I går holdt jeg en smaking i Vitis Bergensis med temaet i tittelen over. Det var fem flighter med ulike tema. Her kommer de to første.
Første flight var "Plukk druen!" - hvilke tre druetyper er disse tre vinene laget av. Det var klart at det var endrueviner, og at druetypene var relativt kjente.
Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2013'
Dufter pære, mineraler og noe litt kjemisk. I munnen er syrene ganske så heftige - noe som visstnok er årgangstypisk. Bare 120 kroner for denne vinen.
Trimbach Alsace Gewurztraminer 2012
En av de mest særpregede druene måtte jo være med - det var ikke min hensikt å få folk til å dumme seg ut. Få druer er så "lette å plukke" som denne. Dufter roser, lichi og akasiehonning. Litt lav syre - som jo er druetypisk. Vinen er teknisk tørr, men den lave syren og den "søte" duften gir en illusjon av sødme.
Matrot Bourgogne Chardonnay 2012
Dufter mest flint og litt svovel, i munnen er den syrlig og mineralsk, og i ettersmaken er den nesten litt metallisk.
- Folket hadde ikke store problemer med å plassere Gewurztramineren - men noen mente det var Riesling. De andre var vanskeligere, men den siste var det også mange som klarte å plassere.
Neste flight var "Plukk druen - ti år etter!". Her var det viner fra min kjeller med de samme druene, men alle fra 2002-årgangen.
2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Her var det nok en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig. Harmoni på flaske. Alle skjønte at dette var Gewurztraminer.
2002 Weingut Knoll Grüner Veltliner Smaragd Ried Kreutles
Mineraler, lanolin, velintegrert og ikke utpreget syrlig på noe vis (ikke noe spor av det Meinklangvinen hadde).
2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy
Sitrondrops, ganske smidig og viskøs i munnen, lang ettersmak med flint.
De to siste var det ikke på noe vis enkelt å skille fra hverandre, og det er da også noe av poenget. Med alder ligner Grüner Veltliner ofte svært mye på sentralburgunder - men uten oksidering.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar