Denne vinen tok vi til forrettene på Le Severo. Fargen var ganske dyp gyllen, men ikke faretruende. På duft var den preget av ananas, og var ganske søtlig. I munnen var den svært tørr, men likevel smidig. Ettersmaken var kort. Men med tid i glasset, og sikkert noe varmere, fikk den også fyllt ut dette siste og avgjørende elementet i kurven. Ingen stor vin, men særpreget og fullt moden.
Jeg tok bilde av flasken, og mente jeg sikkert skulle klare å huske produsenten (som jeg ikke hadde hørt om før). Hvis ikke skulle jeg vel google dem opp. Ikke sjans i havet!
Volnay Les Grand Poisots 2007 (Louis Boillot)
Rødfrukt, ganske høye toner, men ikke så mye frukt å spore i de ganske små glassene på Le Severo. Alt i alt ikke så langt kommet som mange av vinene på 2007-smakingen vi hadde i Vitis i oktober. Notater her, her og her. Her er stilen ganske lik konas: Ghislaine Barthod. De er syrlige og tilbakeholdne, og slipper ikke taket så lett.
Sociando-Mallet 2007 (Haut-Medoc)
Intens duft av blyantspiss og litt solbær, men den svikter i munnen. Litt hul, og ganske vandig i ettersmaken. Men: som så ofte ellers. Enten det er tiden eller temperaturen - kanskje begge - så legger den på seg, og blir både fyldig og lang i ettersmaken. En skal ikke avskrive denne årgangen sånn helt uten videre.
Chinon Les Roches 1989 (Dom. Lenoir)
På Les Papilles ble det to viner fra hylla. Vi siktet oss inn på saker det ikke ville være så greit å kjøpe på polet hjemme, og gjerne med litt alder. Lys, moden, finslig og slepen. Ingen hardtslående vin, og det kan man jo heller ikke vente. Den snakker lavmelt men velartikulert. Harmonisk.
Château Montus 2001 (Madiran)
Fremdeles bortimot kullsvart. Tett og mørk smak også, der noe tjære blander seg med modne bjørnebær og noe jordlig. Solid og meget tilfredsstillende vin til langkokt lammegryte (som satt i klærne i dagevis etterpå). Hele 15% alkohol her, men den overstyrer ikke noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar