J.R. Moehringer var ghostwriter for Andre Agassis fantastiske selvbiografi Open som jeg anmeldte her, men det oppdraget fikk han fordi han hadde skrevet denne selvbiografien. Ikke fordi han var vinner av Pulizerprisen. Agassi skrev at han utporsjonerte lesingen av denne boka slik at han kunne nyte det å lese den mer i langdrag. Det er et syn jeg deler - men nå er det altså over. Det beste jeg kan gjøre nå er å anbefale - eller helst befale! - andre å lese den.
Det er ingen ovedrivelse å si at forfatteren kom fra vanskelige og dysfunksjonelle familieforhold, men dette er ingen elendighetsfortelling. Han skriver fantastisk bra, og persongalleriet er på grensen til dickensk. Tittelen har boka fått fordi han var uten far, og mer eller mindre vokste opp på en bar. Det var persongalleriet her som ga ham den mentale ballasten.
Boka er rik på anekdoter, scener man kan leve seg inn i, livsbegivenheter og situasjoner. Men framfor alt en rik og dyp humanitet. Den er til tider gripende, gapskrattende morsom, og alltid innsiktsfull.
Forfatteren er født et par år etter meg, og epokene boka dekker - fra han blir bevisst på tampen av 60-tallet og til starten på 90-tallet - er lett gjenkjennelige for meg også. Men den aller siste biten omhandler tiden etter 9. september 2001. Det var mange fra Manhasset, Long Island (der det meste av boka foregår) i tvillingtårnene. Det er her trådene blir samlet.
Boka er rett og slett fabelaktig.
Konklusjon - Klar befaling!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar