2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner
HundGyllen som en giftering, men den endrer farge slik at den mot slutten er vesentlig lysere - nesten som en ganske fersk Riesling. Duften er harmonisk men noe nedtonet. Det er elementer av mye forskjellig her, deriblant bakt sitron og bakte urter. I munnen like harmonisk - og avdempet. Det kommer et lite blaff, for det er ikke mer enn et blaff, av oksidasjon på tampen av smakskurven. Umiskjennelig, men på ingen måte dominerende. Etter tretten år er det kanskje matur oksidasjon heller enn prematur oksidasjon. Vinen er helt åpenbart på tur ned, og da var det like greit at dette var siste flasken. (Merk at jeg bruker skalaen nederst i teksten og tar meningen i ordene som står der alvorlig, og det betyr at dette er en god vin.) 83/100 poeng
2015 Château Bouscassé
Madiran Vieilles Vignes
Dette er egentlig en tabbe. Både min og distributørens tabbe. Jeg hadde bestilt 2008-årgangen, og to av de tre flaskene (allerede drukket) var riktig årgang. Etter å ha sjekket to sjekket jeg ikke denne, og den viste seg å være syv år yngre når jeg tok den fram nå. Til samme pris (449 kroner i april i år), selv om 2015 ikke synes å være tilgjengelig i Norge. Det er uansett et annet beist enn 2008-årgangen, som er en typisk munn-vin med dybde, grep og kraft av sjeldent format. Her har vi en vin som også er svært mørk, men klart lysere enn 2008 og også klarere. Duften har bjørnebær, lær og noe mint. Dessuten krydder. I munnen er den frisk og fruktig, og det kommer en tydelig tone av kirsebær. Det er ikke noe tungt eller krevende her, men den står seg likevel meget bra sammen med andebryst, solbærsaus og roast potatoes. Om noen ga meg valget mellom 2008 og 2015 nå, tror jeg faktisk jeg ville valgt denne siste. Fabelaktig matvin.
88/100 poeng
2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling
Großes Gewächs
Fortsatt lysere enn jeg hadde ventet for en ti år gammel Riesling. Duften går i retning kjernen på en fersk ananas - den lille tonen av bitterhet som den rene frukten ikke har. I munnen er det harmonien som hersker. I en større smaking kunne denne lett falt gjennom fordi det er andre viner som snakker med utestemme og påkaller oppmerksomhet, men den harmonien man gjerne ønsker seg i julen finnes her i flytende form. Jeg kunne sikkert kommet opp med en rekke adjektiver, frukter, urter og nøtter som ingen kunne falsifisert. Men det får andre ta seg av. Jeg liker ikke å dikte i smaksnotater. Meget god lengde, og vinen gjør god service både til maten og til stille kontemplasjon i etterkant. Kjøpt for latterlige 278 kroner i 2014.
90/100 poeng
2009 Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim
Gyllen, litt dypere enn en giftering. På duft er det ørlite petroleum, og frukten går via sitrus og over i drue. Faktisk. Ikke så tydelig som en Muscat, men det er der. Fyldig på en måte som tysk GG sjelden er, og syren er mer moderat enn i en Wachau Riesling fra de mer sentrale produsentene. Brukbar lengde. En vin på grensen mellom veldig god og utmerket (se skalaen under), akkurat som den jeg smakte i oktober på Vitis-smakingen jeg ledet.
86/100
2004 Pol Roger Champagne Vintage Brut
Fortsatt ganske lys, moderat mousse (som kan skyldes at den ble servert litt kald), mest sitrus på duft og moderat autolyse. Ganske kremet i munnen, med grei lengde. Den imponerer ikke, og er vel preget av årgangens skrinne karakter. Jeg sliter med å kalle den "meget god," så den klassifiseres som "god." Jeg kan ikke dure på med poenginflasjon.
84/100
2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten
Her ligger fargetonen i et mørkere leie, noe som femten år kan føre til. Duften er rett og slett herlig, og ikke så lett å beskrive. Flere lag med eksotiske frukter i en stram og elegant utførelse, og et hint av blancherte mandler og ørlite dill. I munnen er den fint avstemt mellom frukten og det syrlige. Klart mer sødmefull enn en standard GV fra denne adressen, men på ingen måte noen søt vin. Ei heller halvsøt. Det er suverene elegansen, harmonien og den uendelige ettersmaken som sitter igjen etter opplevelsen.
93/100
2002 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Clos
des Ducs
Klar og briljant på farge. Litt vandig kant, det er det eneste som sladrer om alder her. På duft er det også klarhet og eleganse, en intensitet som aldri blir voldsom. Lang, klar, tydelig og framfor alt elegant. Harmoni er det også, men på et høyt nivå av intensitet. En riktig fabelaktig vin. Helt på grensen til ekstraordinær.
95/100
THE 100-POINT
RATING SCALE
Extraordinary
(96-100 points)
Outstanding
(90-95)
Very Good to
Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average
(75-79)
Below average
(70-74)
Avoid (50-70)
