Kjellerviner i desember - del II

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Mørk på fargen til vintypen å være, men det passer med årgangen. Ingen aldringstegn ved visuell inspeksjon. Det er jo utrolig å ha en vin på dette nivået som fortsatt er i flytsonen - men det er den. Dufter møbelpolish og kirsebær, med litt våt underskog. Frukttrykket ville nok vært tydeligere utover i smakskurven med en vin litt lengre oppe i hierarkiet, men dette er fine greier. Siste flasken var det dog.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin kr 380

Mellomgyllen på farge. Dufter honning og modne stikkelsbær med et snev av lime. I munnen er den noe lavmælt, delikat og harmonisk. Ferdigmodnet vin som i skrivende øyeblikk finnes på et par pol, deriblant Valken i Bergen. Bør ikke matches med de heftigste matrettene, men passet greit til pai med gruyère. (Og flasken veier et tonn - give or take.) 

Gjenkjøp? - Jo. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Fortsatt relativt mørk til burgunder på ti år å være, men en ørliten endring i fargen kan man skimte når den skjenkes i glasset. Søtlige aromaer i glasset, der det jordlige og litt krydrete spiller sammen med litt bringebær og sopp. Delikat og feminin (om det er noe man får skrive i disse tider), og meget god for dette village-nivået. Vinmarken deler seg mellom 1er cru og village, og denne kommer fra village-delen som ligger høyere og bak noen busker og trær - og som også strekker seg litt øst over 1er Cru Les Fuées. Den globale oppvarmingen har nok begunstiget disse høyere beliggende vinmarkene som tidligere var på den skrinne siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Dette ble en skuffelse etter forrige flaske, som var så god at jeg kjøpte siste årgang også. Så hva er feil? Først mente jeg det var temperaturen, men siden ingenting skjedde går jeg videre til den mest sannsynlige hypotesen: Snik-kork. Mengden med TCA er ikke nok til å gi våt papp/muggen kjeller, men nok til å knekke aroma og flate ut frukten til nesten ingenting. I flere av Vinforums nyhetsbrev om Spesialviner nevner Arne Ronold at 15-20% av vinene var korket. I korrespondanse med meg presiserer han at det er snakk om svært lave mengder TCA, altså det jeg kaller snik-kork. Det er ganske foruroligende, for de aller fleste vindrikkere vil konkludere med at vinkvaliteten er laber - ikke at det er en feil med vinen. Uansett er det vanskelig å få pengene tilbake etter at vinen har vært 10-20 år i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ikke tale om! 

2015 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Champs Perdrix

Moden, fint fyldig og typeriktig hvit burgunder som bokser over sin vektklasse (Bourgogne Blanc). Jeg betalte kun 300 for denne vinen, og det var den så absolutt verdt. Nå er det 2016 som er inne, samt 2018 - men hvem vil vel ha en mindre moden vin til en høyere pris? 2014 har kommet og gått litt. Det er jo en legendarisk årgang, men vinen er ennå ikke moden mener jeg. Mine flasker la jeg i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i juni - del 1

2004 Campi di Fonterenza Brunello di Montalcino Riserva

Ørlite bruning i kanten, men ellers fin og frisk farge. Duften er dyp, med det noen vil kalle herreværelse. Andre kanskje tobakk og lær, med en fin liten tone av kirsebær. Flott vin som i munnen har et betydelig løft med syre og friskhet. Tanninene er godt integrert, og gir seg mest utslag som en ørliten bitterhet i avslutningen av smakskurven. Dette er en Brunello i en frisk stil. (Prøvde årgangen etter i 2014) 

Gjenkjøp? - Helt klart!

Henri Bourgeois Sancerre Grande Réserve 2017 kr. 220

Dette er ikke en vin som har kost seg lenge i kjelleren (selv om lenken over går til 2018). Lys, svært frisk både på duft og smak. Mest gress og urter - og lite av lærebokens stikkelsbær/solbærbuskblader. Passet godt til varm chevre-salat. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Denne, derimot, har hatt et lengre opphold i kjelleren. På fargen er det lite som tyder på det - svært mørk og dyp. Duften har elementer av svart pepper, men ellers er det lite som sladrer om Syrah. Knuste kirsebær, lær og litt løft av fioler. Meget tilfredsstillende vin. På polet kan man få både 2014 og 2015. Prisen er nesten doblet fra de 330 kronene jeg betalte for denne, men trolig gode kjøp likevel. 

Gjenkjøp?  - Absolutt!

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Etter flere 2012-burgundere som har vært på den noe daffe siden var jeg svært spent på denne. I bakhodet har jeg hatt en frykt for at det er bare å drikke opp før de tipper over og blir totalt uinteressante. Heldigvis var frykten ubegrunnet for denne vinen. Dufter friske jordbær og litt lær. Elegant og mellomfyldig for en burgunder. Lang ettersmak. Meget tilfredsstillende.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Château Couhins-Lurton Blanc kr. 360

Litt grønnskjær i fargen. Dufter først litt urent, med mest gress og sitrus. Deretter blir det mer stikkelsbær, men fremdeles med noe "flint" i smaksbildet. I munnen er den kanskje litt spinkel og en antydning kantete. Syren dominerer etter min mening for mye. I samme årgangen er Ch. La Louvières mye bedre. Ettersmaken er syrlig og lang - syren treffer deg som en pisk som har fått god fart. Polet på Hamar har flere igjen av denne, men det blir litt langt å dra for min del.

Gjenkjøp? - Nei. 

To gode franske rødviner

Ch. Roland la Garde Tradition 2012 kr. 210

Duft av murstein. Basert på duften er den overraskende fruktig og tiltalende i munnen, og ettersmaken er saftig og fruktdrevet. Forklaringen er kanskje den biodynamiske tilnærmingen? Den robuste fruktigheten er gjerne en fellesnevner, og den slår til her også. Inne på 8 pol - nesten alle i Oslo. Absolutt verdt å bestille for oss andre. 

Dom. du Colombier Hermitage 2012 kr. 485

På duft er det noe eik - men dette er en vin som skal ligge en stund. I munnen er det den heftige syren som utmerker seg, men den er lekker og god. Likevel: ikke av de mest seriøse Hermitage-vinene dette - men prisen er, i dette markedet, meget god. 

Hermitage og Crozes

Colombier Crozes Hermitage 2014 kr. 210

Ganske syntetisk på nesen til å begynne med. Grei nok vin, med mørke bær, jod og urter, men den satte ikke noe merke i min sjel på noe som helst slags vis.

Dom. du Colombier Hermitage 2012 kr. 530

Dette er noe heeeelt annet. Ikke bare prismessig. Sømløs duft av bær, lær og edelt treverk. Harmonisk også i munnen. Bra lengde. En helt annen opplevelse enn av den fattige fetteren over - som jeg før i tiden kjøpte ganske mange av. 

Hermitage

Dette er siste flight i Vitis-smakingen av Nord-Rhône viner 24. januar 2016. (Bildet: Cellartracker.com)

En gang var viner fra Hermitage like dyre, eller dyrere, enn de beste vinene fra Bordeaux. I årenes løp har flere gode venner servert godt moden Hermitage fra gode produsenter. De har nesten uten unntak vært fabelaktige. Av og til lurer jeg på hvorfor jeg ikke har mer av dette slaget i kjelleren. Et svar kan være at for meg blir disse vinene til meget god moden vin, men uten en tydelig avsenderadresse. Det er klarere at Bordeaux, Barolo og Burgund er opprinnelsen til modne viner derfra. Men det er kanskje bare min manglende erfaring eller skarpsindighet?

Yann Chave Hermitage Rouvre 2007
Avslepet, moden, harmonisk og lekker. Erfarne og skjerpede smakere kan kanskje gjette at dette er Syrah, men åpenbart er det ikke.

Chave Hermitage Farconnet 2007
Ganske så lik vinen over, men i en kjøligere stil. En alternativ måte å si det på, er at den er "spissere". Mer tannisk og med en mer tydelig duftprofil. Laget på innkjøpte druer.

Chave Hermitage 2007
Allerede integrert og harmonisk. Solid, flott og med myke tanniner. Meget god allerede, altså, men har også mye å gå på i kjelleren.

Jaboulet Hermitage La Petite Chapelle 2004
Mye eik og bålrøyk. Også i munnen skjemmer eika. Også duft av gummi. Sørgelige saker.

Sideshow

Ved Madeirasmakingen for omtrent tre uker siden - en fantastisk opplevelse - var det også litt champagne til å begynne med, og to velkvalifiserte viner i pausen. Her kommer noen notater. På champagnene skrev jeg ikke notater, så det er hukommelsen som må aktiveres.

Diebolt-Vallois NV (Dobbelmagnum)
Eieren hadde hatt denne vinen i egen kjeller i omtrent femten år, så den var ikke akkurat fersk. Men formatet betyr jo at den heller ikke var over høyden nødvendigvis. Det som var lettest å merke var den flotte fylden, og frukten som best kan beskrives som sitronterte. Flott vin!

Dom Perignon 1988
Her var duften av det diffuse slaget - den manglet fokus. Når den kom i munnen var det mye lettere å få tak på den: kaffe, treverk og snev av autolyse. God fylde, selv om ettersmaken var vel kort til å være en vin på dette nivået.

Disse to vinene ble servert blindt:

Chave 1996 Hermitage Blanc
Lys, lekker, duft av pære og druer. Duften er helt fabelaktig, og den tok meg til Loire og kanskje moden senthøstet Sancerre. Når jeg gjetter riktig i blindsmaking er det gjerne på hvitvin og duften, men her bommet jeg stygt. Men forklaringen kom da jeg faktisk smakte på vinen. Den var såpass syresvak at jeg vel hadde gått til Rhône, kanskje, om jeg hadde smakt på den før jeg kom med dommen.

Joly Clos de la Coulée de Serrant 1996
Her gjettet jeg faktisk rett. Det er mange år siden jeg smakte denne vinen sist, og da var det en av de beste vinene jeg hadde smakt. Dufter røyk og mandelkake. Både rik og frisk på den måten bare store viner kan være. Rett og slett fantastisk. Fremdeles.

Oppsamlingsheat

Først en hvitvin:
Wine & Soul Guru 2012 kr. 290
Sitrus og høy. Mineralitet og utpreget eleganse i munnen. Lang ettersmak. Intens, og klart kvalitetspreg på denne vinen. Og en druemiks som ikke er så vanlig: sinho 25%, Rabigato 25%, Gouveio 25%, Roupeiro 25%.

Så de røde:
Conceito Contraste branco 2011 kr. 150
Litt reduktiv - men ikke i skjemmende grad. Sitrus og høstløv. God pris til denne kvaliteten.

Nervi Gattinara 2007 kr 200
Høstløv, litt bruning, klart modningspreg til budsjettpris.

Dom. du Colombier Hermitage 2010 kr. 520
Nå er det 2011 som står i listene, men det kan være at den ligger igjen i denne årgangen noen plasser. Her er det heftig frukt, og et svakt syrahpreg. Solide men fine tanniner. Det er igjen klasse over denne vinen.

SN: Mest burgundere

Som så mange andre notater her er disse basert på hukommelsen. De fleste ble smakt sammen med flere andre. Vinene som var mine egne får en egen bedømmelse basert på dette enkle kriterium: hvis jeg visste ved kjøpstidspunkt hvordan den ville smake da jeg åpnet den, ville jeg kjøpt den? (Gjenkjøp?)

Champagne BdB Cuvée Speciale 1996 (Pierre Peters)
Korken ville ikke ut, og rå makt og en korketrekker måtte til. Dette har skjedd før, og vinen som da dukket opp var som denne: lys som sitronsaft, og smaken var ikke langt unna. Helt primær og svært stram. Mineralsk og antydning til autolyse på duft, men først og fremst batterisyre. Ikke bare gøy dette. Jeg har et par flasker selv, og jeg har tatt følgende lærdom: hvis korken er vanskelig å få ut: la den ligge i ti år til i håp om at det kan bli til noe.

Chablis 2002 (Tribut)
Da den ble åpnet var det sitrondrops. En viss fedme, syre og mineraler - men først og fremst sitrondrops. Etter et døgn eller to under vakumkork i kjøleskapet var den helt fabelaktig: sjø, honning, mineraler, frisk men samtidig fet. Helt klart premier cru nivå på denne landsbyvinen, og lærdommen er klar: dekantér!

Gjenkjøp? - Ja.

Puligny-Montrachet 2002 (Carillon)
Strålende flott Puligny, med mineraler og litt blomsteraroma. Moden. Mer mineralsk og barsk enn vinen under, men denne holder klart premier cru nivå og var, etter min mening, minst like god som vinen under.

Puligny-Montrachet 1er Cru Champ Canet 2002 (Sauzet)
Flott vin. Til å begynne med minnet den mest om en Chassagne, men den gikk av seg det krydrete preget og ble strammere og mer mineralsk i karakteren. God fedme og lang ettersmak. På andre siden av kommunegrensa har vi Perrieres i Meursault, og denne vinmarken har mye av den samme karakteren.

Vosne- Romanée 1er Cru Les Suchots 2003 (Hudelot-Noellat)
Rik, moden burgunder med god balanse. Bredt aromaspekter man kan sitte og sniffe på lenge uten å gå lei. Lang ettersmak. En av kveldens største overraskelser.

Gjenkjøp - Yes, indeed!

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Roncieres" 2004 (Chevillon)
Jeg har tidligere skrevet om den første av mine to flasker, og denne var den klart beste. Rødbeter og jordbær, frisk og stram, men også lang. Helt tydelig den grønne årgangskarakteren, men den ødelegger ikke vinen - ikke for de som var tilstede i alle fall (det er nok ulik toleranse for denne krakteren hos hver enkelt). Lineær smakskurve og en flott vin. Bred enighet om at dette var bra, men den representerer årgangen mer enn vinmarken og kommunen. Forstår også godt de som lurte på om dette kunne være Loire.

Gjenkjøp? - Ja. Faktisk.

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d'Angerville)
Flott vin, og typisk for produsenten. Klasse.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998 (Drouhin)
Nyyyydelig vin. Jeg har omtalt denne tidligere og har ikke så mye å tilføye notatet fra den gangen, annet enn at jeg ergrer meg fortsatt over at jeg ikke kjøpte en kasse.

Hermitage "La Chapelle" 1994 (Jaboulet)
Herlig harmoni i denne vinen, og den har ikke det sterke Syrah-preget som viner fra Nord-Rhone som oftest drar med seg i 20 år eller mer. Basert på min skrinne erfaring er det viner fra selve Hermitage som tidligst utvikler en bouquet som ikke er dominert av Syrah.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Denne var jeg ikke særlig fornøyd med. Det var vanskelig å sette fingeren på noe. En stund mente jeg at den var korket, men dagen etter hadde ikke dette utviklet seg. Noe muffens var det, men jeg vet ikke hva.

Gjenkjøp? - Nei.

Rivesaltes 1930 (Sarrat)
Flott vin. Frisk, tørkede frukter, nydelig duft, passe sødme.