Eldre Barolo - del III (Monfortino 1951 - 1941)

Det herre va gammert, ja! Her er vi ved de eldste vinene i den private smakingen av eldre baroli - først og fremst Conternos Monfortino, og jeg må tilstå at mitt erfaringsgrunnlag for å vurdere disse vinene er moderat til dårlig. Dertil kommer det faktum at eldre viner ligner mer og mer på hverandre - uansett druetyper og opprinnelsessted. Det avgjørende spørsmålet er alltid: hvor godt har de tålt tidens tann?

Jeg lister vinene i den rekkefølgen de kom - heller enn etter stigende alder. Det er noen innbyrdes sammenligninger som ellers blir borte.

Conterno Monfortino 1948
Lysest til nå - som kraftig utvannet rosévin, eller som et av skallene på løken litt lengre inne. Svært frisk, og ganske sherry-preget, og ellers som svak hostesaft på duft. Lekker munnfølelse og lang ettersmak.

Conterno Monfortino 1951
Mykere enn 1948, og litt mer kjemisk i stilen. Har ikke bikket over på noe slags vis.

Conterno Monfortino 1941
Lekker, lett, men med en heftig kjerne. Overraskende godt hold.

Monfortino 1949
Dette var en meget livlig vin for alderen. Den har frukt og en tanninstruktur og hele pakken. Fremdeles gjenkjennelig som vin. Dufter tørr skogsbunn og trøffel.

Til sist hadde en av gjestene tatt med en portvin:

Taylor 1927
Heftig frukt og viskøsitet. Velintegrert og superb vin.

Ikke alle notatene her var så fyldige, men oppmerksomheten lå etter hvert mer på opplevelsen enn på å fange den i noen ord. Jeg spyttet som en llama, og var i fin form neste dag. Spilte tenniskamp på morgenen.