Kjellerviner i juni

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Ingen dekantering. Ikke så ulik den forrige flasken for omtrent et år siden. Fortsatt hovedsakelig røde epler og stikkelsbær fra hagen på nersen. I munnen er det mer et preg av lime i friskheten, men den er fyldig på en litt - men bare litt - plump måte. Jeg sitter igjen med en følelse av at den var litt bedre for et år siden, men slikt er det vanskelig å kalibrere. 

88

Deutzerhof Ahrweiler Caspar Spätburgunder Alte Reben Trocken 2019 kr 390

Lys burgunderrød. Duft med markjordbær og et litt jordlig preg. Knapt noe som minner om eikebruk,og ingenting som stikker seg ut. Bare lekker, elegant og lang. Virkelig en vin å nyte, og også svært prisgunstig og tilgjengelig. Antakelig den beste Spätburgunderen jeg har smakt. 

90

2020 Marcel Deiss Langenberg

Lys gul med et visst skjær mot det rødlige, og med noe grums. Kanskje man skal kalle det "slørete"? Floral, med noe sitrusskall på duft. Fruktigheten i munnen er det lettest å tilskrive Riesling, mens duften ligger mest mot Muscat. Den siste kan vel også ta æren for at vinen har preg av det den er laget av: druer. Både Muscat og Riesling er til stede i denne blandingsvinen, sammen med rødlige druer som Pinot Gris og Pinot Beurot, og den røde Pinot Noir. Mest Riesling og Muscat, dersom rekkefølgen på druene i oppslaget på VP gir et tips om mengdene av de enkelte. Men denne vinen blir høstet og vinifiert som helhet og ikke ut fra druetyper. 

90

1999 Massolino Barolo Riserva Vigna Rionda

Det er ikke mange viner som har levd lengre i min kjeller enn denne. Snart 21 år har det vært, og i den tiden har jeg smakt den fra andres flasker. Den har vært streng og stengt, i alle fall inntil for et år eller to siden, og jeg har solgt et par flasker. Nå var den endelig kommet rundt. Duft som til å begynne med er mest roser og kirsebær, med en svak undertone av tjære. Mørk, fast og tett frukt som harmonerer fint med det tanniske i vinen, som fortsatt er der så klart, men som nå ikke dominerer men har funnet sin plass i helheten. Det kommer også lysere frukt inn etter hvert, og duft- og smaksbildet skifter på en fascinerende måte. God, men ikke oppsiktsvekkende, lengde. En virkelig enestående vin som vil holde en god stund til. 

93

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Det er tre og et halvt år siden den forrige flasken av denne vinen, og fem siden den første. Jeg har endt på samme poengsum på alle tre, men den første gangen var før jeg tok poengene mine ned noen hakk. Vinen er mørk for en burgunder. Aromatisk kraftig - det er ingen sjenanse å merke her. Duftbildet er mer som en film, men med tema og repetisjoner. Det er mørke elementer, som jord og krydder, men også en fruktighet som tar oss via granateple, syrlige kirsebær, bjørnebær og modne villbringebær. I munnen er den smidig, men også intens og lang. Jeg ser for meg at den vil leve lenge og utvikle seg videre til en mer harmonisk og elegant enhet, men i øyeblikket er har den dynamikken og forundringen på sin side. (Det var ingen dekantering, og vinen ble drukket over en periode på ca. 90 minutter fra Riedel Burgund.)

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar - del 2

2017 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning, faktisk. Ser det tydelig når den slås i glasset. Dufter tyttebær mer enn noe annet. Mer fjell enn skog i aromatikken. Velintegrert vin som mangler finessen til mange andre burgundere, men som fungerer godt til mat. Helt klart moden nok. Godt kjøp, for denne fikk jeg for 348 kroner i 2020. 

85/100

2015 Les Graves de Paul Cahors Malbec 

En helt fabelaktig vin som dessverre nå er utsolgt alle andre steder enn i Søgne. Jeg kjøpte det jeg kom over på polene innen min rimelige rekkevidde, og nå har jeg bare en flaske igjen. Denne kom etter vinen over, og overskygget den fullstendig. Nydelig duft med friske bær og urter. Dyp og kjølig fruktighet med svært god lengde. Ulempen med denne vinen er at man vil drikke mer og mer, og det har man jo ikke godt av. 

Importøren Heyday Wines AS vil ikke ta inn nyere årganger. Det er forjævlig. Andrew Jefford i World of Fine Wine er en stor fan. Det er jeg også! 

91/100 

2015 Massolino Barolo Margheria

Dyp rubinrød med ørlite vandig kant. Ikke typisk Baroloduft, og dyp rødfrukt dominerer. Kanskje moreller? Flott frukt og velintegrerte tanniner. Den bærer og brer seg ut. Munnfølelsen er bedre enn duften per i dag. Svært matvennlig, og det er jo til middag jeg helst drikker vin. Min første omtale av vinen var her blant annet etter en smaking med produsenten Franco Massolino her i Bergen, og jeg fikk etter hvert kjøpt et par flasker. Harmonisk vin som er i drikkevinduet allerede. Jeg har fulgt med på omtaler på Cellar Tracker, og for et knapt år siden fikk den 18+ poeng på JancisRobinson.com og et drikkevindu på 2023 - 2045. Jeg tviler på at den lever godt så lenge, men den drikker godt nå. Nyere årganger koster rundt 1000-lappen. 

Dette er vel et eksempel på ny Barolo? Vi kan jo alltids sørge over den gamle typen, men denne typen er også en svært god type vin.

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Tre røde fra Italia

Costadoro Lo Puro 2021 kr 195

Halvt om halvt med Sangiovese og Montepulciano, men det viktigste er vel at den er økologisk og ikke tilsatt sulfitter av noe slag. Selvsagt heller ikke filtrert, og det er et lag med fine partikler nederst i flasken. Men dette er jo av underordnet betydning, for det som betyr noe er om vinen er god eller ikke. Svært mørk på fargen i alle fall. Fast, frisk og fruktig. Jeg drakk den over flere dager i heimen, og den holdt godt og ble - naturlig nok - mer fruktig med tiden. Finslige tanniner, super matvin, og til en meget gunstig pris. Det er bare å gi topp score. Jeg gir stjerner her selv om jeg brukte mye tid sammen med denne. ★★★★★

Massolino Barolo 2020 kr 500

Nebbiolo-lys på fargen. Duft der høstløv og roser er de dominerende komponentene, og det er jo ikke ille i det hele tatt. Fast, naturlig nok, med et solid grep i munnen, men fint balansert selv på dette stadiet. God vin, men prisene begynner å bli litt stive. ★★★★

Bibi Graetz Testamatta 2021 kr 995

Lys, og ganske burgundersk farge. Ganske stum på nesen, noe som vel bare minner oss på at dette er en vin som bør ligge en stund. Det kommer litt duft i retning krydder og lær, men ganske forsiktig. Harmonisk og finslig struktur i munnen. Kjølig og behersket stil. Dette er Ravel og ikke Beethoven. Fine og faste tanniner, og en vin som bør lagres. Druene kommer fra fire forskjellige parseller. ★★★

De to siste ble smakt i Grieghallen i oktober, mens den første ble smakt i heimen over flere dager. 

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Vin til påske?

Det byr meg egentlig i mot å være så konsumentvennlig. Dette med "vin til påskelammet," "bobler til søttende," og lignende fyller meg med livslede og følelsen av "Groundhog Day" eller Nietzsches "evig gjenkomst." Det er vinjournalistikkens evige nullpunkt, der kalenderen gir vinjournalistene fri fra å skulle finne på nye tema i ett bankende kjør.

OK. Nok om det. Nå kom jeg over to notater jeg ikke fikk plassert så lett men som kunne passe overskriften. Jeg har ikke nevnt det unge dyret med (som oftest) lys krøllete pels i overskriften, så det får gå denne gangen.  

Recanati Jonathan Red 2020 kr 189

Påsken er jo egentlig en jødisk høytid som kristendommen har adoptert, så en vin fra Israel er vel bare naturlig til denne høytiden? På nesen er det klassisk bordeaux med solbær og lær til tross for at det er 40% Syrah i tillegg til majoritetsvinen Cabernet Sauvignon. I munnen fin balanse, men klart mykere enn det man kunne vente seg fra en bordeaux. Fast, men verken streng eller bitter. Litt på den myke siden for å kunne kvalifisere som en stor vin, men til denne prisen venter man ikke storhet. Man håper på en god og matvennlig vin, og det er denne så absolutt. Israel er jo svært langt sør, men denne er dyrket på 860 meter over havet i Galilea. (se bildet) Meget prisgunstig. 

Massolino Langhe Rosso 2018 kr 670 (Bag-in-Box)

Jeg har aldri i mitt liv kjøpt Bag-in-Box til eget forbruk, men også på dette området er jeg i mindretall. Særlig til påske, hytteliv og slikt er dette en ekstremt populær kategori. Nærmest i vanvare kom jeg til å smake denne i Grieghallen i oktober. Til tross for navnet er dette 100% Nebbiolo, og da er det mer tak i denne vinen enn de fleste boksvinene. Her er det fast og solid Nebbe. Lys med et lite brunt skjær, som man kan vente seg med denne druen. Dufter fioler og rødfrukt med et lite drag lær, og strukturen har jeg allerede kommentert. En flott matvin til en flaskepris på 167 kroner. Det er latterlig lavt, og dette er noe i retning av et røverkjøp. Men: Det er ikke sikkert at alle påskegjestene setter pris på snerpet. Så får du mer av denne gode vinen for deg selv. Vinn-vinn. 

Chardonnay landskamp

I Vitis Bergensis har jeg flere ganger ledet landskamper i Riesling. Halvblinde smakinger der tørr Riesling fra Alsace, Tyskland og Østerrike har målt seg mot hverandre. På den siste smakingen vi fikk holde i høst kjørte jeg også en flight med landskamp i Chardonnay mellom Italia, Frankrike og England. 

Massolino Langhe Chardonnay 2018 kr 280

Dufter mye voks og vanilje, men i munnen er det noe salt og fin fylde - men den svir også litt på grunn av alkoholen. Den tar grep i munnen, men det er ikke udelt behagelig. 

Dom.de Bellene Savigny-Les-Beaune 2018 kr 300

Mye som vinen under, men i det hele tatt litt klarere på alle vis. Klart kjøligere i munnen enn vinen over, og denne henger lenge på syren. Den mest harmoniske og integrerte av det tre. 

Simpsons The Roman Road Chardonnay 2019 kr 300

Dufter hvite blomster og modent korn, samt ørlite sitrus. Også noe vanilje. Med god margin den friskeste av de tre, og den har da også både merkbart og målbart mer syre enn disse. Den henger lenge på syren, som er ganske merkbar. 

De fleste likte den hvite burgunderen best, uavhengig av hvor de trodde den kom fra. Selv likte jeg også den engelske meget godt tross (eller på grunn av?) den markante syren. 

Massolino Barolo Vigna Rionda 2005

Massolino Barolo Vigna Rionda 2005
Denne vinen ble smakt i februar på en smaking i regi av Vitis Bergensis og ViniVest, og der Franco Massolino var til stede og forrettet over sine viner og Barolo generelt. Jeg har hatt flere innlegg der noen eller alle notatene var hentet fra denne smakingen.

Vinen kom fra en diger flaske (se bildet). Det er ikke en rehoboam (4,5 liter). Ikke er det en Metuselah heller (dobbel jeroboam, som igjen er den dobbel magnum). Det er en flaskestørrelse uten noe navn jeg kjenner, men fem liter er jo likevel greit å forholde seg til. 

2005 var et mellomår, i beste fall, med viner som modnet ganske fort til Barolo å være. Men det tar mer tid med en flaske som dette. Fargen er mørkere enn ventet, men den dufter "etter boken" med tjære, roser og (ikke fullt så etter boken) fersk banan. God munnfølelse, og den er avrundet og moden. Ingen stor årgang, som nevnt, men gøy å smake likevel. 

Massolino Vigna Rionda 2013

Her følger det siste eksperimentet mitt, med to smaksnotater på samme vin fra to arrangement av ulik karakter og med noen måneder mellom. Poenget er at jeg ikke redigerer meg selv, men lar begge stå som de ble skrevet. I oktober var jeg på en polsmaking i Grieghallen, stående, og Massolinos viner smakte jeg etter flere timer og mange viner. I februar kunne jeg sitte, hadde få viner og god tid. 

Massolino Barolo Vigna Rionda Riserva 2013 kr. 999 (smakt i oktober)

Heftige tanniner. Lekker. Elegant. Dybde i fargen. 20 år ++

Massolino Barolo Vigna Rionda Riserva 2013 kr. 999 (smakt i februar)

Litt mørkere (enn Margheria - se notat fra 16.mars). Litt mer brun også. Slankere, mer fokusert og tannisk. Presisjon og kraft. Potensiale heller enn aktualitet, og god frukt. God balanse. Harmoni. 

Nå har Vinmonopolet avlyst sine smakinger med importørene, så nå får jeg ty til gamle Vitis-notater etter hvert. Det er en betydelig backlog å ta av. 

Massolino Barolo Margheria 2015

Her følger to notater om samme vin - som jeg også har gjort med to andre viner fra samme adresse. Jeg har lagt vekt på ikke å redigere meg selv, slik at alle kan se forskjellene. Som alltid når jeg skriver notater legger jeg vekt på å ikke "legge til" eller "trekke fra" ut fra hva læreboken sier. Finner jeg, for eksempel, aromaer man vanligvis bare assosierer med motsatt vinfarge skriver jeg likevel det jeg finner. "Sitrus" i en rødvin, for eksempel.

Her er notater fra hhv. en Vinmonopolsmaking i oktober, og en smaking i regi Vitis Bergensis og Vinivest i februar. På den siste hadde vi også hyggelig besøk fra produsenten, den sjarmerende Franco Massolino (Bildet: Ole Martin Skilleås). 

Massolino Barolo Margheria 2015 kr. 600 (oktober)

Lys. Nyyydelig nese. Words fail me! Tanninene herjer. Klassisk og flott vin.

Massolino Barolo Margheria 2015 kr. 600 (februar)

Klar, tydelig duft med rødfrukt. God frukt, og faktisk ganske "rik". Fin balanse. Flott vin! 

Var det ikke for at jeg stanger hodet i det "taket" jeg har satt på antall vinflasker jeg skal ha i kjelleren (og jeg driver også å senker dette "taket"), så hadde jeg kjøpt inn denne til kjelleren. Flere pol, også i mitt nærmiljø, har den inne. 

Massolino Barolo 2015

For ikke lenge siden la jeg ut to notater på samme vin - mer som et eksperiment. Jeg fortsetter dette eksperimentet her. Saken er at jeg i oktober smakte denne (og ca. 59 andre viner) på en smaking arrangert av Vinmonopolet, og så igjen i februar på en smaking med produsenten, Franco Massolino (bildet) arrangert av Vitis Bergensis og Vinivest.

Jeg redigerer ikke meg selv, men gjengir bare det jeg har notert. Det sier seg selv at man får sjansen til å konsentrere seg mer om vinen når man sitter ned med glasset, og har lang tid på seg. På VP-smakingen står jeg med notatblokken i den ene hånden, vinen i den andre, og smaker samtidig som jeg later som om jeg hører på importøren snakke om vinen. Samtidig er det andre der, og jeg må sikte meg inn på en spyttebakke i nærheten. Omstendighetene er ulike. Men så skal vi heller ikke stikke under en stol at vinene kan være ulike. Temperatur, glasset man drikker fra, de måndene som har gått, og alminnelig flaskevariasjon spiller nok inn. Men viktigere er nok variasjonene rundt smakeren.

Massolino Barolo 2015 kr. 370 (oktober 2019)
Lys, fast, elegant og klassisk. 

Massolino Barolo 2015 kr. 370 (februar 2020)
Klar rødfarge med en tone av bruning. Kirsebærblomst. Ganske floral på duft. Slank og elegant stil. Relativt lite tannisk med god balanse, noe som vel skyldes svært god frukt. "Grepet" merkes litt mer etter hvert som tiden går. 

Som alle andre fristes jeg av og til av å "legge til" i smaksnotatene - fraser, egenskaper som hører til i "læreboka" og så videre. For at det skal se mer profesjonelt ut. Det prøver jeg å motstå. Ærlighet er viktigere. Jeg går også ut fra at leserne kjenner vintypen og hva man kan forvente av egenskaper og duft/smak. På det første notatet kunne jeg ha lagt til "kirsebær, tjære ..." men det er underforstått. Selv får jeg i alle fall mer igjen for notater som fokuserer på stil og struktur. 

Massolino Langhe Nebbiolo

I oktober deltok jeg på Vinmonpolets pressesmaking i Grieghallen - det gjør jeg hvert halvår. Der smakte jeg ca. 60 viner på fem timer. Jeg gjør mitt beste, og klarer (tror jeg) å holde konsentrasjonen. Men hvordan er det sammenlignet med det å ha vinen i glasset betydelig lengre, sitte, og kunne fundere og gå frem og tilbake mellom vin og skriving? Det fikk jeg prøve 21. februar da Franco Massolino var her. 

Jeg legger vekt på ikke å redigere meg selv for å se bedre ut, men stiller det ut som et interessant tilfelle av samme vin og to kontekster. "Samme vin" kan jo også absolutt diskuteres. Det er variasjoner og utvikling i alle viner, og små endringer kan gjøre store utslag. Så når vi diskuterer "samme vin" kan man med fordel problematisere akkurat det, og det uten å være unødvendig pirkete eller kranglevoren. 

Oktober 2019:

Massolino Langhe Nebbiolo 2017 kr. 240

Jeg legger ikke inn lenke her selv om det er samme vinen som under, for den koster ikke lenger 240 kroner. Notatet: God nese - frisk rødfrukt med spenst. Merkbare men tolerable tanniner. 

Februar 2020:

Massolino Langhe Nebbiolo 2017 kr. 260

Ja, årgangen er den samme. Vinen er den samme - men selvsagt noen måneder eldre. Var temperaturen den samme? Det vet jeg ikke, men glassene var ulike. Først og fremst var nok omstendighetene ulike. Notatet: Nesen er litt uklar. Dufter høy og mose - kanskje litt lyng. Og tyttebærgrøt. Bra grep i munnen. En god matvin fra utenfor Barolo-sonen, men i Langhe (selvsagt - gitt navnet). 

Bildet av Franco Massolino: Ole Martin Skilleås (c) 

Massolino

Fredag 21. februar var jeg på en smaking med Franco Massolino her i Bergen. Mannen var svært sjarmerende og pratsom, og vinene var .... ja, det får vi se under. Selv besøkte jeg Massolino - vineriet, altså - i 2008. Han sjøl var der ikke, men jeg møtte en assistent. Følg lenken over, så får du se. (Bildet: Ole Martin Skilleås.) 

Massolino Langhe Chardonnay 2018 kr. 250

Dufter bakt sitron med litt pære. I munnen kommer litt drue-fruktighet også. Den er en mellomvekter med grei balanse, men det kommer også et preg av reduksjon - litt plast - etter hvert. Ettersmaken er på den korte siden. Inge stor vin, men meget "toothsome." Rankene ble plantet i 1988, og produksjonen er på ca. 25.000 fl. i året. 

Massolino Barbera d'Alba 2018 kr. 230 

Mandler på første sniff. Mest rødfrukt, den er tørr og litt på den skrinne siden. Man kan jo omskrive til "elegant", men på nesen er det også litt sement. Ligner mer på Barbera jeg først drakk for 30 år siden - før de begynte å drive frem mer fruktighet. Her er det ikke eikebruk, men vinen fremstår ikke som sjarmerende. Frukten er hentet fra områder i Langhe utenfor Barolo-sonen. Man kan bruke opptil 15% av andre druer, men har ikke gjort det her. 

To italienere

Massolino Langhe Chardonnay 2018 kr. 235

Sitrusfrisk, tropiskfruktig. God fylde. Absolutt verdt å sjekke ut mer grundig - det får jeg visst sjansen til på fredag 21. februar. Den er ikke like gøy som Cavallottos Langhe Bianco - som er laget på Pinot Noir, men det skal man ikke holde mot den. Den har visst skiftet navn til "Pinner" (som også er en bydel i London - der Elton John vokste opp. 

Barbi Brunello di Montalcino 2014 kr. 400

Minner svært mye om Barolo. Smakt blindt ville jeg prøvd meg på Nebbiolo fra Langhe, i alle fall. Lys, elegant og tannisk. Men når man vet hva det er, så legger man kanskje merke til at frukten er litt søtere - men det kunne vært en varm årgang. Det er uansett ingen ulempe. Flott vin! 

Barbera d'Alba 2010, 2011 og 2012

Vajra Bricco delle Viole Barbera d'Alba Viole 2012 kr. 300

Knuse røde bær. Mye av alt, men også den klart mest drikkevennlige av disse vinene. Vajra har også en "vanlig" Barbera til hundrelappen mindre. 

Massolino Barbera d'Alba Gisep 2011

Ikke lengre å få på polet - ulikt vinen over. Her er det litt sprit-dunst på nesen. God rødfrukt, men litt for alkoholisk. Svir faktisk litt i munnen. Litt monolittisk i stilen, og det er vanskelig å finne enkelt-dufter og -smaker i denne vinen. Langt fra min favoritt.

Aldo Conterno Barbera d'Alba Conca Tre Pile 2011 kr. 312

Her er det også mye av alt, som hos Vajra. Merkbar eik, noe Coca Cola. Intens. Mye uttrekk - og hele 15% alkohol. Heller ikke noe jeg ville betalt for å drikke.

Cavallotto Barbera d'Alba Vigna Cuculo 2011 kr. 260

Duft av steinstøv. I munnen er den lekker og i fin balanse, og her er det også steinstøv. Litt sødme, noe lakris. Jeg har smakt bedre Barbera herfra - og det direkte fra bruket nå i sommer. Kostet noe slikt som 15-17 euro om jeg ikke husker helt feil. Årgangen kan ha vært 2013. 

Cappellano Barbera d'Alba Gabutti 2010 kr. 295

Salige Teobaldo Cappellano får pryde innlegget mitt denne gangen, sammen med Alessio Planeta (til høyre). Jeg tok bildet i 2008 da vi deltok på samme konferanse i Piemonte. 

Men så var det vinen da. Våt ull, litt alkoholstikk. Noe rødsprit, og ganske vegetal. Syrlig, litt reduktiv. Ikke helt harmonisk. Synd det, men Teobaldo hadde neppe noe med denne vinen å gjøre. Han døde året etter konferansen, i 2009, mener jeg å huske.

Kjellerviner i april

I skrivende øyeblikk ser jeg ut over kalenderen for måneden og ser at jeg kommer til å bli mye opptatt, og det blir få sjanser til å "ty til flaska". (Men der tok jeg feil, viste det seg.)

2002 Larmandier-Bernier Champagne Vieille Vigne de Cramant Grand Cru
Korket. 


2002 Drappier Champagne Grande Sendrée
Jeg hadde meget gode erfaringer med 1996-årgangen, men dette ble litt skuffende. Lys farge fremdeles, god mousse, og duft av glassepler. Men strukturen blir for slapp - det er ikke nok spenst i denne vinen til at den bærer regionen på sine skuldre. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2004 Massolino Barolo
Meget rund og vennlig Barolo. Det er tjære og noe jordlig på nesen, og frukten kommer til etter hvert. Ingen stor Barolo, men en flott matvin som det også gikk ann å drikke etter måltidet.

Gjenkjøp? - Antakelig. Kjøpt for en grei penge på bruket. 

2007 Zind-Humbrecht Riesling Rangen de Thann Clos St. Urbain
Sitrus, stein og ørlite petroleum på nesen. Tørr, lineær og lang i munnen. Meget god vin, som var overraskende tilgjengelig nå. Man sier jo at Zind-Humbrechts viner skal ha femten år i kjelleren. Kanskje ikke.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Jean-Yves Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Jeg begynner å gå tom for drikkeklare røde burgundere - uten at det er mangel på kategorien i kjelleren. De fleste årgangene er for unge - og 2005 er en sentmodnende årgang. Men: denne hadde jeg sett meg ut som kanskje på vei til å bli moden. Eller i alle fall drikkendes. Duften var ganske lovende. Det vil si: det mest lovende var at den duftet i det hele tatt. Jord og lær - for det meste. Strukturen var slank. Slettes ikke av det fyldige slaget, men den var tiltalende likevel. Prisen, 325 kroner for en 1er cru, er helt latterlig lav i dag. Men jeg venter meg mer av de fleste av de ca. 100 flaskene jeg har med rød burgund 2005. 

Gjenkjøp? - Antakelig - til den prisen.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Absolutt flott vin, men ble overskygget av Vielles Vignes Francasises som vi drakk rett før. Rik men presis, og flott munnfølelse. Jeg sitter likevel igjen med inntrykket av at den gjerne kan få ligge lengre i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules Domaine des Héritiers Louis Jadot
Flott vin fra flott årgang - dessverre siste flasken. Fortsatt ingen bruning, og den er moden uten å være preget av aldring. Rødfrukt, ganske jordlig, og munnfølelsen går nesten i retning en Grand Cru. Fabelaktig vin. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Weingut Allram Welschriesling Eiswein
Ravfarget vin med duft av et helt sett med gode ting. Blomster, honning, eksotiske frukter og krydder. Den er forbløffende lett i munnen - særlig gitt den rike duften. Det kler denne vinen, for her er ikke tyngden og intensiteten på topp. Kanskje nettopp derfor er den så lekker. Til fattige 170 kroner for en halvflaske må dette være et av mine beste vinkjøp.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Gaston Phébus Madiran
Mørk, duft av lær og bjørnebær. Solid men saftig. Jeg hadde vært fornøyd med denne om den kostet 300 kroner, men så ga jeg 95 kroner i 2007. Jeg tror det må være den billigste lagringsvinen min.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Langt navn og god vin. Dette er min tredje flaske fra innkjøpet i november. Den er virkelig delikat: lite påtrengende sitruspreg, og i munnen er det et kalkpreg i tillegg. Lengden er god. Dette er en vin der elegansen dominerer, og det er helt greit for meg.

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i november

2007 Simon Bize Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Vergelesses kr 408
Dette er ingen gammel vin i min kjeller. Jeg kjøpte den etter Vitis-smakingen av årgangen og fargen 20. oktober nå i høst. Fargen er ganske vandig i kanten. Duften starter med et hovedsaklig jordlig preg, men etter noe tid i glasset kommer det intense aromaer av markjordbær. I munnen er den svært lett - så lett at jeg begikk den tabben å sette den i kjøleskapet en stund for at syren kunne markere seg mer. Det kunne jeg spart meg. Det er når den får varmen at den også får struktur gjennom tanniner og fruktens intensitet. Ikke for det - den er og forblir en lett vin. Men langt fra insubstansiell!

Gjenkjøp? - Ja. Tror det.

2001 Massolino Barolo
Mørk på fargen fremdeles, men litt bruning er det. Og et ganske lite bunnfall. På duft er det snev av kirsebær, litt våt skogsbunn og litt tjære. Så langt er alt normalt, men i munnen er den langt fra så kvass som Nebbiolo med bare 12 i dvale vanligvis er. Munnfølelsen er myk, ja kanskje mer enn det. Den er rett og slett litt dvask.

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.

2007 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale
Slettes ikke eneste flasken i det siste - den var også med på vår rød burgund 2007-smaking i oktober, og er fortsatt å få på Valken til 523 kr. flasken. Denne flasken var betydelig bedre enn den. Litt jordlig, men også røde bær, og det er strukturen i burgundere som denne som setter dem i en helt egen klasse. Senesterke under et lett og lekkert ytre preg. Mugnier kan sine saker, og denne store vinmarken har han alene. Det gjør nok sitt til at prisene her er vesentlig gunstigere enn på det meste annet han selger.

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Simon Bize Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Vergelesses
Ingen tyrkleif her - dette er den andre av de to flaskene jeg kjøpte av denne vinen, og drakk i denne måneden. Den artet seg noe forskjellig fra den første. Den virket hakket brunere i fargen - kanskje (for det er jo ikke så lett å huske presist hvordan den første så ut). Denne flasken hadde også større dybde og rikhet enn den første. Dette var ingen typisk lett burgunder, men mer en vin som viste fram det jordlige preget som kan være så attraktivt i viner som dette.

Gjenkjøp - Oh yes!

Viner en aften

Pol Roger Champagne Brut Rosé 2002
Nydelig farge, en mellomting mellom bringebær og nype, god mousse i glasset. Mer rund og behagelig enn spiss og fokusert, og litt kort. Likevel en god vin.

Gjenkjøp? - Ikke helt sikker.

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese 2002 (Vollenweider)
På CellarTracker.com står følgende: "Drinking window: Drink by 2008" og kilden er "community". Mer trenger man ikke vite om påliteligheten til Cellar Tracker. Denne Mittel-Mosel vinen er, fire år etter, svært lys, frisk. Blomster og litt petroleum. Stålsterk underliggende syre, og god lengde.

Gjenkjøp? - Ja.

Hugel Riesling Jubilee 2005
Stram, fokusert og mineralsk vin. Litt i overkant streng i starten, med et steinmineralsk preg som skjemmer ettersmaken. Tipper det skyldes generøs svovling. Med økende temperatur og tid blir den rikere og rundere, med svært lang ettersmak. Flott vin - men litt skjemmet av det jeg tror er svovel.

Meursault 1er Cru Les Genevrières 2002 (Francois et Antoine Jobard)
Oksidert. Den flasken jeg hadde i julen var mindre oksidert, den viste seg ikke som helt klart oksidert før dagen etter, men her var det ingen tvil fra første stund.

Gjenkjøp? - No way!

Chassagne-Montrachet 1er Cru Clos St. Jean (2004) (Michel Niellon)
Lys og ung stil. Først litt eik og svovel, men det "blåser av". Lime, snev av allehånde, fokusert og frisk. Mineralsk stil, og 2004-typisk (som betyr litt trang i skjæret).

Gjenkjøp? - Ja.

Chambolle-Musigny 2002 (Mugnier)
Fabelaktig vin - for dette nivået. Duft av røde bær, kjøttkraft og orientalske krydder. Jeg gikk rett på kommunen, og nivået også. For selv om dette er flotte saker, så følger den ikke opp på enden av smakskurven som en premier cru skal gjøre. Men det er ikke kritikk, for man kan jo ikke med noen rimelighet forlange mer av en vin som denne. Mugnier ruler!

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Les Perrieres" 2001 (Chevillon)
Denne vinen er skjemmet av et litt muggent preg i ettersmaken, men ellers var den virkelig fin - om enn ganske utviklet og etter min oppfatning på tur ned. Duft av orientalske krydder og en bakgrunn av røde bær. Jeg gikk først til Gevrey-Chambertin på denne. Den har bra trøkk i midtpartiet og fortjener absolutt klassifikasjonen.

Barolo Vigna-Rionda 1998 (Massolino)
Ferske og ganske ekstraherte saker. Svært mørk på farge - Nebbiolo med farge som en fersk Syrah fra Rhône. Snev av rødsprit på nesen, men også knuste kirsebær. Voldsomt trøkk her. Virker jo helt fersk tross sine år. Minst ti år til, kanskje, men det er mulig dette aldri blir den type Barolo jeg liker.

Bildet: Professor Skilleås i kjelleren hos Massolino i 2008.

Påskeviner

Noen notater på viner i påsken.

Forst Freundstück Riesling GG 2008 (Mosbacher)
Tropisk og rik duft, flott fylde og friskhet. De overfladiske kunne komme til å tro at denne var syresvak, men det er fordi man lett tolker fylde og aromatisk rikhet i den retningen. Kjenner man etter er dette en svært syrlig vin som er god nå, men som vil holde i mange år til. Dessuten er det sjelden at vinene herfra får det petroleumspreget som helst ikke bør bli for påtagelig. (Også Mosbacher på bildet)

Gjenkjøp? - Absolutt!

Barolo Margheria 1999 (Massolino)
En av de vanskeligste korkene jeg har hatt med å gjøre, men til slutt fikk jeg tak i vinen på et slags vis. Den er mørk på farge - ingen tegn til bruning, og det skyldes vel den moderne vinmakingen på denne cuveen. Antydninger til kirsebær og tjære, men mest jordlig. Vinen har myknet godt. Tanninene merkes, men de er greie å ha med å gjøre. God matvin, men overbeviser ikke.

Gjenkjøp? - Niks.

Vouvray Haut Lieu Sec 2002 (Huët)
Ikke min vin, men jeg plukket den fort da den ble servert blindt. Det vil si: vinmark kunne jeg ikke bestemme, og jeg trodde også det var en demi-sec. Så rik og fyldig var den. Eplepreg, noen forsiktige honningtoner i tillegg til tørket aprikos og noe nøttete, flott fylde og syre. Lang ettersmak (som jo er "etterduft" egentlig). En virkelig flott vin jeg ikke ville protestert på å ha i kjelleren.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Litt bruning i kanten sladrer om alder. På duft er den aldri spesielt intens - heller tilbakeholdende, men syltede kirsebær, litt sopp og treverk, og noe jordlig. Det kan man kanskje merke dersom man legger godviljen til. Det fineste med vinen er strukturen. Den er sømløst elegant, finslig men likevel tilstedeværende. "Feel the quality". Ettersmaken (som jo er etterduften!) er ikke all verden. Ganske knapp. Dette var den beste av de tre flaskene jeg har åpnet. Rimelig til kvalitetsvin å være, men de har ikke levd opp til forventningene.

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.