Brunello di Montalcino - del 2

Alle disse tre vinene var lyse og klare på smakingen i november, men ellers skilte de seg ganske klart og tydelig fra hverandre. 

Campi di Fonterenza Brunello de Montalcino 2010 

Floral duft. Finslige tanniner og harmoni i munnen. Et fint, fast men vennlig grep, og lang ettersmak. Flott vin i en lavmælt stil. En av mine favoritter i denne smakingen, men dessverre er mer nylige årganger stivt priset. 2017 er inne nå til over tusenlappen. ★★★★★

Poggio Antico Brunello de Montalcino 2010

Litt sur duft, men med karamell. på første nese. Ikke sur-søt, som viner av denne typen kan være, og som er ganske attraktivt. Velintegrert og fin i munnen, men det er et eikepreg her som ikke har blitt godt nok integrert. ★★★

Castelgiocondo Brunello di Montalcino 2010 

Lite duft, lite frukt, men med tanniner i overflod. Dårlig vin. Kanskje snik-kork, eller kanskje rett og slett dårlig. Jeg har en 2019 i kjelleren som selges på polet til 660 kroner, og den er visst en slager på TaxFree. Håper og tror den blir fortreffelig med tiden. ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i april

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St. Jacques

Det er over fire år siden forrige flaske, og de årene har ikke tjent vinen godt. Eller: Flaskevariasjon er jo normen, og særlig merkbar er denne faktoren jo eldre vinen blir. Denne var litt grumsete i fargen (jeg dekanterte som vanlig ikke en burgunder), og kanskje noe aldring kan merkes kromatisk også. På nesen litt edelt treverk, skogsbunn, litt krydder og et mulig snev av bringebær på de siste slantene. Men: det er en svak nese. Og i munnen er det også en svak vin (ikke bare en svakvin), med lite kraft og spenst. Jeg tror alderen har tatt den, uten å gi så mye tilbake i form av mer kompleks nese eller fornemmelse av edel elde på andre måter. Ganske skuffende, men det blir for strengt å gi den noe lavere enn "god vin" og for lemfeldig å hevde at den er "meget god" - til det svarer den for dårlig til forventningene. Er det snik-kork? Nei, det tror jeg ikke. Etter 20 år vil det være lite sniking igjen, så jeg tror bare den ikke har eldes med verdighet. 

84/100

2008 Château Cantenac-Brown (Margaux)

Kort sagt er denne vinen som en blek kopi av en moden bordeaux. Alt det du venter deg av en moden vin av denne typen, men som en skygge av seg selv. Det er ingen grunn til å tro at det er noe galt med vinen, annet enn at den er en velkjent "underperformer."

81/100

2005 Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru

Mørk på fargen, som man venter med denne årgangen. Aromaspekteret er bredt, og går fra møbelpolish via tørkede urter og til syrlige kirsebær. God dybde i frukten fremdeles. Utmerket vin. Den vil nok holde lenge i kjelleren, men jeg tror ikke den vil bli så mye bedre. Kanskje annerledes, men det kommer an på hva du liker. 

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Beaune 1er Cru 2022

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l’Ecu 2022  kr 765

En av Faiveleys monopolviner, siden de kjøpte denne i 2003. De eier hele denne delen av vinmarken som er innkranset av en steinmur, høyt oppe i lien som vender mot byen Beaune og sør for motorveien til og fra Paris, i bratt terreng litt nord for 1er Cru Les Bressandes. Duft med rips og bringebær, delikant og finslig i munnen, men skuffende kort. Hva har skjedd? Jeg smakte den også i oktober, og da var den helt strålende. Så bra at jeg gikk hjem og bestilte den til egen kjeller. Den er ikke korket, og frukten er svært god og frisk så den lider heller ikke av snik-kork. Min tentative forklaring er at den er på vei over i fase. ????

Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes 2022 kr 649,30

Nok en favoritt, og en vin jeg kjøper ganske fast. Vinmarken er blant de beste i Beaune, og ligger tett opp mot Pommard. Dette var den eneste burgunderen jeg kjøpte for lagring i den sub-optimale 2021-årgangen. Denne er den lyseste i denne flighten, men duften er flere hakk dypere enn på vinen over. Duft av villbringebær, lekker og elegant i munnen, og gitt problemet med vinen over og den skuffende kvaliteten på vinen under, er dette flightens klart beste. ★★★★★

Morot Beaune 1er Cru Bressandes 2022 kr 849,90

Flightens dyreste er ikke dens beste. Mørkest på farge, sjenert på nesen med et snev av bringebær. Mye stofflighet i smaksbildet, men også klart grovere i stilen enn de to andre. Framstår som ganske trå. Kanskje det går deg til, og at den også er i fase eller på tur over dit? Men jeg ville ikke kjøpt den. Den får en stjerne til på mistanken om at det kan være tale om fase. ★★★

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. Det er ingen eksakt vitenskap. 

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Hvite Sør-Afrikanere - del 2

Craven Stellenbosch Karibib Chenin Blanc 2021 kr 320

Fruktig nese, der frukten går mot tyggisen "Juicy Fruit," som noen av oss husker. Eksotisk, med andre ord. Frisk i munnen, med et lite preg av voks. Lang ettersmak. Dette er en kvalitetsvin med særpreg. ★★★★

Gabriëlskloof Elodie Chenin Blanc 2022 kr 420

Ganske stum. I munnen er det kjølig fruktighet og god balanse på den friske siden. Fint avstemt og harmonisk, men framstår litt pregløs. Kanskje noen år i kjelleren lurer den ut av skallet? ★★★

Scions of Sinai Granitsteen Chenin Blanc 2021 kr 430

Utsolgt vin, pussig nok, og prisen er oppgitt som illustrasjon. Det er lite å hente på nesen utenom litt gummi, altså reduksjon. I munnen er det lite annet enn syre, og den er i alle fall helt fri for sjarm. Det er fristende å gi snik-kork som diagnose, men det er sjelden den fører til en så total mangel på egenskaper. ★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i oktober

André Clouet Champagne Silver Brut Nature NV kr 420

Jeg skal ikke påstå at denne har vært særlig lenge i kjelleren min. Den har faktisk bare vært innom vinskapet en tur, men den fortjener omtale likevel og det er en stund til neste naturlige sammenheng å føre den opp. Dette er en Bouzy - noe de anglofone elsker å si - og det betyr at det er en kraftig champagne. Bouzy har de varmeste vinmarkene i Montagne de Rheims, noe som også gir dem de beste rødvinene i området (Coteaux Champagnois Bouzy Rouge på Pinot Noir). Duft av autolyse og friske epler, med en solid understrøm av hasselnøtter som forsterker seg gjennom smakskurven. Et bitt i slutten av smakskurven er ikke bitter, men solid. En svært god champagne for prisen. 

87/100

Domaine du Bel Air /Gauther Bourgeuil "Les Vingt Lieux Dits" 2020 kr 282

Denne har heller ikke opptatt plass i kjelleren min så lenge, men nå har den i det minste funnet veien ned under gulvet omsider. Denne vinen, i 2018, 2019 og nå 2020, har vært og er fantastisk. Min absolutte favoritt i polets lister. Jeg smakte nettopp årgang 2021, men det var en skuffelse og en bekreftelse på at denne vinen er klart best i varme årganger. Farge av moreller. Duft av kirsebær, rødfrukt, og urter. Super kombinasjon av friskhet, dybde, frukt og fasthet i munnen. Jeg tømte Valken for de flaskene de hadde. Vi hadde gjester som fikk denne, der den ene foretrakk lettere og friske viner mens den andre foretrakk tunge og solide viner. Begge syntes denne vinen var helt topp. Det sier sitt. (Det står 2019 i polets system, men det er vel 2020 som står i hyllene på de heldige pol jeg ikke har tømt.)

92/100

2012 Donnafugata Passito di Pantelleria Ben Ryé

Mørk farge, brunlig. Duften har dadler, fiken, friske grønne epler, litt sopp. Kompleks duft, altså, og kompleks smak med høy sødme. Typisk meditasjonsvin, men fungerte også bra til nybakt eplekake. Druetypen kaller de Zibbio på denne vulkanske øya som er nærmere Tunisia enn Sicilia, mens den ellers er kjent som Moscato d'Alesandria. Druene har blitt til rosiner i solen, før vinen lages. Fin opplevelse. Nå er det 2021 som selges.  

89/100

2011 Cavallotto Barolo Briccho Boschis

Ganske mørk på farge til Barolo å være. Ganske lik den forrige flasken som jeg tok for ganske nøyaktig et år siden, men det er mer "tak" i denne. Det er mer liv i den, rett og slett. Lakris, lær og litt rose på den forsiktige nesen. I munnen er det god frukt, og noe mer bitt i tanninene enn den forrige flasken. Bryter seg godt mot risotto med diverse lekkert tilbehør. En meget matvin, men ikke en som utmerker seg noe spesielt. 

86/100 

2014 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Mørk. Ingen tegn til aldring på fargen. Svak duft med Syrah-typiske trekk. I munnen er frukten dempet. Det er tanninene som kommer frem, og ettersmak er det ikke. Min konklusjon var at dette var en vin med snik-kork. Ingen våt papp eller lignende på nesen, men godt under hva man kunne forvente. Dette er et fenomen som det er mye vanskeligere å avgjøre enn rett ut kork. I følge Ronold er det mye av sorten på smakingene av toppviner før spesialslipp, opp til 40%. Det er ille!

60/100 

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Den andre vinen på samme helg med snik-kork? Mistanken er sterk, ikke minst basert på at jeg smakte denne vinen ganske nylig (fra en annen kilde enn min egen kjeller), og den framsto ganske annerledes og mye bedre. Litt bruning på fargen sier at det er litt alder på vinen. Svak duft med kirsebær og lær. Lett og elegant i munnen, men svært nedtonet frukt. Ettersmak er det ikke så mye av. Kontrasten til den andre flasken jeg smakte nettopp, er tydelig. Den hadde dyp frukt, et solid midtparti i smakskurven, og meget lang ettersmak. En skikkelig høydare den kvelden for min del. Dette er som en svak kopi på en maskin som er nesten tom for toner. Ikke udrikkelig. Ikke noen tydelig duft av vått papp eller lignende, men tydelig nok siden jeg hadde en relativt fersk kontrast å måle mot. Likevel mer drikkelig enn vinen over.

69/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Hirsch Grüner Veltliner

Hirsch Kammern Grüner Veltliner 2021 kr 260

Hvit pepper på duft, kjølig fruktighet og en flott spenst i munnen. En virkelig kvalitetsvin med solid avtrykk. Ikke fra enkeltvinmark, men mer generisk Grüner men fra landsbyen der Lamm og Renner har tilhold. Det spiller ingen rolle, for dett er virkelig bra. ★★★★★

Hirsch Gaisberg Grüner Veltliner 2020 kr 360

Litt reduktiv på duft. Lettere i munnen og mindre intens enn vinen over. Den skuffer litt, og det kan ha flere årsaker. Det kan være snik-kork. Faktisk den mest sannsynlige forklaringen, for unge viner fra Kamptal bruker å sette et tydelig avtrykk på flere vis. Tiden skal føre elementene til harmoni, og ikke lokke dem fram fra gjemselen. Gaisberg skal i alle fall være et godt hakk over den første vinen, men her er det stor avstand i favør av den rimeligere vinen over. ★★

Bildet (som jeg tok i 2021): Gaisberg fra Heiligenstein.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del II

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Mørk på fargen til vintypen å være, men det passer med årgangen. Ingen aldringstegn ved visuell inspeksjon. Det er jo utrolig å ha en vin på dette nivået som fortsatt er i flytsonen - men det er den. Dufter møbelpolish og kirsebær, med litt våt underskog. Frukttrykket ville nok vært tydeligere utover i smakskurven med en vin litt lengre oppe i hierarkiet, men dette er fine greier. Siste flasken var det dog.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin kr 380

Mellomgyllen på farge. Dufter honning og modne stikkelsbær med et snev av lime. I munnen er den noe lavmælt, delikat og harmonisk. Ferdigmodnet vin som i skrivende øyeblikk finnes på et par pol, deriblant Valken i Bergen. Bør ikke matches med de heftigste matrettene, men passet greit til pai med gruyère. (Og flasken veier et tonn - give or take.) 

Gjenkjøp? - Jo. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Fortsatt relativt mørk til burgunder på ti år å være, men en ørliten endring i fargen kan man skimte når den skjenkes i glasset. Søtlige aromaer i glasset, der det jordlige og litt krydrete spiller sammen med litt bringebær og sopp. Delikat og feminin (om det er noe man får skrive i disse tider), og meget god for dette village-nivået. Vinmarken deler seg mellom 1er cru og village, og denne kommer fra village-delen som ligger høyere og bak noen busker og trær - og som også strekker seg litt øst over 1er Cru Les Fuées. Den globale oppvarmingen har nok begunstiget disse høyere beliggende vinmarkene som tidligere var på den skrinne siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Dette ble en skuffelse etter forrige flaske, som var så god at jeg kjøpte siste årgang også. Så hva er feil? Først mente jeg det var temperaturen, men siden ingenting skjedde går jeg videre til den mest sannsynlige hypotesen: Snik-kork. Mengden med TCA er ikke nok til å gi våt papp/muggen kjeller, men nok til å knekke aroma og flate ut frukten til nesten ingenting. I flere av Vinforums nyhetsbrev om Spesialviner nevner Arne Ronold at 15-20% av vinene var korket. I korrespondanse med meg presiserer han at det er snakk om svært lave mengder TCA, altså det jeg kaller snik-kork. Det er ganske foruroligende, for de aller fleste vindrikkere vil konkludere med at vinkvaliteten er laber - ikke at det er en feil med vinen. Uansett er det vanskelig å få pengene tilbake etter at vinen har vært 10-20 år i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ikke tale om! 

2015 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Champs Perdrix

Moden, fint fyldig og typeriktig hvit burgunder som bokser over sin vektklasse (Bourgogne Blanc). Jeg betalte kun 300 for denne vinen, og det var den så absolutt verdt. Nå er det 2016 som er inne, samt 2018 - men hvem vil vel ha en mindre moden vin til en høyere pris? 2014 har kommet og gått litt. Det er jo en legendarisk årgang, men vinen er ennå ikke moden mener jeg. Mine flasker la jeg i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Snik-kork

Snik-kork er en av de minst omtalte problemene med vin, men det er et stort problem og vinprodusenter bør ta det mer alvorlig. Men hva er det?

Min venn David Schildknecht skrev dette for 18 år siden:

EVERY TIME I come to a bottle that seems mute in the nose, inexpressive in the finish, or just in any way not up to the standards typically established at the estate in question (and usually confirmed by other bottles from that same vintage standing open on the winemaker's tasting bench at the same moment) I SUSPECT cork. So, I do some shaking of the wine and a little waiting for any possible taint to 'blossom' with airation – as it will – and in MOST instances TCA proves to be the culprit. But in such cases, few wine enthusiasts let alone casual consumers would have come to this conclusion.

David smakte enorme mengder vin på den tiden (han skrev for bladet til Robert Parker) og han mente han at andelen av viner som var utsatt for dette var så høy som 14-15% i Tyskland, og ca. 10-12% i andre land som USA, Italia og Frankrike. Kork-bransjen har i mellomtiden tatt rev i seilene, og BIVB (foreningen til vinprodusenter i Burgund) mente for noen år siden at andelen viner som led av TCA på deres meget omfattende smakinger var gått ned fra ca. 8% til mindre enn 3%. (Bildet av David over tok jeg i Piemonte i 2008)

Det er også min erfaring at viner sjeldnere er korket nå til dags, men snik-kork er min mistanke hver gang en vin ikke leverer det jeg har forventet. Ofte, men ikke alltid, vil dette avsløres av en sniff dagen etter.

Mosel Riesling 2012

Van Volxem Goldberg Riesling Grosse Lage 2012

Fruktig sitrusduft, litt sukat - søtlig, med andre ord. Også i munnen merkes sødmen. "Snill" i munnen, uten noe særlig til avtrykk. Mange har vel lagt merke til at 2012-årgangen er ganske snill i syrene. Nå er det 2016 som er inne til 339 kroner. 

Fritz Haag Brauneberger Riesling Kabinett Feinherb 2012

På duft mineralsk med tydelig sitrus. I munnen ganske kjedelig og endimensjonal. Sørgelige saker. Kanskje det er syresvekkelsen som er hovedansvarlig igjen. Eller kan det være snik-kork? Det er når nivåene av 2,4,6 Tricloranisol er så små at det ikke stinker mugen papp, men store nok til å knerte frukt og liv i vinen godt under nivåene de ellers ville vært på. Ofte vil en ny sniff neste dag avsløre synderen. 

Jeg mistenkte ikke snik-kork da jeg smakte vinen, så laber syre er vel den mest sannsynlige synderen.

(Smaksnotatet er fra oktober 2019)

Bordeaux 1989

Årgangen var, for den tiden, meget varm. Det var min første sommer i England dit jeg hadde flyttet året før, og jeg husker sommeren som en sammenhengende herlighet av sol. Noe lignende var det nok i Bordeaux. Vinene sies å være rike og tilgjengelige. 

Château Branaire-Ducru 1989 (St. Julien)
Dufter varm murstein og litt undermoden nype. I munnen frisk og litt syrlig med meget godt grep, og i ettersmaken er den ganske grønn og frisk. Meget god vin. (Sjattået på bildet)

Château Pichon Longueville Comtesse de Lalande 1989 (Pauillac)
Et litt støvete og muggent preg ligger og lurer her i starten - noe som vitner om korkproblematikk (TCA). Tror den tar frukt og demper det hele. Den kan nok klassifiseres som snik-kork. Det vil si at konsentrasjonen av TCA er så liten at den mest alvorlige konsekvensen er at frukten blir drept, og at helhetsinntrykket er bedrøvelig. 

PS: Dette er også notater fra en smaking i 2016. Pandemien har ført til betydelig færre smakinger, og dermed en sjanse til å få noe opp fra skrivebordsskuffen. 

Produttori del Barbaresco - del 5 (2007)

Da denne årgangen ble sluppet hadde jeg hoppet av Produttori-kjøret. Mine siste investeringer av vinmarksvinene ble gjort med 2004-årgangen. Vinene fra Produttori ble sterkt promotert av innflytelsesrike norske journalister, men jeg hadde opplevd at vinene etter tid i kjelleren ofte tok en veg jeg ikke likte. Nå, med litt alder, får vi se om jeg hadde gjort en tabbe. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pora 2007
Litt sur-syrlig duft med generell rødfrukt, epleskall og surmelk. I munnen tørrer den merkbart selv etter 12 år. Det helt klart den vinen jeg likte minst av disse 2007-erne.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Montefico 2007
Litt avdempet duft sammenlignet med de to andre - jeg begynte å mistenke snik-kork, men det tror jeg egentlig ikke er tilfelle.* Det kan kanskje anes noe kirsebær på nesen, hvis det ikke er bare innbildning da. I munnen er den fin, lekker og syrlig. Den tørrer kraftig, som man kanskje kan vente. Ganske sikkert den minst utviklede av disse tre. Kanskje den vil skinne om ti år - eller kanskje den har blitt til svindyrt pølsevann som mye annen Barbaresco. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pajè 2007
Dufter varm murstein, og den er rund og moden i munnen. Lekker vin, og den klart beste av disse tre. Ganske sikkert den jeg minst sannsynlig hadde kjøpt dersom jeg hadde kastet meg på kjøret igjen med denne årgangen. Goes to show!

Jeg kjøpte en kasse av den basale Bararescoen i 2010-årgangen, og har ennå ikke angret det. Tvert om! 

* - Snik-kork er en så liten påvirkning av TCA 2-4-6 at man ikke får den kjente aromaen av våt papp og muggen kjeller, men den kverker frukten og gjør vinen svært skuffende. Lar man den stå natten over, vil det være full pakke med våt papp og det hele. For å oppdage dette bør man kjenne vinen fra før, eller ha god nok kjennskap til hvordan en slik vin egentlig skal være (som oftest: betydelig mer aromatisk og fruktig enn denne vinen fremstår). 

Kjellerviner i oktober

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Dufter modent korn og sitrus, harmonisk og elegant i munnen, god fylde, og lang ettersmak. En vin man går til som en oase i ørkenen, og den svarer så mildt på alle spørsmål og utfordringer at man bare gir seg over. Nå er det visst 2012-årgangen som er inne av denne vinen. Hvis jeg ikke hadde altfor mye vin skulle jeg bestilt den.

Gjenkjøp? - Javisst!

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Litt dypere på fargen enn som ungdom. Duften har en god del petroleum og sitrus, men likevel uten å bikke over på noe vis. I munnen er det fylden som imponerer. Skikkelig "fet" men frisk! Men likevel: den mangler det aromatiske overskuddet til mange andre årganger, og den kunne med fordel hatt mer å si - vært litt mer kompleks. Men det den sier er dypt og meningsfullt, og jeg har flere flasker. De skal få ligge litt til.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Jamet Côte-Rôtie
Aromatisk potent, men med liten presisjon. I munnen er den frisk, men mangler fylde til å komplettere. Ettersmaken er kort. Rett nok var den siste slurken den beste, men som den framsto denne kvelden var den skuffende. Kanskje kan den ha stått seg på lengre lufting, men det blir spekulasjon som det er lett å ty til når man skal forsvare for seg selv at man har kjøpt i dyre dommer og ruget på noe i godt over et tiår. 2014-årgangen koster 900 kr. på polet. Greit å vite at man ikke skal kjøpe.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Dyp gyllen på farge. Flott mousse med tørket aprikos, sopp og skogsbunn. Kremete i munnen, og svært lang ettersmak. Denne vinen er på et meget hyggelig sted i utviklingen just nu.

Gjenkjøp? - En kasse eller to. 

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Svært mørk og dyp på fargen til burgunder å være. Duften er definitivt rødfrukt, men ganske diffus og ikke så markant som man kan forvente. I munnen har den god fylde, men ikke den markerte syren man kan vente seg - og jeg synes å merke en litt muggen tone helt i slutten på smakskurven og over i ettersmaken. Bare de neste flaskene kan gi meg mer sikkerhet, men jeg mistenker denne for å være utsatt for snikkork - altså så små mengder av TCA at man ikke får de overtydelige tegnene på infeksjon, men nok til at frukt og særpreg fordufter. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles ganske lys på fargen, og duften er definitivt mest sitrusdominert. Moderat fylde i munnen, men den er greit balansert. Det er ikke noen tydelige tegn på å være sliten, men etter alt å dømme er den over toppen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Rieslinglandskamp - femte omgang

Weinbach Riesling Grand Cru Schlossberg Cuvée Ste Catherine 2015

Avdempet duft - det er nesten så jeg mistenker snik-kork. Ganske tilbakeholden i munnen til å begynne med, men så detoneres en syrebombe i det stille som sprer seg gjennom hele munnen og tar over. Deretter er det lite å si. Det er ingenting som stikker seg ut - det er bare overjordisk harmoni og eleganse. Dette viser virkelig hvorfor det er viktig å ta seg tid med en vin, og ikke bare haste videre til neste smaksprøve. (Åtte stemmer)

Hirtzberger Singerriedel Riesling Smaragd 2015

Duft av grapefrukt. Lekker, viskøs og harmonisk i munnen. Herlig vin - men den taper seg litt med mer tid i glasset. Kveldens dyreste vin til 629 kroner. (Syv stemmer)

Von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2015
Ikke veldig meddelsom, men med litt rugbrød i munnen. Frisk, balansert og med god lengde. Hovedinntrykket er en lekker og elegant vin, der ettersmaken er best. (Tre stemmer, og det tyske forspranget er borte)

Etter denne runden er det helt likt mellom Frankrike og Tyskland (35 hver), så siste runde blir avgjørende. Der er det Weinbach som stiller for Frankrike, og Wittmann for Tyskland. 

Kjellerviner i august

2006 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den har blitt ganske så brun i fargen allerede. Faktisk såpass brun at dersom noen da dette var en 2006, men uten at jeg kjente til opphavet, ville jeg gått for Barolo. For fremdeles er det god tetthet i fargen - mer enn det som er vanlig i Barbaresco eller lengre nord. Men la oss nå holde oss til denne vinen, heller en slektningene lengre nord i Italia. Duften går mot lær og sure kirsebær. I munnen er den stram og noe mindre smidig enn jeg hadde ventet. (Jeg har eid denne vinen i flere årganger tilbake til 1999, og smakt den langt tilbake i tid også.) Den bet godt fra seg, og lengden var OK - men ikke mer. Det er godt mulig at dette er en årgang som krever mer tid i kjelleren, eller at den har vært noe oppskrytt. 

Gjenkjøp? - Muligens. 

2005 R. Chevillon Nuits-Saint-Georges VV
Ikke lenger i noen lukket fase, men det er noe tid fram til det optimale drikkepunktet. Mørk, med duft av mørkere bær og noe jordlig. Mot slutten, når vinen har nådd høyere temperatur og har fått mer tid i glasset, kommer et tydelig innslag av rødfrukt - mest bringebær. Det som utmerker vinen er den tette og herlige fruktkvaliteten som er til å smatte på. Det er jo en sølle landsbyvin, men den yter godt ut over nivået sitt i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Big time!

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Mørk på fargen, som årgangen vel har mest "skyld" for. Så gammel Bourgogne Rouge skulle vært død og begravet, men denne lever i beste velgående. Duften er mest i retning det jordlige og tobakk - men ikke søtlig tobakk. Det er i slutten av smakskurven og i ettersmaken at vinen viser at det ikke er 1er cru nivå. Den blir litt for slank og smal, og det er ikke det smatte-deilige preget i frukten som man forventer av høyere nivå i gode årganger. Men siden dette er d'Angerville kan det godt være at vinen faktisk er for ung - selv om det ikke er sånn det smaker. Dette er den fjerde jeg drikker, og de har ikke blitt bedre på den tiden. Men: det var et lite blaff av muggen kjeller like før ettersmaken. Jeg lurer på om det kan være litt snikkork her som spiser av frukten. Jeg tror vi sier det er sannsynlighetsovervekt for det.

Gjenkjøp? - Ja. (Dvs. nei - dersom jeg visste det var kork på akkurat denne)

2001 Château de Rochemorin (Pessac-Leognan)

Litt bruning i fargen. På duft er det moden vin, med litt lær som fremste kjennetegn. Men det er også, tross de 17 årene og det moderate antatte kvalitetsnivået, innslag av frisk rødfrukt. Moderat fylde og intensitet, men det er en riktig nydelig vin. Ga vel ca. 370 kroner for denne på polet, og der er jo en latterlig pris for en moden vin av denne støpningen. Dessverre har det blitt lite utvalg på modne bordeaux-viner i det siste, men det er en favorittkategori. Av bordeaux i egen kjeller, er det helst mer lagtlevende eksemplar å finne. Og de er ofte ikke modne. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

Chablis 2006

Fèvre Chablis Grand Cru Les Preuses 2006
Her har vi en avrundet og harmonisk duft. Vinen er lekker, med god intensitet også i munnen. Ikke så lite Weetabix på gang her heller (se notater for Grand Cru 2007). 

Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2006
Litt blass, og mangler substans. Litt kort. Den stinker ikke gamle raggsokker, eller våt papp, så den er ikke klassisk korket. Men den har det jeg kaller snik-kork. Konsentrasjoner av jævelskapen som er såpass små at den bare har kuttet frukten helt, og etterlatt en vin i koma. 

Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux 2006
Syrlig og klar duft. Lekker vin, men smaksbildet er litt enstonig. Mangler kompleksiet, og har ikke så mange kort å spille. Grei vin, men ikke fantastisk.

Kort sagt: dette var ikke så imponerende. Den første vinen var den klart beste. Notatene er fra juni 2016. 

Hvite burgundere 2014 (del 1)

16. september ledet jeg en smaking i Vitis Bergensis med tema hvite burgundere i 2014. Det er en konsistent god årgang for de hvite, og blir av Berry Bros. and Rudd regnet som den beste på flere tiår. Nå skal man jo ta slikt med en klype salt, men det er i alle fall en grunn til å smake noen av disse vinene som (stort sett) fremdeles er å få. Første flight var fire viner i det lavere prissegmentet i denne sammenhengen - og det betyr dessverre fra ca. 400 til 450 kroner. 

Alle vinene var dobbeldekantert noen timer på forhånd. 

Santenay 1er Cru Clos des Gravieres (Lamy) kr 420

Denne er fortsatt å få. Litt søtlig sitrus på duft - mest i retning grapefrukt. I munnen er syren meget merkbar og pågående, og vinen er ikke av de fyldigste i denne sammenhengen. 

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers (Pillot)

Det er mest flint og fat på duft. Frisk men balansert i munnen. Lekker vin med god lengde. 

Saint-Aubin 1er Cru En Remilly (Lamy) kr. 460

Ikke bare er dette en vin som fremdeles er å få på polet, det var kanskje den beste på hele smakingen. I alle fall om prisen tas i betraktning. Duft av søtlig grapefrukt og modent korn. Frisk, fyldig og velintegrert. Lang ettersmak med kompleksitet. 

Puligny-Montrachet Les Charmes (Dom. Gérard Chavy & Fils) kr. 440

Denne vinen kan ha hatt "snik-kork" - TCA i så lav konsentrasjon at den ikke stinker muggen kjeller, men der frukt og spenst har forsvunnet. Etter en dag eller to i åpnet flaske begynner det å stinke, men en skal være ganske vár for å oppdage det på denne konsentrasjonen. Selve smaksnotatet fra den kvelden: Litt avdempet nese, litt løs og lapp i munnen. Sørgelige saker, egentlig. 

Barbera d'Asti 2007

Boffa Vigna Muntrivé Barbera d'Asti 2007 kr. 215

Dufter Bassetts Tit-Bits (lakrisgodteri), snev av blomster. Lett, grei, lettdrikkelig og fin. 

Scarpa Barbera d'Asti La Bogliona 2007 kr. 420

Initialt litt kork (muggen kjeller). Nedtonet frukt og litt blass. Ganske matt i munnen, og heller ikke særlig syrlig. Helt klart kork, eller i alle fall snik-kork. Sørgelig. 

Kjellerviner i april

2005 Lequin-Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Caillerets
Flott vin! Dyp gyllen som seg hør og bør en vin som snart er ti år. Dufter sitrus og litt allehånde, noe røyk, men det som kjennetegner den er en intensitet som varer gjennom ettersmaken. Den er frisk men samtidig fyldig. Jeg har smakt bedre Chassagne - men ikke til en slik pris. Dette er mer enn godt nok. Kjøpt i 2007 for 290 kroner.

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Muskateller Trocken
Nesen er svært floral med elderflower (litt usikker på hva det er på norsk). Duften er søtlig og intens med en undertone av druer (!). I munnen er vinen litt perlende - i alle fall i starten - men tørr og klar. Ettersmaken er lang og sylig. (Jeg betalte 226 kr. på spesialslippet 3. april, så den har bare såvidt vært innom kjelleren.)

Muskateller, Muscat, Muscat Ottonel, Gelber Muskateller osv. (den har ikke mindre enn 280 synonym) er en svært vanskelig drue å dyrke, og det er nok en årsak til at det er så lite av den å få kjøpt. Publikum vet heller ikke hva de får siden de ikke har noe kjennskap til den, så produksjonen blir liten og kjøperne en eksklusiv liten gruppe. Som jeg nå gjerne slutter meg til.

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Tett og mørk, og det dekker på mange vis smaksbildet også. Kirsebær, hint av tjære og jord. Syrlig, fruktig og lang. Velintegrerte tanniner. Ypperlig matvin som sikkert holder i flere år til.

2001 Domaine de Chevalier
Denne rødvinen var mørk, og tilbakeholden på nesen. Dekantert i en times tid. I munnen var den lapp. Det kom seg ørlite med tiden, men jeg holder en knapp på at vi her har med snikkork å gjøre. Lave nivåer av 2,4,6-tricoloranisol som ikke får vinen til å stinke av våt papp, men heller være en meget redusert utgave av seg selv. Stor skuff.

2012 Georg Mosbacher Kalkstein Riesling Trocken (kr. 225)
Kjøpt på Tysklandsslippet tidlig i måneden. Sitrus og kalk dufter det, og jeg er som en av Pavlovs hunder når jeg setter nesen nedi denne. Munnen renner over nesten. Klar, rettlinjet og lekker. Svært så apetittvekkende. GGene til Mosbacher lar jeg få noen år i kjelleren, men denne utgaven er det vanskelig å hode seg unna i mer enn noen uker.

Moden Barbaresco november 2013 - del I

I november hadde vi en smaking av moden Barbaresco i Vitis Bergensis. Notatene mine har blitt liggende, men nå er det på tide å lufte dem.

Barbaresco Vigneto Galina 98 Parocco
Dufter syrlig av litt edeltre, samt noe fjøs og møkk. Litt generell i smaksbildet. Strukturen er moden og smidig, mens i ettersmaken er det lett å legge merke til litt tjære.

Produttori del Barbaresco Barbaresco 1998
Standardvinen til Produttori er en solid traver. Sjelden noe som kan minne om suffelse der. Rosiner og tørkede nyper på duft. Med tid kommer en tydelig duft av rosinboks - som når du åpner en ny boks rosiner. Deretter kommer rosene. Slank og lekker i munnen, og i ettersmaken er det røyk. Finslig struktur, men snerpet bygger på seg for hver smak. Ypperlig vin til prisen.

Barbaresco Serraboella 1999 Cigliuti
Mørk på fargen - det kan tyde på tung ekstraksjon. Dufter vanlije og røde bær samt litt jord. Mest merkbart tannisk av de tre første vinene, men ikke så det er noe problem akkurat. Svært drikkevennlig. Moderne stil, som det heter, men det funker.

Så kom det tre Produttoriviner fra 1982.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo 1982
Edelt treverk på duft, og spenstig og lekker i munnen. Elegant men moderat ettersmak. Med tid i glasset kommer asfalt og tjære, og til sist et tiltagende medisinalt preg. Et grønt preg var det på alle tre av disse fra 1982 - forøvrig det året jeg begynte å studere.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Paje 1982
Det er mørkere toner her, med tjære og røyk fra starten. Fargen er også mørkere. Ettersmaken tar etter hvert et mer og mer tydelig preg av grønnsakbuljong. Ikke den beste av disse vinene.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pora 1982
Den mest høstlige av disse, med duft av vått løv. Men den er i det hele tatt ganske flat i smaksbildet. Jeg ville satt penger på at den var rammet av kork (TCA), men i ganske moderat grad.

Crozes-Hermitage

Jeg lover: dette er siste innlegget med notater fra Vitis-smakingen av Nord-Rhône. Denne gangen er det viner fra det området jeg kjenner absolutt best i Rhône (i alle fall fra glasset).

Crozes Hermitage Guiraide 2006 (Graillot)
Her er det noe litt emment i duften (varm ull), litt frukt under, men begynner å bli litt løs. Ikke noen god årgang, og denne vinen er godt over middagshøyden.

Crozes Hermitage 2010 (Colombier)
Bjørnebær, kjøtt, klar og tydelig og lekker. Nydelig vin - et ørlite hakk under Combier under, men ikke mye.

Crozes Hermitage 2010 (Graillot)
I mange år kjøpte jeg fast noen flasker av denne, og lot dem ligge 3-4 år. Det var alltid flotte greier. Jeg startet med dette da jeg lot 1998-utgaven ligge litt i kjelleren, og det jeg tok opp var et lite mirakel av en vin. I de siste årene har jeg ramlet ut av denne vanen, men kanskje det er på tide å starte igjen? (Hvis det ikke var så mye annen vin i den kjelleren). Anyway: Mye mer dempet enn vinene over (og det er utypisk Graillot Crozes - for her bruker Syrah-preget å være nesten overtydelig, det er derfor jeg har latt dem ligge litt). Det er lite frukt og den er i overkant tannisk. Det stinker ikke papp og muggen kjeller, men jeg satser mye på at dette skyldtes det jeg kaller "snik-kork": det er TCA, men ikke en konsentrasjon som stinker, men som demper frukten og gjør vinene skuffende. La dem stå en dag eller to, og så kommer stinken. (David Schildknecht kaller det "stealth cork")

Crozes Hermitage 2010 (Combier)
Det skal ikke være lett: Combier og Colombier er det ikke så lett å holde fra hverandre. Her er lærebokvarianten av Syrah tydelig tilstede: svært tydelig jod/gasbind og krekling, klar og detaljert duft. Frisk og lekker stil, men lengden er ikke all verden. Likevel: den klart beste av disse etter min mening. Combier er det verdt å merke seg!