PR og habilitet

Jeg har fulgt debatten i kjølvannet av Landbruksminister Listhaugs nære fortid som PR-rådgiver i First House med interesse. Det er to ting jeg vil nevne i sakens anledning - en av dem fortoner seg for meg som ganske opplagt, men den andre er litt av et mysterium.

Det bør innføres et åpent lobbyregister i Norge som det man har i USA og Canada. Den typen åpenhet må vi kunne koste på oss, og det blir jo likt for alle. Det er vanskelig å se at noe som praktiseres i USA ikke skal kunne praktiseres her hos oss.

Mysteriet er hvordan noen kan tro at en person som går fra PR-bransjen til Regjering eller Storting har bindinger til sine tidligere kunder. (Bevegelser andre veien, derimot, er betydelig mer problematiske).

PR-bransjen har ingen ryggrad - for å låne Platons kritikk av sofistene i sin samtid. Det er den som betaler som avgjør hva de skal oppnå, og så er det deres dyktighet som avgjør om oppdraget blir vellykket. De har derfor ingen egen mening offisielt. Ingen oppfatning om hva som er rett eller galt, eller hva som er ønskverdig eller det motsatte.

Listhaug og andre i bransjen kan en uke jobbe for Rema 1000 og uken etter for Bondelaget, en måned for LO og neste måned for NHO. Neppe i samme sak - ett sted går dog grensen også for profesjonelle værhaner - men likevel. Det de mener om en sak er privat, men de har betalt for å agere for å oppnå et resultat som oppdragsgiveren definerer. Hvordan kan dette gi inhabilitet?

Kanskje ved at gjennom lengre tids engasjement for en oppdragsgiver om en sak identifiserer seg med saken og oppdragsgiveren? Det er et velkjent og svært så menneskelig fenomen. Men er det ikke mer sannsynlig at det skjer dersom man er fulltids engasjert i en organisasjon med et definert mål?

I Listhaugs departement har det vært svært mange overganger, frem og tilbake, mellom embeder og landbrukets organisasjoner. På politisk nivå har også flere ministre og statssekretærer hatt bakgrunn fra Bondelag og landbrukssamvirket. Dette har ikke blitt oppfattet som problematisk enda politikkområdet omfatter saker av stor interesse både for varehandelen og ikke minst forbrukerne.

Det som er spesielt med Listhaug er at hun ikke kommer fra denne bakgrunnen. Det er nok et uuttalt hovedmoment i saken. Inntil vi får et lobbyregister som er likt for alle aktører i PR-bransjen og interesseorganisasjonene vil vi ikke få Listhaugs kundeliste.

Det er liten grunn til å tro at Listhaug eller noen annen PR-rådgiver har bindinger til kunder ut over kontraktsperioden, selv om Listhag gir kritikerne god ammunisjon ved å tiltale Rema-sjefen ved fornavn for åpent kamera. Det er dårlig PR!