Olivier Leflaive

Olivier Leflaive tilhører den kjente familien med samme navn i Puligny, men har siden 1985 drevet sin egen business selv om han også til tider har vært med i familiebedriften. Han kjøpte inn druer, og drev også noen vinmarker uten å eie dem, men fra 2010 fikk han også tilbake kontrollen over vinmarker som han hadde leid ut til familiebedriften Domaine Leflaive. Han driver også et firestjerners hotell - La Maison, og restauranten La Table d'Olivier Leflaive. Der spiste jeg for snart 20 år siden, så den erfaringen er vel ikke så mye verdt. 

Olivier Leflaive Bourgogne Blanc Les Sétilles 2017 kr. 270

Druene til denne vinen kommer omtrent jevnlig fordelt fra ulike parseller i kommunene Meursault og Puligny-Montrachet. Duft av sitrus, i munnen overraskende myk. Den mangler et solid avtrykk, men er likevel et bra kjøp. Inne på ti pol. 

Olivier Leflaive Puligny-Montrachet 2017 kr. 675

Fra 21 forskjellige parselller i kommunen, og vinen lagrer 12 måneder på bunnfallet i 20% ny eik. Klassisk duft med sitrus, hvite blomster og litt fat. Godt grep i munnen, og alt på plass her. Men med denne prislappen blir det på tok for dyrt for landsbynivå. Også denne er inne på ti pol - eller er det en effekt av omleggingen på nettsidene til polet? Før viste alle polene som hadde den, så ble det maksimalt 20 - og nå kanskje maksimalt ti? 

Kjellerviner i desember - del I

2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon

Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 

Kjellerviner i august

2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb

Gyllen, med en anelse grønt. Herlig duft med modent korn over sitronterte, og i munnen er vinen avrundet og smidig men fremdeles lineær og frisk. Henger lenge. 

Jeg brukte å kjøpe disse vinene på Tax-Free mens de var rimelige. De startet rundt 105 kroner, men jeg hoppet av da de passerte 150 kroner. Nå er det ca. 200 for denne her. Jeg la også noen i kjelleren, og de har fortsatt å være gode. De blir ikke mer komplekse, men de rundes ut og får en kjølig ro i hele smakskurven. Dette var den siste av de jeg la i kjelleren. Så var den epoken over også. Sukk!

Gjenkjøp?* - Ja. Til den prisen! 

2011 Domaine Leflaive Bourgogne Blanc

Denne har nå fått ligge tre og et halvt år i kjelleren, og den er betydelig enklere å ha med å gjøre enn tidligere. Klar, litt gyllen med et grønnskjær. På nesen er det sitrus, smør og fat i en blanding som sier klart og tydelig fra om at dette er en burgunder. Fin balanse, og det er lett å tro at denne vinen er et hakk eller to over sin sølle regionalstatus. Særlig er det i munnen det merkes - det øker liksom på når du får den i munnen, og den gir et mer intenst inntrykk etter litt tid i munnen. For drøye året siden syntes jeg den var i overkant syrlig. Nå har den fått en meget fin balanse. Dessverre er dette den siste flasken.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château Vieux Bonneau

Ikke noe aldersstegent ved denne vinen. Tett og mørk, duft av jord, jern og blyantspiss med et lite lag mørke bær over dette. Den holder gjennom hele smakskurven. Betalte bare 160 kroner, og det er et røverkjøp. 

Gjenkjøp?* - You bet! 

2008 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru Clos de la Chateniere

Duft av sitrus og noe allehånde, samt litt fat. I munnen er den i den friske delen av hvit burgunder spekteret. Med noe stigende temperatur (servert ved ca. 16 grader) ble den mer harmonisk. Spenstige burgundere som denne tåler fint 18 grader, og blir egentlig bare bedre av det. 

Kjøpte denne i fjor til 400 kroner. Skulle bare kjøpt mer, for dette var siste flasken. 

Gjenkjøp?* - Absolutt!

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Gul på farge. Ikke gyllen, men rett og slett gul (men på en hvitvinsmåte, selvsagt). Duft av flint, sjø og kokte reker. Kompleks i munnen - man får fornemmelsen av at det er flere lag - og lang i ettersmaken. Meget tilfredsstillende vin som jeg kjøpte for 271 kroner i sin tid.

Jeg har drukket altfor mye Chablis som har smakt sitrondrops, og som ikke har hatt noen form for kompleksitet. Men at moteksemplet kom fra Louis Michel overrasker meg ikke. Chablis er best fersk, eller utgammel fra en god produsent som Michel.

Gjenkjøp?* - Absolutt! 

* - Gjenkjøp? er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen (til den prisen) dersom jeg på det tidspunktet visste hvordan vinen ville smake når den skulle drikkes. Dette er det viktigste kriteriet på vinkvalitet. 

Tre burgundere

Vi starter med de to hvite fra mindre berømte kommuner, men produsentene har det ryktet som kommunene mangler. Girardin som solid masseprodusent (relativt sett) og Leflaive som produsent av noen av de mest ettertraktede hvite burgunderne.

Girardin St.-Romain Vieilles Vignes 2013 kr. 280

En flott sentralburgunder til en grei pris. Her er det mest som skjer tidlig i smakskurven, mens slutten forsvinner noe. Fin balanse i vinen, som vitner om at den trolig vil utvikle seg fint til å dekke hele smakskurven etter noen år i kjelleren. Fremdeles å få på BU, og på Sletten i Bergen og Günerløkka i Oslo.

Leflaive & Associés Rully 1er Cru 2013 kr. 460

Duft av sitrus og dusjforheng. Med sin eleganse og fylde er vinen en klassisk burgunder i munnen, og kvaliteten understrekes av lengden i ettersmaken. Dessverre helt utsolgt. 

Girardin Chassagne-Montrachet Vieilles Vignes Rouge2014 kr. 330

Jeg tror dette må være den første røde 2014-utgaven fra Burgund som jeg smaker, og basert på dette tynne grunnlaget vil jeg si den er meget lovende. Duft med mest røde bær og fat. I munnen viser den fram god balanse og stofflighet. Det er rett og slett mye på gang her. Fremfor alt ung, og jeg mener den bør få minst fem år i kjelleren. 

Rød Loire

Dom. de Pothiers Référence Cote Roannaise 2015 kr. 164

Dette er skikkelig langt oppe i Loire-dalen, og druen er Gamay. Så er det da heller ikke Côte Roammaise langt unna Beaujolais. Her er det intens duft av bringebær som blir litt dropspreget i munnen. En saftig vin med litt tanniner i en klar og "gjennomsiktig" stil. Her må man gjøre en innsats selv og bestille vinen. 

Clau de Nell Cuvée Violette Anjou 2011 kr. 250

Her er det 70% Cabernet Franc, og resten Cabernet Sauvignon, og vi har kommet et godt stykke lenger ut i Loiredalen. Duft av solbær og flint, og det skjer absolutt mest tidlig i smakskurven. Tanninene er merkbare, men smaken dør ut midt i smakskurven og det er rett og slett ingen ettersmak. Hvorfor? Det kan selvsagt være en fase, men jeg for min del satser ikke 250 kroner på at det er tilfelle. 

Clau de Nell Anjou Cabernet Franc 2011 kr. 289

Denne andre vinene fra Leflaives prosjekt i Anjou er klart bedre (men litt dyrere). Klar og tydelig duft av solbær (her er det 100% Cab. Franc) og i munnen er den meget tannisk. Den følger opp med fin fylde, og denne utgaven holder også hele smakskurven ut. Den finnes bare på ett pol i Oslo, men selvsagt på bestilling. 

Kjellerviner i april

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel (375ml)
Strågul. Duft av ananas og mango, snev av honning. Viskøs og svært syrlig. Lang. Drukket til foie gras, og senere ost og skinke med godt brød. Denne flasken virket yngre enn den jeg drakk tidlig i desember. Røverkjøp til 212 kroner i 2009.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Gaston Phébus Madiran
Lær og tobakk på nesen, og i munnen er den rimelig bra balansert. Men jeg har en sterk mistanke om at frukten ikke holder så mye lengre. Men det var et meget godt kjøp til 95 kroner. Neppe mange andre i prisklassen som ville tålt over ti år.

Gjenkjøp? - Ja.

2011 Dom. Leflaive Bourgogne Blanc
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgund: nøtter, sitrus, litt fat. Lineær, lang og elegant. Men i overkant syrlig per i dag. Jeg har tro på at det vil gå seg til.

Gjenkjøp? - Ja, tror det.

2008 Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 
Denne vinen smakte vi også på smakingen av de hvite burgunderne nettopp. Jeg sørget for å få noen flasker til egen kjeller også, men sist jeg sjekket var den utsolgt fra polets lister. Strågul, duft av hvit burgunder etter godt gammelt merke (mer informativt enn det meste annet man kan skrive - som sitrus, nøtter, fat, med mere.). I munnen er den elegant men med fin fylde. I begynnelsen av ettersmaken slår det inn med en tydelig smak av mandarin.

Gjenkjøp? - Soleklart. (Moden hvit 1er Cru burgunder med full returrett til litt over fire hundre.) 

2004 W. Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos
Duft av flint og kalk - for det meste. Frisk også i munnen, med noen hint om begynnende modning. Det er først i ettersmaken man kan få et visst inntrykk av honning - et sikkert modningstegn i Chablis.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Duft av edelt treverk, skogsbunn og sopp. Harmonisk i munnen, med modne tanniner og smidighet. Etter hvert kommer det duft av lakk og/eller møbelpolish, og også tjære og sjø. En kompleks og meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Duft av akasiehonning og søt mandarin (a-la hermetisk mandarin). Drukket mot 2015 utgaven av samme vin, og her har vi en vesentlig mer utviklet vin med større kompleksitet og tydelig modning. Den nye har 173 g/l med restsukker, og det er sikkert ikke mindre her.

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Det er ikke så mye å si, annet enn at dette er en hvit burgunder i klassisk forstand. Helt på nivå med 1er Cru. Frisk, lime og eple, og en fylde i friskheten som vel bare hvite burgundere har på sitt beste.

Gjenkjøp? - You bet! 

Hvite regionalburgundere (mer eller mindre)

Dette er noen notater jeg tok på en smaking i Vitis Bergensis på søndag. Jeg ledet begivenheten, og kan nok ha hatt noen distraksjoner underveis.

Domaines Leflaive Mâcon-Verze 2010
Eksotisk duft med mango og lychée. Det eksotiske preget blir bare mer markant med tiden i glasset. Men i munnen er vinen slank med god spenst. Lengden er moderat, men god for dette nivået. (Dette er vel ikke en regionalburgunder, men prismessig ligger den nærmest denne kategorien). Vinen sorterer under negociantdelen av virksomheten, og kommer fra fem parseller i Mâcon som dyrkes biodynamisk. Den blir vinifiert i Puligny.

Domaine Leflaive Bourgogne Blanc 2011
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgunder: nøtter, sitrus og litt fat. Mer lineær, elegant og ikke minst lang enn vinen over. Men her er syren i overkant tydelig, vil jeg si. Årgangen markerer seg. Bør få ligge litt til.

Devevey Bourgogne Hautes-Côtes-de Beaune Les Champs Perdrix 2011
En fast gjest i min kjeller dette. Kommer fra Nantoux, kommunen rett bak/over Pommard. Den er rundere og mer åpen enn vinen over, men ellers ganske lik. I konteksten med vinen over framstår den som litt blassere.

Kjellerviner i februar

2004 Rene Lequin-Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers
Den andre av to flasker. For et år siden tok jeg den første, og det var ikke all verden for å si det forsiktig. Denne - derimot - var i alle fall en del av verden. Lekende lekker i munnen, og lang i ettersmaken. Perfekt balansert - dansende i munnen. Til fattige 270 kroner var dette en drøm. Men den første flaskens skuffelse tatt i betraktning, så var det kanskje ikke så billig likevel. Nok et eksempel på at det ikke finnes store viner - bare store flasker. Eller i dette tilfelle: svært gode flasker.

2002 Forstmeister Geltz Zilliken Saarburger Rausch Riesling Spätlese
Svært lys for alderen. Første nese har noe sitrus og et snev av petroleum. Andre nese gir mer av dette, og også skifer. Vinen minner om mykt regnvann, sømløs og lekker. Lekende lett, og utfordringen er bare å holde igjen og ikke drikke opp alt med en gang. (Bildet: Saarburger Rausch)

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Også en sømløs, moden og velintegrert vin. Dufter jordlig - og helt på kanten til at det kan være kork. Men etter 25 år er det grunn til å tro at små tendenser hadde utviklet seg til full pakke, så det er trolig ikke kork. Til det er også vinen for lekker og harmonisk. Men den er ikke helt der oppe - den påkaller ikke de kraftigste superlativene.

2011 Domaine Leflaive Bourgogne Blanc
Jeg kan ikke drikke bare utgamle viner. Denne kjøpte jeg på burgunderslippet nettopp. Litt dristig, for dette er litt ungt selv for Bourgogne Blanc. Etter en time i karafel gikk det likevel bra. Mye sitrus og syre, men smaken er også utrundet på et vis. Intense saker, som absolutt blir mye bedre av temperatur. Likevel er den litt for skrinn. Kvaliteten står ikke i forhold til prisen. Lav temperatur aksentuerer syren, og det trenger denne vinen ikke. Kanskje viser den seg fra en annen side om noen år? Jeg satser på det med mine gjenværende flasker.

2002 Jadot Savigny-les-Beaune 1er Cru Les Vergelesses
Nydelig moden burgunder. Skogsbunn, lær og knuste kirsebær. Ikke helt der oppe i burgunderhimmelen, men mer enn god nok for meg. Prisen er omtrent der man finner Bourgogne Rouge fra siste årgang fra de mer populære produsentene.

Men selvsagt: da jeg skulle bestille mer av denne vinen (som bare såvidt var innom min kjeller) var det tomt.

Hvit burgund 2008 og 2010 - del I

Her kommer første del av smaksnotater fra Vitis' smaking med hvite burgundere fra årgangene 2008 og 2010 som ble holdt 12. mai i år, og der jeg ledet smakingen. Neste del kommer om noen dager.

Meursault 2010 (H Boillot)
Røyk, svovel, litt sylskarp sitrus. Elegant og syrlig i munnen, og den henger lenge på syrene. En vin laget i en ganske brutal stil. Prisen ligger rundt 450 kroner.

(Henri Boillot er broren til Jean-Marc, og kjøpte ut søskenene og driver nå det som var farens Volnay-baserte virksomhet. Han er en av de få som sorterer druene også i vinmarken med et flyttbart trie-bord. Det er også en maison-virksomhet som ble startet i 1995 med i dag ca. 90% hvite viner). Han bruker overhode ikke batonnage for 1er cru og over på grunn av oksideringsfaren.)

Meursault 2010 (J-M Boillot)
Dufter sitronterte, klar og distinkt duft, men mer avrundet og Meursault-typisk i munnen. Blir løs i finishen, og den forsvinner litt totalt sett i andre del av smakskurven.

(Jean-Marc er Pommard-basert med egen virksomhet fra 1985 med delvis arvet [Bestemor Sauzet], Volnay og Pommard fra bestefar, og delvis innkjøpte marker. Batonnage en gang i uken.)

Meursault Les Luchets 2008 (Roulot)
Her dufter det stikkelsbær i en litt "høytonet" stil. Ikke Sauvignon Blanc på noe vis, men de har jo ikke monopol på stikkelsbæraromaer. Ren, lekker og fokusert i munnen. Fin lengde, og flott fylde. Klart den beste i denne første Meursault-flighten. Roulot har en høy stjerne i Burgund, og her får du ikke mye vekslepenger på 500-lappen!

(Denne, som neste vin, er ikke 1er cru men lieut dit viner. Vinmarkene har navn, men ikke noen høyere formell status enn vanlige landsbyviner. Denne marken ligger mot Auxuy-Duresses nord-vest i kommunen. Jean-Marc Roulot var skuespiller før han slo seg på vin. Stilen er ren og klar, og erfaringene tyder på at hans viner er svært lite utsatt for prematur oksidering.)

Meursault Clos du Cromins 2008 (P Javillier)
Ganske lik den forrige vinen, men er nok rundere og mer "nøttete" og mer lærebok-Meursault. Men med tid i glasset får også denne vinen mer fokus. Vinen koster "bare" 355 kroner.

(Patric Javillier er tilhenger av lang elevage, og hyperoksiderer mosten for å unngå prematur oksidering, men sier ikke noe om det på nettsidene.)


Puligny 2010 (F Carillon)
Dufter eik, valnøtt og sitrus, mens sitrusen tar mer over etter tid i glasset. Frisk og lekker i munnen, men ikke særlig lang.

(Familien har dyrket vindruer i Puligny siden 1632. I 2009 kom det oppdeling av eiendommen mellom brødrene Louis og Francois. De har tidligere hatt mer enn sin andel av oksiderte viner, men fra 2004 ser det ut til å ha blitt orden på sakene. Fra 2005 økte de mengden fri sulfitt (SO2) fra 35 ppm til 50 ppm.)

Puligny 2010 (H Boillot)
Litt stum på nesen, men man aner et snev av sitrus. Mer "trøkk" i munnen i denne vinen enn den over, rett og slett mer substans. Ettersmaken er også lengre, og så koster den da også 140 kroner mer enn vinen over.

Bourgogne Blanc 2008 (Dom. Leflaive)
Et klubbmedlem mente at det var for galt at vi ikke hadde noen viner fra Leflaive med i smakingen, og bidro generøst med denne til smakingen. Dypest farge av disse tre, og aroma av gule frukter (ikke noe galt i det!), og lengden er god. Den er rund og sjarmerende.


Chassagne-Montrachet 2010 (Niellon)
Snev av eik og noe brent. Mellomfyldig, og grei lengde. En riktig fin vin.

(Her er en ny generasjon på vei til å ta over eiendommen. De presser hele klaser, bruker 20-25% ny eik, og omstikker bare rett før tapning.)

Chassagne- Montrachet 1er Cru Clos St Jean 2010 (F Carillon)
Sitrus og hvite blomster. Flott fylde, men den blir for kort i ettersmaken. Etter tid i glasset kommer en klar sviske-aroma (ja, jeg vet at det ikke passer inn i sjablongene her, men jeg sier det som det er). Med tid i glasset får den også lengre ettersmak.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Ruchottes 2008 (Ramonet)
Svært rik duft med smør, vanilje og nøtter. Deilig vin med lekker syre og fin lengde. En storsjarmør i dette selskapet. Det skulle da også bare mangle, siden den koster omtrent det dobbelte av den første i flighten (som også er på lansbynivå).

(De har knapt hatt prematur oksidering siden 2002, kan det se ut som.)

Oppsamlingsheat

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Det er ingen overdrivelse å si at dette er en strålende vin i toppform. Fyldig, men frisk og lineær, lang ettersmak som rettnok begynner å bli i tørreste laget. Dette var siste flasken, men de som sitter på flere bør kanskje vurdere om ikke denne bør føres over på "ut-listen".

Bockenauer Felseneck Riesling Trocken 2009 (Schäfer-Frölich) kr. 239,90
Denne kjøpte jeg i Sandnes. Fabelaktig duft av blomster, sitrus og kalk. Høy syre, og det er denne vinen henger på i ettersmaken. Omtrent 140 kroner rimeligere enn sin GG bror fra samme årgang. Er dette det beste kjøpet? (Tim Frölich får pryde innlegget)

Morgon Côte du Py 2010 (Foillard) kr. 229,90
Litt reduktiv på nesen - gummi pluss blomster. Svakt preg av rødfrukter, og i munnen er det først og fremst fasthet og "dybde" man legger merke til. En robust vin som trolig trenger noen års lagring for å blomstre og gå av seg gummien.

Sainte Epine 2009 (Souhaut) kr. 324
Knust svart pepper og hengt skinke, gasbind og jod. Med andre ord: lærebok i Syrah fra Nord-Rhône. Lengden er grei, og det er klart at i dag fremstår denne vinen som mer strukturert enn fruktig. Jeg kjøpte 2004-årgangen da den kom, og det var en fornøyelse å drikke de elegante vinene seks-syv år etter årgangen.