Dauvissat 2011

Her er to Dauvissat-viner fra 2011, og bildet over er tatt av meg i Chablis Grand Cru Les Clos i september 2011. Dauvissat-brødrene møtte jeg akkurat her, i Les Clos, i 2001. Vinene har vært kanskje de beste Chablisene jeg har smakt - særlig Les Clos - men har også bydd på de største skuffelsene med mye prematur oksidering. Jeg solgt det jeg hadde av disse vinene, og per i dag har jeg mindre enn en halv kasse i kjelleren fra Chablis. 

2011 Dauvissat Grand Cru Les Clos

Slank, elegant og syrlig. Litt furunål på nesen, med noe lakris også. Tørr og stram, og virker rett og slett uforløst. Kanskje blir det bedre med tid, men det kan også være at strukturen tar over. Hvis jeg hadde denne i kjelleren ville jeg sett meg om etter en kjøper. 

2011 Dauvissat 1er Cru La Forest

Her er det også litt furunål. Frisk vin, med god intensitet og lengde. Men også her er det noe uforløst i en ganske grønn stil. Godt mulig det er tiden som trengs, men de fleste årgangene av denne vinen har vært mer imøtekommende på dette stadiet. 

Fra en parsell i Montmains som kan selges som La Forest (ja, det skrives sånn). Jeg har ikke kommet over andre som bruker dette navnet, men det er mange produsenter i Chablis. 

Smakt på Vitis-smakingen i mai 2022. 

Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Christian Moreau Chablis Grand Cru Les Clos 2010     

Dufter bakt sitrus og modent korn. I munnen blir et floralt preg mye tydeligere, sammen med vinens intensitet og dybde i smaksbildet. Virkelig en flott vin. (Bildet over er mitt eget, med landsbyen Chablis tatt fra Les Clos) 

Dom. William Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter sitrus og svovel, samt noe gummi. Veldig reduktiv og på ingen måte god. Kanskje ti år til får svovelen til å fordufte? Eller kanskje ikke. Jeg er glad jeg har solgt det jeg hadde av denne vinen. 2018-årgangen, som ennå er å få noen steder, koster tett på tusenlappen. Imortøren beskriver den som "krydret og fruktig." Ikke helt Chablis etter gammelt. 

Dampt Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter fennikel og lit plommesyltetøy. Intens i munnen, men ikke så intens som Moreau-vinen over. Det er i grunnen ganske greit. Dette er en nydelig vin, og en av mine to favoritter denne kvelden. Men det er langt fra noen lærebok-Chablis. De blir det stadig færre av. 

Så hva er smaken av Les Clos? Det var ingen særlige fellesnevnere som meldte seg i denne flighten, i alle fall. En intensitet som man kanskje kan tilskrive det å ligge på den mest soleksponerte plassen i hele Chablis kan man kanskje anføre som fellesnevner, men noen smaksprofil har ikke manifestert seg som "Les Clos" i denne flighten heller. 

Chablis Grand Cru 2008

(Bildet: Ole Martin Skilleås, Chablis sett fra Les Clos)

2008 Louis Michel Chablis Grand Cru Les Clos 

Snev av sitrus på nesen, men litt stum og flat. I munnen er den klar, syrlig og lang. Kanskje i overkant syrlig. Jeg lurer på om den var helt korrekt. Man kan mistenke snik-kork, men lengden er en faktor som taler mot dette. 

2008 Christian Moreau Grand Cru Blanchot

Den ene av mine to favoritter denne kvelden. Dufter sitrus og vanilje. I munnen både myk og frisk med god fylde og et fint lite urtepreg. Men et snev av epleskrott sier meg at den ikke bør ligge særlig mye lengre. Først og fremst er den intens, men fyldig intens, og setter tydelig merke etter seg der den kommer. Virkelig en svært flott vin. Les Clos 2010 fra samme produsent kommer i et senere innlegg, og er - som denne - svært intens. Produsentpreget er tydeligere enn vinmarkspreget. 

Chablis Grand Cru Les Clos

La Manufacture Benjamin Laroche Chablis Grand Cru Les Clos 2014 kr. 730

Så dyr er denne vinen at smaksnotatet får stå alene.* Chablis er på tur opp også prismessig. Det er ikke så lenge siden Chablis var betydelig greiere priset enn Chardonnay fra litt lengre sør - i sentralburgund, men ting er på gang. I Paris så jeg nettopp Grand Cru fra Dauvissat fra 2008 til nærmere 3000 kroner flasken. Den har fått noen år, så klart, men likevel er dette ganske drøyt. Særlig for en vin som godt kan være prematurt oksidert, som i alle fall jeg har erfart med mange fra denne adressen. 

Men hva smaker så dette? Salt, sitrus og østers - for å si det kort og enkelt. Det er full rulle på nesen - ingen sjenanse på det olfaktoriske området. I munnen er den intens og lang - den sitter utrolig lenge. Dette er en herlig vin nå - om enn svært så kostbar. Min erfaring er at det har lite for seg å lagre Chablis mellomlenge - fem, ti, femten år. Det meste er som oftest å få når de er unge - som denne. 

Jeg ser på polets sider at dette ikke er noen unormal pris for Grand Cru og Les Clos for tiden. Jeg har bare fire flasker Les Clos igjen, og de kjøpte jeg for omtrent halvparten av det som forlanges nå.

* spøk.

Chablis 2002

Droin Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2002
Dufter litt honning i tillegg til det obligatoriske sitruspreget. Syrlig, lekker og flott vin. Men det kommer et tydeligere preg av fjøs etter hvert. Er det noe brettanomyces på gang her? 

Louis Michel Chablis 1er Cru Fourchaume 2002
Dufter litt vegetalt og Flux-soda. Syrlig vin, men lekker. I munnen blir Flux-soda til grapefrukt. Klart en moden vin med en honningtone. 

Duplessis Chablis Grand Cru Les Clos 2002
Duplessis sine viner er ofte oversvovlet - eller som denne: korket. Jeg har ikke ført noen statistikk, men min erfaring med Duplessis er ikke god. 

Kjellerviner i mars

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Mellomgyllen på farge. Duften er tydelig honningpreget med en undertone av sitrus og mango. I munnen har den vel kanskje mistet noe spenst, og den er myk og ganske viskøs. Et stykke fra det man i dag forventer av "tysk riesling", men en god mellomting mellom de oversøte spätlesene og de noe knoklete trockenvinene.

Per i dag er det 2012 av denne vinen som er i salg. Jeg tror sikkert det er et godt kjøp!

Gjenkjøp? - Ja. 

2000 Vincent Dauvissat (René & Vincent) Chablis Grand Cru Les Clos

Fortsatt lys på fargen. Det er lite her som minner om høy alder, annet enn en ørliten honningtone på duft. De fleste rundt bordet gikk for at dette var en ti år yngre vin - sånn omtrent. Honning til tross, det er sitrus som dominerer på nesen - med en syrlighet som allerede her sladrer om Chablis. I munnen er den ganske rik og fyldig, med en smakskurve uten svake punkter. 

Jeg hadde tatt med en annen vin siden Dauvissats viner har oksidert mye. Særlig 2002-årgangen har vært ille. Men her var det ikke noen spor av slikt. Den neste flasken tar jeg ikke før om noen år. (Bildet: Cellartracker.com)

Gjenkjøp? - Ja, når de ikke er oksidert er dette strålende viner. 

2001 Château de Rochemorin

Dufter moden bordeaux, og det er jo ikke så rart. Slepen i munnen, med moderat ettersmak. God moden bordeaux i den rimelige enden av skalaen. Flott å kunne finne slike viner, og alltid en nytelse å drikke dem - selv om de ikke sprenger skalaen på noen måte.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Gyllen, god mousse, tørket aprikos og fin tørring i ettersmaken. Meget god champagne, og jeg har et godt stash på lur.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux

Rett og slett herlig vin. Honning, blomster og frisk sitrus holder duftbildet interessant, mens fylden og friskheten gir velbehag i munnen. 

Gjenkjøp? Absolutt! (Hvis jeg slipper å ligge i sovepose i dagevis.)

Chablis på tre nivå

Jean-Marc Brocard Petit Chablis 2015 kr. 170

Overraskende myk og fyldig til å være dette nivået, og med et solid grep i munnen som vitner om relativt lav avkastning. Litt kort og løs i ettersmaken, men dette er en god vin og bedre enn vinen under tross at nivået teoretisk sett er et hakk under. 

Louis Moreau Chablis 2015 kr. 175

Duft av sitrus og sjø, men den er løs i munnen. Lite imponerende. Antakelig overprodusert. Er å finne i kategori 6-pol, men det er ingen grunn til å lete.

Louis Moreau Chablis Grand Cru Les Clos 2011 kr. 460

Duft av krutt, kalk og et snev lakris. I munnen merker man et litt parfymer preg, men den er lett og lekker. Lengden er grei. Bare på bestilling

Vinsmaking med studenter - del II

2010 Rémi Jobard Meursault En Luraule
Jeg fryktet først at den var prematurt oksidert, men heldigvis var den i orden. Duft av modent eple, våt hund og litt fat. Med tid i glasset blir den stadig mer finslig og slepen, men det henger med et lite vaniljepreg. En god hvit burgunder, som nå er inne i 2011-årgangen.

2004 W. Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos
Duft av flint og kalk. I munnen er den frisk, og hvis man er velvillig er det kanskje noen svake tegn til modning. Selv setter jeg en honningtone som selve varselet om modning, og her er det såvidt å merke i starten på ettersmaken. - Denne kom min kjeller. Innkjøpt for omtrent ti år siden.

Kjellerviner i april

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel (375ml)
Strågul. Duft av ananas og mango, snev av honning. Viskøs og svært syrlig. Lang. Drukket til foie gras, og senere ost og skinke med godt brød. Denne flasken virket yngre enn den jeg drakk tidlig i desember. Røverkjøp til 212 kroner i 2009.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Gaston Phébus Madiran
Lær og tobakk på nesen, og i munnen er den rimelig bra balansert. Men jeg har en sterk mistanke om at frukten ikke holder så mye lengre. Men det var et meget godt kjøp til 95 kroner. Neppe mange andre i prisklassen som ville tålt over ti år.

Gjenkjøp? - Ja.

2011 Dom. Leflaive Bourgogne Blanc
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgund: nøtter, sitrus, litt fat. Lineær, lang og elegant. Men i overkant syrlig per i dag. Jeg har tro på at det vil gå seg til.

Gjenkjøp? - Ja, tror det.

2008 Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 
Denne vinen smakte vi også på smakingen av de hvite burgunderne nettopp. Jeg sørget for å få noen flasker til egen kjeller også, men sist jeg sjekket var den utsolgt fra polets lister. Strågul, duft av hvit burgunder etter godt gammelt merke (mer informativt enn det meste annet man kan skrive - som sitrus, nøtter, fat, med mere.). I munnen er den elegant men med fin fylde. I begynnelsen av ettersmaken slår det inn med en tydelig smak av mandarin.

Gjenkjøp? - Soleklart. (Moden hvit 1er Cru burgunder med full returrett til litt over fire hundre.) 

2004 W. Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos
Duft av flint og kalk - for det meste. Frisk også i munnen, med noen hint om begynnende modning. Det er først i ettersmaken man kan få et visst inntrykk av honning - et sikkert modningstegn i Chablis.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Duft av edelt treverk, skogsbunn og sopp. Harmonisk i munnen, med modne tanniner og smidighet. Etter hvert kommer det duft av lakk og/eller møbelpolish, og også tjære og sjø. En kompleks og meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Duft av akasiehonning og søt mandarin (a-la hermetisk mandarin). Drukket mot 2015 utgaven av samme vin, og her har vi en vesentlig mer utviklet vin med større kompleksitet og tydelig modning. Den nye har 173 g/l med restsukker, og det er sikkert ikke mindre her.

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Det er ikke så mye å si, annet enn at dette er en hvit burgunder i klassisk forstand. Helt på nivå med 1er Cru. Frisk, lime og eple, og en fylde i friskheten som vel bare hvite burgundere har på sitt beste.

Gjenkjøp? - You bet! 

SN: Chablis Grand Cru Les Ox

Først dårlige "nyheter". Jeg har hatt få flasker i min kjeller med oksiderte hvite burgundere, men en hel haug med oksiderte Chablis'er. Svært mange av mine Martin "Montmains" 2002 var oksidertre, alle tre Dauvissat "Le Forest" 2000 - og nå også Grand Cru fra samme adressen.

Chablis Grand Cru "Les Clos" 1999 (R&V Dauvissat)

Dufter mineraler og epleskrott, fin fyldighet i vinen, men oksideringen liksom "skjærer av" alle tilløp til interessante aromaer. Langt fra den verst angrepne flasken jeg har hatt, men når potensialet er så stort som her er også skuffelsen proporsjonal. Ikke er dette den best ansette årgangen på denne kanten, men likevel trist det skulle ende på denne måten.

Men gleden og sorgen er syskjen på jorda, som noen påpekte. Jeg fikk anledning til å prøve ut i heimen en vin som virket lovende på VP-smakingen i april:

Albariño 2010 (Paco & Lola) kr. 154

Denne perlen fra Rias Baixas innfrir også i heimen. Samme inntrykk som på smakingen: bivoks og honning, sitrusfruktighet med en merkbar dose markjordbær. I store glass er den nesten i overkant aromatisk, men det er bare gøy! Den lille bitterheten er bare kledelig. Den burde være anvendelig til mat, og her løper min fantasi i retning middelhavsretter med for eksempel grillede auberiner, oliven og så videre. Den er på testsalg.

SN: Noen viner fra hukommelsen

Jeg er ikke helt nerd. Ikke nå lenger. Jeg har sluttet å ta med meg notatboken når jeg blir invitert til middag, og tenker at hvis vinen var god så husker jeg den dagen etter. Men flere dager etter? Uker? Faktisk, det går ganske bra. Bare se her:

Chablis Grand Cru Les Clos 2001 (Dauvissat)
Dette er en vin jeg har kvidd meg for å åpne. I juni 2001 var jeg og Hege oppe i Les Clos. Jeg var på nerdekjøret, og Hege utviste stor tålmodighet. Jeg klådde på vinstokker og gravde med bare fingrene i jordsmonnet. Litt lengre borte traff vi et team som jobbet i vinmarken. Det var brødrene Dauvissat, og vi slo av en prat. Meget hyggelig. Men vinene fra denne adressen er enten for unge, prematurt oksiderte, eller fantastiske. Derfor har jeg kvidd meg, men nå måtte den til pers.

Vinen var mistenkelig dypt farget da jeg dekanterte den, og jeg mumlet noen stygge gloser. Men i glasset var den flott. Frisk fin syre. Virket yngre enn sine år. Ingen merkbar botrytis - som årgangen har en del av - litt sjø, kalkmineraler, snev av honning (så noen trodde dette var Chenin Blanc), og fin fylde i munnen. Og flott lengde. Hvis bare alt jeg har igjen fra denne adressen er like bra...

Pur Sang 2002 (Didier Dageneau)
Det er ikke mange vinmakere med artikkel i Wikipedia, men det er ikke så mange som utfordrer gitte sannehter så systematisk heller. Og lykkes. Bildet over artikkelen er av Dageneau. Vinen lages i området Pouilly-Fumé, og er ment for lang lagring. Jeg har tidligere smakt 1996 - som var helt fantastisk. Denne er også svært, svært god. Mer stikkelsbær enn kattepiss på duft, fantastisk fylde som aldri tipper over, og lengde som matcher. Flott vin. Glad jeg har et par flasker av en senere årgang i det minste.

Volnay Santenots-du-Milieu 1996 (Lafon)
Årgangen i rød burgund er avskrevet av flere - men vi drikker ikke årganger. Vi drikker viner. De er fortryllende forskjellige, heldigvis. Lafon høster seint, og det kan ha vært redningen her. Så seint som 2. oktober høstet de her. Duft av store hagebringebær og en litt jordlig undertone. Og lang. Svært lang, og smidig i munnen. Deilig vin - om man takler det litt uvante nærværet av store hagebringebær. Jeg har heldigvis to-tre årganger av denne vinen liggende i kjelleren.

Barbaresco Crichët Pajé 1999 (Roagna) kr. 999,90
Denne var fra magnum, som kostet det dobbelte av prisen over. Mørk på farge til Nebbiolo å være, og enda mer utypisk for en Barbaresco. Lær, kirsebær, roser og tjære på duft. Lang ettersmak, og med et brutalt overfall av tanniner i munnen. Denne bør man ha feit mat til, ellers blir det for brutalt. Ikke lukket eller noe - men brutal er den!

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1999 (Barthod)
Denne kom omrent samtidig med vinen over, og var etter min forstand langt å foretrekke. Den har såvidt begynt å åpne seg, men vil nok holde et par tiår i en god kjeller. Denne er også stram og mineralsk, men den overfaller ikke munnhulen som vinen over. Rettlinjet, bringebærfruktig, og svært lang. Den er intens men sval. Barthod innfrir forventningene.

Château Beaucastel 1983 (Châteauneauf-du-Papes)
En av kveldens triumfer for meg - vi smakte blindt. Jeg kunne ikke gjettet årgangen, for den var forbløffende frisk og fin, men duften av møkk (barnyard som de sier på Engelsk om denne vinen) var et klart spor. Herlig strukturert, fløyelsmyk og svært lang. Særpreget, javisst, men en vin med stor klasse. Jeg har mer enn nok vin i kjelleren, men jeg lurer sterkt på å utvide beholdningen fra denne adressen.