Crozes-Hermitage

Jeg lover: dette er siste innlegget med notater fra Vitis-smakingen av Nord-Rhône. Denne gangen er det viner fra det området jeg kjenner absolutt best i Rhône (i alle fall fra glasset).

Crozes Hermitage Guiraide 2006 (Graillot)
Her er det noe litt emment i duften (varm ull), litt frukt under, men begynner å bli litt løs. Ikke noen god årgang, og denne vinen er godt over middagshøyden.

Crozes Hermitage 2010 (Colombier)
Bjørnebær, kjøtt, klar og tydelig og lekker. Nydelig vin - et ørlite hakk under Combier under, men ikke mye.

Crozes Hermitage 2010 (Graillot)
I mange år kjøpte jeg fast noen flasker av denne, og lot dem ligge 3-4 år. Det var alltid flotte greier. Jeg startet med dette da jeg lot 1998-utgaven ligge litt i kjelleren, og det jeg tok opp var et lite mirakel av en vin. I de siste årene har jeg ramlet ut av denne vanen, men kanskje det er på tide å starte igjen? (Hvis det ikke var så mye annen vin i den kjelleren). Anyway: Mye mer dempet enn vinene over (og det er utypisk Graillot Crozes - for her bruker Syrah-preget å være nesten overtydelig, det er derfor jeg har latt dem ligge litt). Det er lite frukt og den er i overkant tannisk. Det stinker ikke papp og muggen kjeller, men jeg satser mye på at dette skyldtes det jeg kaller "snik-kork": det er TCA, men ikke en konsentrasjon som stinker, men som demper frukten og gjør vinene skuffende. La dem stå en dag eller to, og så kommer stinken. (David Schildknecht kaller det "stealth cork")

Crozes Hermitage 2010 (Combier)
Det skal ikke være lett: Combier og Colombier er det ikke så lett å holde fra hverandre. Her er lærebokvarianten av Syrah tydelig tilstede: svært tydelig jod/gasbind og krekling, klar og detaljert duft. Frisk og lekker stil, men lengden er ikke all verden. Likevel: den klart beste av disse etter min mening. Combier er det verdt å merke seg!