Det å vurdere vin er en vanskelig øvelse. I mange år, inntil ganske nylig, brukte jeg ikke noen former for poenger, terninger eller stjerner. Min omtale må være bra nok, tenkte jeg. Og det tenker jeg fortsatt. Men folk ønsker seg noe som er enklere å forholde seg til. Med mindre man er i bransjen eller på grensen til sykelig opptatt av vin, er det nok å holde styr på likevel.
Jeg må også innrømme at jeg også bruker poenger, stjerner og terninger til å navigere i notatjungelen. Alltid med solide mengder salt å klype tak i, og alltid bevisst på alle svakhetene disse har, men likevel.
Jeg har bestemt meg for å operere med to systemer, i all hovedsak. Hvorfor to? Jo, fordi jeg smaker vinene i forskjellige kontekster. På smakinger i polets regi hvert halvår (før og etter pandemien) smaker jeg mange viner. Stående, skrivende på notater på en blokk mens jeg smatter, spytter og prater med importørens representant som forteller om vinen, produsenten og mye annet. Jeg gjør mitt beste, og konsentrerer meg noe voldsomt, men inntrykket av vinen er med nødvendighet kortvarig. Det er ingen grunn til å blåse av mitt smaksnotat eller vurdering, for jeg bruker disse selv til å foreta informerte valg for innkjøp til kjeller eller snarlig konsum. Men å bruke en finstilt skala på disse notatene er, mener jeg, villedende bruk av spuriøs presisjon.
Det samme gjeler, men i mindre grad, smakinger i Vitis Bergensis. Her sitter jeg i ro og mak og relativ stillhet, og har mye mer tid til å konsentrere meg om vinen enn i Grieghallen og på lignende smakinger. Dette er derfor en mellomkategori av notater. Inntil videre velger jeg også på disse å bruke stjerner for å angi en kategori-vurdering basert på opplevelsen og kvaliteten på vinen mot prisen som forlanges. I mange år brukte jeg å sette stjerner på de beste vinene, og nå prøver jeg meg med en skala av stjerner.
Stjernene jeg bruker sier dette:
★★★★★ TOPP KJØP
★★★★ GODT KJØP
★★★ GREIT KJØP
★★ UNDER PARI
★ LIGG UNNA
Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.
Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring. Med tiden vil parantesene fordampe, og vinen nå sitt antatte potensiale ved lagring.
Det å bruke tegnet "/" er kanskje juks. Jeg forsøker å la det være, men inntil videre har jeg hatt god nytte av å angi halve poeng på denne måten.
Før brukte jeg "gjenkjøp?" som kriterium på om en kjellervin smakt i ro og mak, og over tid, i heimen (eller hos venner) var verdt innkjøpsprisen og lagringstiden. Kriteriet er godt, mener jeg, men ble ofte misforstått til å angi om jeg var på jakt etter denne eller nyere årganger av vinen. Inntil videre har jeg endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen?
Med kjellerviner, eller andre viner jeg har hatt god tid til å vurdere grundig, har jeg nå begynt å bruke den allestedsnærværende 100-poengs skalaen. Den gir en illusjon om presisjon som er komplett spuriøs, men den kommuniserer bra når man (som leser) vet å ta sine forbehold og forsyne seg godt med klyper med salt.
De aller fleste (minus Vinforum) bruker denne skalaen, men inflatert. Poengsummene er latterlig høye, og alle viner med et snev av ambisjon eller kvalitet får 90 poeng minst. Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på!
Jeg sikter mot å være "Critic A" i bildet over, og ha god plass til å plassere gode viner i det store bildet. Under ser du de språklige vurderingene jeg baserer meg på. En god vin kan altså godt få 80-84 poeng, og jeg mener det var et godkjøp. På CellarTracker, der jeg også er, ligger nesten alle vinene jeg har i kjelleren med en snittvurdering på 90-93 poeng. Dessverre betyr ikke det at alle er "Outstanding," men at folk jevnt over er for rause med poengene. Det betyr igjen at det blir styggelig trangt mellom 90 og 93 poeng, og at skalaen er meningsløst vid.
Alle slike system har en innebygd tendens til inflasjon, så jeg må passe meg. Men under ser du de beskrivelsene jeg prøver å navigere etter. Det blir betydelig færre "outstanding" viner fra min kjeller, uten at de er noe dårligere av den grunn.
THE 100-POINT RATING SCALE
Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar