lys strågul og uten tegn til aldring. Duften er blomsterpreget, steinmineralsk med noe fennikel og lime i undertonene. Vinen er syrlig uten at det dominerer, viskøs uten å bli feit, og har god lengde. Den avslutter på en litt bitter tone - men det skjemmer heller ikke. Dette er en svært god vin, men den utløser verken ovasjoner eller underkastelse. (Det siste mest en referanse til enkelte amerikaneres forhold til Dönnhoff).
I smalt "vanlig" riesling-glass er vinen omtrent som over - en antydning friskere, kanskje. Ser ingen grunn til å endre glasstype foreløpig.
Gjenkjøp? - under tvil.
Chassagne-Montrachet 2002 (Rouge) (Marc Colin)
Dette er min andre og siste flaske av sorten. 2000 var i sin tid helt fabelaktig. Denne er bare meget god. Kanskje jeg er for tidlig ute? Men det er, som sagt, ingen usmak. Kirsebær og lær, litt underskog, finslepen struktur, men likevel noe rustikt over den. God vin til en svært god pris for denne typen vin - ca. 200 kroner. Ikke mye village-burgunder til den prisen som er å få.
Gjenkjøp? - Ja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar