Kjellerviner i juni - Del II

2007 Schloss Johannisberg Riesling Grünlack Spätlese
Litt av en overraskelse gitt at jeg hadde forventet en tørr vin. Men nei da, her var det 8,5% alkohol og resten i sødme. Duft av lime og grapefrukt, og noe litt brioche-aktig. I munnen er det et visst sødmepreg, men det balanseres fint av syren. I ettersmaken er det ikke noe sukkervann i det hele tatt - på dette stadiet er vinen helt tørr. Vi konsumerte den til chillimarinerte reker og scampi, og med skarpheten i denne retten kom restsødmen - such as it is - til sin rett.

Gjenkjøp? - Trolig. 

2007 Zind-Humbrecht Riesling Rangen de Thann Clos St. Urbain

Min andre og siste flaske, dessverre. Ganske dyp gyllen på farge. Nesen er typisk Riesling, med hvite blomster, et snev av honning og syltede stikkelsbær. I munnen har den tyngde, men er likevel elegant, og ettersmaken er middels lang. Jeg ga bare 343 kroner for denne for fem år siden. Røverkjøp! 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2001 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Especial

Den forrige flasken jeg tok, i september i fjor, var definitivt på tur ned. Den var skrinn. Denne flasken er ikke bare mye bedre, den er vel så bra som denne vinen kan bli. Duften er "tertiær", som det så fint heter. "Den dufter som en gresk-ortodoks kirke" sa min fru. Min erfaring fra den typen bygg er begrenset, så for meg er det vel mer "herreværelse". Lær, edelt treverk, et snev av tobakk. I munnen er den frisk og spenstig, og den har den "stuffingen" som den forrige flasken manglet. Drukket til entrecôte med potetmos. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2004 Didier Dagueneau Pouilly-Fumé Pur Sang

Hard, syrlig, streng vin. Speiler årgangen bedre enn regionen og druetypen slik som vinen framstår i dag. Men den hadde nok stått seg på noen år til i kjelleren.

Gjenkjøp? - Ikke så sikkert.

2008 Domaine Francois et Antoine Jobard Meursault 1er Cru Les Genevrières

Heller ikke her er vinen helt inne i flytsonen ennå. Duften er på den stramme siden, men med tid i glasset og temperaturøkningen (den ble vel servert i kjøligste laget) kommer det flere lag med dufter. Ikke en tradisjonell rik og smørpreget burgunder, men en moderne og mer "mineralsk" type. Flott vin allerede nå. Og ikke på noe tenkelig vis mistenkt for premox. 

Gjenkjøp? - Oh yes! 

2005 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Noe jeg leste et sted - et velrenomert sted - gjorde at jeg ville prøve denne vinen nå til tross for årgangens allerede legendariske lagringspotensiale. Jeg har ikke referansen lenger, men det kan ha vært World of Fine Wine. Jancis skriver også (i fjor sommer) "I'd drink fairly soon". Men her var det ingen ting som tydet på noe hast. Svært mørk til burgunder å være. Ganske lukket på nesen. I munnen åpner det seg med kirsebær, et vissst sur-søtt preg, god stuffing og lengde. Men potensialet er der, og min neste flaske får utstå noen år til. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Noen viner fra Loire

I går kveld var jeg med på en privat smaking av en serie flotte viner. Her samler jeg noen notater og betraktninger om noen av dem. Det de har til felles er at de er fra Loire, og et annet trekk er at få er kjøpt, eller å få kjøpt, i Norge. Stor takk til verten som sto for de fleste (eller var det alle?)!

Vinene ble smakt blindt, så det meste av notater ble gjort mens vinens identitet var ukjent. Det skjerper sansene og konsentrasjonen, men det fratar smakeren muligheten til å sammenligne og vurdere ut fra erfarte standarder.

Rosé de l'Equinoxe 2010 (Yannick Amirault)
Kveldens vin allerede her? Konkurransen var hard, men den var i det minste med helt i toppen. Dufter salt skinke, aprikoser. Fin frukt - og rett og slett fabelaktig. Ord blir fattige. Etter det jeg hører er det 100% Cabernet Franc.

Sancerre Rosé 2008 (F. Cotat)
Svært tørr - det er første inntrykk. Som om noen hadde dumpet store mengder kalk i vinen. Svært lys rosa. Noen får asparges, sier de, det finner ikke jeg her. Litt lapp og fruktfri, dertil kort - og det kunne være greit, for ettersmaken var litt kjemisk og ekkel. Dette er jo Cotat, og 2008 er en svært "hard" årgang. Kanskje dette er flott om 15 år? Ikke vet jeg, men i glasset var det ikke mye som vitnet om kommende storhet.

Så de hvite:

Sancerre Harmonie 2008 (Vincent Pinard)
Stikkelsbærgrøt, rabarbra også, lychée hevder noen. Her kommer det også solbær - og ikke bare blader - etter hvert. Pinard er en stjerne her, og lager vel viner en ikke trenger vente i tiår på.

Sancerre Mont Damnée 2008 (Boulay)
(Produsentens navn ble nevnt, men staving og detaljer svarer jeg ikke for.) Vinen er beinhard, men likevel litt løsere i strukturen enn vinen under her. Det er som den svir seg fast i munnen. Med tid i glasset utvikler den litt ostearoma.

Sancerre Mont Damnée 2008  (F. Cotat)
Svært lys, steinmineralsk. Her er det fasthet, tørrhet og flint-mineralitet. Lagringsvin, som den over. Men jeg holder likevel en knapp på denne. Sikkert ti år pluss!

Pouilly-Fumée "Silex" 2009 (Dageneau)
Overtoner av malingsspann, dertil grapefrukt og litt voks. Etter tid i glasset går det mer over til stikkelsbær.

Sancerre La Grande Côte 2004 (F. Cotat)
Steinmineraler, flint, syrlig. Ung, klar og fokusert.

Sancerre Mont Damnée 1997 (F. Cotat)
Lysere enn vinen over, mer lukket. Også syrlig, så klart men også en del sødme i smaken. Mye flint her også. Lekker og harmonisk. Med varmere vin i glasset blir den nesten litt lapp - men konteksten er jo svært syrlig!

Til slutt en rødvin:

Saumur Champigny 2005 (Clos Rougard)
Duft av råtnende blomster - som går over i brett og geranium. Dette er en kultvin, og det er bare vertens generøsitet sammen med hans svært gode kontaker som kunne bringe mine sanseorganer i dens nærhet. Notatet er litt knapt - det var på tampen av en svært vinrik kveld - og notatene er tatt før det gikk opp for meg hvor sjelden og edel denne vinen var. Men jeg skriver det jeg opplever!

SN: Noen viner fra hukommelsen

Jeg er ikke helt nerd. Ikke nå lenger. Jeg har sluttet å ta med meg notatboken når jeg blir invitert til middag, og tenker at hvis vinen var god så husker jeg den dagen etter. Men flere dager etter? Uker? Faktisk, det går ganske bra. Bare se her:

Chablis Grand Cru Les Clos 2001 (Dauvissat)
Dette er en vin jeg har kvidd meg for å åpne. I juni 2001 var jeg og Hege oppe i Les Clos. Jeg var på nerdekjøret, og Hege utviste stor tålmodighet. Jeg klådde på vinstokker og gravde med bare fingrene i jordsmonnet. Litt lengre borte traff vi et team som jobbet i vinmarken. Det var brødrene Dauvissat, og vi slo av en prat. Meget hyggelig. Men vinene fra denne adressen er enten for unge, prematurt oksiderte, eller fantastiske. Derfor har jeg kvidd meg, men nå måtte den til pers.

Vinen var mistenkelig dypt farget da jeg dekanterte den, og jeg mumlet noen stygge gloser. Men i glasset var den flott. Frisk fin syre. Virket yngre enn sine år. Ingen merkbar botrytis - som årgangen har en del av - litt sjø, kalkmineraler, snev av honning (så noen trodde dette var Chenin Blanc), og fin fylde i munnen. Og flott lengde. Hvis bare alt jeg har igjen fra denne adressen er like bra...

Pur Sang 2002 (Didier Dageneau)
Det er ikke mange vinmakere med artikkel i Wikipedia, men det er ikke så mange som utfordrer gitte sannehter så systematisk heller. Og lykkes. Bildet over artikkelen er av Dageneau. Vinen lages i området Pouilly-Fumé, og er ment for lang lagring. Jeg har tidligere smakt 1996 - som var helt fantastisk. Denne er også svært, svært god. Mer stikkelsbær enn kattepiss på duft, fantastisk fylde som aldri tipper over, og lengde som matcher. Flott vin. Glad jeg har et par flasker av en senere årgang i det minste.

Volnay Santenots-du-Milieu 1996 (Lafon)
Årgangen i rød burgund er avskrevet av flere - men vi drikker ikke årganger. Vi drikker viner. De er fortryllende forskjellige, heldigvis. Lafon høster seint, og det kan ha vært redningen her. Så seint som 2. oktober høstet de her. Duft av store hagebringebær og en litt jordlig undertone. Og lang. Svært lang, og smidig i munnen. Deilig vin - om man takler det litt uvante nærværet av store hagebringebær. Jeg har heldigvis to-tre årganger av denne vinen liggende i kjelleren.

Barbaresco Crichët Pajé 1999 (Roagna) kr. 999,90
Denne var fra magnum, som kostet det dobbelte av prisen over. Mørk på farge til Nebbiolo å være, og enda mer utypisk for en Barbaresco. Lær, kirsebær, roser og tjære på duft. Lang ettersmak, og med et brutalt overfall av tanniner i munnen. Denne bør man ha feit mat til, ellers blir det for brutalt. Ikke lukket eller noe - men brutal er den!

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1999 (Barthod)
Denne kom omrent samtidig med vinen over, og var etter min forstand langt å foretrekke. Den har såvidt begynt å åpne seg, men vil nok holde et par tiår i en god kjeller. Denne er også stram og mineralsk, men den overfaller ikke munnhulen som vinen over. Rettlinjet, bringebærfruktig, og svært lang. Den er intens men sval. Barthod innfrir forventningene.

Château Beaucastel 1983 (Châteauneauf-du-Papes)
En av kveldens triumfer for meg - vi smakte blindt. Jeg kunne ikke gjettet årgangen, for den var forbløffende frisk og fin, men duften av møkk (barnyard som de sier på Engelsk om denne vinen) var et klart spor. Herlig strukturert, fløyelsmyk og svært lang. Særpreget, javisst, men en vin med stor klasse. Jeg har mer enn nok vin i kjelleren, men jeg lurer sterkt på å utvide beholdningen fra denne adressen.