To forskjellige røde

Legado del Moncayo Montana Garnacha Old Vines 2015 kr. 165

Duft av blåbær, faktisk. og litt jord. God konsentrasjon og lengde. Grei vin.

Souhaut Syrah 2014 kr. 245

Smaksrik og med et tydelig syrahpreg. Furu og pinjer, og blåbær. Saftig, og myk frukt. Tanninene er også av det myke preget. Svært tydelig lavsvovelregime. Meget god vin. 

Lenken går til 2015, mens det var 2014 jeg smakte. Min erfaring er at dette er en meget god vin uansett årgang. Dessverre er den ikke inne på noen pol, ser det ut til. Men det er lett å bestille. 

Nord-Rhône

Domaine du Coulet Matthieu Barret Petit Ours Brun 2015 kr. 205

Syrah etter læreboka dette - i alle fall på duft. I munnen er den noe lettere enn det nesen lovet. God vin, men duften litt diffus. En vin fra BU, men den er tatt inn på 30 pol. 

Souhaut Syrah 2014 kr. 245

Høye toner i frukten - med rødfrukt, fjellbær og lyng. En gammel favoritt med god pris. Denne vinen er det pussig nok ingen pol som har tatt inn. Bortimot naturvin dette, og en som har vært å få i Norge i mange årganger. 

Hervé Souhaut La Souteronne 2015 kr. 270

Dufter rosinboks, frisk og fast i munnen. Klart bedre enn den gode vinen over, med mer fruktsødme og god balanse. Inne på seks pol. 

Dom. du Coulet Cornas Brise Cailloux 2014 kr. 370

Storebroren til den første vinen i denne listen. Duft av rypeblod og lyng. Rund og mild i munnen - og det betyr at den er litt tam på tanninfronten. Jeg syns også at det er litt mye alkohol som også svir litt i munnen. Inne på åtte pol, inkludert Sletten i Bergen. 

Hermitage og Crozes

Colombier Crozes Hermitage 2014 kr. 210

Ganske syntetisk på nesen til å begynne med. Grei nok vin, med mørke bær, jod og urter, men den satte ikke noe merke i min sjel på noe som helst slags vis.

Dom. du Colombier Hermitage 2012 kr. 530

Dette er noe heeeelt annet. Ikke bare prismessig. Sømløs duft av bær, lær og edelt treverk. Harmonisk også i munnen. Bra lengde. En helt annen opplevelse enn av den fattige fetteren over - som jeg før i tiden kjøpte ganske mange av. 

Hermitage

Dette er siste flight i Vitis-smakingen av Nord-Rhône viner 24. januar 2016. (Bildet: Cellartracker.com)

En gang var viner fra Hermitage like dyre, eller dyrere, enn de beste vinene fra Bordeaux. I årenes løp har flere gode venner servert godt moden Hermitage fra gode produsenter. De har nesten uten unntak vært fabelaktige. Av og til lurer jeg på hvorfor jeg ikke har mer av dette slaget i kjelleren. Et svar kan være at for meg blir disse vinene til meget god moden vin, men uten en tydelig avsenderadresse. Det er klarere at Bordeaux, Barolo og Burgund er opprinnelsen til modne viner derfra. Men det er kanskje bare min manglende erfaring eller skarpsindighet?

Yann Chave Hermitage Rouvre 2007
Avslepet, moden, harmonisk og lekker. Erfarne og skjerpede smakere kan kanskje gjette at dette er Syrah, men åpenbart er det ikke.

Chave Hermitage Farconnet 2007
Ganske så lik vinen over, men i en kjøligere stil. En alternativ måte å si det på, er at den er "spissere". Mer tannisk og med en mer tydelig duftprofil. Laget på innkjøpte druer.

Chave Hermitage 2007
Allerede integrert og harmonisk. Solid, flott og med myke tanniner. Meget god allerede, altså, men har også mye å gå på i kjelleren.

Jaboulet Hermitage La Petite Chapelle 2004
Mye eik og bålrøyk. Også i munnen skjemmer eika. Også duft av gummi. Sørgelige saker.

Guigal Côte-Rôtie 2007

Guigal Côte-Rôtie Brune et Blonde 2007
Lekker og kompleks duft, men mest kamfer og medisinksap. Intens men harmonisk. Nydelig vin. Fire prosent Viognier, resten Syrah.

Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2007
Tjære, skiklister og litt tyttebærgrøt. Mer bjørnebær og jod etter hvert. Steinstøv. Svarte oliven. Intens. Sitter godt og lenge. Fine men intense tanniner. Noe grønnere aromatikk enn vinen over.

Guigal vinifierer omtrent en tredjedel av hele Côte-Rôtie, det bratte henget på høyre side etter Vienne når man kjører sørover i Rhônedalen. Rett ved der du krysser elven fra vestre til østre bredd. Begge vinene er fra Brune et Blonde, men mens den første kostet rundt 450 kr. i 2009 (og bare litt mer nå), så var den siste priset til ca. 1700 kr (og 2.200 nå). Den har mer av alt, og fortoner seg mer interessant. Men det er nok den første som er det beste kjøpet.

Côte-Rôtie 2006

Brun Côte-Rôtie 2006
Det er ikke så langt fra Côte-Rôtie til Beaujolais, og dette er samme Brun som lager bio-Beaujolais som (fortjent!) selger godt i Norge. Her dufter det kaffe. Kjellsberg kokekaffe, for å være helt presis. Jeg vokste opp med nesen i en boks av den sorten, så her er jeg på trygg grunn. Bare synd den smakte så dårlig. Kaffen, altså. Ikke vinen. Kaffen gir seg litt, og i munnen er vinen harmonisk og lekker. Grei lengde, men vinen overbeviser ikke helt.

Jasmin Côte-Rôtie 2006
Sursøt duft med geraniol (floral). Lekker vin i munnen dennen også, og i munnen får den et klart preg av lakris. Finslig og lite brutal stil. Også en god vin, men den er ikke av det slaget som utløser en plutselig og ukontrollerbar bevegelse i retning Vinmonopolet eller dets nettside.

Som flere innlegg i det siste er også dette basert på Nord-Rhône smaking i Vitis Bergensis i januar.

Cornas 2007

En interessant sammenligning følger. Christopher Moestue, særdeles kunnskapsrik vinimportør siden 1996, kjøpte en parsell øverst i Reynard. Han fikk Vincent Paris til å vinifiere. Jeg kjøpte Moestues vin i denne årgangen, og har fulgt opp i noen andre.

Moestue Cornas Coteaux de Reynard 2007
Slepen duft av bjørnebær og pepper. Litt skysaus. I munnen er det bjørnebær og kjøtt som dominerer. Syrlig, fast og intens. Og lang ettersmak. Jeg venter et lite tiår på å ta mine, tror jeg.

Vincent Paris Cornas Granit 60 2007
Som ventet er denne ikke så veldig mye forskjellig fra vinen over. Men den er ikke så aromatisk. Duften er mer slepen og søtere enn vinen over. I munnen er den mer heftig og mindre elegant, men som Moestues vin sitter denne også lenge i.

Jeg er glad jeg valgte som jeg gjorde. I alle fall basert på denne løypemeldingen.

Crozes-Hermitage

Jeg lover: dette er siste innlegget med notater fra Vitis-smakingen av Nord-Rhône. Denne gangen er det viner fra det området jeg kjenner absolutt best i Rhône (i alle fall fra glasset).

Crozes Hermitage Guiraide 2006 (Graillot)
Her er det noe litt emment i duften (varm ull), litt frukt under, men begynner å bli litt løs. Ikke noen god årgang, og denne vinen er godt over middagshøyden.

Crozes Hermitage 2010 (Colombier)
Bjørnebær, kjøtt, klar og tydelig og lekker. Nydelig vin - et ørlite hakk under Combier under, men ikke mye.

Crozes Hermitage 2010 (Graillot)
I mange år kjøpte jeg fast noen flasker av denne, og lot dem ligge 3-4 år. Det var alltid flotte greier. Jeg startet med dette da jeg lot 1998-utgaven ligge litt i kjelleren, og det jeg tok opp var et lite mirakel av en vin. I de siste årene har jeg ramlet ut av denne vanen, men kanskje det er på tide å starte igjen? (Hvis det ikke var så mye annen vin i den kjelleren). Anyway: Mye mer dempet enn vinene over (og det er utypisk Graillot Crozes - for her bruker Syrah-preget å være nesten overtydelig, det er derfor jeg har latt dem ligge litt). Det er lite frukt og den er i overkant tannisk. Det stinker ikke papp og muggen kjeller, men jeg satser mye på at dette skyldtes det jeg kaller "snik-kork": det er TCA, men ikke en konsentrasjon som stinker, men som demper frukten og gjør vinene skuffende. La dem stå en dag eller to, og så kommer stinken. (David Schildknecht kaller det "stealth cork")

Crozes Hermitage 2010 (Combier)
Det skal ikke være lett: Combier og Colombier er det ikke så lett å holde fra hverandre. Her er lærebokvarianten av Syrah tydelig tilstede: svært tydelig jod/gasbind og krekling, klar og detaljert duft. Frisk og lekker stil, men lengden er ikke all verden. Likevel: den klart beste av disse etter min mening. Combier er det verdt å merke seg!

Hvit Rhône

Jeg får tynt en del innlegg ut av Nord-Rhône smakingen i Vitis, og denne gangen er det de hvite som får omtale.

St.-Peray Cuvee Les Pins Blanc 2008 (B.Gripa)
Klar duft av frisk fersken og blomster, med et underliggende snev av voks og honning. Lett stil - mangler tyngde - men sitter godt i munnen. Min egen erfaring med disse vinene er at de trenger mer tid i kjelleren enn man kanskje forestiller seg. Druematerialet er en blanding av 80% Marsanne og resten Rousanne.

St.-Joseph Lombard Blanc 2009 (Cuilleron)
Sødmefull duft av grapefrukt og pære - noen i lokalet mente også at det var modellflylim på gang. Også denne er ganske lett, og syren er i laveste laget for min smak. Den har også et salint preg (salt, på godt norsk kanskje), og på meg gir det en svak kvalmefølelse når viner har for mye av dette.

Condrieu Chaillets 2009 (Cuilleron)
Condrieu setter følelsene i sving hos en del vinentusiaster. En fransk svært vinkyndig venninne av meg sier med ettertrykk "je deteste Condrieu". Vinene er selvsagt laget på 100% Viognier. Det dufter mango og litt smør, ettersmaken er både litt klissete og bitter.

Condrieu Petite Cote 2009 (Cuilleron)
Her dufter det mango og litt sitrus, og det salte preget finner man også i denne vinen, men jeg syns den ble litt løs i ettersmaken. Jeg har ikke mye erfaring med Condrieu, men de skal lagre bra.

Saint Joseph

Her er flere notater fra Vitis-smakingen av Nord-Rhône. Tidligere notater omfatter for eksempel Côte-Rôtie, Cornas, og Hermitage.

St Joseph Vigne Clos de l’Hospices 2001 (Guigal)
Minner ikke så lite om Bordeaux med et preg av sigarboks, samt litt bacon i starten. Også syltede rødbeter, som etterhvert går over til geranium. Den er frisk og velbalansert, og har brukbar lengde. Fin vin som også er fullmoden.

St Joseph 2004 (Gonon)
Lysest i fligthen. Her er det mer tydelig Syrah, med jordbær gasbind/bjørnebærgrøt. Strukturert - men blir kanskje litt for kort.

St Joseph 2007 (Gonon)
Dufter oliven og skinke, men går mer over til et fruktigere leie med bjørnebær (men også litt lakris) etter omtrent fem minutter. Frisk og leskende i munnen.

Côte Rôtie

Her følger tre notater fra Vitis-smakingen av Nord-Rhône, og denne gangen er det den siste av de tre høyest rangerte områdene i regionen. De to foregående var Cornas og Hermitage.

Côte-Rôtie 2000 (Burgaud)
Dufter geranium og litt spy. Når den kommer i munnen er det geranium som dominerer. OK lengde og fylde - men det "gjør" det ikke helt for meg.

Côte-Rôtie 2001 (Jamet)
Her er det en god del eik merker jeg - selv om jeg ikke er av de mest eikeintolerante. Det ligger fin fruktsødme under, og den er virkelig lekker i munnen, og allerede rimelig bra integrert. Jeg tror jeg lar min gjenværende flaske ligge ca. fem år til.

Côte-Rôtie Lancement 2001 (Ogier)
Denne kostet rundt tusenlappen, og var også den klart beste av disse. Den dufter lær og blomster, og i munnen er det litt tørket frukt og syltet appelsinskall. Den er ikke spesielt lang i ettersmaken, men den er utrolig lekker.

Hermitage

Her er Hermitage-flighten fra Vitis-smakingen av Nord-Rhône. Cornas finner man på denne lenken.

Hermitage 1999 (Delas)
Det var noen som syntes voldsomt bra om denne vinen, men det hadde jeg vanskelig for å forstå. Frisk, men kanskje i overkant - duften blir etter min oppfatning for "spiss". Det er også en del rødspritaktig i duften. Mellompartiet har mest lær, og ettersmaken har ulike grader av tørrhet. Grei vin som er drikkendes nå - men det er ikke noe å slå stiften for akkurat.

Hermitage La Sizeranne 1999 (Chapoutier)
Lett, og svært tannisk - noe i nærheten av lukket/stum. Med tid i glasset sniker det seg fram en svak duft med en kombinasjon av fjøs og geranium.

Hermitage La Chapelle 1985 (Jaboulet)
Uten sammenligning kveldens vin! Dufter litt balsamisk - det jeg kanskje identifiserer som rabarbrasyltetøy (som jeg elsker). Den er harmonisk og integrert - fullt polymerisert, med andre ord, og likevel elegant. Den varer og varer i munnen, og gir håp til de fortapte sjeler som kjøper dyre viner og legger dem i kjelleren i håp om at noe slikt skal skje med tiden.

Her er forresten selve kapellet:

Og apropos polymerisering: de fleste vinentusiaster bør lese og lære det som står i denne artikkelen av biokjemikeren og vinentusiasten Jamie Goode.

Cornas

Her er tre smaksnotater på viner fra Cornas. Jeg deltok på en smaking i Vitis Bergensis med Nord-Rhône som tema. Det kommer vel notater på klubbsidene også, men her kommer noen fra meg. Jeg smakte fra Riedel Chianti Classico/Riesling glass, og fikk ca. 35ml smaksprøver av hver.

Cornas 2001 (Clape)
Det er en stund siden jeg deltok i den årlige Clape-jakten på disse vinene. Det er gode greier, javel, men de kan være litt monotone. De krever lang tid. Jeg husker en 1993-årgang jeg fikk servert i Oslo. Den smakte svarte oliven, og bare svarte oliven, hele kvelden. Slanten som ble smakt dagen etter ga akkurat, og bare, det samme: svarte oliven.

Men så var det denne årgangen da - som jeg også har i kjelleren: Litt krekling og gasbind. Men først og fremst er den svært tannisk. Mine får ligge i ti år til.

Cornas 2004 (Clape)
Denne var betydelig lengre kommet i utviklingen. Dufter røde bær - først og fremst, og er harmonisk og integrert. Det er litt røyk i midtpartiet, og steinmineraler i finish. Løfterik vin som viser mer av hva som kan skje med disse gitt at tiden får gjøre sitt.

Cornas Granit 60 2005 (V. Paris)
Dufter typisk Syrah - til en viss grad - men først og fremst ung generell kvalitetsrødvin. Stilen i dag er syrlig og pågående, og tanninene er en tanke grove. Med tid merker man også mer av en limduft her. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

Jeg kjøper ikke mye Nord-Rhône lengre. De krever gjerne 20 år i kjelleren for å bli til noe annet enn svært tydelige Syrahviner, og det som skjer da er ikke så spennende heller (Hermitage er et unntak, men det kommer vi tilbake til). De kan man gjerne handle inn fra gode produsenter i Crozes-Hermitage i de årgangene som til enhver tid er på polet. OK - det jeg skriver her har sikkert noen unntak, men det er disse overlegningene jeg gjør meg når jeg foretar innkjøp til kjelleren.

Jeg har kjøpt Moestues cuvee i noen årganger, det må innrømmes. Det er før nevnte Vincent Paris som vinifierer de, og jeg håper å leve 20 år til.... Her er min omtale av 2009-årgangen.