Tre rødvinsdruer

I serien fra min blindsmaking i Vitis i oktober, kommer nå fjerde flight som het "Plukk druen - tre røde druer fra tre "verdenshjørner". Tanken bak var å sammenstille tre druer som 

Naked on Roller Skates 2019 kr 200 

80% Shiraz (og resten Mataro - som er australsk for Mourvèdre). Kølsvart. Frisk i munnen med litt eucalyptus (eller er det forventningen eller muligheten for denne ingrediensen som utløser fornemmelsen?). Frisk i munnen med god fylde. En ganske in your face vin som kanskje har litt for merkbar alkohol. Hvis man vil ha mye smak, er dette åpenbart et alternativ. Jeg syns også det er greit med en vin som faktisk koster 200 kroner beint - og ikke disse latterlige ørene som vinprisene gjerne har. Skamløs markedsføring er det også, så her er det mye å like. 

Camp Zinfandel 2018 kr 215

Dufter hickory, stikkelsbær og litt nylagt asfalt - med tid i glasset roer duften seg noe ned, og blir mer harmonisk. Lekkert kjølig og frisk i munnen, med meget god lengde. Overraskende bra, og etter min mening den klart beste vinen i flighten. Finnes på alle større pol (kategori 6) og definitivt et alternativ til mye julemat. 

Radford Dale Vinum Pinotage 2019 kr. 175

Lysest av disse tre. Dufter røde bær og litt møbelpolish - eventuelt edeltre. Litt mindre frisk enn vinen over, og fremstår tydelig som den enkleste av disse tre. Ingen dårlig vin, men her har prisdifferansen manifestert seg i kvaliteten. Det var en tydelig forskjell på vinene i alle fall.

Man skal ikke dra vidtgående slutninger basert på kun tre viner, men her var det California og USA som stakk av med seieren. Markedsføringsseieren gikk til Australia, mens Sør-Afrika kun kan skilte med at deres drue er den mest stedegne av disse tre. 

Gøy med vin - III (de røde vinene)

Den første av de røde på denne smakingen i Vitis Bergensis 7. september hadde smaksnotater som tema. Var det mulig å finne vinene ut fra smaksnotatene? Med bare tre viner kunne jo flaksen hjelpe til en del også - eller uflaksen gjøre det noe vanskeligere.

Vinene kom i en noe annen rekkefølge enn notatene, men her har jeg samlet vinenes navn og notatene - og så har jeg skrevet notatene jeg gjorde på søndag etterpå.

Jean-Paul Brun Beaujolais l’Ancien 2013 (159)

“Flott frukt og innslag av syrlige røde bær, moreller og blomster på duft. Saftig, ren og syrlig vin med flott frukt også i munnen, god konsentrasjon og lengde og lett syrlig finish. Lettdrikkelig stil.” (Ronold, juli 2014)
- Fioler, bringebær (litt i retning drops), i munnen er den ganske stofflig, og tanninene merkes i finishen.

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2013 (kr 155)

“Røde bær med mest krekling og tyttebær. Lett og lekker vin med litt bitt. Likevel er det nok til pastaen denne vinen vil fungere best.” (Skilleås, mai 2014)
- Ja, her siterte jeg meg selv. Et notat basert på en stor smaking. Søndagens korte notat: Skogsbær, mellomvekter med et litt rustikt preg.

Texier Cairanne 2012 (kr 144)*

“Denne … er så fyldig, så kremete. Ettersmak av pepper og bær. Perfekt grillvin.” (Tennfjord, august 2014)
- Lær, jord, grafitt, lett i munnen men med noe bitt. Solid.

Det var nok bruksområdet som Tennfjord foreslo som fikk mange til å plukke denne, men ellers var det happ som hipp hvordan man satte sammen notatene og vinene. Det var lettere å identifisere at Ronold skrev det ene notatet enn hvilken vin det beskrev.

Så - hvilken årgang er dette? Vi hadde 1996, 2004 og 2007 av Produttori del Barbarescos "Ovello". Men hvem var hvem? Det var slettes ikke så lett å finne ut. Mine kjappe notater:

1996: Mørkest, jordlig, litt muggen kjeller, finslige tanniner, men lukket og stum. Akkurat som den ene flasken jeg hadde av denne vinen. Man kunne mistenke at den var korket, men årgangen er nok den beste forklaringen.
2004: Lysest, heftig i munnen med litt alkoholblaff, men lekker, harmonisk med flott frukt, og en meget lovende vin som også drikker bra nå.
2007: Duft av fioler og bringebær - men ganske uforløst per i dag.

Gøy med vin - del II

Her ble det skikkelig gøy. Jeg hadde nemlig en magnum og en enkelt flaske av den samme vinen, og den muligheten kunne jeg ikke la gå fra meg.

2001 Château La Louvière Blanc - var vinen.

Først kom 75cl flasken: lekker vin med lanolin og harmoni.

Siste delen av magnumen: litt åpning her, men vesentlig mer lukket enn normalflasken. Intens og lang.

Første delen av magnumen (slått ut først): stum. Lekker vin i munnen, men svært lite ekspressiv. Merkbart mer lukket enn den siste delen - selv om karafelen her var videre.

Jeg har også tidligere prøvd meg med magnumtrikset på denne vinen, og der ble jeg selv lurt mest. For det var ikke til å komme bort fra: en del magnumen var mye mer utviklet enn den andre. Men den gangen delte jeg opp slik at en klunk gikk i første karafel, neste klunk i den andre, den tredje klunken i første karafel - og så videre. Likevel fikk vi en merkbar forskjell mellom de to. Det er svært lite sannsynlig at det skyldtes vinen.

Forklaringer mottas med takk!

Gøy med vin - del I

I går holdt jeg en smaking i Vitis Bergensis med temaet i tittelen over. Det var fem flighter med ulike tema. Her kommer de to første.

Første flight var "Plukk druen!" - hvilke tre druetyper er disse tre vinene laget av. Det var klart at det var endrueviner, og at druetypene var relativt kjente.

Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2013'
Dufter pære, mineraler og noe litt kjemisk. I munnen er syrene ganske så heftige - noe som visstnok er årgangstypisk. Bare 120 kroner for denne vinen.

Trimbach Alsace Gewurztraminer 2012
En av de mest særpregede druene måtte jo være med - det var ikke min hensikt å få folk til å dumme seg ut. Få druer er så "lette å plukke" som denne. Dufter roser, lichi og akasiehonning. Litt lav syre - som jo er druetypisk. Vinen er teknisk tørr, men den lave syren og den "søte" duften gir en illusjon av sødme.

Matrot Bourgogne Chardonnay 2012
Dufter mest flint og litt svovel, i munnen er den syrlig og mineralsk, og i ettersmaken er den nesten litt metallisk.

- Folket hadde ikke store problemer med å plassere Gewurztramineren - men noen mente det var Riesling. De andre var vanskeligere, men den siste var det også mange som klarte å plassere.

Neste flight var "Plukk druen - ti år etter!". Her var det viner fra min kjeller med de samme druene, men alle fra 2002-årgangen.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Her var det nok en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig. Harmoni på flaske. Alle skjønte at dette var Gewurztraminer.

2002 Weingut Knoll Grüner Veltliner Smaragd Ried Kreutles
Mineraler, lanolin, velintegrert og ikke utpreget syrlig på noe vis (ikke noe spor av det Meinklangvinen hadde). 

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy 
Sitrondrops, ganske smidig og viskøs i munnen, lang ettersmak med flint.

De to siste var det ikke på noe vis enkelt å skille fra hverandre, og det er da også noe av poenget. Med alder ligner Grüner Veltliner ofte svært mye på sentralburgunder - men uten oksidering.

Iberiske viner

Disse vinene ble også servert blindt, og notatene ble nedskrevet før identiteten ble avslørt.

Campo Viejo 1966 (Consecha)
Det er ikke feilskriving, men alder og opphav var ikke kjent da jeg skrev dette: "Svært grumsete, vandig, orange. Dufter noe lær og tørt tre. I munnen syrlig, mager, tynn. Medisinal ettersmak. Dårlig." - men det er jo imponerende at en så alminnelig vin overlever (på et vis) i nesten femti år.

Vega Sicilia Valbuena 2005
Kaffe, modne epler og rødfrukt. Lær. Flott vin, men neppe i nærheten av modning.

Flor de Pingus 2006
Søtlig duft av litt fiken, saftig og rund. Men den har ikke helt krefter til å hamle opp med entrecôte (som ble servert samtidig). Det ble også svært mye eikesniff etter hvert på denne vinen.

Niepoort Vintage 2000
Svært så heftig i munnen, men ellers deilig og elegant - fast og tett. Nydelig. Blir den noen gang moden? Jeg drakk denne da den ble sluppet, men den har neppe rikket på seg i mellomtiden.

Tysk Riesling

Disse vinene ble servert blindt, og mine kommentarer er i all hovedsak nedtegnet mens jeg ennå ikke kjente vinenes identitet.

Köhler-Ruprecht Kallstadter Saumagen Riesling Spätlese Halbtrocken 2007
Dette var en skuffende vin. En god del petroleum, ganske balansert tidlig i smakskurven, men det er en del bitterhet i ettersmaken. Den ble dessuten ganske så blass.

Reinholdt Haardt Piesporter Goldtröpfchen Riesling Kabinett 1998
Mest flintrøyk, brukbar fruktighet med noe eple. Merker sødmen, og den er også ganske rik, men syren er heftige saker. Flott vin av denne typen, og den bærer sine 15 år med stil.

Wegeler Berkasteler Doctor Riesling Spätlese 2003
Nedtonet aroma av epler og mineraler, svært fyldig. Flott syre. Svært god i dag, men dette vil nok holde lenge ennå. Ut fra årgangen kunne man ventet seg en mye blassere vin - men dette holdt høy standard på alle vis.

Mest hvite burgundere

Det har vært noen burgundere i glasset i det siste - de fleste på kort besøk siden det har vært smakinger. I Grieghallen på tirsdag - det var en stor smaking i regi av Vinmonopolet - gikk jeg først bevisst etter bare burgundere. Men det var ikke så mange av dem. Noen ble det, men jeg hekter på et par fra en privat smaking for et par-tre uker siden også.

Empreinte Chardonnay 2011 (Tissot) kr. 190
Den første vinen er ingen burgunder i det hele tatt, men en Chardonnay fra Jura. Tissot er godt kjent i det norske markedet, men jeg har ikke vært av den mest iherdige fansen. Vinene hans i oksidert stil er ikke min greie, for å si det slik. Her er det litt eikepreg, litt bitterhet, sitrus og kalk. Men det er en seriøs Chardonnay, "real deal" som mitt notat sier. Den sitter lenge, er svært bra og det er en meget god pris.

Meursault Les Charron 2009 (Maison Roche de Bellene) kr. 260 (BU)
Nicolas Potel er mannen bak dette prosjektet, og her har det virkelig slått til. Dufter litt eik, sitrus, den er elegant og lineær i munnen. Flott, tørr og lang ettersmak av steinmineraler. Smaksbildet er komplekst. Virkelig en flott vin til en god pris (for dette nivået), og den er på riktig mange pol også. Så bra at Potel får pryde innlegget. Nybegynnerne på typen hvit burgunder bør kanskje starte utenfor regionen på vinen over, men er man først bitt av basillen er dette en svært gunstig måte å ta behandlingen på.

Bourgogne Vézélay La Châtelaine 2011(Domaine de la Cadette) kr. 195
Lett og områdetypisk profil, med spor av reduksjon på nesen. Grei vin, men den setter ikke dype spor.

Bourgogne Vézélay Les Saulniers 2011 (Domaine de la Cadette) kr. 198
Til skarve tre kroner mer får man en vin med mer personlighet. Sitrus og steinmineraler, toner av gulere frukter også. Et godt hopp opp, mener nå jeg.

Viré-Clessé La Verchère 2011 (Bret Brothers) kr. 220
Heldigvis ingen stank av fjøs her, tross produsentnavnet. Sitrus og eleganse, men ganske moderat syre. Lang ettersmak. (Brettanomyces, en stort sett uønsket gjærtype i vinproduksjon siden den skaper en aroma av bæsj og fjøs, forkortes som regel til "brett" i bransjen. Det er derfor dristig av disse karene å kalle seg dette).

Meursault 1er Cru Genevrières 2007 (Louis Jadot) kr. 550 (K6)
Tradisjonell hvit burgund som begynner å komme i modningsfasen. Fin balanse og harmoni, litt på den kraftige siden. God lengde og intensitet - flott vin, men dyr! I forhold til Les Charron er dette et svært dårlig kjøp.

Meursault-Blagny 2002 (Matrot)
Denne var fra egen kjeller, smakt i kveld. Fin lys farge, ren og flott duft. Snev av nøtter og smør, men mest kalkmineraler. Litt bitterhet i ettersmaken, kanskje, som gjør at jeg tror denne er på topp nå. Jeg smakte flere årganger av denne hos produsenten i fjor høst. En time senere: helt fabelaktig. Ingen tegn til bitterhet, bare sømløs eleganse og presisjon. Smakte den også i Vitis-sammenheng i høst, og den sto seg meget bra - både i 1996 og 2002-utgaven.

Her følger to viner fra en tidligere smaking:

Bourgogne Blanc 2009 (Comte de Vogüe)
Som "alle" vet er dette Grand Cry Musigny - men vinstokkene er for unge. Den siste Musigny Blanc var 1993. Jeg fikk vinen blindt, og skrev: "Lakris, reduksjon, brød (?)". Identiteten kom fort fram, og jeg fortsatte mine notater med: "Tørr, litt voks, litt redusert ja, svært syrlig og ganske kantete.

Det er jo en ære å få smake en sånn vin! Det gjelder også den neste:

Chateau Montelena 2009 
Denne ble også servert blindt, som den gang i 1976 ("The Judgement of Paris", se også filmen Bottle Shock). Svært lys, merkbar reduksjon, ren og lineær - men det er lite som foregår her nå. Trenger tid, for jo lengre den står i glasset jo mer lekker og harmonisk blir den.

SN: Blindsmaking av Naturvin I

Søndag 27. mars hadde vi en smaking av "Naturvin" i Vitis Bergensis. Lenke til klubben er her, og de som ønsker medlemskap tar bare kontakt med en i styret - for eksempel meg. Vi har ca. 12 smakinger i året.

Smakingen var ledet av Terje Meling, som er Produktsjef i Vinmonopolet, og en naturvinentusiast. Jeg har tidligere skrevet om fenomenet naturvin her på bloggen, men aldri før smakt så mange "naturviner" i en og samme setting.

Vinene ble smakt blindt: da jeg skrev notatene visste jeg ikke hva jeg hadde i glasset, men jeg dannet meg jo en idé etter hvert.

1.1 I Masiai 2009 (Angiolino Maule)
Uklar. Dufter sats (jeg kommer fra Trøndelag, og vet hvordan det som skal brennes til hjemmebrent lukter). Svært syrlig. Litt kort. Duften kommer seg, og blir mer tydelig i retning pære. Har en solid tilstedeværelse i munnen - men fremdeles kort. 11,5%. Druen er Garganega. Koster ca. 150 kroner.

1.2 Rayneke 2008 (Stellenbosch)

Klar farge, sitrus/eple, litt eik. Tydelig signatur, men lite kompleks. Røyk/eik blir mer merbart ettersom tiden går og temperaturen øker, men klart den beste av disse tre. De fleste gikk nok i retning Chablis eller annen fransk Chardonnay på denne, så det var lite druetypisk å hente her. Et godt kjøp til ca. 175 kroner. Finnes på polet.

1.3 Les Graviers 2008 (Tissot)
Modent eple eller på vei mot epleskrott på duft. I munnen opptrer den mye bedre, og er klar og lineær med markant men velintegrert syre. Ettersmaken har noe muggent i seg, som jo viste seg å være "flor" da identiteten var avslørt. Dette sier jo litt om ulempene med blindsmaking: en vet jo ikke under hvilke parametre man skal bedømme vinen. En kan lete så lenge man vil, men inni flaska finner man aldri "kvalitet": vinen er alltid god eller dårlig ut fra type. Den koster 230 kroner på polet, og mange liker denne svært godt, men det er ikke noe for meg. I munnen var den svært fin, med tyngde og tilstedeværelse. På nesen og i ettersmaken har den et preg som jeg ikke verdsetter så høyt. Sorry!

2.1 Becherelle 2002 (Joly)
Dufter litt bittert av eplekjeller, og i munnen er det en blanding av eple og aprikos som dominerer. Litt bitter, kort og pussig. Jeg identifiserer den fort som Chenin Blanc. Etter litt tid i glasset er den mye bedre, men kort tid etter det faller den sammen og blir bare blass og bitter. Det var en vin jeg tok med til smakingen.

Gjenkjøp? - Nei.

2.2 Sequillo 2008
Pussig nese. Noe vegetalt først, så modne epler og det vegetale preget. Svir litt i munnen. Fin vinøsitet, "tett", lang - men ikke kompleks på noe vis. Kanskje det kommer med tiden? Kanskje ikke? Tror ikke jeg skal undersøke det. Omtrent 221 kroner. 14,5%.

2.3 Clos de la Coullée de Serrant 2002 (Joly)
Denne hadde jeg ikke problemer med å identifisere som min vin. Mørk gyllen, som øl. Dufter epleskrott og svir litt i munnen (14,5%). Lang, svært lang. Skikkelig tyngde i munnen, og den bedret seg litt aromatisk med tid i glasset. Men likevel: dette er en massiv vin med ganske enkel aromatikk. Ett glass er greit, hvis man er glad i epler, men en flaske blir et slit.

1996-utgaven av denne vinen er en av de beste jeg har smakt noen gang, tror jeg. Men det var vanskelig å kjenne den igjen her. Dagens utgave er å få, og jeg har smakt den.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

3.1 Santa Chiara 2008 (Bea)
Giftering gyllen, sitter fint, litt bitter, duft i retning marmelade/marsipan. Tørrer litt, men fin vin, selv om 253 kroner blir litt stivt.

3.2 Baccabianca 2005 (Grillo)
Uren duft, tannisk, mangler fylde og rikhet. Skosåler i ettersmaken. Svært kort - og det er det beste med hele vinen. 213 kroner skal de ha for dette. Hau!

3.3 Ageno 2006 (Stoppa)
Blodappelsin på farge, dufter intenst marsipan og appelsinmarmelade. Skikkelig tannisk, og det er kanskje ikke så rart: det er 11 måneder (!) skallkontakt. Søt og intens duft. Monolittisk - men svært interessant. Koster 232 kroner. Noe å forvirre naboen med - en vin de færreste har noen referanser til.
60% Malvasia Candia Aromatica, 40% Ortrugo/Trebbiano. Smakingens mest interessante vin for meg, tror jeg.

4.1 Pinot Gris 2007 (Dario Princic)
Uklar farge av nypesaft. Dufter litt gjær. Enkel smak. Litt bitter, svir litt, og er kort. Blir bedre i glasset etter litt, den rundes liksom ut. Saftig. Dufter appelsin etterhvert. Svir litt i munnen. Fra Friuli, som så mye annet av kategorien Organsjevin.

4.2 Contadino 6 2009 (Frank Cornelisen)
Uklar. Rubinrød. Syrlig, kanskje over grensen til sur. Tannisk. Helt ubalansert. Mye eddik. Skikkelig dårlig vin. Det gjør godt å kunne skrive det: skikkelig dårlig vin. Tror aldri det har skjedd før, for jeg prøver å finne det beste i alt.

4.3 SP 68 2009 (Occhipinti)
Klar farge, pussig nok. Litt drops og vanilje. Polert bærfruktighet, som sagt i retning drops. Denne har nok vært bedre i tidligere årganger.