Viser innlegg med etiketten Niellon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Niellon. Vis alle innlegg

mandag 1. september 2014

Kjellerviner i august

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dette er gode saker! Dufter gule plommer, noe firne og et slør av røyk over det hele. Lekker og lett, men samtidig solid og med ettertrykk. Drukket til risotto og stekt laks, og som jeg tenkte var dette en kombinasjon som forsterket det beste i mat og i vin. Med tiden, og høyere temperatur, kom vinens fylde mer til sin rett. Dette er en kompleks vin som må være i nærheten av sitt optimale drikkevindu akkurat nå. Heldigvis har jeg flere flasker. 

Gjenkjøp? * - Så klart!

2004 Domaine Michel Niellon Chassagne-Montrachet 1er Cru Clos St. Jean
Den siste av to flasker innkjøpt høsten 2006. Snufs. Hulk. Dette er vin som man drømmer om. Lekker duft av grønne epler og allehånde, i munnen er den både frisk og rik, og ettersmaken varer og varer. Drukket til ovnsbakt torsk med capers og greier. Man blir rent nostalgisk til den tiden hvite burgundere ikke oksiderte. Kostet fattige 404 kroner, og den var verdt mye mer.

Gjenkjøp? - Så klart!

* - jeg ser til min gru at jeg har glemt å følge opp min standard. "Gjenkjøp?" betyr: hadde jeg kjøpt den vinen den gangen dersom jeg visste hvordan den kom til å smake.

2002 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières
Kanskje vin kan bli bedre enn dette - men dette er mer enn bra nok. Dufter markjordbær, høstløv, jord, lær og kjøttkraft. Lekker munnfølelse, med en klarhet og intensitet som gleder et burgunderhjerte. Lang ettersmak. Fabelaktig vin fra topprodusent.

Gjenkjøp? - Så klart!

2002 Triebaumer Ruster Ausbruch
Fantastisk dessertvin med 50/50 Gewürztraminer og Chardonnay. Dufter aprikos, honning, marsipan og roser - bare for å nevne noe. Frisk og viskøs. En riktig smattevin. Nyyyyyyyyyyydelig.

 Gjenkjøp? - Så klart!

2001 Selbach-Oster Graacher Domprobst Riesling Auslese
Regnvann, skifer og litt honning. Et snev av petroleum - eller er det bare forventningen om den som ligger der og lurer meg? Sødmen er meget moderert med tiden, og den er helt perfekt som følge til flere oster og hjemmelaget nøtte-chutny.

Gjenkjøp? - Ja!

2000 Domaine des Baumard Savennières Trie Spéciale
Dette er ikke noen vin for nybegynnere. Sent høstet Chenin Blanc på fjorten år krever sitt. Dyp gyllen på farge. Det dufter litt ull, kvae, noe honning, men det meste går i mer bitre retninger. I munnen er den først litt nådeløs, men med mer tid i glasset og høyere temperatur går den i en mer forsonlig retning. Den fremstår visøks, langt søtere på duft enn den er i munnen, og som en kvalitetsvin langt utenfor allfarvei. Lang ettersmak - og en vin som blir bare bedre og bedre i glasset.

Gjenkjøp? - Så klart!

2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis
Fremdeles dyp rødfarge, duft av lær, tobakk og litt tjære - med et snev av rødsprit på toppen. I munnen er den middels fyldig og intens. Med tid utvikler den en mer smidig munnfølelse, og i ettersmaken er det tydeligere elementer av roser og nyper. God vin - men ikke superlativ.

Det er i disse dager seks år siden jeg skrev om besøket hos Cavallotto på bloggen.

Gjenkjøp - Ja!

Det slår meg at så langt i denne listen er snittalderen på vinene hele 12 år, noe som vel betyr 10 års lagring omtrent. Det er ikke så dumt å holde seg med en vinkjeller!

mandag 20. mai 2013

Hvit burgund 2008 og 2010 - del I

Her kommer første del av smaksnotater fra Vitis' smaking med hvite burgundere fra årgangene 2008 og 2010 som ble holdt 12. mai i år, og der jeg ledet smakingen. Neste del kommer om noen dager.

Meursault 2010 (H Boillot)
Røyk, svovel, litt sylskarp sitrus. Elegant og syrlig i munnen, og den henger lenge på syrene. En vin laget i en ganske brutal stil. Prisen ligger rundt 450 kroner.

(Henri Boillot er broren til Jean-Marc, og kjøpte ut søskenene og driver nå det som var farens Volnay-baserte virksomhet. Han er en av de få som sorterer druene også i vinmarken med et flyttbart trie-bord. Det er også en maison-virksomhet som ble startet i 1995 med i dag ca. 90% hvite viner). Han bruker overhode ikke batonnage for 1er cru og over på grunn av oksideringsfaren.)

Meursault 2010 (J-M Boillot)
Dufter sitronterte, klar og distinkt duft, men mer avrundet og Meursault-typisk i munnen. Blir løs i finishen, og den forsvinner litt totalt sett i andre del av smakskurven.

(Jean-Marc er Pommard-basert med egen virksomhet fra 1985 med delvis arvet [Bestemor Sauzet], Volnay og Pommard fra bestefar, og delvis innkjøpte marker. Batonnage en gang i uken.)

Meursault Les Luchets 2008 (Roulot)
Her dufter det stikkelsbær i en litt "høytonet" stil. Ikke Sauvignon Blanc på noe vis, men de har jo ikke monopol på stikkelsbæraromaer. Ren, lekker og fokusert i munnen. Fin lengde, og flott fylde. Klart den beste i denne første Meursault-flighten. Roulot har en høy stjerne i Burgund, og her får du ikke mye vekslepenger på 500-lappen!

(Denne, som neste vin, er ikke 1er cru men lieut dit viner. Vinmarkene har navn, men ikke noen høyere formell status enn vanlige landsbyviner. Denne marken ligger mot Auxuy-Duresses nord-vest i kommunen. Jean-Marc Roulot var skuespiller før han slo seg på vin. Stilen er ren og klar, og erfaringene tyder på at hans viner er svært lite utsatt for prematur oksidering.)

Meursault Clos du Cromins 2008 (P Javillier)
Ganske lik den forrige vinen, men er nok rundere og mer "nøttete" og mer lærebok-Meursault. Men med tid i glasset får også denne vinen mer fokus. Vinen koster "bare" 355 kroner.

(Patric Javillier er tilhenger av lang elevage, og hyperoksiderer mosten for å unngå prematur oksidering, men sier ikke noe om det på nettsidene.)


Puligny 2010 (F Carillon)
Dufter eik, valnøtt og sitrus, mens sitrusen tar mer over etter tid i glasset. Frisk og lekker i munnen, men ikke særlig lang.

(Familien har dyrket vindruer i Puligny siden 1632. I 2009 kom det oppdeling av eiendommen mellom brødrene Louis og Francois. De har tidligere hatt mer enn sin andel av oksiderte viner, men fra 2004 ser det ut til å ha blitt orden på sakene. Fra 2005 økte de mengden fri sulfitt (SO2) fra 35 ppm til 50 ppm.)

Puligny 2010 (H Boillot)
Litt stum på nesen, men man aner et snev av sitrus. Mer "trøkk" i munnen i denne vinen enn den over, rett og slett mer substans. Ettersmaken er også lengre, og så koster den da også 140 kroner mer enn vinen over.

Bourgogne Blanc 2008 (Dom. Leflaive)
Et klubbmedlem mente at det var for galt at vi ikke hadde noen viner fra Leflaive med i smakingen, og bidro generøst med denne til smakingen. Dypest farge av disse tre, og aroma av gule frukter (ikke noe galt i det!), og lengden er god. Den er rund og sjarmerende.


Chassagne-Montrachet 2010 (Niellon)
Snev av eik og noe brent. Mellomfyldig, og grei lengde. En riktig fin vin.

(Her er en ny generasjon på vei til å ta over eiendommen. De presser hele klaser, bruker 20-25% ny eik, og omstikker bare rett før tapning.)

Chassagne- Montrachet 1er Cru Clos St Jean 2010 (F Carillon)
Sitrus og hvite blomster. Flott fylde, men den blir for kort i ettersmaken. Etter tid i glasset kommer en klar sviske-aroma (ja, jeg vet at det ikke passer inn i sjablongene her, men jeg sier det som det er). Med tid i glasset får den også lengre ettersmak.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Ruchottes 2008 (Ramonet)
Svært rik duft med smør, vanilje og nøtter. Deilig vin med lekker syre og fin lengde. En storsjarmør i dette selskapet. Det skulle da også bare mangle, siden den koster omtrent det dobbelte av den første i flighten (som også er på lansbynivå).

(De har knapt hatt prematur oksidering siden 2002, kan det se ut som.)

søndag 13. januar 2013

Viner en aften

Pol Roger Champagne Brut Rosé 2002
Nydelig farge, en mellomting mellom bringebær og nype, god mousse i glasset. Mer rund og behagelig enn spiss og fokusert, og litt kort. Likevel en god vin.

Gjenkjøp? - Ikke helt sikker.

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese 2002 (Vollenweider)
På CellarTracker.com står følgende: "Drinking window: Drink by 2008" og kilden er "community". Mer trenger man ikke vite om påliteligheten til Cellar Tracker. Denne Mittel-Mosel vinen er, fire år etter, svært lys, frisk. Blomster og litt petroleum. Stålsterk underliggende syre, og god lengde.

Gjenkjøp? - Ja.

Hugel Riesling Jubilee 2005
Stram, fokusert og mineralsk vin. Litt i overkant streng i starten, med et steinmineralsk preg som skjemmer ettersmaken. Tipper det skyldes generøs svovling. Med økende temperatur og tid blir den rikere og rundere, med svært lang ettersmak. Flott vin - men litt skjemmet av det jeg tror er svovel.

Meursault 1er Cru Les Genevrières 2002 (Francois et Antoine Jobard)
Oksidert. Den flasken jeg hadde i julen var mindre oksidert, den viste seg ikke som helt klart oksidert før dagen etter, men her var det ingen tvil fra første stund.

Gjenkjøp? - No way!

Chassagne-Montrachet 1er Cru Clos St. Jean (2004) (Michel Niellon)
Lys og ung stil. Først litt eik og svovel, men det "blåser av". Lime, snev av allehånde, fokusert og frisk. Mineralsk stil, og 2004-typisk (som betyr litt trang i skjæret).

Gjenkjøp? - Ja.


Chambolle-Musigny 2002 (Mugnier)
Fabelaktig vin - for dette nivået. Duft av røde bær, kjøttkraft og orientalske krydder. Jeg gikk rett på kommunen, og nivået også. For selv om dette er flotte saker, så følger den ikke opp på enden av smakskurven som en premier cru skal gjøre. Men det er ikke kritikk, for man kan jo ikke med noen rimelighet forlange mer av en vin som denne. Mugnier ruler!

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Les Perrieres" 2001 (Chevillon)
Denne vinen er skjemmet av et litt muggent preg i ettersmaken, men ellers var den virkelig fin - om enn ganske utviklet og etter min oppfatning på tur ned. Duft av orientalske krydder og en bakgrunn av røde bær. Jeg gikk først til Gevrey-Chambertin på denne. Den har bra trøkk i midtpartiet og fortjener absolutt klassifikasjonen.

Barolo Vigna-Rionda 1998 (Massolino)
Ferske og ganske ekstraherte saker. Svært mørk på farge - Nebbiolo med farge som en fersk Syrah fra Rhône. Snev av rødsprit på nesen, men også knuste kirsebær. Voldsomt trøkk her. Virker jo helt fersk tross sine år. Minst ti år til, kanskje, men det er mulig dette aldri blir den type Barolo jeg liker.

Bildet: Professor Skilleås i kjelleren hos Massolino i 2008.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...