Dauvissat 2011

Her er to Dauvissat-viner fra 2011, og bildet over er tatt av meg i Chablis Grand Cru Les Clos i september 2011. Dauvissat-brødrene møtte jeg akkurat her, i Les Clos, i 2001. Vinene har vært kanskje de beste Chablisene jeg har smakt - særlig Les Clos - men har også bydd på de største skuffelsene med mye prematur oksidering. Jeg solgt det jeg hadde av disse vinene, og per i dag har jeg mindre enn en halv kasse i kjelleren fra Chablis. 

2011 Dauvissat Grand Cru Les Clos

Slank, elegant og syrlig. Litt furunål på nesen, med noe lakris også. Tørr og stram, og virker rett og slett uforløst. Kanskje blir det bedre med tid, men det kan også være at strukturen tar over. Hvis jeg hadde denne i kjelleren ville jeg sett meg om etter en kjøper. 

2011 Dauvissat 1er Cru La Forest

Her er det også litt furunål. Frisk vin, med god intensitet og lengde. Men også her er det noe uforløst i en ganske grønn stil. Godt mulig det er tiden som trengs, men de fleste årgangene av denne vinen har vært mer imøtekommende på dette stadiet. 

Fra en parsell i Montmains som kan selges som La Forest (ja, det skrives sånn). Jeg har ikke kommet over andre som bruker dette navnet, men det er mange produsenter i Chablis. 

Smakt på Vitis-smakingen i mai 2022. 

Kjellerviner i november

2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 

Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses

Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche
Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

Kjellerviner i april

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Fortsatt svært mørk. Det er ingenting på fargen som sladrer om druen. Duften er intens, med litt volatilitet - den virker litt alkoholisk initialt. Med tid blir det tjære og kirsebær. Solid tørring i ettersmaken. Dagen etter (halv flaske igjen) var den kvitt alle "kantene", og fremsto som meget harmonisk og svært matvennlig.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2002 Vincent Dauvissat (René & Vincent) Chablis 1er Cru La Forest

Frykten er alltid at disse vinene skal være oksidert, men denne var det ikke. Man ser at fargen har blitt dypere, men den virker totalt sett ganske ung. Det var ikke mye til honningtone (jeg fant den ikke), men et ørlite sjøpreg gå under sitrusfrukten. I munnen var den ganske fet, og ettersmaken lang.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Rubinrød når den dekanteres, og litt bruning kan skimtes. Litt alkoholisk til å begynne med, men den harmoniseres etter hvert. Duften er ikke spesielt differensiert, men vinen er balansert, stram uten å bli for barsk, og lengden er god. 

Gjenkjøp?* - Tja - men ikke en hel kasse. 

* "Gjenkjøp" betyr at jeg hadde kjøpt vinen for den prisen jeg betalte dersom jeg faktisk visst hvordan den ville smake ved kjøpstidspunktet. Dette er etter min mening en bedre måte å vurdere vin enn poenger. 

Chablis Grand Cru 2004

William Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos 2004
Lekker, kompleks og harmonisk. Nydelig vin, men det kan innvendes at den er i overkant syrlig. Det hører vel årgangen til, også. Og ettersmaken er litt kort - så helt uten forbehold er ikke skrytet. 

Dauvissat Chablis Grand Cru Les Clos 2004
Her er det noe rav ruskende galt. Den virker oversvovlet, og ikke korket. Uansett er den ikke bra. 

Dauvissat Chablis Grand Cru Les Preuses 2004
Her kunne jeg kopiert smaksnotatet til den første vinen - minus den overdrevne syrligheten, og en liten honningtone (som varsler at vinen er moden). Klart best av disse tre. 

PS - Notatene er fra juni 2016. 

Chablis 2008

Disse notatene er fra juni 2016, og er viner fra (grovt sett) samme sted i samme årgang. "La Forest" er en underavdeling av Montmains, akkurat som Raveneaus Butteaux. 

Duplessis Chablis 1er Cru Montmains 2008
På første nese er det litt smør og mye svovel. På andre nesen kommer det et klart innslag av lime. Den beste duften kommer etter noe tid i glasset. I munnen har den en fin fylde, men syrene er i hardeste laget. Den er ikke helt i balanse etter min mening. Men ettersmaken er lang.

Dauvissat Chablis 1er Cru La Forest 2008
Her er duften mer avdempet med sitronterte og asparges. Den er betydelig bedre balansert i munnen enn vinen over, og framstår i alle fall i første omgang som meget god. Men etter tid i glasset dufter den kanskje litt muggent?

Droin Chablis 1er Cru Montmains 2008
På duft er det her mest svovel, men også elementer av jod og sjø. I munnen er den klar og ren, og den runder seg litt ut etter hvert.

Her er det altså Dauvissat som kommer best ut, men mine erfaringer med oksidasjon fra denne produsentens side gjør meg kanskje litt ekstra skeptisk. Duplessis er etter min mening for kantete, og for både den første og den siste vinen er svovelen skjemmende. Hvis det er alternativet til oksidasjon er det vel bare tiden som kan hjelpe disse vinene. 

Kjellerviner i mars

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Mellomgyllen på farge. Duften er tydelig honningpreget med en undertone av sitrus og mango. I munnen har den vel kanskje mistet noe spenst, og den er myk og ganske viskøs. Et stykke fra det man i dag forventer av "tysk riesling", men en god mellomting mellom de oversøte spätlesene og de noe knoklete trockenvinene.

Per i dag er det 2012 av denne vinen som er i salg. Jeg tror sikkert det er et godt kjøp!

Gjenkjøp? - Ja. 

2000 Vincent Dauvissat (René & Vincent) Chablis Grand Cru Les Clos

Fortsatt lys på fargen. Det er lite her som minner om høy alder, annet enn en ørliten honningtone på duft. De fleste rundt bordet gikk for at dette var en ti år yngre vin - sånn omtrent. Honning til tross, det er sitrus som dominerer på nesen - med en syrlighet som allerede her sladrer om Chablis. I munnen er den ganske rik og fyldig, med en smakskurve uten svake punkter. 

Jeg hadde tatt med en annen vin siden Dauvissats viner har oksidert mye. Særlig 2002-årgangen har vært ille. Men her var det ikke noen spor av slikt. Den neste flasken tar jeg ikke før om noen år. (Bildet: Cellartracker.com)

Gjenkjøp? - Ja, når de ikke er oksidert er dette strålende viner. 

2001 Château de Rochemorin

Dufter moden bordeaux, og det er jo ikke så rart. Slepen i munnen, med moderat ettersmak. God moden bordeaux i den rimelige enden av skalaen. Flott å kunne finne slike viner, og alltid en nytelse å drikke dem - selv om de ikke sprenger skalaen på noen måte.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Gyllen, god mousse, tørket aprikos og fin tørring i ettersmaken. Meget god champagne, og jeg har et godt stash på lur.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux

Rett og slett herlig vin. Honning, blomster og frisk sitrus holder duftbildet interessant, mens fylden og friskheten gir velbehag i munnen. 

Gjenkjøp? Absolutt! (Hvis jeg slipper å ligge i sovepose i dagevis.)

Kjellerviner i oktober

2001 Dönnhoff Oberhaüser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel 
Har ikke kommet så langt i prosessen med å bli mørk, men det er godt synlig at vinen har fått noen år. På duft er det først en del som sladrer om svovling, men litt om litt går det over til steinstøv og kalk. Frukten er tydelig mest mango. I munnen er sukkeret godt integrert, og vinen er harmonisk. Men det er som den mangler syre og intensitet til å ta seg helt dit den bør være. (Halvflaske kjøpt i april 2010))

Gjenkjøp? - Nei, tror faktisk ikke det. 

2004 R&V Dauvissat Chablis 1er Cru Les Forest
Endelig en Dauvissat som smaker som den skal! Og det fra en årgang som ikke nødvendigvis ville bidra positivt til regionens omdømme. Det er prematur oxidering som har vært den store svøpen her, men denne vinen er helt fri for styggedomen. Her er det sitrus og hvite blomster, men fremfor alt en presis og fyldig linje som løper gjennom den lange smakskurven uten å flate ut. Det er rett og slett en meget flott vin.

Gjenkjøp? - You bet!

2001 Domaine de Chevalier (Rouge)
Solid i fargen fremdeles, duft av blyantspiss og litt solbær. So far so typical Bordeaux. Men her er det en vesentlig eleganse. Dette er nesten som en burgunder i stilen - men bittet og kraften sier likevel klart fra om at det er en Bordeaux.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Chevillon Nuits Saint Georges 1er Les Cailles
Dette er jo vanligvis en sikker adresse for fruktige men elegante burgundere som aldri svikter. Årgangen peker i retning av en streng finish med modne men meget merkbare tanniner. Det skuffer ikke med denne vinenen heller. Den er ganske tilbakeholden på nesen, i munnen er elegansen meget tydelig, og intensiteten nesten til å ta og føle på - men finishen er preget av steinstøv og granitt. Kanskje noen år for ung, men jeg er ikke sikker på at denne kommer til å bli så mye mer opulent. Nydelig vin for burgunderpurister. (Foto: Chevillon)

Gjenkjøp? - Ja.

Chablis 2001 og 2000

Så var det bare to årganger igjen av notatene fra Chablissmakingen 6. april. Siden det var bare en flaske fra den botrytis-infiserte 2001-årgangen får den være med den mer klassiske 2000-årgangen.

Beauroy Premier Cru 2001 Tribut
Dufter stikkelsbærgrøt, druer/lychee og honning. Klart preg av botrytis (som de for Chablis noe uvanlige fruktaromaene vitner om). Likevel syrlig. Interessant og god vin - men mer typisk for årgangen enn for området.

Beauroy Premier Cru 2000 Tribut
Dufter voks og litt hvit moden frukt. Den svir litt i munnen og har litt flint/stein i ettersmaken. Her er det noe muffens - men det er ikke oveveldende.

Côte de Léchet Premier Cru 2000 Tribut
Stum på første nese. Dyp mineralitet. Syrlig. Lett og lekker. Det dukker opp en liten undertone av aprikos. Den er ikke så lett å plassere, og ville kanskje gitt noen utfordringer hvis den ble servert blind.

Les Clos Grand Cru 2000 Dauvissat
Grønne epler (som eneste vin denne kvelden), klarhet, intensitet og lengde. Fin vin, men 2002 var bedre. Ser ikke bort fra at denne har noen år å gå på før den kommer i optimal drikkefase.

Sett under ett var denne smakingens viner ikke så imponerende. Jeg har nevnt før at jeg har trappet ned Chablisandelen i vinkjelleren, og ser vel heller fram til å redusere den ytterligere enn å trappe opp. Jeg liker gjerne fersk Chablis, og også moden Chablis. Mange av disse vinene burde vært modne men de mangler minst en, og oftest begge, av de solide kjennetegnene på modning i Chablis: honnintonen og sjøaromaene.

Ingen av vinene denne kvelden hadde sjøaromaer, og bare noen få hadde antydning til honning. Kanskje er de for unge? Mange av mine 1999-ere fikk begge deler, og da er det nydelige viner. Men uten blir det fort flytende sitrondrops av det - og det er jeg ikke så begeistret for.

Chablis 2002

Nest siste runde fra Vitis-smakingen av Chablis 6. april. Årgangen 2002 ble regnet som en av de aller beste, om enn kanskje på den varme siden av klassisk.

Montee de Tonnerre 2002 Duplessis
Litt svovel og sitrus på nesen. Svært flat smaksprofil med mye gummi. Reduktive aromaer dominerer.

Montee de Tonnerre 2002 Fevre
Syltede stikkelsbær og nype. Feit i munnen med litt karamell også. Høy syre også. Ikke helt integrert.

Les Forêts 2002 Raveneau
Korka. 2,4,6, tricloroanisol.

La Forest 2002 Dauvissat
Litt honning, ellers klassisk chablis med ypperlig kvalitet. Intens, med svært lang ettersmak. Om bare alle mine Dauvissater var så gode som denne. De har ellers utmerket seg i min kjeller ved å oksidere prematurt.

Les Clos 2002 Dauvissat
Honningtoner, viskøsitet og lengde. Smooooth. Kveldens nydeligste vin. Helt klart.

Konklusjon: basert på et litt for lite utvalg så må man kunne si at det var et blandet resultat. Når de ikke oksiderer prematurt så er vinene til Dauvissat fabelaktige. Duplessis er utpreget hit or miss. Jeg har klart i minne viner herfra som stinket bål og brann. Fevre og Raveneau traff ikke planken her.

Chablis 2005

Søndag 6. april hadde vi Chablis-smaking i Vitis Bergensis. Dette er det første innlegget med mine smaksnotater.

Montee de Tonnere 2005 Duplessis
Kalk og sitron, ørlite voks også - men det er sitrus som dominerer. Syrlig og litt slank i munnen.

Montmains 2005 Duplessis
Kalk og sitron her også, og et snev av fjære (det var det ellers lite av denne kvelden). Slank i munnen. Fint balansert. Litt stein og en del svovel i ettersmaken. Ikke så kledelig.

Montee de Tonnere 2005 Raveneau
Vanilje og sitron, eik og litt smør. Flott intensitet i munnen, men ettersmaken gir seg ganske fort. Kanskje like greit, for der var det en god del gummi (reduksjon). Helt klart den mest "sentralburgunderske" her - og det er noe som kjennetegner vinmakingen hos denne produsenten. Mint - noe annet som ofte er å finne på disse vinene - var ikke å "se" denne kvelden.

Så to viner fra en annen flight:

Les Clos 2005 Fevre
Svovel/gummi. Eller: reduksjonsaromaer. Fin munnfølelse, men mest gummi. Intens syre - og lengden er syrebasert. Det er dessverre reduksjonen som manifesterer seg nå, men kanskje den går det av seg?

Les Preuses 2005 Fevre
Snev av honning på nesen her - som en av ytterst få denne kvelden. Lekker, smidig og fruktig - samt krydret. Fyldig og rund i munnen. Ettersmaken er i korteste laget for nivået, men alt i alt en meget vellykket vin. (Derfor får den også pryde innlegget)

PS: Jeg har gått "off" Chablis. Det har ikke vært noen fordel at jeg har hatt mange oksiderte flasker  - særlig fra en av de antatt beste produsentene (R&V Dauvissat), men jeg har også blitt grundig lei mellomlagret Chablis. For at de skal bli noe mer enn flytende sitrondrops så trenger de alder. Et kjennetegn er at de får en honningtone på duft, og at gjerne sjø-aromaene kommer tilbake (de er ofte der når vinene er unge). Men dette tar tid. Lang tid. Jeg sliter også med å finne tilstrekkelig mange interessante retter som bør ha Chablis.

Kjellerviner i desember - før jul

Her har vi førjulsuttaket fra kjelleren, pluss/minus. Det er minus de av mine viner som ble omtalt her, og pluss - vel - ingen. Det har vært lange dager nå før jul, og det får være unnskyldningen for færre oppdateringer enn vanlig. Ambisjonen er fortsatt å skrive et nytt innlegg annenhver dag i snitt.

Pol Roger 1996
Denne begynner å bli ganske dyp i fargen nå, men den er fortsatt spenstig og flott. Modent preg selv om boblene er der fremdeles, men den har også fått et slør av noe ost og løv sammen med fruktigheten. God fylde og lang ettersmak gjør dette til et topp kjøp. Min nest siste flaske.

1998 Joseph Drouhin Charmes-Chambertin
Min siste flaske av denne fabelaktige vinen. Duften har mye tjære - og orientalsk krydder. Den er fyldig og succulent og varer riktig lenge i munnfølelsen og ettersmaken. En skikkelig Grand Cru. Alle mine tre flasker har vært høyst minneverdige! Skulle jeg tenkt på å gi Parkerpoeng ville jeg vurdert noe i retning av 95+.

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein
Tørket frukt og sitrussyrlighet - det er hovedinntrykket. Men den er helt fabelaktig - det er det vanskelig å få frem med bare beskrivelser.

2004 Domaine des Baumard Savennières Clos du Papillon
Til å begynne med kunne man mistenke at det var noe muffens med denne vinen, for den var svært lite ekspressiv - men derimot ganske dyp gyllen på farge. Etter noen dager under vakumkork i kjøleskapet kom det mer: litt mint, ganske mye lanolinsk, og først og fremst en opplevd høyere grad av smidighet i munnen. Den kom seg, med andre ord, men den overbeviste ikke helt. Dette er en krevende årgang over hele Frankrike og resten av nord-Europa. Mye skrint og nådeløst.

2000 R&V Dauvissat Chablis Grand Cru Les Preuses
Jeg har hatt mange skuffelser med Dauvissat sine viner - de oksiderer godt i overkant av snittet - selv i klassen hvite burgundere. Da blir dette dyr vin. Men denne innfridde absolutt. Litt stum i starten, men legger fort på seg. Det er en dybde i smaksbildet som imponerer, med sjø, sitrus, mineraler og urter - samt en honningtone som sier at vinen nå er moden. Flotte greier, men ikke nok til at jeg endrer innkjøpsstrategi på Dauvissat.

2000 Domaine Louis Michel Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre
Klok av skade hadde jeg tatt med denne som erstatning dersom Dauvissatvinen over var oxet, og presenterte dem derfor som et tema (Chablis 2000). Denne hadde et grønnskjær, eller bortimot et turkisskjær, og duften fulgte opp med mint. Men det var mye annet på gang her også, som honning, sjø og sitrus. Den gjorde seg ikke bort i selskap med Grand Cru'en over, i alle fall ikke i starten. Men etter hvert manifesterte Grand Cru'en sin status. Med tid i flaske og glass, og dertil hørende varme, så viste Premier Cru seg som en noe spinklere vin.

SN: Chablis

Sist fredag spiste vi lunsj i Chablis, og kom å bestille en halvflaske av denne:

Chablis Grand Cru Les Preuses 2008 (La Chablisienne)
Det var vel en av de beste unge Chablisene jeg har smakt på så lenge jeg kan huske. Jeg begynner å helle til den oppfatningen at Chablis bør drikkes ung eller gammel (over ti år for 1er Cru og over - avhengig av årgang så klart). Denne var både strukturert og veldefinert, samtidig som den var fyldig og lang. Jeg får naturlig nok lyst til å skrive "mineralsk", men i lengre tid har jeg vært skeptisk til dette begrepet, og den er forsterket. (Dette skal jeg komme tilbake til). Det var nesten så jeg fikk troen på Chablis tilbake. Men bare nesten.

Siden det ble litt tynt med bare ett notat hekter jeg på et par notater på egne viner fra Les Preuses som jeg solgte til Vitis, og som ble smakt 2. oktober i klubben.

Chablis Grand Cru Les Preuses 2000 (Dauvissat)
Litt eplekjeller (ikke noe lovende preg i en Chardonnayvin fra Frankrike), litt grov i stilen, fin fylde - men grovkornet.

Gjenkjøp? - Nei.

Chablis Grand Cru Les Preuses 2002 (Dauvissat)

Honning og mineraler, snev av sure sokker. Intens, svir nesten litt, og er svært syrlig.
Gjenkjøp? - Nei.

(Bildet: OMS, fredag 14. oktober 2011, øverst i Grand Cru Les Clos)

SN: Kallstadter Saumagen og Chablis

Kallstadter Saumagen Riesling Auslese Trocken 2002 (Koehler-Ruprecht)
Ren, kjølig og klar duft med tropisk sødme. Fyldig men frisk i munnen. Rettlinjet, ikke spesielt kompleks, og med lang ettersmak. Helt uten snev av petroleum, som jo ofte er tilfelle med Pfalz-riesling. Flott vin som jeg heldigvis har en igjen av.

"Auslese Trocken" er vel å betrakte som forløperen for Grosses Gäwachs, men denne vinmakeren opererte jo på gamlemåten med fatgjæring og slikt. Så man kan ikke automatisk gå ut fra at dagens viner vil lagre på samme måten.

Gjenkjøp? - Ja.

Chablis 1er Cru Les Forest 2000 (Dauvissat)
Smakt i Vitis-sammenheng, men vinen hadde hatt et liv i min kjeller først. Først smørmalt og sitrondrops, en steinmineralsk tone - og honning. Smørmaltpreget forsvinner etter litt tid i glasset. Den henger godt i munnen på syrene, og steinmineralene er godt merkbare der også. Etter noen minutter i glasset: tydelig duft av rugbrød (pumpernickel). Det er honningtonen som sier at dette er en moden vin.

Les Forest (jada, det er riktig stavet i henhold til etiketten) og Butteaux (se under) er begge sub-climats i Montmains sør for landsbyen Chablis. Helningen er mot øst-sørøst, og Butteaux er sørligst, Les Fôrets mot nord, og deretter Montmains proper (som i partier også heller mot nord).

Gjenkjøp? - Nei. Jeg er ferdig med Dauvissat.

Chablis 1er Cru Les Forest 2002 (Dauvissat)

Mer sjø, litt smør - men ørlite. Klart fyldigere enn den to år eldre vinen, men ingen honning. Litt kortere, og svir litt i gummene. Jeg vil si at 2000 er moden, men ikke denne.

Denne flasken hadde samme historie som den over.

Gjenkjøp? - Nei. Jeg er ferdig med Dauvissat.

Chablis 1er Cru Butteaux 2002 (Raveneau)
Mer dempet i smaksbildet enn de to over, med et merkbart lite vaniljepreg. Ren sitrus på duft. Fin fylde, og mer av et Puligny-preg på denne vinen.

Denne kom ikke fra min kjeller, men Raveneau har vært mer konsistent enn Dauvissat etter min erfaring.

SN: Hvit sommer

Vi hadde en "hvit" meny denne gangen, og derfor ble det bare hvite viner. Nesten. Jeg var vert, og noterte som vanlig ikke, så det blir litt impresjonistiske notater av dette.

Elatis Vino Rosato 2010 (Burlotto)
Ingen regler uten unntak. Her har vi litt rødfarge fra Piemonte. Denne har jeg omtalt før, og slutter meg til mine egne notater. En sjeldent god Rosé, men ikke åpenbart genial til Caprese.

Pflanzerreben de Rohrschwir Riesling 1996 (Rolly-Gassmann)
Fabelaktig og moden Alsace Riesling som jeg har anbefalt i tipsbrev. Den kom på Spesialslippet i mai. Vinøs, flott syre, moden men uten for mye petroleum. Det er nesten bare Muscat og Riesling fra Alsace som smaker av det viner er laget av: druer! Satt som et skudd til scampi i chili.

Gaisberg Riesling 2002 (Hirsch)
Her har vi unntaket: også viner utenfra Alsace kan ha preg av drue. Denne har det. Fyldig, vinøs og altså: drue. Ikke så moden som vinen over, men flott.

Pur Sang 2004 (Didier Dageneau)
Nydelig - men syre city. Det er jo et årgangspreg. Under er det flott vinøsitet, og ikke det nesten overmodne preget til viner fra ymse Cotat. Jeg tror jeg lar mine flasker ligge tre-fire år til før jeg tenker på å knekke dem.

Clos de la Coulée de Serrant 2000 (Joly)
Dette ble bra! Mørk gyllen farge - omtrent som Cognac. Jeg fryktet det verste, men neida: dufter søtvin. Marsipan og tørket aprikos, i munnen har den spenst og syre, og lang ettersmak. Ikke noe epleskrott eller Calvados. Svært særpreget, og Chenin Blanc krever sin mann/kvinne. Dette er ikke viner som sjarmerer eller forfører, men de vinner seg med nærmere kjennskap. Jeg smakte min 2002 for ikke lenge siden, men den var jeg betydelig mindre begeistret for. Nå er det tomt for denne vinen i min kjeller, og det kan det nok komme til å forbli.

Hermannshöhle Riesling GG 2005 (Dönnhoff)
Dette har strammet seg godt opp, og blitt riktig bra. Fylde og spenst, og skikkelig lang. Blomsterpreget duft - som jeg burde tatt mye tidligere som kjennetegn på Nahe.

Chablis 1er Cru Les Forest 2000 (Dauvissat)
Den første gode (dvs. uoksiderte) jeg har drukket av denne. Som en god Chablis skal være, men bare såvidt inne i drikkevinduet.

Grüner Veltliner Eiswein 2008 (Allram)
Nydelig. Kort og godt nydelig. Og tilgjengelig fremdeles fra Polets lister og noen få utsalg.

Escherndorfer Lump Silvaner Auslese 2007 (Horst Sauer)
Sjelden vare, dette. Svært interessant, for den klarer å kombinere sødme og et visst vegetalt preg. Jeg plasserte den lett i Tyskland, og når det ikke var Riesling gikk jeg rett på Silvaner. Interessant bekjentskap. Kjøpt i Tyskland, men Terroir Wines har viner fra Horst Sauer - eller de har hatt det.

SN: Chablis Grand Cru Les Ox

Først dårlige "nyheter". Jeg har hatt få flasker i min kjeller med oksiderte hvite burgundere, men en hel haug med oksiderte Chablis'er. Svært mange av mine Martin "Montmains" 2002 var oksidertre, alle tre Dauvissat "Le Forest" 2000 - og nå også Grand Cru fra samme adressen.

Chablis Grand Cru "Les Clos" 1999 (R&V Dauvissat)

Dufter mineraler og epleskrott, fin fyldighet i vinen, men oksideringen liksom "skjærer av" alle tilløp til interessante aromaer. Langt fra den verst angrepne flasken jeg har hatt, men når potensialet er så stort som her er også skuffelsen proporsjonal. Ikke er dette den best ansette årgangen på denne kanten, men likevel trist det skulle ende på denne måten.

Men gleden og sorgen er syskjen på jorda, som noen påpekte. Jeg fikk anledning til å prøve ut i heimen en vin som virket lovende på VP-smakingen i april:

Albariño 2010 (Paco & Lola) kr. 154

Denne perlen fra Rias Baixas innfrir også i heimen. Samme inntrykk som på smakingen: bivoks og honning, sitrusfruktighet med en merkbar dose markjordbær. I store glass er den nesten i overkant aromatisk, men det er bare gøy! Den lille bitterheten er bare kledelig. Den burde være anvendelig til mat, og her løper min fantasi i retning middelhavsretter med for eksempel grillede auberiner, oliven og så videre. Den er på testsalg.

SN: Ekslusive viner

En kveld med gode venner, strålende viner og en generøs vert resulterte i inntrykkene under. Det vil være å ta det litt langt å kalle dem smaksnotater for ingenting ble nedskrevet der og da. Vinene var mange, og inntrykkene likeså, så i når jeg skriver dette i etterhånd er det mer de varige inntrykkene og bedømmelsene som sitter igjen.

Krug NV Champagne
Kjøpt samme dag av verten. God. Røyk og epler, utvikler seg godt i glasset og litt utover kvelden. Flott vin som ventelig er fra denne produsenten, men de siste slantene som gikk med var ikke like bra som:

Champagne Cuvée Winston Churchill 1999 (Pol Roger)
Jeg likte denne bedre, faktisk, og mer og mer utover kvelden når jeg kom over en slant. De som sist var bortom denne vinen skrøt av den.

Riesling Vendage Tardive 1988 (Hugel)
Dette var mitt lille bidrag til kveldens portefølje. Dyp farge, og til å begynne med var den litt ram i ettersmaken. Moden vin, men pussig nok ble den bedre og bedre utover kvelden. Den siste slanten smakte jeg ca. to-tre timer etter at den ble åpnet, og da var det ingen bitterhet - men en sømløs fylde og et blomsterpreg over skifer i duft og smak.

Bernkasteller Lay Riesling Auslese GK 1993 (J.J. Prüm)
Her har jeg ikke så mye å si. Skikkelige saker og etter årgangen bedømt frisk og god Riesling. Litt svovelsniff, mener jeg. Ikke at det er helt ukjent når det gjelder denne produsenten.

Riesling Achleiten Smaragd 2002 (Prager)
Her gikk jeg rett på Chablis - trolig en Grand Cru ut fra en viss fedme. En av de andre gikk for Chenin Blanc på høyt nivå, mens alle vi andre holdt på Chablis. Min erfaring fra tidligere er at Achleiten ikke bryr seg så mye med druesorten - om det er Grüner Veltliner eller Riesling er underordnet, for det er vinmarken som manifesterer seg. Mineralsk. Utrolig mineralsk. Solid, nesten litt salt. Lang og intens. Achleiten og Prager er en kombinasjon som slår!

Chablis Grand Cru Les Preuses 2002 (Dauvissat)
Her var i alle fall min bedømmelse korrekt. Til å begynne med duftet den ost. Peccorino, for å være mer presis, men det "blåste av". I munnen fikk man en svært markant mintpreg, i tillegg til de mer kjente sitrus og mineralske tonene. Flott vin, men for ung. 2001 som jeg åpnet fra egen kjeller for en tid siden var strålende. Hvis oksidasjonen holder seg unna er det bare tiden som trengs for denne vinen også.

Goldert Clos St Imer La Chapelle Gewurztraminer 2005 (Burn)
Min begeistring for druetypen har vært lett å kontrollere. Jeg kan ikke fri meg fra at viner av denne druetypen (uten lang lagring) dufter intenst av min forlengst avdøde mormors badesalt. Intens og kjemisk roseduft. Men her er også syrene med, og vinen får en balanse som er sjelden kost for denne druetypen. Fyldig, så klart, og forførende. Ikke plump i det hele tatt. Produsenten er ikke å få i Norge, så min beholdning av Gewurztraminer i kjelleren vokser neppe ut over to flasker med det første. Satt som et skudd til vertens strålende utvalg av oster, forresten.

Château Margaux 1986 (Bildet)
Lite av lærebokens fiolduft, men en fantastisk kraft, dybde og harmoni her. Dette er saker man kan sitte og undres over en hel kveld. Det er også det man BØR! En fabelaktig vin som ikke på noe vis har nådd sitt optimum.

Jeg ble vinnerd for sent, eller har jobb i feil sektor og bransje, til å ha råd til å utvikle en forståelse av Bordeaux på dette nivået. Men det er ikke vanskelig å forstå at dette slår inn på den vinøse seismografen som et av de riktig store skjelvene.

Château Cos d'Estournel 1985
Flott vin, og mer eller mindre på sitt optimale sted i utviklingskurven (men Bordeaux på dette nivået er lenge i den fasen). Faller gjennom kvalitetsmessig i forhold til Margaux - men vinner på å være mer utviklet. Likevel: urettferdig å måtte stille i heat med Margaux 1986.

Chambertin Clos de Beze 2001 (Rousseau)
Første gang jeg har smakt vin fra denne vinmarken (også godt utenfor innkjøpslisten til offentlig ansatte akademikere). Litt vel mye eikepreg (high toast) til at jeg tar slår stiften, men dufter etterhvert mest av kirsebær og underskog. Fabelaktig smidighet, kraft og lengde. Flotte greier - og ingen tegn til årgangens slitenhet. Det er nok nivået som manifestererer seg.

Barolo Serralunga 1999 (G. Rosso)
Kom nok litt i skyggen av vinene over, dessverre, men ut fra "egne forutsetninger" var dette en moden og flott vin.

Château Doisy-Daene 2005 (Barsac)

Dette kan være en av de bedre søte viner jeg har smakt. Det ble etterhvert en god del viner, og det er ikke sikkert vi fikk konsentrert oss tilstrekkelig om alle. Særlig de siste.

D'Olivieros Verdelho 1988 (Madeira)

Jeg har ikke god nok peiling på vintypen til å yte denne noe som minner om rettferdighet, men god var denne også.

An embarrassment of riches, som man sier. Det var gode viner, og det kan være at jeg har glemt noe.

Heldigvis spyttet jeg som en Llama med mindre jeg spiste, så jeg kom greit fra det helsemessig. Men inntrykkene fra de tre siste rødvinene i uthevet skrift over slo effektivt i hjel alle muligheter for detlajerte minner av vinene etter.

SN: Noen viner fra hukommelsen

Jeg er ikke helt nerd. Ikke nå lenger. Jeg har sluttet å ta med meg notatboken når jeg blir invitert til middag, og tenker at hvis vinen var god så husker jeg den dagen etter. Men flere dager etter? Uker? Faktisk, det går ganske bra. Bare se her:

Chablis Grand Cru Les Clos 2001 (Dauvissat)
Dette er en vin jeg har kvidd meg for å åpne. I juni 2001 var jeg og Hege oppe i Les Clos. Jeg var på nerdekjøret, og Hege utviste stor tålmodighet. Jeg klådde på vinstokker og gravde med bare fingrene i jordsmonnet. Litt lengre borte traff vi et team som jobbet i vinmarken. Det var brødrene Dauvissat, og vi slo av en prat. Meget hyggelig. Men vinene fra denne adressen er enten for unge, prematurt oksiderte, eller fantastiske. Derfor har jeg kvidd meg, men nå måtte den til pers.

Vinen var mistenkelig dypt farget da jeg dekanterte den, og jeg mumlet noen stygge gloser. Men i glasset var den flott. Frisk fin syre. Virket yngre enn sine år. Ingen merkbar botrytis - som årgangen har en del av - litt sjø, kalkmineraler, snev av honning (så noen trodde dette var Chenin Blanc), og fin fylde i munnen. Og flott lengde. Hvis bare alt jeg har igjen fra denne adressen er like bra...

Pur Sang 2002 (Didier Dageneau)
Det er ikke mange vinmakere med artikkel i Wikipedia, men det er ikke så mange som utfordrer gitte sannehter så systematisk heller. Og lykkes. Bildet over artikkelen er av Dageneau. Vinen lages i området Pouilly-Fumé, og er ment for lang lagring. Jeg har tidligere smakt 1996 - som var helt fantastisk. Denne er også svært, svært god. Mer stikkelsbær enn kattepiss på duft, fantastisk fylde som aldri tipper over, og lengde som matcher. Flott vin. Glad jeg har et par flasker av en senere årgang i det minste.

Volnay Santenots-du-Milieu 1996 (Lafon)
Årgangen i rød burgund er avskrevet av flere - men vi drikker ikke årganger. Vi drikker viner. De er fortryllende forskjellige, heldigvis. Lafon høster seint, og det kan ha vært redningen her. Så seint som 2. oktober høstet de her. Duft av store hagebringebær og en litt jordlig undertone. Og lang. Svært lang, og smidig i munnen. Deilig vin - om man takler det litt uvante nærværet av store hagebringebær. Jeg har heldigvis to-tre årganger av denne vinen liggende i kjelleren.

Barbaresco Crichët Pajé 1999 (Roagna) kr. 999,90
Denne var fra magnum, som kostet det dobbelte av prisen over. Mørk på farge til Nebbiolo å være, og enda mer utypisk for en Barbaresco. Lær, kirsebær, roser og tjære på duft. Lang ettersmak, og med et brutalt overfall av tanniner i munnen. Denne bør man ha feit mat til, ellers blir det for brutalt. Ikke lukket eller noe - men brutal er den!

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1999 (Barthod)
Denne kom omrent samtidig med vinen over, og var etter min forstand langt å foretrekke. Den har såvidt begynt å åpne seg, men vil nok holde et par tiår i en god kjeller. Denne er også stram og mineralsk, men den overfaller ikke munnhulen som vinen over. Rettlinjet, bringebærfruktig, og svært lang. Den er intens men sval. Barthod innfrir forventningene.

Château Beaucastel 1983 (Châteauneauf-du-Papes)
En av kveldens triumfer for meg - vi smakte blindt. Jeg kunne ikke gjettet årgangen, for den var forbløffende frisk og fin, men duften av møkk (barnyard som de sier på Engelsk om denne vinen) var et klart spor. Herlig strukturert, fløyelsmyk og svært lang. Særpreget, javisst, men en vin med stor klasse. Jeg har mer enn nok vin i kjelleren, men jeg lurer sterkt på å utvide beholdningen fra denne adressen.