115 år gamle vinstokker

Carignan er en drue som gir mye vin per plante, og modner sent. Den finnes nesten utelukkende i blandinger. Jancis Robinson er en av de som ikke er så begeistret, og mener at det kun er en håndfull viner på bare Carignan som det er verdt å drikke, og fellesnevneren er gamle vinstokker. En av disse vinene har vi her. 

Clos du Gravillas Lo Vièlh Carignan 2024 kr 335

Jeg har smakt, og skrevet om denne vinen før på bloggen, og denne årgangen skiller seg ikke ut fra de tidligere. Det er bra! Dette er en type vin du bør prøve minst en gang i livet. Vinstokkene på 115 år sikrer lav avkastning fra en druetype som er svært produktiv. Røttene på disse plantene må gå skikkelig dypt. 

Mørkt rubinrød på farge. Ikke utpreget klar. Fruktig på duft og i munnen, med urter som timian og laurbær, og bær som bjørnebær. Den er frisk også, bevares, men det er den sunne frukten som gir den særpreg. Tanninene er tydelige, men fine. Det er en særlig grad av integrasjon i denne vinen som skiller den ut fra selv andre Languedocviner av høy klasse. Jeg kommer til å bestille flere flasker. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Marcel Deiss "Premier Cru"

I Alsace har de ikke "Premier Cru". Bare Grand Cru, og den er til gjengjeld ganske omfattende og (mener vel de fleste) altfor løst regulert. Marcel Deiss utfordrer dette ved å ha cuvéer som tydelig, men ikke eksplisitt, deler seg inn i de samme kvalitetsnivåene som i Burgund. I forrige innlegg fra smakingen i Vitis Bergensis i slutten av august så dekket jeg nivået under Premier Cru, og jeg har også skrevet om vinene som tydelig er hans Grand Cru cuvéer. Så det er ikke bare tradisjonen med endrueviner tydelig merket som sådan han utfordrer, men også selve kvalitetshierarkiet. 

Marcel Deiss Engelgarten 2019

Dyp gyllen på farge, og dyp og fyldig også i smaksbildet. God friskhet, særlig i ettersmaken. Denne vinmarken i Bergheim har mye grus og blir lett utsatt for vannstress i det tørre klimaet i Alsace. Druene i blandingen er Riesling, som merkes, Pinot Gris, Pinot Noir (som vel vises også i fargen), Pinot Beurrot, og Muscat. Herlig vin, som jeg har lagt i kjelleren i en annen årgang. Den som nå er på polet er 2023 til 530 kroner. ★★★★★

Marcel Deiss Langenberg 2020

Druene som er med her er de samme som i vinen over. I alle fall har vinen en no vegetal duft og et innslag av sjø. Lineær stil, ganske lett. Terje Meling mener den trenger lagring, og Deiss sier den egner seg i starten av et måltid som appetittvekker og til myke geitoster. Jeg opplever den som å mangle den konsentrasjonen jeg finner i de andre vinene til Deiss. Det er 2022 som nå selges til 550 kroner. ★★★★

Marcel Deiss Schoffweg 2017

Sauestien som leder til Grasberg i Altenberg de Bergheim. Dette ble den eldste av Deiss-vinene vi smakte denne kvelden. Elegant og lekker vin med både dybde og substans. Aromatisk og rik. Vinmarken er østvendt og holder godt på vannet selv om det er skrint, og vinmarken er usedvanlig godt ventilert. Virkelig en flott vin, med Riesling og alle Pinot'ene, samt noe Chasselass og Muscat. Også her er det 2022 som figurerer i listene, og prisen er 610 kroner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Alsace blandingsviner 2

Vi i Vitis Bergensis hadde smaking av Alsace-viner i slutten av august, ledet av Terje Meling (og arrangert av meg). Noen av vinene denne kvelden hadde Terjes selskap, Natural Selections, importert, men ikke alle. Deriblant disse som vel alle er biodynamisk dyrket også. 

Zind-Humbrecht Zind 2022 kr 390

Vinmarken her er Clos Windsbühl. I følge polets nettsted er dette en vin uten druer, for det står 0% på både Auxerrois og Chardonnay. Det riktige er 50/50. Duft av sitrus, og det blir mer tydelig grapefrukt i munnen. Ganske fyldig vin, men litt vel anonym av seg. Til denne prisen venter jeg litt mer personlighet. ★★★

Marc Kreydenweiss Clos du Val d'Éléon 2020 kr 360

Vin fra Andlau, der produsenten holder til, og på skifergrunn som holder godt på vannet. Blandingen er her halvt om halvt med Riesling og Pinot Gris - begge druer med et godt forhold til Alsace. Frisk duft og smak av søt sitrus, med noe fiskekraft. Svært syrlig og intens. God lengde på syren. Herlig vin til en grei vin i denne konteksten. ★★★★★

La grange de l'oncle Charles La Danse Des Corbeaux 2023 kr 600

Ikke bare er denne vinen biodynamisk laget, som de andre, men her har vi bikket over i oransjevin selv om den er klassifisert som hvitvin. Den har både noe bitterhet og fasthet, uten at dette bryter harmonien. Intens og superinteressant. Den har vært to år på fat. 

Bildet over er fra denne eiendommen i Ostheim i Alsace, som har to hester - Sirus og Fastochex. Hvilken av dem vi ser her vet jeg ikke. Halvparten er Riesling, og resten likt fordelt på Sylvaner og Chasselass. Årgangen lenken fører til er 2024. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Gigi L'Amour

2025 Clos du Gravillas Gigi L'Amour kr 275

Muscat fra Languedoc har nesten alltid vært søt, men det markedet er dødt. John Bojanowski, vinmakeren, sa at menn brukte å drikke Pastis som aperitif, mens damene tok en Muscat. Disse generasjonene er så godt som utdødde nå,og markedet med dem. Selv har han en nesten oransjevin på Muscat som jeg har skrevet om før, blant annet her, men som ikke selges i Norge for tiden. Den har jeg kjøpt noen flasker av, og den er en stor favoritt. Senere kommer mitt inntrykk av den nye versjonen, som er laget litt forskjellig fra den årgangen som har vært til salgs i Norge. 

Nylig fikk John og kona Nicole - som har ansvaret for vinmarkene og arbeidet der - kjøpt en ny vinmark med Muscat i nærheten, en de hadde hatt i kikkerten lenge. Den ligger rett ved en canyon, men sist jeg var der var det som vanlig for varmt til å ta en tur dit. Kanskje vi neste sommer kan ta en liten utflukt til den delen av nasjonalparken? 

Navnet på denne nye vinen fra denne vinmarken, som ikke kan sertifiseres som Vin Bio før konverteringen er komplett, viser til sønnen Sasha (også kjent som Gigi) som nettopp kom hjem igjen etter å ha bodd og arbeidet i sin fars hjemland USA. 

En utfordring med å lage tørr Muscat de Petit Grains (den mest eleverte versjonen av denne druetypen), er fylde. Med À Fleur de Peau (den nesten-oransje) var det nettopp den lange tiden med skallkontakt som ga fylde og dybde nok, mens med denne er det lang tid på bunnfallet som gjør susen. 

For duften er som alltid besnærende i denne typen vin, men kanskje ikke så "over the top" som den kan være noen ganger. Floral, ja, kanskje mer sitruspreget enn jeg hadde ventet også. Urter er det definitivt, og et fint lite bittert drag som kontrollerer sødmen fint. I munnen er det total harmoni som gjelder, og det hadde jeg egentlig ikke ventet. Lekker vin med meget god lengde, og perfekt til fiskesuppe og hjemmebakte baguetter. Men det var også en fornøyelse å meditere over den sydfranske harmonien fra de ville og karrige heiene under Montaigne Noir med resten av flasken. ★★★★★

John sa han sendte fem kasser til Norge, og jeg vil definitivt kjøpe flere!

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Folkemordet?

Hva har skjedd med et land som har verdens sterkeste befolkningsvekst, eller noe i nærheten i alle fall. Eller et land der nivået på feilernæring hos barn er det samme som i Tyskland? Hva om det også fikk inn mat tilsvarende over 3.000 kalorier per person per dag? Og der UNICEF fant at de hadde mindre feilernæring hos barn enn i nabolandene?  Det gjelder Gaza. Ikke noe land, men en enklave og en krigssone med enorme ødeleggelser. (Innledningen har jeg delvis tatt fra denne artikkelen.)

Skal man tro noen, faktisk ganske mange, har det ikke bare skjedd et folkemord, men selve Folkemordet. Bestemt form entall. Åpenbart en løgn, og en løgn som blir bevisst spredd. 

En liten sammenligning for de som stiller likhetstegn mellom Holocaust og krigen på Gaza: 

Får du øye på Gaza? Ikke så lett, for flere av disse punktene representerer faktiske folkemord. Helt nederst til venstre finner du Gaza. Det var dette FNs generalsekretær sa var det verste han hadde opplevd av død og ødeleggelse i sin tid som generalsekretær, ja hele hans livstid. Han hadde visst glemt både Sudan (hundretusener drepte, og 1,3 millioner på flukt), Ukraina (kanskje en million døde og pulveriserte byer a-la Gaza), og i Etiopia/Eritrea er det snakk om mellom 300.000 og 800.000 døde. Alle disse i de siste årene av Generalsekretærens tjenestetid. Men det spiller vel ingen rolle. Når man kan anklage Israel er det ingen grenser for hva man kan lyve om og hvilke overdrivelser man kan komme med. Som generalsekretær i FN kan man visst glatt overse hva organisasjonen selv dokumenterer, blant annet om de konfliktene jeg har nevnt her, når målet er å hetse Israel. 

Mønsteret er tydelig, også når en minnes den rapporten om krigen på Gaza som Fredsprisvinner 2026 Navi Pillay satte sitt navn på. Der forsvant Hamas totalt som krigførende part, og det var visst ingen legitime militære mål på Gaza i det hele tatt. Hamas' og Islamsk Hellig krigs brigader, bataljoner og titusener av krigere ble også helt borte. Det ble også de titusener av raketter de har skutt ut mot Israel (også den betydelige andelen som landet på Gaza). Flere åpenbare og til dels himmelropende feil og mangler finner man i den rettslige analysen i lenken. 

Målet med slike grelle utelatelser er opplagt: Det bidrar til å fremstille Israel som å drive krig mot sivile, og ikke mot en (eller flere) jihadistisk(e) dødskult(er) som ikke skyr noen midler for å spre død, ødeleggelse og frykt - også blant sitt eget folk. 

Denne rapporten overså alt som kunne tale til Israels fordel, og rasket med seg alle tenkelige og utenkelige sitat (ofte forfalskede og/eller uten kontekst) som kunne tale for skyld. Israel hadde tre mål for krigen: å få gislene tilbake, slå ned Hamas, og sørge for at de aldri kom til makten igjen på Gaza. Alle tre var og er helt legitime krigsmål, og Hamas kunne stoppet krigen når som helst ved å oppfylle dem. Rapporten til Pillay var en parodi. 

En sammenstilling av tallene fra Hamas' Gaza Ministry of Health (dødstall med alder og kjønn) og USAs Census Beureau (demografisk profil) (se over) viser at de døde i krigsårene på Gaza fra oktober 2023 og til mai 2025 har en solid overrepresentasjon av menn i kampfør alder, og en underrepresentasjon av barn og kvinner. Stikk i strid med det propagandaen antakelig har fått deg til å tro. (Men hvis du protesterer og sier at det er overrepresentasjon av gutter mellom 15 og 19 blant de døde, så skal du sjekke fra hvilke aldersgrupper Hamas rekrutterer. Barnesoldater, kalles det.)

Ikke noe av dette overser at krigen på Gaza har vært grusom. All kriger er grusomme, og derfor bør man ikke starte dem. Det er barn på Gaza som aldri har vært i et hus, for eksempel, og landstripen er i stor grad ødelagt. Forferdelig! Derfor må man heller ikke gi insentiver til de som gjerne vil gjenta dette om og om igjen. De heter Hamas, og ennå er de ikke avvæpnet.

 

Landsbyviner fra Marcel Deiss

Tittelen er kanskje litt misvisende siden den første vinen vel må kunne kalles en regionalvin siden landsbyen, som er Bergheim der Deiss holder til (se bildet over), ikke er navngitt på etiketten. 

Marcel Deiss Complantation 2021 kr 310

Laget på yngre vinstokker i, som nevnt over, Bergheim. Det er harmonien som dominerer vinen, for det er lite som skiller seg ut. God fylde, balansert av fin friskhet, og en i hovedsak floral aroma. Herlig, rett og slett, og til en relativt grei pris. Importøren, som også ledet smakingen for oss i Vitis Bergensis, oppgir at det er 13 druetyper i denne vinen: Pinot Blanc, Riesling, Pinot Gris, Pinot Noir, Muscat à Petits Grains, Gewurztraminer, Sylvaner, Auxerrois, Pinot Beurot, Muscat Blanc et Rose d’Alsace, Traminer, og Chasselas Rose. Den gjør derfor ikke skam på navnet. Min erfaring med vinen i heimen tilsier at den er en perfekt match til fiskesuppe med fløte i sausen. ★★★★★

Marcel Deiss Ribeauvillé 2021

Fra landsbyen i navnet, fordelt på tre parseller. Her er druetypene betydelig færre. Det er Riesling, Sylvaner og Pinot Blanc som gjør jobben, i en vin der syrligheten er den fremste kvaliteten. Klimaet er merkbart kaldere i denne landsbyen, sa Terje Meling, og det preger vinen som fremstår som utpreget lineær gjennom hele smakskurven. Den aktuelle årgangen er 2024, og den er i basisutvalget for større pol til 370 kroner. Den årgangen er ikke av de beste, sånn generelt i Nord-Europa, så jeg har ligget unna innkjøp. ★★★★★

Marcel Deiss Riquewihr 2021

Står fram i en tydelig rikere stil enn vinen over. Flint på nesen, konsentrert, god fylde. Rett og slett ganske feit og rik, men uten å miste fokus. Meget god lengde. Fra to parseller, og med to druetyper: Pinot Gris og Riesling. Gjeldende årgang også her her 2024, og den koster 400 kroner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Klassiske rødviner fra Herault

Her kommer flere smaksnotater fra Clos du Gravillas i sommer. Det var andre sommeren på rad at vi var der, og også denne gangen var det så varmt at det ikke fristet med noe besøk i vinmarkene (36 heller enn 41 grader, men likevel). Dessverre. En nylig innkjøpt vinmark kommer jeg tilbake til, og den har jeg virkelig lyst til å se. Den ligger rett ved en canyon i Nasjonalparken Montaigne Noir. Vinen på Muscat derfra er nå på Vinmonopolet, og den kommer det notat på når jeg får smakt den på ny her hjemme. 

Clos du Gravillas Une Ìle 2023

Cabernet Sauvignon er det ikke vanlig å bruke her i Languedoc, men her har vi 100% av sorten på en "øy i skogen." (Et unntak er Mas de Daumas Gassac ved Aniane som i sin røde vin har rundt 80% Cabernet Sauvignon.) Vinen er mørk, som man kan vente, og både saftig og fruktig på et vis som man gjerne assosierer med økologisk dyrket vin. En nydelig rødvin som koster 20 euro på døra hos familien Bojanowski. 

Clos du Gravillas Gatsby (le magnifique) 2023

Syrah dyrkes mer enn Cabernet Sauvignon på denne kanten av verden, og her utgjør den hoveddelen. Gatsby illustrerer godt hvordan John og resten av familien Bojanowski tenker om vinproduksjon. Denne vinen har så langt bare vært laget i denne årgangen, og de vil se hvordan den utvikler seg både i flasken og ute på markedet før de tar noen avgjørelse om det vil bli laget nye årganger. Fra jeg smakte den i fjor har den blitt friskere og lettere, men også da var den saftig i stilen heller enn trå og tannisk. En solid vin i en både frisk og solmoden tolkning av Syrah, men den er også den dyreste vinen de har laget med en utsalgspris på 28 euro. Kanskje det er derfor det har blitt med bare en årgang så langt? Eller rekker det å gjenoppleve de gale 20-årene en (år-)gang? (Se bak-etiketten under).

Som jeg vel har nevnt før, er Clos du Gravillas forbilledlige for å velge lette vinflasker heller en de glassmonstrene som så mange foretrekker for å fortelle kundene at dette er en påkostet vin. Det de heller gjør, er å bruke penger på Diam korker som gir vesentlig mindre risiko for at vinen er ødelagt av TCA og annet uhumsk. Korken ser du ikke før du har kjøpt og åpnet den, men den forteller deg at produsenten bryr seg mer om vinen du drikker enn statussymbolet du kjøper. 

Alsace blandingsviner 1

Da Terje Meling fra Natural Selections innledet om Alsace på smakingen i Vitis Bergensis 23. august, forklarte han hvorfor regionen er underrepresentert i det norske markedet. En grunn er at det er små produsenter med produksjonen fordelt på små kvanta ut fra druetyper. Dette gir for lite volum for å dekke det Vinmonopolet krever i sine anbud til hylleføring i butikk. Drueblandinger er en vei ut av dette, og Kreydenweiss sin vin under er et eksempel. 

Marc Kreydenweiss Lune à Boire Blanc NV kr 250

Lysest av disse tre vinene, såvidt. Duft av sødmefullt grønt eple, men kanskje litt kjemisk? Myk og smidig i munnen. Åpner seg opp med tid i glasset, og blir en fin representant for det nye Alsace. Pinot Blanc med 60% er den dominerende druen, men Sylvaner med 20% og Riesling med 10% er også med, sammen med fem prosent hver fra Gewürztraminer og Pinot Gris.  ★★★★

Denne hvite utgaven er en av en familie på fire med samme navn, der musserende, oransje og rød er de andre medlemmene. Druene er innkjøpte, men - som navnet vel antyder - er de økosertifisert. Her er detaljene. 

Jean Huttard Le Dandy 2022 kr 300

Her er det færre druetyper som deler på jobben. Riesling og Sylvaner deler likt på oppdraget. Den er lite aromatisk, noe som trekker ned. Jeg har drukket den i heimen tidligere, og da var den ikke så sjenert. Klart en kjøligere stil enn vinen over, og ganske så intens. Sitter godt i munnen, og den henger lenge på syrene. Prisen har gått opp noe siden jeg hadde den i heimen, så jeg trekker en stjerne på det. Inne på mange pol, for det er vel ikke så lenge siden den gikk ut av basisutvalget. ★★★

Vignoble du Rêveur Alsace Pierres Sauvages 2022 kr 300

Ganske gyllen på farge, noe som ikke overrasker når man vet at den er laget av like deler av Pinotene Blanc, Gris og Noir. Druene kommer fra Bennwihr, dyrket med østlig eksponering. Fruktig vin, men også frisk. Det eneste som trekker ned er at ettersmaken ikke er så lang, men den er klart min favoritt blant disse - og en vin jeg har smakt før, og også drukket i heimen. Den samlede erfaringen gir meg troen på å gå hele veien til ★★★★★.

Her kan du lese mer om vinen og produsenten på Natural Selections side. Under ser du en vinmark i Bennwihr. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Wasenhaus Spätburgunder fra Baden

Wasenahus Vulkan Spätburgunder 2019

Nydelig frisk og sødmefull duft av fioler. Saftig og lekker. Ganske parfymert, og med tiden kommer det hibiscus inn som en litt bitrere smak og duft. Mellomfyldig, men litt på den korte siden i ettersmaken. Den kostet 464 kroner da vi kjøpte den. ★★★★

Wasenahus Vulkan Spätburgunder 2016

Eldre enn de to andre her, og også mørkere. Mer generell og moden rødfrukt enn på vinen over. Smidig og fruktig i munnen, med litt røyk. Både litt steinete, og med et innslag av rosiner. Lengre ettersmak enn vinen over. 449 kroner betalte vi. ★★★★

Wasenahus Bellen Spätburgunder 2019

Duften er mye som på den første vinen, den fra samme årgang som denne. Klar og frisk duft, men ikke så floral som den første kanskje. Skrinnere i munnen, og noe på den korte siden vil jeg vel si. Vinen var også et par hundre kroner dyrere enn de andre, på 646 kroner. ★★

Vulkan koster nå 580 kroner, men er kun å få på et par pol - og ikke på bestilling. Produsenten er så naturlig og low-tech at de ikke en gang bryr seg om å vise mer enn dette på internet. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre årganger av samme vin fra Chablis

Nylig hadde vi blindsmaking i Vitis Bergensis, og en av flightene viste seg å være tre årganger av Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Lechet. Notatene under ble skrevet før jeg visste hvilke viner dette var, men jeg visste det var tre årganger av samme vin. 

I ettertid er det pussig at jeg ikke tok dette som Chablis - særlig gitt den høye syren, men jeg sporet vel av ved å dufte solbærblader på den første vinen.

For ca 20 år siden var Chablis den best representerte vintypen i min kjeller. To tredjedeler av kjelleren var hvitvin, og Chardonnay fra Frankrike var den foretrukne vintypen. Av disse var Chablis jevnt over de beste kjøpene, og overrepresentert med god margin. Sånn er det ikke lenger, verken for hvitvinsandelen, for fransk Chardonnay generelt, eller for Chablis. 

Grunnene til endringene kan være flere. For fransk Chardonnay sin del som sådan er nok en viktig grunn oksideringsproblematikken som manifesterte seg i Burgund. Den var heller ikke borte fra Chablis, der flere av mine favoritter, som Dauvissat, hadde noen svin på skogen. Tribut gikk heller ikke helt fri. Viktigere har det kanskje vært at jeg har gått lei. Ja, dette med klimaendringer spiller vel en rolle, men først og fremst føler jeg at jeg har "been there, done that." Lagring av Chablis har hatt noe for seg, men det er først etter sånn bortimot 20 år at de får (eller gjenvinner siden det av og til dukker opp hos ganske ferske viner) sjøpreget som jeg liker så godt. Nå er jeg såpass gammel at 20 års lagring ikke er noe jeg prioriterer. 

Tribut Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2014

Dufter litt solbærblader, syrlig men ikke overdrevent, saftig, god frukt og god lengde. Virkelig en flott vin. Best av disse tre vinene med tydelig margin. 

Tribut Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2023

Lysest. Dufter voks og litt lakris. Nydelig duft. Lekker og lett relativt til de to andre. Solid syre. 

Tribut Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2008

Litt grønnskjær på fargen. Duft med en porsjon reduksjon. Elegant stil, men syren er i overkant heftig. God lengde. Trolig den eldste vinen av disse tross fargen. 

Dachsrevyen i Paris

Til helgen kan man i Paris nyte Dachsrevyen. Denne paraden med lave men lange hunder på korte ben skal nå for første gang gå i hovedgaten, etter å ha funnet sted på en gate ved Seinen fra 2018 og fram til i år. 

Vi kom uforvarende over en slik parade i Bologna i mai 2022, og det var da jeg kom på å kalle den "Dachsrevyen" i videoen min fru la ut. Den som går i Paris på søndag er på Verdens Dyredag, som ikke helt tilfeldig også er dyrenes beskytter helgenen San Francesco d'Assisis festdag.