Chassagne-Montrachet (hvite)

Lequin-Colin Chassagne-Montrachet Clos Devant 2020 kr 600

Duft av sitrus, med saftighet, kjølig balanse og en del krydder når vinen kommer i munnen. Den biter seg skikkelig fast, og må sies å være omtrent Vielles Vignes (53 år gamle vinstokker). Ikke Premier Cru, men det er nok flere av det slaget som ikke når opp til denne vinen. Inne på en del pol. 

Vincent & Sophie Morey Chassagne-Montrachet 1er Cru Morgeot 2020 kr 700

Duft av sitrus, voks og ganske merkbar lakris. Mer fylde enn i vinen over, og god lengde. En vin med potensiale. Utsolgt fra importøren, men inne i gode mengder på tre pol på Østlandet. 

Vincent & Sophie Morey Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Embrazees 2020 kr 700

Selvsagt ganske lik vinen over, men kontrastene er også lettere å merke når man smaker dem opp mot hverandre. Denne er lekker, frisk og elegant. Presis og intens, med god lengde. Jeg kjenner ikke til denne vinmarken fra før, men denne vinen skiller seg klart fra den over. Denne er også utsolgt, men inne på fire pol foreløpig. 

Philippe Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Chaum es Clos St. Abdon 2019 kr 730

Her er det mer voks, epler og med fin fylde. Fylden kommer med mindre presisjon enn vinen over. Noe fat også, selvsagt, men det er ikke påtrengende. Også denne vinen er nær ved å bli utsolgt fra det ene polet som har noe igjen (se lenken). 

Lequin-Colin - Tre hvite

Lequin-Colin Bourgogne Cote d'Or Chardonnay 2020 kr 240

Duft av sitrus og voks. Meget godt grep om munnhulen, med fin fylde og flott lengde. I munnen er det spor av både nøtter og fat, men i det store og hele er dette en "moderne" hvit burgunder der friskheten står i sentrum til tross for at fylden også er fin. God pris på denne biodynamisk produserte vinen. Jeg er usikker på om klassifikasjonen er i orden, men det er den veien de går. (Finnes på mange av de større polene.)

Lequin-Colin Santanay Les Hâtes 2020 kr 450

Her er vi altså over på en landsbyvin fra navngitt vinmark som koster 210 kroner mer enn vinen over. Er den verdt det? Det er forskjeller her, og de er til fordel for denne vinen. Framfor alt er det en høyere intensitet og presisjon. Ettersmaken er lengre. Det er ikke vanskelig å plukke en favoritt, for det er denne. Men vinen havner litt i limbo, for til et måltid vil man ikke merke all verdens forskjell om man bruker 210 kroner mindre. Til den store nytelsen vil man kanskje heller legge på litt mer, og få en vin som virkelig gjør noe av seg. En landsby-Santenay til 450 passer egentlig ikke så godt i noen av de to sammenhengene, og så er det da heller ingen pol som har tatt den inn (i skrivende stund). 

Lequin-Colin Santenay Sous La Roche 2020 kr 460

Dette er også en landsbyvin fra Santenay, og bare ti kroner dyrere enn den over. Mye de samme vurderingene må gjøres i forhold til den langt rimeligere regionalburgunderen, og det faller ut på samme vis. Sammenligningen med Les Hâtes er meget relevant. Det som taler til fordel for denne cuvéen er en enda litt bedre presisjon og en fin balanse. Lengden, derimot, er ikke fullt så god. Men forskjellene er ikke større enn at du neppe hadde hengt deg opp i det med mindre du smakte dem side om side. (Denne er det heller ingen pol som har tatt inn.) 

Regionalburgunderen er skikkelig bra til prisen, og de to andre er også riktig gode viner. Men, som skrevet, de faller litt mellom to stoler for de fleste konsumenter. 

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking 26. april fra arrangørens smakeglass. 

Hvite burgundere 2014 (del 2)

16. september ledet jeg en smaking i Vitis Bergensis med tema hvite burgundere i 2014. Det er en konsistent god årgang for de hvite, og blir av Berry Bros. and Rudd regnet som den beste på flere tiår. Nå skal man jo ta slikt med en klype salt, men det er i alle fall en grunn til å smake noen av disse vinene som (stort sett) fremdeles er å få. Denne andre flighten var, som man ser, ulike Chassagnevinmarker fra samme produsent. Det skulle også være samme år, men her hadde polet spilt oss et puss. 

Alle vinene var dobbeldekantert noen timer på forhånd. 

Chassagne-Montrachet 1er Cru Caillerets (Lequin-Colin)
Her var overraskelsen at vinen var en 2015. Frisk duft med grapefrukt, badeball og korn. Fruktig og tilgjengelig, men litt løs. Det kan være et årgangspreg, for de som plukket litt seint i 2015 fikk ikke med seg det optimale fra årgangen. 

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Morgeot (Lequin-Colin)
Harmonisk og litt krydret duft (allehånde?), frisk og pågående i munnen. En ettersmak som bare bygger på seg. Ypperlig vin, og den klart beste av denne - og en av kveldens bedre viner. Disse koster jo alle 550 kroner, så rimelig er det ikke. Men dette er en tillitvekkende vin. 

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers (Lequin-Colin)
Dufter litt sure bær og mugg eller malt (jeg trodde først det kunne være kork, men det var det altså ikke). Fin balanse mellom frisk frukt og fylde i munnen. Ikke helt på nivå med vinen over, men likevel en god vin. 

Corton-Charlemagne

Dette skulle bli kveldens høydare på smakingen av hvit burgund i Vitis Bergensis 17. april i år. Jeg ledet seansen, men kunne lite gjøre med at to av tre viner var ødelagte.

Chapuis Corton Charlemagne 2007
Det er litt uklart hvorfor jeg satte denne vinen først i flighten, for den er verken eldst eller yngst. Kanskje det var fordi den var billigst? I alle fall ble det den eneste vinen som innfridde. Lekker vin med god syre og fylde. Noe modning, for det er litt fersk champignon på nesen.

Produsenten er ordfører i Aloxe-Corton, og leverer meget prisgunstig vin. Det er nok bedre viner å få i Burgund, for å si det som det er, men forholdet mellom pris og kvalitet er meget gunstig. Denne kostet noe rundt 300-400 kroner. For Grand Cru. Men den er selvsagt utsolgt forlengst.

Lequin-Colin Corton-Charlemagne 2004
Korket. Noe så bortinatta korket.

Bonneau du Martray Corton-Charlemagne 1995
Oksidert. Svir litt i munnen. Kjempeskuffelse til 1359 kroner.

Kjellerviner i april

2005 Lequin-Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Caillerets
Flott vin! Dyp gyllen som seg hør og bør en vin som snart er ti år. Dufter sitrus og litt allehånde, noe røyk, men det som kjennetegner den er en intensitet som varer gjennom ettersmaken. Den er frisk men samtidig fyldig. Jeg har smakt bedre Chassagne - men ikke til en slik pris. Dette er mer enn godt nok. Kjøpt i 2007 for 290 kroner.

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Muskateller Trocken
Nesen er svært floral med elderflower (litt usikker på hva det er på norsk). Duften er søtlig og intens med en undertone av druer (!). I munnen er vinen litt perlende - i alle fall i starten - men tørr og klar. Ettersmaken er lang og sylig. (Jeg betalte 226 kr. på spesialslippet 3. april, så den har bare såvidt vært innom kjelleren.)

Muskateller, Muscat, Muscat Ottonel, Gelber Muskateller osv. (den har ikke mindre enn 280 synonym) er en svært vanskelig drue å dyrke, og det er nok en årsak til at det er så lite av den å få kjøpt. Publikum vet heller ikke hva de får siden de ikke har noe kjennskap til den, så produksjonen blir liten og kjøperne en eksklusiv liten gruppe. Som jeg nå gjerne slutter meg til.

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Tett og mørk, og det dekker på mange vis smaksbildet også. Kirsebær, hint av tjære og jord. Syrlig, fruktig og lang. Velintegrerte tanniner. Ypperlig matvin som sikkert holder i flere år til.

2001 Domaine de Chevalier
Denne rødvinen var mørk, og tilbakeholden på nesen. Dekantert i en times tid. I munnen var den lapp. Det kom seg ørlite med tiden, men jeg holder en knapp på at vi her har med snikkork å gjøre. Lave nivåer av 2,4,6-tricoloranisol som ikke får vinen til å stinke av våt papp, men heller være en meget redusert utgave av seg selv. Stor skuff.

2012 Georg Mosbacher Kalkstein Riesling Trocken (kr. 225)
Kjøpt på Tysklandsslippet tidlig i måneden. Sitrus og kalk dufter det, og jeg er som en av Pavlovs hunder når jeg setter nesen nedi denne. Munnen renner over nesten. Klar, rettlinjet og lekker. Svært så apetittvekkende. GGene til Mosbacher lar jeg få noen år i kjelleren, men denne utgaven er det vanskelig å hode seg unna i mer enn noen uker.

Kjellerviner i desember - i jula

2001 Cascina Cucco Barolo
Denne Serralungavinen var bedre enn fryktet. Dette er "old school" og ganske rustikke saker. Dekanteringen bød på en overraskelse: Personlig rekord, tror jeg, i bunnfall. Det var som om noen hadde tømt en snusdåse i flasken. Jeg lot den stå et par timer før bruk, og duften var ganske rik. Først var det tjære som dominerte, med noe tobakk og rose. Etter hvert er det mer kirsebær over en grunntone av alkohol (uten at den skjemmer noe). Overraskende fyldig i munnen, og tanninene er merkbare men slettes ikke skjemmende for totalinntrykket. Selv etter fire-fem timer i noe nær romtemperatur er dette fine greier. Min gjenværende flaske tåler nok flere år, men jeg ser ingen spesiell grunn til å ruge videre på den.

2002 Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières
Julekveldsvinen skuffer ikke på noen måte. Krydret og dyp frukt over noe lakris og noe jordlig. Flott spenst og fylde - alt passet helt utmerket til and. Det er julekveld en gang i året, og da plukker jeg et sikkerstikk. Det sto en slant igjen i glasset mitt seks timer etter at jeg fyllte det opp - den sto seg helt fint. Varm, javel, men ingen ugne noter av noe slag. Bare frisk, fyldig og krydret burgunder. Fin og lekker.

2005 Rene Lequin-Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Caillerets
På duft allehånde og sitrus, i munnen har den en usedvanlig ren og klar frukttone med grønne epler og et ørlite snev av honning gjennom hele smakskurven. Fin munnfølelse, og god lengde. Alt i alt en hvit burgunder jeg skulle ønske jeg hadde en kasse av - i stedet for en flaske til.

2002 Pascal Doquet Champagne Le Mont Aimé Premier Cru Blanc de Blancs
Sitrus på nesen, og noe bitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Mineraler og et sjøpreg er det også her. Etter hvert kommer det mer modne epler på nesen, og det litt bitre preget forsvinner helt. Flott og elegant vin - men ikke av de helt store.

1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu
Svært mørk på farge til en burgunder på 14 år å være, og duften trekker i retning nord. Her er det krydder og noe jordlig som dominerer i starten i alle fall - og den er svært aromatisk. I munnen er den ikke så rustikk som man kunne vente fra nordlig hold, så kanskje jeg hadde landet på Côtes-de-Beaune likevel om jeg hadde fått den blindt? Det ville kanskje hjulpet litt at den ble mer preget av jordbær etter litt tid i glasset? Uansett var jeg vinens eier og trengte ikke bry meg med slikt. Ettersmaken var lang og vinen var solid. God matvin. De vinene jeg har smakt fra denne produsenten og vinmarken tidligere har vært preget av store hagebringebær på duft - men det var det umulig å finne her. Det må også nevnes at det var mer bunnfall enn vanlig er i røde burgundere.

2000 Château La Tour Haut-Brion (Pessac-Leognan)
Fabelaktig vin. Mørk, grafitt, litt tjære, solbær (såvidt), kraft, aromatisk og fast. Fantastisk til innbakt indrefilet.

Veuve Clicquot Rose NV
Nydelig vin - til nivå og pris. Et godt hakk over Pol Roger Rose 2002.

2010 Domäne Wachau Beerenauslese Terrassen
Svært syrlig, botrytis-duft, fin sødme. Flott vin i en noe firskåren stil.