Vurderingskriterier for vin på denne bloggen

Det å vurdere vin er en vanskelig øvelse. I mange år, inntil ganske nylig, brukte jeg ikke noen former for poenger, terninger eller stjerner. Min omtale må være bra nok, tenkte jeg. Og det tenker jeg fortsatt. Men folk ønsker seg noe som er enklere å forholde seg til. Med mindre man er i bransjen eller på grensen til sykelig opptatt av vin, er det nok å holde styr på likevel. 

Jeg må også innrømme at jeg også bruker poenger, stjerner og terninger til å navigere i notatjungelen. Alltid med solide mengder salt å klype tak i, og alltid bevisst på alle svakhetene disse har, men likevel. 

Jeg har bestemt meg for å operere med to systemer, i all hovedsak. Hvorfor to? Jo, fordi jeg smaker vinene i forskjellige kontekster. På smakinger i polets regi hvert halvår (før og etter pandemien) smaker jeg mange viner. Stående, skrivende på notater på en blokk mens jeg smatter, spytter og prater med importørens representant som forteller om vinen, produsenten og mye annet. Jeg gjør mitt beste, og konsentrerer meg noe voldsomt, men inntrykket av vinen er med nødvendighet kortvarig. Det er ingen grunn til å blåse av mitt smaksnotat eller vurdering, for jeg bruker disse selv til å foreta informerte valg for innkjøp til kjeller eller snarlig konsum. Men å bruke en finstilt skala på disse notatene er, mener jeg, villedende bruk av spuriøs presisjon. 

Det samme gjeler, men i mindre grad, smakinger i Vitis Bergensis. Her sitter jeg i ro og mak og relativ stillhet, og har mye mer tid til å konsentrere meg om vinen enn i Grieghallen og på lignende smakinger. Dette er derfor en mellomkategori av notater. Inntil videre velger jeg også på disse å bruke stjerner for å angi en kategori-vurdering basert på opplevelsen og kvaliteten på vinen mot prisen som forlanges. I mange år brukte jeg å sette stjerner på de beste vinene, og nå prøver jeg meg med en skala av stjerner.

Stjernene jeg bruker sier dette:

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring. Med tiden vil parantesene fordampe, og vinen nå sitt antatte potensiale ved lagring. 

Det å bruke tegnet "/" er kanskje juks. Jeg forsøker å la det være, men inntil videre har jeg hatt god nytte av å angi halve poeng på denne måten. 

Før brukte jeg "gjenkjøp?" som kriterium på om en kjellervin smakt i ro og mak, og over tid, i heimen (eller hos venner) var verdt innkjøpsprisen og lagringstiden. Kriteriet er godt, mener jeg, men ble ofte misforstått til å angi om jeg var på jakt etter denne eller nyere årganger av vinen.  Inntil videre har jeg endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? 

Med kjellerviner, eller andre viner jeg har hatt god tid til å vurdere grundig, har jeg nå begynt å bruke den allestedsnærværende 100-poengs skalaen. Den gir en illusjon om presisjon som er komplett spuriøs, men den kommuniserer bra når man (som leser) vet å ta sine forbehold og forsyne seg godt med klyper med salt. 

De aller fleste (minus Vinforum) bruker denne skalaen, men inflatert. Poengsummene er latterlig høye, og alle viner med et snev av ambisjon eller kvalitet får 90 poeng minst. Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

Jeg sikter mot å være "Critic A" i bildet over, og ha god plass til å plassere gode viner i det store bildet. Under ser du de språklige vurderingene jeg baserer meg på. En god vin kan altså godt få 80-84 poeng, og jeg mener det var et godkjøp. På CellarTracker, der jeg også er, ligger nesten alle vinene jeg har i kjelleren med en snittvurdering på 90-93 poeng. Dessverre betyr ikke det at alle er "Outstanding," men at folk jevnt over er for rause med poengene. Det betyr igjen at det blir styggelig trangt mellom 90 og 93 poeng, og at skalaen er meningsløst vid. 

Alle slike system har en innebygd tendens til inflasjon, så jeg må passe meg. Men under ser du de beskrivelsene jeg prøver å navigere etter. Det blir betydelig færre "outstanding" viner fra min kjeller, uten at de er noe dårligere av den grunn. 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i april - del I

Til månedens kjellerviner hører også to tidligere innlegg med kjellerviner i påsken, som du kan lese her og her. (Bildet over tok jeg)

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Nesten gifteringgyllen, dufter gult - med aprikos, mango og litt honning over den obligatoriske sitrusen. Mer opulent på duft enn de fleste Mosbacherene jeg har hatt. I munnen er den også mer fruktig enn de fleste, men det er jo en ganske stram standard å sette. Fungerte i alle fall fabelaktig til en laksetartar. Svært godt kjøp med 288 kroner i 2012. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Matrot er jo mest kjent for sine hvite viner, der det meste kommer fra hjemkommunen Meursault. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren sin i 2011, mitt foto.) Tross navnet kommer jo også denne fra Meursault. Flott duft av jord, lær og bringebær. Modne hagebringebær slår skikkelig inn i slutten av smakskurven. Elegant, harmonisk og fin vin. Skulle man dra fram noe å kritisere, så var det kanskje at den var i overkant snill, i betydningen smooth. Mer bitt hadde nok kledd vinen litt bedre, men det er kritikk på et høyt nivå. Dette er virkelig glede på glass. Jeg ga 460 kroner i 2016, og men nå må man ut med en drøy hundrelapp mer for utgaver fra 2015 og 2016. Det tror jeg sikkert de er verdt.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2018 Faiveley Marsannay

Solid frukt og fin spenst i denne vinen. Sammenlignet med produsentens viner fra Mercurey er denne vinen fastere og mer elegant. Ikke helt på nivå med 2017, men heller ikke så langt unna. Det er noe mindre presisjon i frukten, men det er kritikk på et høyt nivå. 

Jeg smakte også 2019 av Mercurey og Mercurey "Framboisière" nylig (se tirsdag 20. april). De manglet den strukturen og nerven Marsannay har, selv om det er læskende og gode viner. 

Gjenkjøp?* - Absolutt. 

N.V. Bollinger Champagne

Det er en nesten glemt praksis for meg: Kjøpe NV champagner og lagre dem noen år. Denne var kjøpt i mai 2019, så det ble ikke så mange år på langs. Det er ikke så godt å merke noen utvikling all den tid man ikke også har drukket den fersk. Den ble drukket ute på terrassen, og fremsto som en jevnt god champagne litt på den syrlige siden. Jeg skal ikke unnslå at jeg hadde håpet på en noe mer rund og kremet utgave, men det kan godt være at det var mangelen på mat som gjorde den mer som en Lanson enn som en Bollinger - etter mitt minne, i alle fall.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i mai - del I

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico
Litt vandig kant, og klar rødfarge med ørlite bruning. På duft er det mest kirsebær og lær til å begynne med. Det fordunster, og blir til høstløv og underskog med en litt bitter tone i slutten. I munnen er den mest syrlig, men også integrert og ganske harmonisk etter hvert. Når romtemperatur er nådd, og det har gått en time etter dekantering, er det mest våt underskog på duft og en merker for første gang tanninene. De er avslepne, men for første gang merkbare. Til 350 spenn i 2009 var dette et godt kjøp, men jeg har opplevd litt for mye forskjellig med disse riservaene fra Produttori. Dette var en av de bedre, men disse Cru-vinene til Produttori fortjener ikke den oppmerksomheten de har fått fra noen norske vinjournalister. Dette var siste årgangen jeg kjøpte inn. 

Gjenkjøp? - Tja. 

N.V. Egly-Ouriet Champagne Grand Cru Blanc de Noirs Les Crayères

Andre og siste flasken av de to jeg kjøpte i 2002 for 459 kroner. Fargen er som det ytre skallet på en løk (se over), og det er ikke noe galt i det. Moussen er fortsatt god, og vinen begynner virkelig å bli en vin - if you see what I mean. Fyller munnen godt, med et bredt register av smaker som trekker i retning høst og syrlig tørket frukt som aprikoser. Fyldig, uten at man på noe vis får sjansen til å glemme at dette egentlig er en 1996-årgang med de syrene som er. Denne koster nå 1.725 kroner! - så jeg må minne om at "gjenkjøp" er et kriterium jeg bruker for å avgjøre om vinen er god. Svaret på spørsmålet er om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg da visste det jeg vet nå - hvordan vinen smakte flere år senere. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Flaske kjøpt desember 2008 for 515 kr. Vandig kant, med et mer oransje lag deretter før den klare røde kjernen kommer. Duften er klassisk med tjære, lakris og litt høstløv. Klart vellagret, og ikke noen oksidering og slam i bunnfallet som på den siste. Fin lang utgang - men i munnen dominerer syrene litt for mye for min smak. De siste slurkene er de klart beste når syren ikke dominerer så mye. Dette har nok mye mer med temperatur enn med "luft" å gjøre. Jeg skal sørge for at de neste flaskene kommer nærmere romtemperatur før servering.

Gjenkjøp? - Ja

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva, Selección Especial kr. 280

Ti år er ingen alder for denne vinen. Det dufter fat, lær, jordbær. I munnen er den fast og frisk med god modning av frukten. Ettersmaken er mellomlang. Det som preger vinen, mener jeg, er at elementene ikke har funnet sammen. Vinen har fått overstrømmende kritikker ute i den store verden. Kanskje er det fordi det bare er den andre gangen at de har dratt fram benevnelsen Selección Especial og den blå borden på etiketten? Jeg ble underveldet, må jeg si, ut fra disse forventningene. Men vinen er jo utmerket til den fattige prisen av 280 kroner (jeg kjøpte den for 20 kr. mindre for kort tid siden). Jeg har to flasker til i kjelleren, men de får ligge et sted mellom fem og ti år, tenker jeg. Kanskje harmonien har innhentet vinen da?

Gjenkjøp? - Tja. 

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Den har ikke fått påtagelig dypere tone på fargen tross sine åtte år. På duft er det mandarin - god og søt mandarin - som dominerer. Skjønt "dominerer" - dette er en av de minst "dominante" rieslingene jeg har smakt. Alt er harmonisk og velstemt. Det er som å drikke kniplinger - det er understatement hele veien. Bare de som virkelig forstår seg på vin, og som er villig til å "lytte", vil få med seg detaljene og harmonien. Dette var lekkert - en skikkelig meditasjonsvin. 

Gjenkjøp? - Yes, please! 

Kjellerviner i mars

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Fint gyllen allerede. Dufter klart og tydelig av signaturen "hvit pepper". I munnen slår også ananas inn. Bra spenst, og god fylde. Drukket til kylling i fløtesaus og ris, og det taklet den fint. Jeg kjøpte denne for 220 kroner, og det var et varp. Nå koster siste årgangen 110 kroner mer. Det er en inflasjon på 50% på seks år. Not good! - men denne vinen, i alle fall, er verdt selv den nye prisen.

Gjenkjøp?* - Ja!

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Jeg tror kanskje dette er den første kjellervinen fra denne årgangen jeg åpner. Jeg har lenge lest på nettet at folk har åpnet viner fra 2010 med hell, men ligget unna selv. Denne var mørk til ti år gammel burgunder å være - men så jeg kanskje et ørlite innslag av bruning? Eller var det bare lyset som spilte meg et puss? På nesen kommer det mangt og mye, over tid. Frukten ligger mest mot bringebær og kanskje også et innslag av noe mørkere, som bjørnebær. Det er lær og noe jord, men etter hvert mest "underskog" eller sous bois som det heter på originalspråket - noe som også vitner om modning. Den bærer godt utover i smakskurven, men for å virkelig sitte som et skudd burde den hatt mer frukt utover i smakskurven. Mer å smatte på, liksom. Den forblir litt hard - men det er kritikk på et høyt nivå. Betalte fattige 279 kr. for denne i 2013. Mye har skjedd med burgunderprisene siden da. Dessverre. 

Gjenkjøp? - Ja!

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr 255
Det er vel ganske klart at denne knapt har vært innom noen lagring hos meg, men i en måned preget av isolasjon og fravær av bedre halvdel (til sjøs) må man dytte inn det som kan brukes. Det blir drukket lite vin til tross for at det er sorger å slukke. Anyway. Hvordan smaker den? Den er løsere i strukturen enn produsentens Marsannay 2017. Det er absolutt noe å merke seg. Frukten kan vel best beskrives som "sjenerøs". Noen dårlig vin er det ikke, men det mangler definisjon, spenning og klarhet - alt egenskaper jeg gjerne ser i en burgunder. Blindt hadde jeg gjettet på "ny verden Pinot Noir". 

Gjenkjøp? - Neppe!

2005 Domaine de la Solitude Rouge
Dette betyr slutten på kassen, og denne vinen har virkelig holdt seg godt. Jeg begynte på den i 2016. og de siste flaskene har absolutt vært de beste. Nå er den balansert, rund men med nerve. Den mangler selvsagt dybden og alle lagene i en virkelig god rød bordeaux, men dette er en flott matvin og hyggelig å ha i glasset etterpå. Very moreish!

Gjenkjøp? - Kanskje ikke hele kassen, men nesten.

2009 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Mellomdyp gyllen farge med noe grønt. Duften går tydelig i retning sitronterte med et klart høstlig preg. I munnen er den avrundet og robust med en god kjerne. Det er mer som skjer tidlig i smakskurven enn mot slutten, og jeg har hatt viner fra Mosbacher som har vist flere lag og flere nyanser med aldring. Men her tror jeg årgangen spiller inn. Det er uansett en flott vin som ga dyp tilfredshet - ikke minst med at dette er den produsenten jeg har flest flasker fra i kjelleren.

Gjenkjøp? - Soleklart! (kostet 238 kr. i 2011)

2012 Domaine Pichard Madiran kr. 249
Svært mørk. Dufter litt Syrah, med jod, blod og rått kjøtt. Men det er også bjørnebær her. Jeg dekanterte en liten time. Kroppen er litt slank, men med tid i glasset (og høyere temperatur) blir det mer kjøtt på beina og substans. 80% Tannat, og resten Cabernet Franc. Dette er en flott matvin, særlig til kjøtt. Og inne på mange pol.

Gjenkjøp? - Ja! 

2017 Faiveley Marsannay

Fortsatt en strålende vin! Så presis og fokusert som Faiveley generelt er i denne årgangen, og til en meget god pris (tror det var 265 kr.). Jeg fikk en venn til å kjøpe flere i Fyllingsdalen, og det var en meget god investering for oss begge. Lekkert, lekkert, lekkert!

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 


* - "Gjenkjøp" betyr at jeg hadde kjøpt den igjen dersom jeg ved kjøpstidspunkt visste det jeg vet nå - dvs. hvordan den kom til å smake (ofte mange år etterpå). Jeg mener det er et nyttigere vurderingsgrunnlag enn en poengsum. 

Kjellerviner i desember - del I

2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon

Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 

Gjenkjøp?

Hvordan skal man vurdere en vin? Spørsmålet er påtrengende for alle som skriver smaksnotater eller forsøker på kommunisere hvor bra eller dårlig en vin er.

100-poengskalaen som så mange bruker sliter jeg med å anvende selv. Det blir for mange viner - i alle fall de som jeg har funnet det verdig å investere i - som havner mellom 89 og 93 poeng. Dessuten: det er ikke en 100-poeng skala. De første 50 brukes ikke av noen. De laveste poengsummene (opp til 80) kun for ødelagt eller ufyselig vin, så da sitter man igjen med ca. 20 brukte poeng.

Jeg kunne fortsatt med en utlegning om inflasjon og andre iboende farer med å knytte et tall til en vurdering, men jeg vil heller forklare hva jeg mener med "gjenkjøp", og hvorfor dette er en god måte å vurdere vin på.

Jeg bruker spørsmålet om gjenkjøp til å avgjøre om jeg, når jeg vet hvordan vinen smakte den dagen da jeg skulle drikke den (gjerne mange år senere) til å avgjøre om jeg - gitt denne erfaringen - fortsatt ville ha betalt det jeg gjorde den gang og tatt meg bryet med å lagre den. Kort sagt: svarte vinen til forventningene? Dette bruker jeg om de vinene jeg drikker fra egen kjeller. Om jeg svarer "ja" betyr det ikke at jeg har tenkt å kjøpe flere flasker av vinen (selv når den fortsatt er tilgjengelig). 

Dette er et bedre spørsmål, og også uansett et bedre svar enn Q: "Hvor god er vinen?" A: "90" (eller et annet tall). Jeg har knabbet praksisen fra Bill Nanson og hans Diary. Hvorfor ikke etterligne noe jeg mener er vellykket? Nanson er klar og tydelig - ja eller nei - mens jeg ofte modifiserer litt. 

I andre smaksnotater - enten fra polets smakinger eller i Vitis - prøver jeg å bruke ordene i språket til å gi en forestilling om hvor god, dårlig eller helt alminnelig en vin er. Jeg forsøker å samle noen beslektede notater i ett og samme innlegg, og gjerne kommentere hvordan vinene arter seg i sammenligning. Jeg har som oftest ikke kjøpt disse vinene, men hva jeg mener om dem kommer vel fram gjennom ordene jeg bruker. 

Jeg håper dette klargjør saken. 

Kjellerviner i april

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Fortsatt svært mørk. Det er ingenting på fargen som sladrer om druen. Duften er intens, med litt volatilitet - den virker litt alkoholisk initialt. Med tid blir det tjære og kirsebær. Solid tørring i ettersmaken. Dagen etter (halv flaske igjen) var den kvitt alle "kantene", og fremsto som meget harmonisk og svært matvennlig.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2002 Vincent Dauvissat (René & Vincent) Chablis 1er Cru La Forest

Frykten er alltid at disse vinene skal være oksidert, men denne var det ikke. Man ser at fargen har blitt dypere, men den virker totalt sett ganske ung. Det var ikke mye til honningtone (jeg fant den ikke), men et ørlite sjøpreg gå under sitrusfrukten. I munnen var den ganske fet, og ettersmaken lang.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Rubinrød når den dekanteres, og litt bruning kan skimtes. Litt alkoholisk til å begynne med, men den harmoniseres etter hvert. Duften er ikke spesielt differensiert, men vinen er balansert, stram uten å bli for barsk, og lengden er god. 

Gjenkjøp?* - Tja - men ikke en hel kasse. 

* "Gjenkjøp" betyr at jeg hadde kjøpt vinen for den prisen jeg betalte dersom jeg faktisk visst hvordan den ville smake ved kjøpstidspunktet. Dette er etter min mening en bedre måte å vurdere vin enn poenger. 

Kjellerviner i august

2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb

Gyllen, med en anelse grønt. Herlig duft med modent korn over sitronterte, og i munnen er vinen avrundet og smidig men fremdeles lineær og frisk. Henger lenge. 

Jeg brukte å kjøpe disse vinene på Tax-Free mens de var rimelige. De startet rundt 105 kroner, men jeg hoppet av da de passerte 150 kroner. Nå er det ca. 200 for denne her. Jeg la også noen i kjelleren, og de har fortsatt å være gode. De blir ikke mer komplekse, men de rundes ut og får en kjølig ro i hele smakskurven. Dette var den siste av de jeg la i kjelleren. Så var den epoken over også. Sukk!

Gjenkjøp?* - Ja. Til den prisen! 

2011 Domaine Leflaive Bourgogne Blanc

Denne har nå fått ligge tre og et halvt år i kjelleren, og den er betydelig enklere å ha med å gjøre enn tidligere. Klar, litt gyllen med et grønnskjær. På nesen er det sitrus, smør og fat i en blanding som sier klart og tydelig fra om at dette er en burgunder. Fin balanse, og det er lett å tro at denne vinen er et hakk eller to over sin sølle regionalstatus. Særlig er det i munnen det merkes - det øker liksom på når du får den i munnen, og den gir et mer intenst inntrykk etter litt tid i munnen. For drøye året siden syntes jeg den var i overkant syrlig. Nå har den fått en meget fin balanse. Dessverre er dette den siste flasken.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château Vieux Bonneau

Ikke noe aldersstegent ved denne vinen. Tett og mørk, duft av jord, jern og blyantspiss med et lite lag mørke bær over dette. Den holder gjennom hele smakskurven. Betalte bare 160 kroner, og det er et røverkjøp. 

Gjenkjøp?* - You bet! 

2008 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru Clos de la Chateniere

Duft av sitrus og noe allehånde, samt litt fat. I munnen er den i den friske delen av hvit burgunder spekteret. Med noe stigende temperatur (servert ved ca. 16 grader) ble den mer harmonisk. Spenstige burgundere som denne tåler fint 18 grader, og blir egentlig bare bedre av det. 

Kjøpte denne i fjor til 400 kroner. Skulle bare kjøpt mer, for dette var siste flasken. 

Gjenkjøp?* - Absolutt!

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Gul på farge. Ikke gyllen, men rett og slett gul (men på en hvitvinsmåte, selvsagt). Duft av flint, sjø og kokte reker. Kompleks i munnen - man får fornemmelsen av at det er flere lag - og lang i ettersmaken. Meget tilfredsstillende vin som jeg kjøpte for 271 kroner i sin tid.

Jeg har drukket altfor mye Chablis som har smakt sitrondrops, og som ikke har hatt noen form for kompleksitet. Men at moteksemplet kom fra Louis Michel overrasker meg ikke. Chablis er best fersk, eller utgammel fra en god produsent som Michel.

Gjenkjøp?* - Absolutt! 

* - Gjenkjøp? er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen (til den prisen) dersom jeg på det tidspunktet visste hvordan vinen ville smake når den skulle drikkes. Dette er det viktigste kriteriet på vinkvalitet.