Det blir sagt at filosofien befatter seg med de største spørsmålene, men det er vel ikke sant. I alle fall ikke nå lenger, for de er det kosmologien som tar seg av.
Lawrence Krauss har gått fra de minste store problemene (han startet med sub-atomære partikler) til de største store problemene: mørk materie og ikke minst: mørk energi.
Denne boka har vært en stor oppdagelse, og burde være obligatorisk lesning for alle med interesser utenom de nære og dagligdagse tildragelser. Eller sagt litt tydeligere: hvis du har noe som ligner på høyere utdannelse og interesserer deg for noe som ikke trenger være nyttig på kort eller mellomlang sikt, så
må du lese den.
Jeg har forsøkt, som legmann, å holde meg opplyst og orientert om kvantefysikk og kosmologi. For lenge siden leste jeg den fantastiske
The Dancing Wu Li Masters av Gary Zukav. Den er betydelig mindre new-age enn tittelen tyder på, og ga (etter min fattige forstand) svært pedagogiske utlegninger av kvantefysikken. Det kom godt med, for kosmologiens forklaringer på universets oppståelse og endeligt hviler i grunnen på kvantefysikken.
Undertittelen -
why there is something rather than nothing - er egentlig misvisende. Krauss påpeker selv det listige i dette spørsmålet som mange har stilt og utlagt som meget dypsindig. Spørsmålet krever en intensjon, mens det Krauss gjør her er å vise
hvordan universet kunne oppstå av ingenting. Alt skal dessuten kunne bevises, eller implikasjonene av teoriene skal kunne testes.
Ingenting er nemlig svært ustabilt, det vil si: ingenting forstått som tomt rom. Tomt rom har nemlig en energi og en dynamikk som også driver den ekspansjonen vi kan bevitne i dag. To viktige oppdagelser i den senere tid (relativt sett) har bevirket disse konklusjonene: at det meste av energien i universet er i tomt rom, og at universet er flatt. Den totale energien i et lukket univers, som det har vist seg at vårt er, er null, og et slikt univers kan oppstå av ingenting ut fra kvante-gravitasjonelle overløp. (Ja, jeg sliter med å forklare alt dette til bunns, men så er jeg da heller ikke fysiker.)
Universet har oppstått av absolutt ingenting, og det forklarer Krauss godt i denne boka. Som Richard Dawkins sier det i etterordet: '
The title means exactly what it says. And what it says is devastating.' Dertil er det dårlig nytt for fremtiden. Materien vil forsvinne, og universet vil nærme seg en tilstand av maksimal symmetri og enkelhet. Men det vil ta flere hundre milliarder år. Før mismotet tar oss, så er det viktig å huske at det universet som med nødvendighet ender slik også er det universet som har kunnet frambringe liv som deg og meg. En grei handel, totalt sett!
