Tre røde italienere

Monterinaldi Chianti Classico 2020 kr 250

Klar på farge, og her er det rødfarge uten noe brunt. Ganske saftig og myk i munnen. Her er det ingen rustikke eller grove elementer som trenger finsliping i kjelleren. Fin balanse i mellompartiet og god lengde. Inne på alle større pol. 5% Canaiolo, og resten selvsagt Sangiovese. ★★★★

Tascante Ghiaia Nera 2020 kr 260

Denne Etna Rossoen er svært lys på farge, med frukt i retning nype på nesen. Lett i frukten, men også finslig i tanninene. God lengde. Virkelig artig vin som ikke er på noe pol, men selvsagt på BU. ★★★★

Selvapiana Chianti Ruffina Bucerchiale Riserva 2019 kr 380

Elegant, lekker, og frisk. Noen ganger har denne mere frukt, og andre ganger er det elegansen som utmerker seg. En vin jeg burde satse på og kjøpe inn. Om det ikke var for at jeg har for mye vin. Min erfaring med flere årganger av denne er de beste, og prisen er det ingenting å si på i dagens marked selv om den gikk opp litt ved årsskiftet. Inne på noen gode pol, som Valken og Lagunen i Bergen. ★★★★★

Biondi-Santi Rosso di Montalcino 2019 kr 799

Vinen er svært lys på fargen. Duften er tørr og moden (selv om årgangen er fersk). Snev av modne kirsebær og noe mer møbelpolish. I munnen kommer det også et preg av pepper og litt jord. Den sitter godt i munnen og er i fin balanse. Virkelig god vin, men det må sies at dette er en stiv pris for en Rosso, men så er det også en legendarisk produsent. Druen er Brunello (en klone av Sangiovese), og vinen er utsolgt fra importør men på plass i en eklektisk samling med pol der Namsos inngår. ★★★★

Hvilken ville jeg kjøpt av disse? Den beste vinen er den siste, men den er også over dobbelt så dyr som den nest dyreste. Jeg har nok dyr vin. Bucerchialen er det klare og mest åpenbare svaret, ikke minst basert på egne erfaringer. Men vinen på bildet var en storsjarmør, og helt sikkert den vinen jeg ville kjøpt for å drikke i nær fremtid. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Scarzello og Bondino

Scarzello Langhe Nebbiolo 2020

Frisk og klar rødfrukt i retning villbringebær. Fin munnfølelse med passe grep og intensitet. Frisk og flott på en burgundersk måte. Selvsagt utsolgt, men gikk for 325 kroner da den var inne. ★★★★★

Scarzello Barbera d'Alba Superiore 2019 kr 354

Rund nese, fin friskhet i munnen med rødfrukt og fasthet. Saftig og frisk stil, men også med mer tørrstoffer enn vanlig er for en Barbera. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Starderi 2019 kr 615

Lys på farge, og vandig kant ganske langt inn. Dufter frisk rødfrukt. I munnen saftig med et fint tanninavtrykk og meget god lengde. Biter seg godt fast i gummene. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2019 kr 645

Også denne er svært lys. Dufter høstløv og litt rose. Klassisk stil. Fin fasthet i munnen, og her er strukturen mye mer framtredende enn i vinen over. Den fremstår heller ikke som så utviklet, og må betraktes som mer av et lagringsprosjekt enn den over. ★★★★(★)

Det er vanskelig å bedømme de to siste vinene siden de gjerne skal legges vekk i kjelleren en stund. Prismessig er det ikke de store forskjellene. Parentesen antyder potensiale ved lagring, men slikt kan man jo aldri vite. 

Smakt fra arrangørens vinglass på polets smaking i Grieghallen. (Bildet: Olek Bondino)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Vurderingskriterier for vin på denne bloggen

Det å vurdere vin er en vanskelig øvelse. I mange år, inntil ganske nylig, brukte jeg ikke noen former for poenger, terninger eller stjerner. Min omtale må være bra nok, tenkte jeg. Og det tenker jeg fortsatt. Men folk ønsker seg noe som er enklere å forholde seg til. Med mindre man er i bransjen eller på grensen til sykelig opptatt av vin, er det nok å holde styr på likevel. 

Jeg må også innrømme at jeg også bruker poenger, stjerner og terninger til å navigere i notatjungelen. Alltid med solide mengder salt å klype tak i, og alltid bevisst på alle svakhetene disse har, men likevel. 

Jeg har bestemt meg for å operere med to systemer, i all hovedsak. Hvorfor to? Jo, fordi jeg smaker vinene i forskjellige kontekster. På smakinger i polets regi hvert halvår (før og etter pandemien) smaker jeg mange viner. Stående, skrivende på notater på en blokk mens jeg smatter, spytter og prater med importørens representant som forteller om vinen, produsenten og mye annet. Jeg gjør mitt beste, og konsentrerer meg noe voldsomt, men inntrykket av vinen er med nødvendighet kortvarig. Det er ingen grunn til å blåse av mitt smaksnotat eller vurdering, for jeg bruker disse selv til å foreta informerte valg for innkjøp til kjeller eller snarlig konsum. Men å bruke en finstilt skala på disse notatene er, mener jeg, villedende bruk av spuriøs presisjon. 

Det samme gjeler, men i mindre grad, smakinger i Vitis Bergensis. Her sitter jeg i ro og mak og relativ stillhet, og har mye mer tid til å konsentrere meg om vinen enn i Grieghallen og på lignende smakinger. Dette er derfor en mellomkategori av notater. Inntil videre velger jeg også på disse å bruke stjerner for å angi en kategori-vurdering basert på opplevelsen og kvaliteten på vinen mot prisen som forlanges. I mange år brukte jeg å sette stjerner på de beste vinene, og nå prøver jeg meg med en skala av stjerner.

Stjernene jeg bruker sier dette:

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring. Med tiden vil parantesene fordampe, og vinen nå sitt antatte potensiale ved lagring. 

Det å bruke tegnet "/" er kanskje juks. Jeg forsøker å la det være, men inntil videre har jeg hatt god nytte av å angi halve poeng på denne måten. 

Før brukte jeg "gjenkjøp?" som kriterium på om en kjellervin smakt i ro og mak, og over tid, i heimen (eller hos venner) var verdt innkjøpsprisen og lagringstiden. Kriteriet er godt, mener jeg, men ble ofte misforstått til å angi om jeg var på jakt etter denne eller nyere årganger av vinen.  Inntil videre har jeg endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? 

Med kjellerviner, eller andre viner jeg har hatt god tid til å vurdere grundig, har jeg nå begynt å bruke den allestedsnærværende 100-poengs skalaen. Den gir en illusjon om presisjon som er komplett spuriøs, men den kommuniserer bra når man (som leser) vet å ta sine forbehold og forsyne seg godt med klyper med salt. 

De aller fleste (minus Vinforum) bruker denne skalaen, men inflatert. Poengsummene er latterlig høye, og alle viner med et snev av ambisjon eller kvalitet får 90 poeng minst. Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

Jeg sikter mot å være "Critic A" i bildet over, og ha god plass til å plassere gode viner i det store bildet. Under ser du de språklige vurderingene jeg baserer meg på. En god vin kan altså godt få 80-84 poeng, og jeg mener det var et godkjøp. På CellarTracker, der jeg også er, ligger nesten alle vinene jeg har i kjelleren med en snittvurdering på 90-93 poeng. Dessverre betyr ikke det at alle er "Outstanding," men at folk jevnt over er for rause med poengene. Det betyr igjen at det blir styggelig trangt mellom 90 og 93 poeng, og at skalaen er meningsløst vid. 

Alle slike system har en innebygd tendens til inflasjon, så jeg må passe meg. Men under ser du de beskrivelsene jeg prøver å navigere etter. Det blir betydelig færre "outstanding" viner fra min kjeller, uten at de er noe dårligere av den grunn. 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Polsmaking - kunnskap, konsentrasjon og kondis

Når jeg forteller at jeg skal på vinsmaking med Vinmonopolet, eller forteller at jeg har vært det, så er reaksjonen til de aller fleste at dette må være gøy. Vin, alkohol og fest henger tett sammen i de flestes forestillingsverden. Det er ikke så rart. Men dette er arbeid. Det krever kunnskap, konsentrasjon og ikke så lite kondis. (Bildet: Sjølvi fra Grieghallen 25. oktober.)

Jeg smakte denne gangen hele 80 viner (ny personlig rekord igjen), og notatene kommer her på bloggen i tiden som kommer. De blir til ved at jeg går til bordet til en importør. Der severer en representant vinene. Jeg står, smaker, skriver på medbrakte ark, og spytter. Så er det neste vin. Representantene prater i vei og forteller om vinen, mens jeg forsøker å konsentrere meg om det jeg smaker og å skrive noe innsiktsfullt og begripelig. Om igjen og om igjen. 

Dette er slitsomt. Hadde jeg sittet ved et bord og fått vinene servert ville jeg kunne smakt mye mer, og også kunnet konsentrere meg bedre. Men: it is what it is. Dette er konteksten til mine smaksnotater. Jeg bruker ikke egne glass men de som arrangøren stiller til rådighet, så alt fra Barolo til Cava smakes fra samme glass. Jeg har vært heldig å være med på dette noen år nå, og jeg mener bestemt at jeg har blitt bedre og bedre. Øving gjør mester. 

Jeg spytter som en Lama (se bildet under), men noe alkohol siver jo inn likevel. Jeg hadde aldri tatt sjansen på kjøre fra en slik smaking, men jeg er langt fra synlig beruset (tror jeg nå da) når smakingen er omme. Over tid har jeg opparbeidet meg en type kondis, eller i alle fall utholdenhet, til å takle dette. Jeg skrur opp konsentrasjonen i løpet av dagen, og dette motvirker påvirkningen av alkøholen på notatskrivingen og den generelle slitasjen, tror jeg. Når klokken tikker mot fem er jeg "i bobla" som de sier i idretten. Verden utenom smakssansene mine lukkes vekk, og dette gjør at jeg selv i alle fall stoler like mye på dagens sene notater som på de tidlige. 

Kanskje det beste med disse smakingene, og bedre enn vinene, er de usedvanlig hyggelige menneskene man treffer. Jeg nevner ikke navn, men noen regner jeg også som venner selv om vi bare treffes disse to gangene i året. 

Mongeard-Mugneret

I siste Vinforum (magasinet, ikke nettutgaven som jeg lenker til her) har Knut Sogner en artikkel om denne produsenten. En produsent på vei oppover, og ikke så langt bak berømtheter som Rousseau og Mugnier. I april smakte jeg flere viner derfra, og dette er mine inntrykk. 

Mongeard-Mugneret Fixin 2019 kr 570

Denne vinen gjorde det svært bra i Vinforums smaking av viner fra Côte de Nuits mindre fremtredende vinområder. Den har dessverre også fått en solid prisoppgang fra de 510 den kostet ved smakingen. Men den var god: Nesen er utrolig: frisk og intens rødfrukt, mest jordbær. Også veldig fruktig i munnen, men kanskje på kanten til opulent og med noe mer eik enn jeg strengt tatt liker. Men det er kritikk på et høyt nivå, for denne vinen er the real deal. Hadde den vært noe rimeligere ville det vært et klart kjøp. Den er utsolgt fra lager, men tilgjengelig på noen Oslopol. 

Mongeard-Mugneret Nuits-Saint-Georges Les Plateaux 2018 kr 820

Stiv pris for en landsby-NSG, men det er den veien det går med produsenter som får et godt rykte i Burgund. Denne var oppgitt til å koste 730 kroner da jeg smakte den i april. God nese, fruktig og med jordbær som fremste frukt. Her merkes også eiken noe, men det er likevel en vin mer med klasse enn den over. Prismessig, derimot, er vinen fra Fixin tross alt et bedre kjøp. Kan bestilles, og finnes på fem pol på østlandet. Den står nå som 2019 i listene, men det var 2018 jeg smakte.

Mongeard-Mugneret Nuits-Saint-Georges 1er Cru Aux Boudots kr 1200

Her er vi et kvalitetsnivå opp i forhold til vinen over, men i samme kommune. Også her er det jordbær, og den er myk og var i munnen. Noe annet enn stereotypen for kommunen (som forlengst er utdatert). Ganske elegant på flere vis, og med god frukt for dette nivået, men den mangler den presisjonen jeg forventer til dette prisnivået. Her ser vi tydelig at produsenten er på vei opp i hierarkiet i Burgund: Den prisen for denne vinmarken i NSG sier sitt! Vinen kan bestilles, og er på tre pol. 

Mongeard-Mugneret Grands-Echezeaux Grand Cru 2019 kr 2700

Det er jo stort å få smake en så, vel, stor vin på en smaking som dette. Veldig fruktig på nesen, der jordbær fortsatt er fellesnevneren for hele denne rekken med viner. Her er det fylde og intensitet som vitner om storheten, men den fremstår kanskje som vel opulent på dette stadiet. Likevel må den sies å bære sine 14,5% med alkohol med sterk rygg og stor letthet. Den kan bestilles, og finnes i et betydelig antall på Sten & Strøm i Oslo. 

- eller kanskje champagne?

Tittelen henger sammen med forrige post der jeg spurte "Cramant til søttende?" Hvis prisen ikke betyr så mye, og kvaliteten betyr desto mer, så er svaret champagne. 

Turgy Réserve Selection Blanc de Blancs kr 360

Det er litt svovel på nesen, og eple og kjeks i munnen. Flott grep og tilstedeværelse i munnen. En helt annen konsentrasjon enn Cramant-vinene i forrige post. Når man smaker disse vinene etter tur så merker man virkelig forskjellen til fordel for champagne. Her er en presisjon som man virkelig kan glede seg over. Litt kort i ettersmaken, men til denne prisen er det en flott vin som også finnes på de fleste større pol (kategori 6 og over). En av vinene jeg satte et kryss ved denne dagen på polsmaking. 

Brun Grande Reserve Brut kr 450

Grei mousse, god munnfølelse, og klassisk autolyse samt kjeks og epler. Men satt opp mot vinen over faller denne gjennom. Den er litt diffus, og har dårligere konsentrasjon og struktur enn Turgy. Så det gjør egentlig ikke så mye om denne vinen er utsolgt for de aller fleste. 

Charlemagne Blanc de Blancs Réserve Brut kr 370

Lys og sitrusfrisk. Noen snev av sukkerbrød (brioche) og nøtter. Finslige bobler og god intensitet. En fortreffelig all rounder som jeg også har servert i større lag. Tilgjengelig på de fleste pol av en viss størrelse, og sikkert noen til. Men nå har den fått seg en konkurrent i Turgy-vinen. 

* Vinene smakt på Vinmonopolets smaking 26.4 fra arrangørens glass. 

Lequin-Colin - Tre hvite

Lequin-Colin Bourgogne Cote d'Or Chardonnay 2020 kr 240

Duft av sitrus og voks. Meget godt grep om munnhulen, med fin fylde og flott lengde. I munnen er det spor av både nøtter og fat, men i det store og hele er dette en "moderne" hvit burgunder der friskheten står i sentrum til tross for at fylden også er fin. God pris på denne biodynamisk produserte vinen. Jeg er usikker på om klassifikasjonen er i orden, men det er den veien de går. (Finnes på mange av de større polene.)

Lequin-Colin Santanay Les Hâtes 2020 kr 450

Her er vi altså over på en landsbyvin fra navngitt vinmark som koster 210 kroner mer enn vinen over. Er den verdt det? Det er forskjeller her, og de er til fordel for denne vinen. Framfor alt er det en høyere intensitet og presisjon. Ettersmaken er lengre. Det er ikke vanskelig å plukke en favoritt, for det er denne. Men vinen havner litt i limbo, for til et måltid vil man ikke merke all verdens forskjell om man bruker 210 kroner mindre. Til den store nytelsen vil man kanskje heller legge på litt mer, og få en vin som virkelig gjør noe av seg. En landsby-Santenay til 450 passer egentlig ikke så godt i noen av de to sammenhengene, og så er det da heller ingen pol som har tatt den inn (i skrivende stund). 

Lequin-Colin Santenay Sous La Roche 2020 kr 460

Dette er også en landsbyvin fra Santenay, og bare ti kroner dyrere enn den over. Mye de samme vurderingene må gjøres i forhold til den langt rimeligere regionalburgunderen, og det faller ut på samme vis. Sammenligningen med Les Hâtes er meget relevant. Det som taler til fordel for denne cuvéen er en enda litt bedre presisjon og en fin balanse. Lengden, derimot, er ikke fullt så god. Men forskjellene er ikke større enn at du neppe hadde hengt deg opp i det med mindre du smakte dem side om side. (Denne er det heller ingen pol som har tatt inn.) 

Regionalburgunderen er skikkelig bra til prisen, og de to andre er også riktig gode viner. Men, som skrevet, de faller litt mellom to stoler for de fleste konsumenter. 

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking 26. april fra arrangørens smakeglass. 

Produttoris Ovello i tre årganger

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2017

Frisk og lys på fargen. Finslig nese med lakris og friske bjørnebær. I munnen er det god balanse, med god frukt. Slippes 4. mai, og prisen er visst 579 kroner (eller noe slikt).*

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2007

Ti år eldre, altså, og smakt to dager før vinen over. Dufter varm murstein og litt rødfrukt. I munnen er det litt fylde og tilbakeholden spenst i munnen. Av de tre i flighten (Muncagota og Rio Sordo fra samme årgang), var denne den som hadde mest struktur og minst konsentrasjon.** 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2005

Enda et par år eldre, og dette er (som de to andre) en "mellomårgang." Svak, svak duft av generell rødfrukt. Fyller godt opp i munnen, men tanninene er av den grove sorten. Noen sier (selvsagt) at den er for ung, men frukten vil dempes og strukturen holde seg. Det har ikke denne vinen godt av.** 

Totalinntrykket fra Barbaresco-delen av Barolo/Barbaresco-smakingen i Vitis 24. april var at Produttoris viner falt gjennom mot de andre produsentene. Den siste årgangen jeg kjøpte inn var 2004. 

* Smakt i Grieghallen 26.4, 2022 fra arrangørens glass.

** Smakt på Vitis-smaking 24.4, 2022 fra egne Spieglau smakeglass. 

Cassis med mere

Clos Ste. Magdeleine Cassis 2015 kr 332

En for meg ganske ukjent appellasjon i Provence, som ligger tett på Marseille: sør og øst for bykjernen, og tett på kysten. Dufter mandler og korn. En avdempet, fyldig og særpreget hvitvin med et syrenivå som virker lavt for oss som har vent oss på tysk Riesling. Denne vinen hører absolutt til hvitvinenes brede palett av stilarter. (Årgangen kan variere fra det du får om du bestiller nå.) (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Terras Gauda O Rosal 2020 kr 215

Jeg hekter på denne her også, for dette er også en vin fra "litt utenom allfarvei " i Rias Baixas, Galicia i Spania. Mest Albariño (70 %), med 22 % Caino Blanco og resten Loureio. Dufter friske urter og sitrus, med god fylde og lengde. Sitter noe voldsomt godt i munnen, og er etter min erfaring en helt perfekt vin til tapas. I tillegg er den å få på svært mange pol (kategori 4). Den legger seg på feil side av en grense (200 kr) for mange, men merprisen er virkelig verdt det. 

Denne vinen ble nr. 71 for meg på polsmakingen i oktober. Ny rekord. Jeg var faktisk skjerpet i gjerningsøyeblikket. 

Frem fra skrivebordskuffen

Det blir nok ingen smakinger i Vitis Bergensis i vår, og polsmakinger er også avlyst. Mer smittsomme varianter av SARS-CoV-2 er i fremvekst, og vaksineringen tar fryktelig lang tid. Godt under "nøkternt scenario" fra FHI. Det betyr at det blir smakt mindre vin i lag med andre vin-nerder også, invitasjonene har sluttet å komme, kona er langt ute i Atlanteren, og konklusjonen er klar: Jeg er tom for ferske smaksnotater!

Løsningen er å grave frem notater som aldri nådde "desken" og publisering på bloggen. Trøsten er at så lenge notatene ikke skal være veiledende for aktuelle innkjøp (og mange av mine notater er aldri det uansett), så er "gamle" notater like gode som nye. 

Så det er bare å stålsette seg: Gamle notater blir som nye en stund framover, men planen er å merke dem. 

Rosé

Il Mimo 2016 kr. 170

Ja, jeg vet at jeg har skrevet om Il Mimo tidligere i denne sesongen, men den må nevnes igjen. Særlig siden jeg bestemte meg for å ha et innlegg om roséviner og oppdaget at jeg bare hadde to notater - derav ett brukt.

Jeg har smakt den i heimen, og den svarer til forventningene. Det er mange der ute som gjør seg viktige ved å hevde at den ikke er den beste rosévinen lenger, men alle slike "kåringer" er jeg skeptisk til. Jeg våger å hevde at den fremdeles er i toppen - om ikke på topp.

Etter alt hysteriet er det faktisk verdt å nevne at den finnes på 35 pol landet rundt i vanlig flaske. Noen av dem har gode beholdninger av den også. Nordheimsund og Kragerø kan det jo hende noen svinger innom i sommer. Men det er Drammen, Tønsberg og Trondheim som virkelig ruger på de store lagrene. 

Burlotto Elatis Rosato 2016 kr. 225

Denne vinen er egentlig i en kategori for seg. Den er frisk, den er solid - men først og fremst er den lite rosé og mye god vin. Dessverre speiler også prisen dette forholdet, men de som ønsker å finne ut om rosé kan være seriøs vin trenger ikke gå noe annet sted enn her. Det er bare bestille, eller oppsøke ett av de 23 polene som har den inne (de fleste er i Oslo). 

(Bildet: © Ole M. Skilleås)

Trimbach

Riesling fra Alsace har havnet i glemmeboka, og det er sørgelig. Området har slitt litt med at vinene har hatt litt uforutsigbare mengder med sødme, men fra denne produsenten har man alltid fått tørr Riesling med mindre det står noe annet på etiketten. Jeg har erfaring med lagrede utgaver av den siste vinen, og det er sjelden noe annet enn en riktig stor opplevelse.

Trimbach Riesling 2015 kr. 170
Fruktig og frisk på nese og i munn. Mest eple og blomster her. Lengden og fylden er meget god. Denne vinen er minst like god som tyske rieslingviner i denne årgangen. Den hører hjemme i polets K4 sortiment, og det betyr over 160 pol landet over.

Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Émile 2008 kr. 420

Og når vi nå først var i gang med å sammenligne med tysk riesling. Her får du ikke bare en høykvalitetsriesling til en pris som ligner på mye tysk GG - den er også ni år allerede. Duften er kompleks, med kalkmineraler, blomster, et lite druepreg og et snev av petroleum. I munnen er den elegant, og den henger lenge i munnen på syrene. En riktig flott vin som ni pol har inne. 

To gode slengere

Gobelsburger Grüner Veltliner 2014 kr. 160

Før i verden kjøpte jeg denne vinen jevnt og trutt. Hvorfor sluttet jeg med det?Antakelig har det mest med det at den ikke lenger er i noe sortiment, og bare finnes på tre pol. Det er døden for en vin i Norge. Det er i alle fall ikke noe i veien med den. Typisk Grüner med hvit pepper og melon, god fylde og lengde. På dette nivået skal man ikke forvente mirakler, men dette er en solid, trofast og meget god vin. Jeg hadde nok kjøpt den om den sto i hyllene der jeg handler. 

Quinta de Couselo Rosal 2014 kr. 170

Her er det kjølig frukt og urter, og en meget lang ettersmak. Blandingen er Albariño 90%, Caino Blanco 5%, og Loureira 5%. Denne er heller ikke å få på flere enn tre pol, men alle er selvsagt å få på bestillingsutvalget. Det er bare å be butikken kjøpe inn, eller handle selv i nettbutikken. 

A A Badenhorst fra Swartland, Sør-Afrika

A.A. Badenhorst Secateurs Shiraz Grenache Cinsault2014 kr. 162

Denne finnes på enda flere pol enn vinen under (kategori 2). Dette er en mørk, saftig og tannisk vin. Mørke og modne bær. Hovedinntrykket er skikkelig og solid. 

A.A. Badenhorst Secateurs Chenin Blanc 2015 kr. 163

Denne finnes på mange pol (kategori 4), og bra er det. Duft av stikkelsbær, og de fortsetter i munnen. Der er det også et lite preg av røyk og av gummi (reduksjon). En flott vin som jeg også har kjøpt inn og prøvd i heimen.

A.A. Badenhorst Red Blend 2013 kr. 252

Toppcuvéen på den røde siden. Duft av plommer og rødfrukt, og merkbare tanniner. Jeg er ikke helt overbevist om at dette er et like godt kjøp som vinene over. Druene kommer fra flere vinmarker og fra naboer med gode druer. Blandingen er mest Shiraz med 75%, deretter Cinsault med 12%, og mindre mengder Tinta Barroca, Grenache og Mourvèdre. 

Produsentens nettsider. 

Piemonte

Giacometto Bruno Erbaluce di Caluso 2014 kr. 183 

Duft og smak av gress. Den er både frisk og feit, men den gir ikke så mye verken av duft eller smak. Men gitt at denne druen er såpass sjelden å finne, så er dette en meget interessant vin. Erbaluce er en druetype man nesten må få haket av. 

Andrea Oberto Giada Barbera d'Alba 2013 kr. 330

Barbera, derimot, er en drue alle kjenner. Denne vinen er kanskje litt ung, men den har en flott struktur der alle elementene er i harmoni. Lekker og flott - og det må den nesten være til den prisen. 

Bava Stradivario Barbera d'Asti 2009 kr. 428

Ikke for det, denne vinen er jo hundre kroner dyrere. Man får meget god drikkeklar Nebbiolo for mindre enn dette. Men når det er sagt, er det mye godt å si om denne flotte vinen. Konsentrert, fruktig, syrlig, intens, saftig og med lang ettersmak. Det var mange superlativer for en vin. 

Weinert (Argentina) - del 2

Weinert Cabernet Sauvignon 2007 kr. 220 

Flott, fast. Fortsatt ung. Typisk en vin man ville valgt til steik. 

Cavas de Weinert Gran Vino 2006 kr. 220

Myk, deilig, harmonisk. Solbær og vanilje. Drueblanding som under, naturlig nok. Man kan vel ruge på denne noen år, og komme mye billigere unna enn med den under? 

Cavas de Weinert Gran Vino 1997 kr. 810 (magnum)

Skikkelig moden vin i stort format. Tobakk, seder, krydder og lær. Notatet kom litt sent for jula 2015, men den holder godt til jula i år også. Så kan du si at du aldri før har startet forberedelsene så tidlig. Blandingen er omtrent like store deler Malbec og Cabernet Sauvignon (40-45%), med resten Merlot.

Weinert (Argentina) - del 1

Hubert Weber fra Bodegas Weinert var med rundt på polsmakingene i oktober. Jeg hadde møtt ham før, og det var hyggelig å se han igjen. Det var en ekstra grunn til å stoppe opp her. 

Pedro del Castillo Malbec 2012 kr. 120 (BU)

Den fattige fetteren i denne sammenhengen. 100% Malbec i en meget lettdrikkelig og fruktig versjon på BU. Finnes på noen pol, blant andre Nesttun og Slettebakken i Bergen.

Carrascal 2010 kr. 160

Dette er selve storselgeren herfra, og med god grunn. Den har kommet meget godt ut i pressen også. Duft av mørke bær, lær og tørket frukt. Den er fast og solid, og har et voldsomt trøkk til prisen. Vi har prøvd den i heimen, og selv om den flasken var litt lukket, passet den utmerket til kjøttretter. Miksen er 40% hver av Malbec og Cabernet Sauvignon, og resten Merlot. Mener å huske at importøren mumlet i skjegget om at de solgte denne altfor billig. Kategori 3 - altså på pol som en svært stor del av befolkningen har grei tilgang til. 

Weinert Merlot 2006 kr. 220

Her ligger prisen i et annet leie, og så er det bare to perifere pol som tar den inn. Duft av moreller. Lang og saftig vin, som er overraskende solid til Merlot å være. Legg merke til alderen.

Weinert Malbec 2006 kr. 220

Alderen er den samme her, men druen er forskjellig. Her dufter det mest av plommer, fargen er mørkere. Også her har vi en solid og flott vin med lang ettersmak. Seks pol i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim har tatt den inn.  

Tyske viner

Landgraf Rosé Trocken 2014 kr. 138

Rosésesongen er vel over, men denne vinen er fremdeles i salg. Det er uvisst hvorfor. Den var i alle fall ganske så stum da jeg smakte den, og frukten var direkte kjedelig. 

Battenfeld-Spanier Estate Riesling 2014 kr. 148

En vin som fyller alle kriterier - den har friskhet, balanse og fylde. Og prisen er bra. Dufter i retning sitrus mer enn epler. Et sikkerstikk, som er inne på mange pol (kat. 4).

Lang Hattenheim Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2009 kr. 210

I Rheingau heter Grosses Gewächs Erstes Gewächs, men forskjellene er små (det er lov med mer restsukker, blant annet). Dette er i alle fall en strålende vin til en god pris - og det var vel en grunn til at den solgte ut. Litt petroleum, lekker og intens i munnen med solid og deilig frukt. Perfekt balanse. Verdt å være oppmerksom dersom den skulle dukke opp igjen. 

Hexamer Meddersheimer Rheingrafenberg Riesling No 1 Trocken 2013 ke. 225

Importøren gjorde meg oppmerksom på at dette var en Auslese som var gjæret tørr. Tysk vin er komplisert nok, så det fikk de ikke ha på etiketten. Duft av gule frukter, meget frisk, solid. På duft er det mest mango, men det er mye som trekker i retning sitrus også. En lekker og flott vin som fremdeles er å få tak i - men som bare Lambertseter har tatt inn i eget utvalg. 

Künstler

Künstler Pinot Noir Rosé Trocken 2014 kr. 156

Svært lys rosé dette, med jordbær i aromaspekteret. Meget vellykket vin som burde fungere perfekt til aperitif. Den er meget "hvit" i stilen - dette framstår som en hvitvin med en dæsj rødfarge.

Künstler Hochheimer Herrnberg Riesling trocken 2014 kr. 162

Dette må være en av de beste vinene på polet i denne prisklassen. Klar, fruktig og intens. Blomsterpreget duft og god munnvekt. Mange rieslingviner i denne klassen blir litt endimensjonale, men her er det både friskhet, fylde og lang ettersmak. 

Künstler Hochheimer Hölle Riesling Kabinett trocken 2014 kr. 164

Nesten samme pris, og på like mange pol (kategori 6) - hva er vitsen med to viner fra samme produsent? Her får du en annen stil, og så får du bestemme hva du synes er noe å trakte etter. Den er klart lettere i stilen enn vinen over, men likevel intens. Ettersmaken er ikke særlig lang, men den har interesse som kontrast og som markør av en annen vinstil. Kjøp begge to, og reflektér over hva de sier deg.

Künstler Hochheim Hölle Riesling Trocken Goldkapsel 2013 kr. 425

Tyske vinprodusenter fortsetter sitt evige arbeid for å gjøre det umulig for forbrukerne å forstå seg på kapsler, titler, sødme og alt annet. Trocken Goldkapsel. Javel. Fra en Erste Lage vinmark, javel. Men den er ikke EG eller GG. Javel. Fra samme vinmark lager produsenten en Erstes Gewächs - så hva er dette?

Vinen er fin den, bevares. Syrespillet er rent i klangen, og vinen biter seg fast i munnen - uten at det blir ubehagelig. Den er utsolgt fra importøren, men finnes på fire pol. Ingen av dem er i Oslo, Trondheim eller Bergen. 

Champagne

Delamotte Blanc de Blancs Brut NV kr. 390 

Epler og gjærbakst på nesen, i munnen den kremet, men har både friskhet og fylde - men denne egner seg mest som aperitif. Ganske mye dosage i dagens sukkerfientlige tid - nesten 9 g/l sukker.

Delamotte Brut Rosé NV kr. 441

Antikkrosa på farge, med sine 80% Pinot Noir og 20% Chardonnay. Dufter markjordbær og svakt av blomster. Lett, men med merkbar struktur i ettersmaken. 

Delamotte Blanc de Blancs Brut 2007 kr. 467

Minner mye om vinen over, til tross for at det her er 100% Chardonnay. Bortsett fra fargen, så er de vesentligste forskjellene at den er syrligere, har mer vekt i munnen og har lengre ettersmak. Kort og godt en mye bedre vin, så de ekstra kronene er vel anvendt. En riktig flott vin, er det.