Kjellerviner i desember - del I

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Uvanlig mørk til burgunder å være. Duften er mest jordlig med et strøk av treverk, men det kommer mer frukt etter hvert. Frukttonene går i retning bjørnebær og bringebær, men det er den jordlige tonen som er tydeligst. Vinen er intens, med en saftig fruktighet som gjør at man blir sittende og smatte etter hver munnfull. Denne vinen er den mest tilfredsstillende røde burgunderen fra denne årgangen jeg så langt har drukket, og det kan jo ha med produsentens lavsvovelregime å gjøre.

Gjenkjøp? - I kassevis!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Det er ikke lenge siden forige flaske, og jeg kan si klart og tydelig at denne var bedre. Klarere sitrus og en viss fylde, men det stinker i det minste ikke malingsspann av denne. Ingen stor vin, men helt grei.

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Dekantert over i en annen flaske omtrent halvannen time før den ble drukket. Dufter sitrus, et strøk av firne (petroleum) og litt mango. Den har fin viskøsitet, konsentrasjon og lengde. Virkelig en super vin som også har en fruktsødme som ofte mangler i de tørre fra Rheingau. Den ble servert blindt til et meget kvalifisert publikum, og de slet med å plassere den rett.

Gjenkjøp? - Absolutt.

2004 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains
Dufter nype, rødbeter (?) og steinstøv. Den er ikke så vegetalsk som den forige flasken, og klart den mest fruktige 2004 jeg har hatt til nå (men nå er det tomt i min kjeller). Men listen er lav. Dette er en vin som representerer sin årgang på en verdig måte, men som svikter vinmark, nivå og produsent.

Gjenkjøp? - Kanskje for årgangsreferansens skyld.

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Prematurt oksidert. Første flasken noen gang fra denne vinmarken og produsenten - og jeg har hatt mange.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Da var det greit å gripe til denne, som var fokusert, lekker og lang. I tillegg til å ha god viskøsitet og lengde. Super vin til budsjettpris. Nok en gang.

Gjenkjøp? - Oh yes!

1996 Agrapart & Fils Champagne L'Avizoise
Mer mot løkskall i fargen - ett av de ytre lagene, men ikke det ytterste. Duften er herlig, med kyllingkraft, modne epler, et snev sitrus og sopp. I starten er den i overkant tørr og kort, men den mykner med tiden og temperaturen og blir et fint følge til andebryst og andeconfit på juleaften.

Gjenkjøp? - Den er dyr, men ja - tror kanskje det.

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Here we go again - men denne gangen uten prematur oksidering. Dufter som en hvit burgunder skal - men kanskje mer avslepet enn gjennomsnittet. I munnen er den også utpreget lett og lekker - direkte smooth - men ellers som man kan vente. Moden vin som det ikke har noe poeng å lagre videre.

Gjenkjøp? - Ja.

Kjellerviner i oktober

1996 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Årgangen har vært hard, syrlig og lite tilgjengelig, og mange har lurt på om dette noen gang kan bli vin. Forgjengeren til denne (jeg kjøpte to flasker) var svært god, og det var denne flaska også.

Det var en god del bunnfall, og fargen har blitt noe lysere og mer antikkrosa i tonen - men det er ørsmå nyanser. På duft er det jord og sopp som dominerer, og i munnen er det den rettlinjede syrligheten som merkes best. Vinen er flott, men mest for entusiastene som liker burgundernes sarte, syrlige og - ja, rett fram litt skrinne stil. Heldigvis er vi to i dette huset.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Pierre Gonon Saint Joseph
Fremdeles mørk som natten - lite aldringspreg på fargen. Den ble kanskje servert litt kjølig, men helt til siste slutt var den lite meddelsom på nesen. I munnen er den først og fremst elegant. Meget elegant. Kanskje den mest elegante Syrah jeg har smakt som ikke har hatt navnet "Hermitage." Den siste slurken har litt jod, bjørnebær og annet man forbinder med druen, men det som har satt seg er det elegante preget på denne vinen. Tror de andre flaskene skal få ligge litt lengre.

Gjenkjøp? - Ja.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Flott sentralburgunder, rett og slett. Sitrus, noe krydder, flint-preget og god vekt i munnen. Lang ettersmak. Det siste glasset ble stående i flere timer på bordet i karafel, og det smakte helt fortreffelig ved romtemperatur også. Da tror jeg vi kan konkludere med at vi har en svært god sentralburgunder. Ikke noe som helst antydning til prematur oksidering.

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Maison Patrice Rion Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots
Denne siste av mine tre flasker var korket. Kjøpt i London, så det er ikke noe snakk om å gå tilbake med den og få pengene igjen. De to andre har vært helt fortreffelige, men her var det våt papp og muggen kjeller så de holdt.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sitrus og ost er hovedelementene, og i munnen har den fylde og viskøsitet, og ettersmaken er lang. Nesten absurd høy kvalitet på denne vinen til denne prisen (185 kr. i 2008).

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Dufter umiskjennelig av malingsspann - og det har flere flasker av denne vinen gjort. Det er ikke før den har stått en time og temperaturen nærmer seg rommets at dette preget blir noe annet enn direkte påtrengende. Da er det til gjengjeld sitrondropset som tar over. Takke meg til billigburgunderen over!


Gjenkjøp? - Nei.

Det er ikke rart at kjelleren vokser for mye når en ikke får drukket mer ut av kjelleren enn dette i en høstmåned som oktober. Men det har vært lite om noe sosialt samkvem med likesinnede, og i to helger har jeg vært bortreist. Det er de to viktigste grunnene. (Dette ble skrevet før de to siste vinene gikk med i et krabbelag på kvelden 31. oktober. Seks flasker i måneden er ikke så ille som fire.)

Chablis 2001 og 2000

Så var det bare to årganger igjen av notatene fra Chablissmakingen 6. april. Siden det var bare en flaske fra den botrytis-infiserte 2001-årgangen får den være med den mer klassiske 2000-årgangen.

Beauroy Premier Cru 2001 Tribut
Dufter stikkelsbærgrøt, druer/lychee og honning. Klart preg av botrytis (som de for Chablis noe uvanlige fruktaromaene vitner om). Likevel syrlig. Interessant og god vin - men mer typisk for årgangen enn for området.

Beauroy Premier Cru 2000 Tribut
Dufter voks og litt hvit moden frukt. Den svir litt i munnen og har litt flint/stein i ettersmaken. Her er det noe muffens - men det er ikke oveveldende.

Côte de Léchet Premier Cru 2000 Tribut
Stum på første nese. Dyp mineralitet. Syrlig. Lett og lekker. Det dukker opp en liten undertone av aprikos. Den er ikke så lett å plassere, og ville kanskje gitt noen utfordringer hvis den ble servert blind.

Les Clos Grand Cru 2000 Dauvissat
Grønne epler (som eneste vin denne kvelden), klarhet, intensitet og lengde. Fin vin, men 2002 var bedre. Ser ikke bort fra at denne har noen år å gå på før den kommer i optimal drikkefase.

Sett under ett var denne smakingens viner ikke så imponerende. Jeg har nevnt før at jeg har trappet ned Chablisandelen i vinkjelleren, og ser vel heller fram til å redusere den ytterligere enn å trappe opp. Jeg liker gjerne fersk Chablis, og også moden Chablis. Mange av disse vinene burde vært modne men de mangler minst en, og oftest begge, av de solide kjennetegnene på modning i Chablis: honnintonen og sjøaromaene.

Ingen av vinene denne kvelden hadde sjøaromaer, og bare noen få hadde antydning til honning. Kanskje er de for unge? Mange av mine 1999-ere fikk begge deler, og da er det nydelige viner. Men uten blir det fort flytende sitrondrops av det - og det er jeg ikke så begeistret for.

Kjellerviner i mars

2000 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Ikke hinsides oksidert, men likevel tydelig ox på denne. Har den dyp-gyllne fargen som er mistenkelig, og på duft kommer epleskrotten også. Den er for gammel til å få pengene igjen, og det var ingen lidelse å drikke den. Men heller ingen fornøyelse.

2009 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sentralburgund leverer varene - i alle fall i denne rimelige og alltid pålitelige vinen. Lys på farge, og duften er sitrusdominert med et svakt snev av fat. Men der et balanse og harmoni her, og ettersmaken henger lenge igjen. Få hvite burgundere under fire hundre kroner (og denne er såvidt over 200) kan hamle opp med denne. Jeg glemte den en stund, men nå handler jeg hver årgang.

2011 Manuel Olivier Bourgogne Hautes Côtes de Nuits VV
Denne vinen har hatt et meget kort opphold i min kjeller. Den ble kjøpt på burgunderslippet i februar. Duften er ikke spesielt klar, men det er vanilje og litt jordbær som dominerer. OK fylde, og grei ettersmak. Langt fra det strålende kjøpet som noen forespeilte. Dette var en helt ordinær Bourgogne Rouge, og prisen på 240 var på ingen måte god. Det er vesentlig bedre viner til greiere priser - også fra Burgund utrolig nok - i bestillingsutvalget. Godt mulig også i vanlig liste.

2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs
Fabelaktig vin. Drukket til kongekrabbe med soyasirup og fochaccia. Duft i flere lag, med sitrus, stikkelsbærgrøt, mangopudding og urter. I munnen er den faktisk enda mer kompleks, med skifer og symaskinolje i tillegg, og strukturen er smidig og fyldig. Ettersmaken varer og varer. Hvitvin behøver ikke bli mye bedre enn dette for min del - her var det mer enn nok å kose seg med. Det er med viner som dette det plutselig fortoner seg som fullstendig rasjonelt å holde seg med en dyr og omfangsrik kjeller.

2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken
Svært lys farge. Gule plommer og hvite blomster på duft. Strukturen er lett og lekker. Sødmen er under kontroll og lengden er svært imponerende. Helt fabelaktig vin. Heldigvis har jeg flere flasker av denne.

Palmer Brut RéserveNV Champagne kr. 271
Denne vinen fikk jeg tilsendt fra importøren i høst - med mye informasjon rundt det at denne vinen skulle passe svært godt til fårikål. Jeg liker ikke fårikål noe særlig, så den har blitt liggende. Men den er en meget anvendelig vin. Duft av kjeks, sitrus og litt allehånde. Den gjør seg slett ikke bort, og den er relativt rimelig til champis å være. Chardonnay 45%, Pinot Noir 45%, Pinot Meunier 10%.

SN: Noen viner i oktober

Cavas de Weinert Gran Vino Reserva 2002 kr 200 (BU)
Denne vinen smakte jeg først i Grieghallen 19. oktober med vinmakeren tilstede, og deretter kjøpte jeg den selv for å prøve den ut i heimen. Jeg likte den svært godt da, og den sto seg svært godt i heimen. Dyp farge, dufter rødfrukter og blomster, samt krydder. Kompleksiteten fortsetter i munnen, men her er det fylden og smidigheten som imponerer. Ettersmaken er lang. Det er ingenting som stikker seg ut her, og den kan kanskje karakteriseres som ekstremt integrert? Syre, fruktighet, tanniner og viskøsitet: alt bidrar til en høyere enhet. (De har den på eget utvalg på Valken i Bergen)

Det som overrasker er det man kan lese av etiketten: 14,5% alkohol. Det merker man ikke. Vinen har vært ett år på tank, og så tre år på franske eikefat - men noe eikesmak er det vanskelig å finne her. Sammensetningen er 40% hver av Cabernet Sauvignon og Malbec, og 20% Merlot. Dette er uansett en svært god vin til prisen. Flere av vinene til Weinert vil bli anmeldt i dagene framover.

Volnay 1966 (Bouchard Pere et fils)
Denne smakte jeg på en Vitis-smaking 24. oktober. Helt utrolig at en sølle landsbyvin skulle leve så lenge og så bra! Den er oransje i kanten, dufter nype, kaffe og litt skogsbunn. I munnen har den en slags kjølighet, som sammen med fylde og smidighet gjør dette til en opplevelse.

Dette er en av flere viner som tyder på at man med fordel kan legge vekk burgundere fra gode årganger i flere tiår. Mange av de andre vinene denne kvelden, som var viet "moden burgund", var preget av forfall (mange 2001'ere), eller av at de trengte mer tid.


Volnay 1er Cru En la Barre 2001 (Jadot)
Kjøpt på burgunderslipp i vår. Kjølig fruktighet med bringebær, kjølig frukt og rettlinjet i munnen, med god lengde på ettersmaken. God vin, men i overkant skjemmet av en slags kjemisk bismak over det hele. Neppe gjenkjøp.

Meursault 1er Cru Perrieres 1999 (Matrot)
Denne kom som den første av flere gode burgundere, men for meg var dette den beste. Kanskje fordi det var min vin? Mineralsk, lang, og den sto seg flott hele kvelden gjennom. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren)

Chablis 1er Cru Côte de Léchet 1999 (Tribut)
Enda en flott vin som er moden nå. Sjø, honning og kalkmineralsk. Tribut kan sine saker, og har ikke hatt problemene med oksidering som svogeren Vincent Dauvissat har hatt. Men etter hvert, med mer luft og høyere temperatur, slår den over i et noe skjemmende smørmalt-preg. Ingen gunn til å hjemme vekk den siste flasken jeg har!