Videre i saken uttaler Helene Uri - som var språkforsker på UiO før hun ga seg - at "[r]eportere i Dagsrevyen bør tilstrebe standard talemål ettersom det er skrift som blir opplest."
Men hva er standard talemål i Norge? Vi har to rettskrivningsnormer - nynorsk og bokmål - men ikke noe standard talemål. I Storbritannia har man RP - Received Pronunciation, og ordbøker med fonetisk skrift forteller hvordan ord skal uttales. I Norge har vi ikke det, og dermed ligger det ingen autorisasjon i dette med "standard talemål".
"Ligger nær opp til skriftspråket" er en frase som går igjen når det blir snakk om å definere standard talemål, men hvordan i himmelens navn skal en dannet Oslo-"l" kunne sies å være nærmere skriftspråket enn en Østfold-"l"? Jeg kan i alle fall ikke se at denne bokstaven absolutt skal uttales på den ene eller den andre måten ut fra hvordan den ser ut.
"Standard talemål" er en tilsnikelse, for det finnes ikke noe offisielt sanksjonert talemål i Norge. Man kan hevde at dannet Oslomål skal være det man sikter etter siden NRK ligger på Marienlyst på Oslos vestkant, eller fordi mange snakker denne varianten. Men hvorfor skal de som bor på vestkanten definere standarden - og ikke de på østkanten? Jeg vet ikke hvor det bor flest folk, men det er ikke opplagt at det er på vestkaten. Da er det kanskje fordi de ikke er fine nok? For langt fra Marienlyst? Det blir fort sirkelargumentasjon av dette.
Men vi har en prestisjedialekt i Norge - det er det liten tvil om - og det er IKKE østfold-dialekten. Men skal man hevde at bare prestisjedialekten (og dens motsvar på nynorsksiden, som neppe har sitt kjerneområde særlig langt fra Ivar Aasens hjemtrakter) skal brukes på eteren havner vi også her fort i en sirkelargumentasjon, for dersom denne dialekten (og andre, som min egen for eksempel) holdes unna seriøs kringkasting så vil den forbli oppfattet som lavklassedialekt, mens talemålet på Oslo vest beholder sin prestisje.
Det passer nok Helene Uri godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar