Madiran

Domaine de Crouseilles Madiran "Carte d'Or" 2019

Jeg setter ingen pris på denne vinen, for den ble kjøpt på Carrefour i Les Houches i Frankrike for en fem-seks-syv Euro, og den er ikke å få i Norge. På et par pol er produsentens fabelaktige cuvée fra 2016 fortsatt å få, men ellers er det sørgelig lite Madiran å få her til lands. 

Drueblandingen er mest Tannat, med noe Cabernet Franc og Cabernet Sauvignon. Den er mørk, som seg hør og bør for denne vintypen. Men den framstår overraskende saftig og fruktig til Madiran å være, og på langt nær så fast og solid som den nevnte cuvéen som så vidt er å få her. Den kjøpte jeg etter hvert alt de hadde av på de polene jeg bruker å være innom, så dette er en vintype jeg setter høyt. 

Duften er umiskjennelig Tannet, og har nylagt asfalt som første og fremste ingrediens. Men så dukker både røde og mørkere bær opp etter hvert, og etter tur. Fast, solid og deilig. Kunne vi bare fått mer av sorten hit til landet! (Produktinformasjon.)

Denne sommeren tok jeg med stetteløse Riedelglass, for det er sjelden å finne akseptable vinglass der vi leier. 

★★★★★ TOPP KJØP

Tre røde viner

Det går mot slutten for notatene fra smakingen i Grieghallen i oktober, så kategoriene blir ganske vide. Det får stå sin prøve, for disse vinene fikk alle høy score, og da kan de ikke utelukkes fordi de ikke fant en plass i en grei kategori.

Amalaya Malbec 2023 kr 180

Svært mørk rød, som en kan vente med denne druen. Fruktig og frisk duft med mørke bær. I munnen er det et godt bitt under frukten, og her har vi en svært godt priset matvin til rødt kjøtt og gjerne litt solid tilbehør. ★★★★★

Dominio di Bibei Lalama 2021 kr 310

Først og fremst en utrolig lekker vin på 90% Mencia, og resten Garganega (Grenache). Dette er en vin som brukte å være inne på de større polene, men som nå har fått en noe mer begrenset distribusjon (med Bryne og Hønefoss de nærmeste til meg i Bergen). Duft av røde bær og litt krydder. Fruktig, elegant og lekker i munnen. I stil som en burgunder, og en fin kontrast til klassiske "tunge" viner fra Spania. ★★★★★

Domaine Pichard Madiran 2012 kr 349

Jeg ser at denne vinen har jeg skrevet om flere ganger før, og alltid positivt. Særlig positiv var jeg da prisen var 279 kroner, så den taper nok en stjerne på denne nylige prisoppgangen. Flott, fast og solid vin som passer aller best til mat. Litt solbær og grafitt på nesen, og slettes ikke så langt unna en Bordeaux på mange vis - men den har en særegen basstone i smaken som man sjelden får fra den kanten nå i våre dager. Vinen har vært inne på mange pol, men nå er det bare to som har den. ★★★★

Bildet over er mitt, og den første vinen er helt til venstre på bildet. 

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Madiran fra Alain Brumont

The Oxford Companion to Wine, som er det mest autoritative oppslagsverket om vin, sier det rett ut: "The leader of the appellation has been Alain Brumont, who produces both Montus and Bouscassé." Etter å ha prøvd en del andre Madiran-viner (se 22.9.2024), var det derfor interessant å prøve viner fra den ledende produsenten. Det er jo ellers svært lite vin fra Madiran på polet, og et kjent slott som før var å få (og som jeg kjøpte fast) som Château d'Aydie er nå uten representant i Norge. (Bildet er fra Brumonts nettside.)

Alain Brumont Torus 2019 kr 249

Denne vinen lages fra unge vinstokker, mindre enn 20 år gamle, på eiendommene Ch. Montus og Ch. Bouscassé. Har minimumsinnholdet av Tannat, 60%, og resten Cabernetene Franc og Sauvignon. Fruktig og krydret, noe solbær, men for mye eikesniff etter min smak. Men prisen er jo god for det som åpenbart er en kvalitetsvin. Den er, som den eneste av vinene her, ikke med på Brumonts oversikt over sine viner. ★★★

Alain Brumont Château Montus 2018 kr 399

Litt stum på nesen. Det kommer litt mørke bær, lær og jern etter hvert. Strukturen er solid men behagelig. Vinen smaker rett og slett kvalitet. Jeg ville vel lagret den en stund for å få ut noe mer potensiale her. God pris for en kvalitetsvin i dagens marked. Her har vi 80% Tannat, og resten Cabernet Sauvignon. ★★★★

Alain Brumont Château Bouscassé 2018 kr 325

Denne er også ganske lukket på nesen. Ligner en god del på vinen over. Tett, solid, og tannisk uten å være brutal. Litt utforløst og klar for mer lagring, og prisen er meget god. Vinstokkene er fra 20 til 100 år gamle, og er 60% Tannat med resten likt fordelt på Cabernetene Franc og Sauvignon. Litt trekk for sjenansen, men dette er en godt priset kandidat for kjelleren. ★★★★

Alain Brumont Château Bouscassé Vieilles Vignes 2016 kr 499

Her har vi da kommet oss til toppen av Brumonts pyramide med de gamle vinstokkene. De er mellom 50 og 100 år gamle, og vinen lages og lagres (14-16 måneder) på flette nye fat. Dufter solbæryoghurt og tobakk. Det er godt grep i denne vinen med 100% Tannat, men det er også mye frukt. Ganske tilgjengelig vin allerede. Klart anbefalelsesverdig. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Madiran

Alle anbefales å lese denne artikkelen (eller det som er tilgjengelig uten abonnement) om Madiran, skrevet av min favoritt vinskribent Andrew Jefford. Andre steder har han skrevet om "sun-drenched fire, fur and fury," og at når apokalypsens fire ryttere er på vei mot deg bør man styrke seg på et glass med Madiran. 

Vinene er stilistisk litt på siden av hovedstrømmene i vinverdenen i dag. Jefford lurte på om de to andre smakerne ville være like begeistret: "Perhaps this wine is, finally, just too singular and too demanding ever to exert wide appeal? Madiran may be a distant peak of the wine world—commanding respect, difficult of ascent, not somewhere to tarry long." Men de var begeistret, og en skrev noe jeg mener treffer poenget perfekt: "the slightly austere, autumnal cast to the flavors, the sense of a kind of dark but propulsive energy, the sheer inky, sometimes bloody, intensity."

Men Madiran er ikke et stort vinområde, heller tvert om, og lite blir importert til Norge. Ingen av de beste vinene i smakingen i lenken, for eksempel, finner veien hit. Men det er noen virkelig gode viner å finne på hyllene på polet, og disse er i denne flighten. Gode priser er det også. 

Ch. de Crouseilles Madiran 2016 kr 300

Duft av lær, svarte bær, og nylagt asfalt. Tykk tekstur, virkelig fur and fury. Griper godt tak, men i en skikkelig solid balanse. Dette er en meget særpreget vin som neppe vil være for alle, men jeg blir bare sittende og glise litt for meg selv for dette er så solid at det er imponerende. 80% Tannat, og resten Cabernet Sauvignon. Vinen er ikke pen eller vakker, men sublim som et fjellmassiv er sublimt. Aller best trives vel denne, og du i dens selskap, om matfølget også er av det solide slaget. Cassoulet, for eksempel. Full score fra meg, men om du alltid foretrekker det sarte og elegante er ikke dette vinen for deg. ★★★★★

Domaine Pichard Madiran 2012 kr 279

Denne vinen har vært i mange polhyller - antakelig i Testutvalget - men nå er den på langt færre. I det minste har prisen blitt satt ned fra 350 kroner nå i det siste. Mørk, selvsagt, som vinen over. Dufter solbær og grafitt. Ikke så langt fra en Cabernet Sauvignon, faktisk - og til tross for at det her bare er Cabernet Franc som supplerer de 80% med Tannat, men her er det en understrøm av noe mørkere også. Solid vin dette også, med godt grep og faste rammer. Sitter som et skudd, men må kanskje trekkes for å være litt for syrlig til å kvalifisere som velbalansert. Men bevares: Gode greier! ★★★★

Domaine Pichard Madiran Cuvée Jean 2009 kr 300

Litt mer dempet på nesen enn de to andre, men også saftigere og fruktigere enn dem. Denne vinen er faktisk femten år, og dermed er vel også kantene i større grad slipt ned. Likevel: tanninene stiller mannsterkt opp. Dette blir et virkelig godt alternativ i høst til mye man kan tenke seg å servere. Fullmoden matvin de-luxe, og til en meget god pris. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Sør-Franske rødviner

Château des Adouzes le Tigre Faugères 2019 kr 150

Ganske lett til en vin fra Faugères å være. Krydret aroma med tørkede urter og røde bær. På den lette siden også i munnen. Lekker. Samme eier som Domaine de Montrose, som lager landets mest solgte rosé et steinkast fra der vi har feriert i mange år. Utrolig rimelig vin, med 30% Syrah, og resten likt fordelt på Carignan og Grenache. ★★★★

Domaine Pichard Madiran 2012 kr. 350

Her er vi i en ganske annen prisklasse, og noe lengre vest i Sør-Frankrike. Kjølig aroma med mørke bær og lær. Det er tanninene som utmerker denne solide vinen. Dette er ikke noe for peiskosen, men heller en solid gryte med Cassoulet. Solid vin til solid mat. Denne vinen kostet femti kroner mindre da den var inne i ett av de høyere sortimentene, men den er fortsatt å få på en god del pol. Samt BU, selvsagt.  ★★★★

Begge smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del II

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Gyllen som en giftering, men den endrer farge slik at den mot slutten er vesentlig lysere - nesten som en ganske fersk Riesling. Duften er harmonisk men noe nedtonet. Det er elementer av mye forskjellig her, deriblant bakt sitron og bakte urter. I munnen like harmonisk - og avdempet. Det kommer et lite blaff, for det er ikke mer enn et blaff, av oksidasjon på tampen av smakskurven. Umiskjennelig, men på ingen måte dominerende. Etter tretten år er det kanskje matur oksidasjon heller enn prematur oksidasjon. Vinen er helt åpenbart på tur ned, og da var det like greit at dette var siste flasken. (Merk at jeg bruker skalaen nederst i teksten og tar meningen i ordene som står der alvorlig, og det betyr at dette er en god vin.) 

83/100 poeng

2015 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes

Dette er egentlig en tabbe. Både min og distributørens tabbe. Jeg hadde bestilt 2008-årgangen, og to av de tre flaskene (allerede drukket) var riktig årgang. Etter å ha sjekket to sjekket jeg ikke denne, og den viste seg å være syv år yngre når jeg tok den fram nå. Til samme pris (449 kroner i april i år), selv om 2015 ikke synes å være tilgjengelig i Norge. Det er uansett et annet beist enn 2008-årgangen, som er en typisk munn-vin med dybde, grep og kraft av sjeldent format. Her har vi en vin som også er svært mørk, men klart lysere enn 2008 og også klarere. Duften har bjørnebær, lær og noe mint. Dessuten krydder. I munnen er den frisk og fruktig, og det kommer en tydelig tone av kirsebær. Det er ikke noe tungt eller krevende her, men den står seg likevel meget bra sammen med andebryst, solbærsaus og roast potatoes. Om noen ga meg valget mellom 2008 og 2015 nå, tror jeg faktisk jeg ville valgt denne siste. Fabelaktig matvin.

88/100 poeng

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Fortsatt lysere enn jeg hadde ventet for en ti år gammel Riesling. Duften går i retning kjernen på en fersk ananas - den lille tonen av bitterhet som den rene frukten ikke har. I munnen er det harmonien som hersker. I en større smaking kunne denne lett falt gjennom fordi det er andre viner som snakker med utestemme og påkaller oppmerksomhet, men den harmonien man gjerne ønsker seg i julen finnes her i flytende form. Jeg kunne sikkert kommet opp med en rekke adjektiver, frukter, urter og nøtter som ingen kunne falsifisert. Men det får andre ta seg av. Jeg liker ikke å dikte i smaksnotater. Meget god lengde, og vinen gjør god service både til maten og til stille kontemplasjon i etterkant. Kjøpt for latterlige 278 kroner i 2014.

90/100 poeng

2009 Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim

Gyllen, litt dypere enn en giftering. På duft er det ørlite petroleum, og frukten går via sitrus og over i drue. Faktisk. Ikke så tydelig som en Muscat, men det er der. Fyldig på en måte som tysk GG sjelden er, og syren er mer moderat enn i en Wachau Riesling fra de mer sentrale produsentene. Brukbar lengde. En vin på grensen mellom veldig god og utmerket (se skalaen under), akkurat som den jeg smakte i oktober på Vitis-smakingen jeg ledet. 

86/100

2004 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys, moderat mousse (som kan skyldes at den ble servert litt kald), mest sitrus på duft og moderat autolyse. Ganske kremet i munnen, med grei lengde. Den imponerer ikke, og er vel preget av årgangens skrinne karakter. Jeg sliter med å kalle den "meget god," så den klassifiseres som "god." Jeg kan ikke dure på med poenginflasjon.

84/100

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Her ligger fargetonen i et mørkere leie, noe som femten år kan føre til. Duften er rett og slett herlig, og ikke så lett å beskrive. Flere lag med eksotiske frukter i en stram og elegant utførelse, og et hint av blancherte mandler og ørlite dill. I munnen er den fint avstemt mellom frukten og det syrlige. Klart mer sødmefull enn en standard GV fra denne adressen, men på ingen måte noen søt vin. Ei heller halvsøt. Det er suverene elegansen, harmonien og den uendelige ettersmaken som sitter igjen etter opplevelsen. 

93/100

2002 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Clos des Ducs

Klar og briljant på farge. Litt vandig kant, det er det eneste som sladrer om alder her. På duft er det også klarhet og eleganse, en intensitet som aldri blir voldsom. Lang, klar, tydelig og framfor alt elegant. Harmoni er det også, men på et høyt nivå av intensitet. En riktig fabelaktig vin. Helt på grensen til ekstraordinær.

95/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Kjellerviner i oktober - del II

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Nesen, med toastet brød, sladrer om modning og noe alder. I munnen er det spenst som forslår, og som ikke gjør skam på årgangen akkurat. Dyp og god frukt er det også, og ettersmaken er lang. Jeg forstår de som sier at dette må være en Blanc de Blancs, men det er nok klarheten og syren som lurer dem. Omtrent halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. (89/100)

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Franc de Pied Les Bournais

Denne vinen har allerede fått en del dybde i fargen. Omtrent gyllen som en giftering. På duft er det akasiehonning, sitrus og mango i en harmonisk og elegant blanding. I munnen er vinen merkbart tørr i en grad som nesen ikke har forberedt oss på. Det er elegansen og harmonien som hersker. Passet svært godt til salat med lun Chevre, nøtter og akasiehonning. Laget av druer fra upodede vinstokker. (90/100)

Gjenkjøp? - Definitivt! (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

2008 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes

Mørk, dyp, kraftfull og solid. En kjerne av frukt som er sømløst fast i den erkesolide strukturen. Dette er en vin som kunne tåle en kjernefysisk ladning. Den retter opp ryggraden på enhver, og gir mot og styrke til å gå løs på (i det minste) de mest solide rettene. (87/100) 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim

Duft av røyk og litt sitrus. Harmonisk og integrert i munnen. Litt viskøs. Merker litt til alkoholen, men det er ikke sjenerende mye. God matvin, men den har ikke detaljene og kompleksiteten til en tysk GG (fra god produsent!) fra samme år, for eksempel. Ganske grei pris for en ti år gammel vin i 2019 (420 kr) (86/100)

Gjenkjøp? - Kanskje muligens ikke

2013 Mosbacher Forster Ungeheuer Grosses Gewächs

Noe modning merkes på dybden i den gylne fargen. På nesen er det mest bakt sitron over moden mango. I munnen er det moden frukt og god lengde, men det er syrligheten som utmerker seg. Årgangens syre er merkbar. Ikke så gale at det tipper over, men litt for mye til at jeg vil si den er harmonisk selv om den er i balanse. (88/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i april - del II

Denne gangen prøver jeg meg med poeng på vinene, men jeg vil bruke den originale skalaen til Parker heller enn den betydelig oppblåste de fleste nå bruker der nesten alle vinene er "enestående" (90-95 poeng). For de fleste vinenes vedkommende er disse de aktuelle betydningene til poengene jeg kommer til å gi:

80-85 -     God

85-90 -     Meget god til utmerket

91-95 -     Enestående

96-100 -   Eksepsjonell!

2012 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Ganske mørk til denne type vin å være. På nesen er det sure kirsebær, våt vårjord og litt møbelpolish. I munnen er den frisk og tørr, og til å begynne med - særlig - mangler den frukt i siste halvdel av smakskurven. Med tid i glasset, og varme, blir den skrinne avslutningen noe mer folkelig. Og det siste glasset er også det mest harmoniske, der tanninene blir finslige, de sure kirsebærene blir lekre, og frukten holder mye lengre ut i smakskurven. Men denne Cru'en har hittil aldri innfridd, dessverre. De unge utgavene jeg har smakt - helt tilbake til 2008-årgangen - har vært svært lovende, men ti år senere eller mer har det vært for lite dybde og trykk i frukten til å holde balansen mot den tydelige strukturen. 

Gjenkjøp? - Kanskje, men under sterk tvil.* (87/100)

2008 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes kr 449

På mange vis er dette antitesen til mange av de rødvinene jeg ellers drikker, som burgundere og Nebbiolo. De kan med en viss rett kalles neseviner mens dette definitivt er en munnvin. Nesen gir litt kull/våt asfalt og et snev av bjørnebær, men er ikke spesielt meddelsom. Ikke helt stum, men slettes ikke pratsom. I munnen er dette virkelig en åpenbaring. Ikke at det skjer noe mer på duft/smak, for det er i teksturen denne vinen åpenbarer seg. Som Andrew Jefford skrev om Madiran: This is the wine you open when the four horsemen of the Apocalypse are on the way. Og det kan det jo hende at de er, med alt som skjer i Ukraina for tiden. Det er en dybde, et fast men finslig grep, og en flott lengde. Det er som et varmt håndtrykk fra en kjær venn som også er turner. Den musikalske analogien går til Arvo Pärts "Fratres" spilt av 12 cellister. Dypt, harmonisk, mykt, insisterende og intenst. Når man svelger denne vinen - og jeg var glad jeg ikke var på en smaking for her ville det vært nesten umulig å spytte - føler jeg en stigende besluttsomhet og viljestyrke. Send en kasse til Zelensky!

Gjenkjøp? - Ja. Den er til og med på polet! (89/100)

* - Drukket fra Zalto Burgund. 

Utfordrere

Sist skrev jeg om poltravere, men denne gangen er det vanskeligere å finne en overskrift. Begge vinene er godt utenfor de fleste vinkjøperes allfarvei, for å si det slik, og derfor kan det passe med overskriften. (Foto: Ole Martin Skilleås)

Ch. de Mascaraas 2015 kr. 169

Når de fire rytterne fra Apokalypsen er på vei, da skal man styrke seg på et glass Madiran. Det skrev Andrew Jefford en gang i The World of Fine Wine. Det er solide og kraftige saker, og det kan gjerne bli for mye av det gode. Men her er balansen fin. Svært mørk - det skulle bare mangle - og duft av mørke bær og lakris. Overraskende saftig, men den biter seg fast med modne tanniner. Meget god pris på en meget god vin. Helt klart en vin jeg gjerne kjøper inn til eget forbruk. 

Flotsam & Jetsam Stalwart Cinsault 2016 kr. 235

Lys på farge, lett og fruktig i stilen, og fast når den kommer i munnen. Det som minner om burgund her er først og fremst det at en så lys og ved første inntrykk lett vin likevel er så solid og kraftfull. Lang ettersmak. Virkelig en interessant vin fra Sør-Afrika. Finnes på ett eneste pol, men det er kanskje det hippeste? Grünerløkka. (Bare ren gjetning fra min side, basert på åpenbare fordommer om bydeler i Oslo.)

Kjellerviner i april

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel (375ml)
Strågul. Duft av ananas og mango, snev av honning. Viskøs og svært syrlig. Lang. Drukket til foie gras, og senere ost og skinke med godt brød. Denne flasken virket yngre enn den jeg drakk tidlig i desember. Røverkjøp til 212 kroner i 2009.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Gaston Phébus Madiran
Lær og tobakk på nesen, og i munnen er den rimelig bra balansert. Men jeg har en sterk mistanke om at frukten ikke holder så mye lengre. Men det var et meget godt kjøp til 95 kroner. Neppe mange andre i prisklassen som ville tålt over ti år.

Gjenkjøp? - Ja.

2011 Dom. Leflaive Bourgogne Blanc
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgund: nøtter, sitrus, litt fat. Lineær, lang og elegant. Men i overkant syrlig per i dag. Jeg har tro på at det vil gå seg til.

Gjenkjøp? - Ja, tror det.

2008 Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 
Denne vinen smakte vi også på smakingen av de hvite burgunderne nettopp. Jeg sørget for å få noen flasker til egen kjeller også, men sist jeg sjekket var den utsolgt fra polets lister. Strågul, duft av hvit burgunder etter godt gammelt merke (mer informativt enn det meste annet man kan skrive - som sitrus, nøtter, fat, med mere.). I munnen er den elegant men med fin fylde. I begynnelsen av ettersmaken slår det inn med en tydelig smak av mandarin.

Gjenkjøp? - Soleklart. (Moden hvit 1er Cru burgunder med full returrett til litt over fire hundre.) 

2004 W. Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos
Duft av flint og kalk - for det meste. Frisk også i munnen, med noen hint om begynnende modning. Det er først i ettersmaken man kan få et visst inntrykk av honning - et sikkert modningstegn i Chablis.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Duft av edelt treverk, skogsbunn og sopp. Harmonisk i munnen, med modne tanniner og smidighet. Etter hvert kommer det duft av lakk og/eller møbelpolish, og også tjære og sjø. En kompleks og meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Duft av akasiehonning og søt mandarin (a-la hermetisk mandarin). Drukket mot 2015 utgaven av samme vin, og her har vi en vesentlig mer utviklet vin med større kompleksitet og tydelig modning. Den nye har 173 g/l med restsukker, og det er sikkert ikke mindre her.

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Det er ikke så mye å si, annet enn at dette er en hvit burgunder i klassisk forstand. Helt på nivå med 1er Cru. Frisk, lime og eple, og en fylde i friskheten som vel bare hvite burgundere har på sitt beste.

Gjenkjøp? - You bet! 

Kjellerviner i juni

2004 Schloss Johannisberg Riesling Grünlack Spätlese Trocken

Har fått dybde i den gyllne fargen. Duft av jordbær og rabarbra - som en sommerdessert - med moderate innslag av sitrus og honning. Frisk og balansert i munnen uten påtagelige tegn til  alderdomssvekkelse. Likevel: den siste flaska settes på drikkelisten. Kostet meg 139 kroner på Flesland for over ni år siden. Et skikkelig røverkjøp. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Fargen er fremdeles meget dyp rød til Barolo å være, men det er kanskje tegn til en litt mer vandig kant. Vinen er meget fruktig, og tanninene ikke merkbare under den rike frukten. Men dette er meget langt fra noen hedonistic fruit bomb. Lang, intens og solid er denne vinen, og den satt som et skudd til andelår med risotto. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Odé d'Aydie Madiran
Ute av kjellerlisten av en eller annen grunn, men flasken fantes. Disse kjøpte jeg ganske mange av i sin tid. De aller fleste gikk med i løpet av kort tid - med stort velbehag - men noen få la jeg i kjelleren for å se hvordan dette gikk. Dette er den absolutt siste (og uregistrerte) flasken, og jeg kan melde at den sto seg helt fortreffelig. Mørk, tett, fast og fruktig. Rund men spenstig, og med meget lang ettersmak. Ungdommelig i stilen, og helt fortreffelig til lammefilet med portvinssaus og bakte grønnsaker.

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 

2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese
Duft av lime og hyllebær, i munnen er sødmen fint integrert nå og den gir både motstand og harmoni i møtet med fire kraftige oster. To typer Roquefort, og norske Kraftkar og en ost fra Kjerringøy jeg ikke husker navnet på. Tror det må være Blå Kjerringøy. Denne vinen er riktig flott, og det er ingen merkbar botrytis her. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 P. Gonon Saint-Joseph
Her er vi på fast grunn. En solid vin som ikke sladrer så tydelig om opphavet. Duften er av blåbær og bringebær, samt noe lær, og stilen er solid på en måte som gir tillit. Da den kom var den kjent for å være ganske så burgundersk i stilen, men nå er det lite - om noe - som peker i retning Burgund.

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

Kjellerviner i april

I skrivende øyeblikk ser jeg ut over kalenderen for måneden og ser at jeg kommer til å bli mye opptatt, og det blir få sjanser til å "ty til flaska". (Men der tok jeg feil, viste det seg.)

2002 Larmandier-Bernier Champagne Vieille Vigne de Cramant Grand Cru
Korket. 


2002 Drappier Champagne Grande Sendrée
Jeg hadde meget gode erfaringer med 1996-årgangen, men dette ble litt skuffende. Lys farge fremdeles, god mousse, og duft av glassepler. Men strukturen blir for slapp - det er ikke nok spenst i denne vinen til at den bærer regionen på sine skuldre. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2004 Massolino Barolo
Meget rund og vennlig Barolo. Det er tjære og noe jordlig på nesen, og frukten kommer til etter hvert. Ingen stor Barolo, men en flott matvin som det også gikk ann å drikke etter måltidet.

Gjenkjøp? - Antakelig. Kjøpt for en grei penge på bruket. 

2007 Zind-Humbrecht Riesling Rangen de Thann Clos St. Urbain
Sitrus, stein og ørlite petroleum på nesen. Tørr, lineær og lang i munnen. Meget god vin, som var overraskende tilgjengelig nå. Man sier jo at Zind-Humbrechts viner skal ha femten år i kjelleren. Kanskje ikke.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Jean-Yves Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Jeg begynner å gå tom for drikkeklare røde burgundere - uten at det er mangel på kategorien i kjelleren. De fleste årgangene er for unge - og 2005 er en sentmodnende årgang. Men: denne hadde jeg sett meg ut som kanskje på vei til å bli moden. Eller i alle fall drikkendes. Duften var ganske lovende. Det vil si: det mest lovende var at den duftet i det hele tatt. Jord og lær - for det meste. Strukturen var slank. Slettes ikke av det fyldige slaget, men den var tiltalende likevel. Prisen, 325 kroner for en 1er cru, er helt latterlig lav i dag. Men jeg venter meg mer av de fleste av de ca. 100 flaskene jeg har med rød burgund 2005. 

Gjenkjøp? - Antakelig - til den prisen.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Absolutt flott vin, men ble overskygget av Vielles Vignes Francasises som vi drakk rett før. Rik men presis, og flott munnfølelse. Jeg sitter likevel igjen med inntrykket av at den gjerne kan få ligge lengre i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules Domaine des Héritiers Louis Jadot
Flott vin fra flott årgang - dessverre siste flasken. Fortsatt ingen bruning, og den er moden uten å være preget av aldring. Rødfrukt, ganske jordlig, og munnfølelsen går nesten i retning en Grand Cru. Fabelaktig vin. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Weingut Allram Welschriesling Eiswein
Ravfarget vin med duft av et helt sett med gode ting. Blomster, honning, eksotiske frukter og krydder. Den er forbløffende lett i munnen - særlig gitt den rike duften. Det kler denne vinen, for her er ikke tyngden og intensiteten på topp. Kanskje nettopp derfor er den så lekker. Til fattige 170 kroner for en halvflaske må dette være et av mine beste vinkjøp.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Gaston Phébus Madiran
Mørk, duft av lær og bjørnebær. Solid men saftig. Jeg hadde vært fornøyd med denne om den kostet 300 kroner, men så ga jeg 95 kroner i 2007. Jeg tror det må være den billigste lagringsvinen min.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Langt navn og god vin. Dette er min tredje flaske fra innkjøpet i november. Den er virkelig delikat: lite påtrengende sitruspreg, og i munnen er det et kalkpreg i tillegg. Lengden er god. Dette er en vin der elegansen dominerer, og det er helt greit for meg.

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i januar

2004 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains
Ganske lys på fargen til denne vinmarken å være. På duft er det et umiskjennelig 2004-preg med noe i retning rabarbra/rødbeter som kjennetegn. Det totale smaksbildet er mer sylig og spisst enn man er vant til fra denne vinmarken. Likevel er det ikke noe å utsette på vinen, annet enn at den er mer utpreget 2004 enn NSG, Vaucrains eller Chevillon. Min nest siste flaske av rød burgunder 2004, og det kan forsåvidt være greit.

1997 La Rioja Alta Rioja Gran Reserva 904
Kort notat: korka. Innenfor 5-årsregelen, så jeg burde kunne få pengene tilbake. (Det gjorde jeg)

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Langt navn på vin jeg gjerne skulle fulgt opp bedre, og skaffet meg 2010 blant annet. Fremdeles lys, duften er kraftig fruktig, mens vinen er lekende lekker i munnen. Utrolig at så flott en burgunder koster mindre enn to hundre, og tåler såpass lang lagring.

2005 Gaston Phébus Madiran
Den ble bedre og bedre i glasset. Mørke bær, og en syrlig intensitet man ikke venter av en vin til 95 kroner. Jeg har lagret den i seks år, og den kan med fordel ligge lengre - men etter en time i glasset begynner den nok å nå sitt optimum. Drukket til fransk svinekam. Flotte greier - et av de beste kjøp jeg har gjort. Bra at jeg har flere flasker - men ikke den kassen jeg burde ha gått til innkjøp av. 70% Tannat, resten Cabernet Sauvignon.

2000 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy
Dufter og smaker mest av sitrondrops. Frisk og lineær, så godt som fri for kompleksitet, og lang ettersmak. Men det er den samme melodien som surrer og går. Det er ingen honningtone som modne chabliser bør ha etter min mening, og det er heller ikke noe sjøpreg.

Viner i Paris

Montlouis 2002 (Husker ikke produsenten - noe på "P"?)
Denne vinen tok vi til forrettene på Le Severo. Fargen var ganske dyp gyllen, men ikke faretruende. På duft var den preget av ananas, og var ganske søtlig. I munnen var den svært tørr, men likevel smidig. Ettersmaken var kort. Men med tid i glasset, og sikkert noe varmere, fikk den også fyllt ut dette siste og avgjørende elementet i kurven. Ingen stor vin, men særpreget og fullt moden.

Jeg tok bilde av flasken, og mente jeg sikkert skulle klare å huske produsenten (som jeg ikke hadde hørt om før). Hvis ikke skulle jeg vel google dem opp. Ikke sjans i havet!

Volnay Les Grand Poisots 2007 (Louis Boillot)
Rødfrukt, ganske høye toner, men ikke så mye frukt å spore i de ganske små glassene på Le Severo. Alt i alt ikke så langt kommet som mange av vinene på 2007-smakingen vi hadde i Vitis i oktober. Notater her, her og her. Her er stilen ganske lik konas: Ghislaine Barthod. De er syrlige og tilbakeholdne, og slipper ikke taket så lett.

Sociando-Mallet 2007 (Haut-Medoc)
Intens duft av blyantspiss og litt solbær, men den svikter i munnen. Litt hul, og ganske vandig i ettersmaken. Men: som så ofte ellers. Enten det er tiden eller temperaturen - kanskje begge - så legger den på seg, og blir både fyldig og lang i ettersmaken. En skal ikke avskrive denne årgangen sånn helt uten videre.

Chinon Les Roches 1989 (Dom. Lenoir)
På Les Papilles ble det to viner fra hylla. Vi siktet oss inn på saker det ikke ville være så greit å kjøpe på polet hjemme, og gjerne med litt alder. Lys, moden, finslig og slepen. Ingen hardtslående vin, og det kan man jo heller ikke vente. Den snakker lavmelt men velartikulert. Harmonisk.

Château Montus 2001 (Madiran)
Fremdeles bortimot kullsvart. Tett og mørk smak også, der noe tjære blander seg med modne bjørnebær og noe jordlig. Solid og meget tilfredsstillende vin til langkokt lammegryte (som satt i klærne i dagevis etterpå). Hele 15% alkohol her, men den overstyrer ikke noe.