Muscat og Muscadet - og en til

Ch. du Coing de St. Fiacre Comte de St. Hubert 1999 kr. 190

Det er vel bare fra Muscadet at man kan få søtten år gammel vin til denne prisen. Vinene fra denne kanten drikkes unge til østers i Frankrike, men på denne eiendommen sitter de på en del av produksjonen og slipper dem litt etter litt. Druen, Melon de Bourgogne, gjør ikke så mye av seg. Vinene blir milde og runde. 

Duft av høy og korn. I munnen er den mild og harmonisk. Det er ti pol som har denne. Åtte på det sentrale østland, samt Sandnes og Vågå. 

Nicolas Joly Les Vieux Clos 2013 kr. 305

Fra Savennières får vi denne naturvinen. Nicolas Joly var, og er, på biodynamikkens ytterfløy og jeg har smakt mye rart fra denne kanten. Nå er det visst datteren som driver vinproduksjonen, og de mest ekstreme utslagene av ideologi over erfaring og fornuft har det blitt slutt på. Men det er liten tvil om at dette produktet også hører til ute på økokanten et sted:

Her flyter de klumper i vinen (jada, jeg vet det ikke er farlig). Fargen er som løkskall, og hvis den kom fra Burgund ville jeg vært meget skeptisk. Den dufter aprikos, og har et klart steinmineralsk drag i ettersmaken. Først og fremst framstår den som ganske ung. Den vil være interessant å følge for folk som har nerver til slikt. 

Dom. Weinbach Muscat Réserve 2013 kr. 320

Muscat er en drue som blir brukt for lite. Etter det jeg forstår er den ganske vanskelig å dyrke, men duften er noe for seg selv. Disse vinene dufter fruktig og søtt, men er tørre og flotte til mat. Her dufter det lychée, og i munnen er den tørr. Det er en særpreget vin, men den mangler liksom liv. Tross min begeistring for endelig å ha fått en Muscat på polet, så blir det ikke noe innkjøp på meg. 

Sideshow

Ved Madeirasmakingen for omtrent tre uker siden - en fantastisk opplevelse - var det også litt champagne til å begynne med, og to velkvalifiserte viner i pausen. Her kommer noen notater. På champagnene skrev jeg ikke notater, så det er hukommelsen som må aktiveres.

Diebolt-Vallois NV (Dobbelmagnum)
Eieren hadde hatt denne vinen i egen kjeller i omtrent femten år, så den var ikke akkurat fersk. Men formatet betyr jo at den heller ikke var over høyden nødvendigvis. Det som var lettest å merke var den flotte fylden, og frukten som best kan beskrives som sitronterte. Flott vin!

Dom Perignon 1988
Her var duften av det diffuse slaget - den manglet fokus. Når den kom i munnen var det mye lettere å få tak på den: kaffe, treverk og snev av autolyse. God fylde, selv om ettersmaken var vel kort til å være en vin på dette nivået.

Disse to vinene ble servert blindt:

Chave 1996 Hermitage Blanc
Lys, lekker, duft av pære og druer. Duften er helt fabelaktig, og den tok meg til Loire og kanskje moden senthøstet Sancerre. Når jeg gjetter riktig i blindsmaking er det gjerne på hvitvin og duften, men her bommet jeg stygt. Men forklaringen kom da jeg faktisk smakte på vinen. Den var såpass syresvak at jeg vel hadde gått til Rhône, kanskje, om jeg hadde smakt på den før jeg kom med dommen.

Joly Clos de la Coulée de Serrant 1996
Her gjettet jeg faktisk rett. Det er mange år siden jeg smakte denne vinen sist, og da var det en av de beste vinene jeg hadde smakt. Dufter røyk og mandelkake. Både rik og frisk på den måten bare store viner kan være. Rett og slett fantastisk. Fremdeles.

SN: Hvit sommer

Vi hadde en "hvit" meny denne gangen, og derfor ble det bare hvite viner. Nesten. Jeg var vert, og noterte som vanlig ikke, så det blir litt impresjonistiske notater av dette.

Elatis Vino Rosato 2010 (Burlotto)
Ingen regler uten unntak. Her har vi litt rødfarge fra Piemonte. Denne har jeg omtalt før, og slutter meg til mine egne notater. En sjeldent god Rosé, men ikke åpenbart genial til Caprese.

Pflanzerreben de Rohrschwir Riesling 1996 (Rolly-Gassmann)
Fabelaktig og moden Alsace Riesling som jeg har anbefalt i tipsbrev. Den kom på Spesialslippet i mai. Vinøs, flott syre, moden men uten for mye petroleum. Det er nesten bare Muscat og Riesling fra Alsace som smaker av det viner er laget av: druer! Satt som et skudd til scampi i chili.

Gaisberg Riesling 2002 (Hirsch)
Her har vi unntaket: også viner utenfra Alsace kan ha preg av drue. Denne har det. Fyldig, vinøs og altså: drue. Ikke så moden som vinen over, men flott.

Pur Sang 2004 (Didier Dageneau)
Nydelig - men syre city. Det er jo et årgangspreg. Under er det flott vinøsitet, og ikke det nesten overmodne preget til viner fra ymse Cotat. Jeg tror jeg lar mine flasker ligge tre-fire år til før jeg tenker på å knekke dem.

Clos de la Coulée de Serrant 2000 (Joly)
Dette ble bra! Mørk gyllen farge - omtrent som Cognac. Jeg fryktet det verste, men neida: dufter søtvin. Marsipan og tørket aprikos, i munnen har den spenst og syre, og lang ettersmak. Ikke noe epleskrott eller Calvados. Svært særpreget, og Chenin Blanc krever sin mann/kvinne. Dette er ikke viner som sjarmerer eller forfører, men de vinner seg med nærmere kjennskap. Jeg smakte min 2002 for ikke lenge siden, men den var jeg betydelig mindre begeistret for. Nå er det tomt for denne vinen i min kjeller, og det kan det nok komme til å forbli.

Hermannshöhle Riesling GG 2005 (Dönnhoff)
Dette har strammet seg godt opp, og blitt riktig bra. Fylde og spenst, og skikkelig lang. Blomsterpreget duft - som jeg burde tatt mye tidligere som kjennetegn på Nahe.

Chablis 1er Cru Les Forest 2000 (Dauvissat)
Den første gode (dvs. uoksiderte) jeg har drukket av denne. Som en god Chablis skal være, men bare såvidt inne i drikkevinduet.

Grüner Veltliner Eiswein 2008 (Allram)
Nydelig. Kort og godt nydelig. Og tilgjengelig fremdeles fra Polets lister og noen få utsalg.

Escherndorfer Lump Silvaner Auslese 2007 (Horst Sauer)
Sjelden vare, dette. Svært interessant, for den klarer å kombinere sødme og et visst vegetalt preg. Jeg plasserte den lett i Tyskland, og når det ikke var Riesling gikk jeg rett på Silvaner. Interessant bekjentskap. Kjøpt i Tyskland, men Terroir Wines har viner fra Horst Sauer - eller de har hatt det.

SN: Blindsmaking av Naturvin I

Søndag 27. mars hadde vi en smaking av "Naturvin" i Vitis Bergensis. Lenke til klubben er her, og de som ønsker medlemskap tar bare kontakt med en i styret - for eksempel meg. Vi har ca. 12 smakinger i året.

Smakingen var ledet av Terje Meling, som er Produktsjef i Vinmonopolet, og en naturvinentusiast. Jeg har tidligere skrevet om fenomenet naturvin her på bloggen, men aldri før smakt så mange "naturviner" i en og samme setting.

Vinene ble smakt blindt: da jeg skrev notatene visste jeg ikke hva jeg hadde i glasset, men jeg dannet meg jo en idé etter hvert.

1.1 I Masiai 2009 (Angiolino Maule)
Uklar. Dufter sats (jeg kommer fra Trøndelag, og vet hvordan det som skal brennes til hjemmebrent lukter). Svært syrlig. Litt kort. Duften kommer seg, og blir mer tydelig i retning pære. Har en solid tilstedeværelse i munnen - men fremdeles kort. 11,5%. Druen er Garganega. Koster ca. 150 kroner.

1.2 Rayneke 2008 (Stellenbosch)

Klar farge, sitrus/eple, litt eik. Tydelig signatur, men lite kompleks. Røyk/eik blir mer merbart ettersom tiden går og temperaturen øker, men klart den beste av disse tre. De fleste gikk nok i retning Chablis eller annen fransk Chardonnay på denne, så det var lite druetypisk å hente her. Et godt kjøp til ca. 175 kroner. Finnes på polet.

1.3 Les Graviers 2008 (Tissot)
Modent eple eller på vei mot epleskrott på duft. I munnen opptrer den mye bedre, og er klar og lineær med markant men velintegrert syre. Ettersmaken har noe muggent i seg, som jo viste seg å være "flor" da identiteten var avslørt. Dette sier jo litt om ulempene med blindsmaking: en vet jo ikke under hvilke parametre man skal bedømme vinen. En kan lete så lenge man vil, men inni flaska finner man aldri "kvalitet": vinen er alltid god eller dårlig ut fra type. Den koster 230 kroner på polet, og mange liker denne svært godt, men det er ikke noe for meg. I munnen var den svært fin, med tyngde og tilstedeværelse. På nesen og i ettersmaken har den et preg som jeg ikke verdsetter så høyt. Sorry!

2.1 Becherelle 2002 (Joly)
Dufter litt bittert av eplekjeller, og i munnen er det en blanding av eple og aprikos som dominerer. Litt bitter, kort og pussig. Jeg identifiserer den fort som Chenin Blanc. Etter litt tid i glasset er den mye bedre, men kort tid etter det faller den sammen og blir bare blass og bitter. Det var en vin jeg tok med til smakingen.

Gjenkjøp? - Nei.

2.2 Sequillo 2008
Pussig nese. Noe vegetalt først, så modne epler og det vegetale preget. Svir litt i munnen. Fin vinøsitet, "tett", lang - men ikke kompleks på noe vis. Kanskje det kommer med tiden? Kanskje ikke? Tror ikke jeg skal undersøke det. Omtrent 221 kroner. 14,5%.

2.3 Clos de la Coullée de Serrant 2002 (Joly)
Denne hadde jeg ikke problemer med å identifisere som min vin. Mørk gyllen, som øl. Dufter epleskrott og svir litt i munnen (14,5%). Lang, svært lang. Skikkelig tyngde i munnen, og den bedret seg litt aromatisk med tid i glasset. Men likevel: dette er en massiv vin med ganske enkel aromatikk. Ett glass er greit, hvis man er glad i epler, men en flaske blir et slit.

1996-utgaven av denne vinen er en av de beste jeg har smakt noen gang, tror jeg. Men det var vanskelig å kjenne den igjen her. Dagens utgave er å få, og jeg har smakt den.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

3.1 Santa Chiara 2008 (Bea)
Giftering gyllen, sitter fint, litt bitter, duft i retning marmelade/marsipan. Tørrer litt, men fin vin, selv om 253 kroner blir litt stivt.

3.2 Baccabianca 2005 (Grillo)
Uren duft, tannisk, mangler fylde og rikhet. Skosåler i ettersmaken. Svært kort - og det er det beste med hele vinen. 213 kroner skal de ha for dette. Hau!

3.3 Ageno 2006 (Stoppa)
Blodappelsin på farge, dufter intenst marsipan og appelsinmarmelade. Skikkelig tannisk, og det er kanskje ikke så rart: det er 11 måneder (!) skallkontakt. Søt og intens duft. Monolittisk - men svært interessant. Koster 232 kroner. Noe å forvirre naboen med - en vin de færreste har noen referanser til.
60% Malvasia Candia Aromatica, 40% Ortrugo/Trebbiano. Smakingens mest interessante vin for meg, tror jeg.

4.1 Pinot Gris 2007 (Dario Princic)
Uklar farge av nypesaft. Dufter litt gjær. Enkel smak. Litt bitter, svir litt, og er kort. Blir bedre i glasset etter litt, den rundes liksom ut. Saftig. Dufter appelsin etterhvert. Svir litt i munnen. Fra Friuli, som så mye annet av kategorien Organsjevin.

4.2 Contadino 6 2009 (Frank Cornelisen)
Uklar. Rubinrød. Syrlig, kanskje over grensen til sur. Tannisk. Helt ubalansert. Mye eddik. Skikkelig dårlig vin. Det gjør godt å kunne skrive det: skikkelig dårlig vin. Tror aldri det har skjedd før, for jeg prøver å finne det beste i alt.

4.3 SP 68 2009 (Occhipinti)
Klar farge, pussig nok. Litt drops og vanilje. Polert bærfruktighet, som sagt i retning drops. Denne har nok vært bedre i tidligere årganger.