Kjellerviner i oktober

2009 Château Branaire-Ducru (St. Julien)

Dekantert en liten time, og drukket fra Spieglau Bordeaux og med oksekjøttgryte på tallerkenen. Mørk rød. Duften er rik og dyp, og det er lite som skiller seg ut. En mørk rødfrukt dominerer, og kan minne noe om tyttebærgrøt (et fast innslag i oppveksten) og bjørnebær (som jeg plukket ivrig da jeg bodde i England). Harmonisk vin, der frukten har et overtak over friskheten, uten at den andre på noe vis er fraværende eller i manko. Ettersmaken var litt kort, men den utviklet seg positivt med tiden og varmen og ble vel, når det bare var litt igjen av vinen, helt adekvat. Utmerket vin, men ikke enestående. 

89

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Den siste av mine fire flasker, drukket fra 2021 og fram til nå, framstod overraskende nok som den minst utviklede. Mørk rubinrød, som slett ikke er den fargen man forventer av en burgunder på denne alderen. Litt dempet på duft, men bare sett i forhold til den aromatiske rikdommen en burgunder kan og bør by på etter 16 år. Likevel lokket jeg fram noe møbelpolish og syrlige kirsebær. God energi i munnen, mer på den friske enn den fruktige siden, og god lengde. Den mest tilfredsstillende slurken fra denne flasken var, som så ofte, den siste. Den hadde en imponerende og vakker struktur. Jeg har vel med tiden kommet til å sette større pris på strukturen i vinene. (Bildet: Besøk hos Patrice Rion i 2011 - han så på Rugby på TV men ofret seg for å servere og diskutere vin med oss.)

87

2010 Giacomo Brezza e Figli Barolo Cannubi

Kort dekantering. Her råder harmonien, og bra er det. Fargen er mørk rubin, og det er ingen visuelle tegn til aldring. Likevel er vinen fint integrert og ganske smooth - særlig til Nebbiolo å være. Aromatikken trekker mot Burgund, og det er et godt tegn vanligvis. I alle fall tyder det på god modning, og at det ikke er noen røffe kanter å slipe vekk. Og det stemmer. Vinen er smidig og lekker, kanskje mer kirsebær enn bringebær - men bringebærene er ikke helt borte her. 

89

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i september

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Cailles

Ett år etter forrige flaske, men dette eksemplaret minner faktisk litt mer om flasken jeg drakk for fem år siden. Svært mørk for en burgunder, og sånn sett mer i tråd med årgang enn område. Harmonisk og energisk, men på en mer fruktig enn påtrengende frisk måte, med duft av syrlige kirsebær, møbelpolish og skogsbær. En solid vin, men på ingen måte rustikk eller i tråd med noen av de mer stereotype forestillingene om NSG. Årgangen er ikke til å ta feil av, og selv om min kjeller er tom for sorten vil denne vinen ikke rulle over og dø på flere tiår ennå. 

90

2010 G. D. Vajra Barolo "Bricco Delle Viole" 

Dekantert omtrent en halv time før servering og drukket av Spiegelau Bordeaux-glass (som jeg synes fungerer utmerket til så vel Pinot Noir som Nebbiolo). Mørk til å være en Barolo på denne alderen. Duft av søt tobakk, et hint av lær og mer fremtredende toner av syrlige kirsebær. Også i munnen er det de syrlige kirsebærene som dominerer ettersom syren utfolder seg i dette registeret. Munnfølelsen er imidlertid utsøkt – innenfor registeret til en Nebbiolo-vin. Harmoni er nøkkelordet her. Tanninene er fullt integrerte. De gjør jobben sin, men uten å virke påtrengende. Finslige og forbilledlig håndtert. Lengden er god, om enn ikke imponerende. Det er balansen – som når helt opp til harmoni – som er vinens største prestasjon. Den befinner seg klart innenfor drikkevinduet, men dette vinduet vil ikke lukke seg med det første.

91

De følgende fire vinene er på bildet over, og ble konsumert i et festlig lag med vinvenner 26. september. 

2012 Pol Roger Champagne Vintage Brut

God mousse og aroma, med mest sitrus. God balanse på den fruktige siden, mens den forrige flasken i 2024 var lettere og mer lineær i stilen. Dette kan være flaskevariasjon. Utmerket lengde. Flott vin som er vel inne i drikkevinduet. 

89

2013 Wittmann Westhofener Morstein Riesling GG

Ikke så veldig forskjellig fra flasken for fire år siden, men den er mer integrert og fremstår mer som en helhetlig fortelling. Frukten er fantastisk, med en duft og smak som minner om store, fullt modne sicilianske sitroner. Svært fint balansert, og alt i alt en svært integrert og tilfredsstillende vin. Lang. Min siste flaske, dessverre.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubin på farge. Duften er mer fruktig enn røff og upolert, som jo kan skje fra Nebbiolo. Klart burgundersk, men det er syren og tanninene som peker klart mot Piemonte. En virkelig flott Barolo, og klart mer polert, harmonisk og integrert enn 2004-årgangen som ble servert like etter. Drukket av store Zalto Burgund glass. 

91

2021 Marcel Deiss Ribeauvillé

Ikke særlig forskjellig fra flasken i mai. Gyllen farge. Klart det friske og lineære innslaget i Deiss’ serie av «landsbyviner». Aromaer og smak ligger mer i eplespekteret enn i sitrusspekteret. En utmerket vin, men jeg nøler med å kjøpe den i den nåværende 2024-årgangen, gitt årgangens rykte for høy syre.

89

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

To Baroli med over femti år mellom

Barolo, som lages i Piemonte på Nebbiolodruen, er notorisk syrlig og tannisk og dermed også lagringskrevende. Det har jo skjedd ting med hvordan disse vinene produseres, og nyere årganger er drikkendes mye tidligere. Men disse to viser at det kan være en fordel å være ung når man legger slike viner i kjelleren - med mindre man har neste generasjon i tankene. 

2006 Burlotto Barolo Monvigliero 

Det var akkurat denne årgangen jeg kjøpte da den kom, og alle flaskene har jeg solgt på auksjon til svært gode priser. Men så fikk jeg altså sjansen til å smake den likevel. Frisk rubinrød på fargen. Aromatikken er ikke særlig ekspressiv, og i munnen er den tannisk og uforløst. Disse flaskene rives bort til tross for stiv pris, og går for betydelige summer i annenhåndsmarkedet. I USA snakker man om "The Burlottery" når vinene kommer på markedet, men det må være tålmodige og velstående mennesker som deltar i det. Etter 20 år er denne fortsatt utilnærmelig som en nonne. (Her kan man lese om Monvigliero og produsentens mindre legendariske vinmarker.)

1955 Bruno Giacosa Barolo

Etter over sytti år begynner ting å skje, selv med en Barolo. Vel, egentlig er vel det meste av action over i denne vinen, men resultatet er bra. Farge som lys og litt grumsete ripssaft. Litt ost på duft. Frisk i stilen, både i duft og smak, elegant og med god lengde. En svært god og svært gammel vin. Hadde jeg hatt denne over flere tiår, ville jeg vel konkludert at det kanskje hadde vært bedre å komme den i møte noe tidligere. 

Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juni

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Ingen dekantering. Ikke så ulik den forrige flasken for omtrent et år siden. Fortsatt hovedsakelig røde epler og stikkelsbær fra hagen på nersen. I munnen er det mer et preg av lime i friskheten, men den er fyldig på en litt - men bare litt - plump måte. Jeg sitter igjen med en følelse av at den var litt bedre for et år siden, men slikt er det vanskelig å kalibrere. 

88

Deutzerhof Ahrweiler Caspar Spätburgunder Alte Reben Trocken 2019 kr 390

Lys burgunderrød. Duft med markjordbær og et litt jordlig preg. Knapt noe som minner om eikebruk,og ingenting som stikker seg ut. Bare lekker, elegant og lang. Virkelig en vin å nyte, og også svært prisgunstig og tilgjengelig. Antakelig den beste Spätburgunderen jeg har smakt. 

90

2020 Marcel Deiss Langenberg

Lys gul med et visst skjær mot det rødlige, og med noe grums. Kanskje man skal kalle det "slørete"? Floral, med noe sitrusskall på duft. Fruktigheten i munnen er det lettest å tilskrive Riesling, mens duften ligger mest mot Muscat. Den siste kan vel også ta æren for at vinen har preg av det den er laget av: druer. Både Muscat og Riesling er til stede i denne blandingsvinen, sammen med rødlige druer som Pinot Gris og Pinot Beurot, og den røde Pinot Noir. Mest Riesling og Muscat, dersom rekkefølgen på druene i oppslaget på VP gir et tips om mengdene av de enkelte. Men denne vinen blir høstet og vinifiert som helhet og ikke ut fra druetyper. 

90

1999 Massolino Barolo Riserva Vigna Rionda

Det er ikke mange viner som har levd lengre i min kjeller enn denne. Snart 21 år har det vært, og i den tiden har jeg smakt den fra andres flasker. Den har vært streng og stengt, i alle fall inntil for et år eller to siden, og jeg har solgt et par flasker. Nå var den endelig kommet rundt. Duft som til å begynne med er mest roser og kirsebær, med en svak undertone av tjære. Mørk, fast og tett frukt som harmonerer fint med det tanniske i vinen, som fortsatt er der så klart, men som nå ikke dominerer men har funnet sin plass i helheten. Det kommer også lysere frukt inn etter hvert, og duft- og smaksbildet skifter på en fascinerende måte. God, men ikke oppsiktsvekkende, lengde. En virkelig enestående vin som vil holde en god stund til. 

93

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Det er tre og et halvt år siden den forrige flasken av denne vinen, og fem siden den første. Jeg har endt på samme poengsum på alle tre, men den første gangen var før jeg tok poengene mine ned noen hakk. Vinen er mørk for en burgunder. Aromatisk kraftig - det er ingen sjenanse å merke her. Duftbildet er mer som en film, men med tema og repetisjoner. Det er mørke elementer, som jord og krydder, men også en fruktighet som tar oss via granateple, syrlige kirsebær, bjørnebær og modne villbringebær. I munnen er den smidig, men også intens og lang. Jeg ser for meg at den vil leve lenge og utvikle seg videre til en mer harmonisk og elegant enhet, men i øyeblikket er har den dynamikken og forundringen på sin side. (Det var ingen dekantering, og vinen ble drukket over en periode på ca. 90 minutter fra Riedel Burgund.)

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Giovanni Rosso

Giovanni Rosso Barbera d'Alba Donna Margherita 2024 kr 200

Saftig, fruktig og godt priset, men den mangler substans. Selges på de fleste pol, unntatt de minste. Jeg ser andre vurderer den høyere enn det jeg gjør, men jeg må stå ved min egen opplevelse og vurdering. ★★★

Giovanni Rosso Langhe Nebbiolo 2023 kr 250

Lys, som seg hør og bør. Typiske dufter med røde bær og kald te. Middels grep i munnen. Kanskje den ble servert litt varm? Grei vin, uten å overbevise helt. Her stoler jeg egentlig ikke helt på meg selv, for andre anmeldere som ellers har god greie på ting vurderer denne betydelig høyere. Meget god spredning også på denne, med kategori 4. ★★★★

Giovanni Rosso Barolo Serralunga 2021 kr 415

Lys på farge, med litt bruning i kanten. Men det er nok druetypen. Forførende duft med en del kompleksitet. God frukt og balanse. God allerede, og neppe særlig lagringskrevende. Flott vin, som er på alle større pol (kategori 5). ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i januar - del 2

2017 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning, faktisk. Ser det tydelig når den slås i glasset. Dufter tyttebær mer enn noe annet. Mer fjell enn skog i aromatikken. Velintegrert vin som mangler finessen til mange andre burgundere, men som fungerer godt til mat. Helt klart moden nok. Godt kjøp, for denne fikk jeg for 348 kroner i 2020. 

85/100

2015 Les Graves de Paul Cahors Malbec 

En helt fabelaktig vin som dessverre nå er utsolgt alle andre steder enn i Søgne. Jeg kjøpte det jeg kom over på polene innen min rimelige rekkevidde, og nå har jeg bare en flaske igjen. Denne kom etter vinen over, og overskygget den fullstendig. Nydelig duft med friske bær og urter. Dyp og kjølig fruktighet med svært god lengde. Ulempen med denne vinen er at man vil drikke mer og mer, og det har man jo ikke godt av. 

Importøren Heyday Wines AS vil ikke ta inn nyere årganger. Det er forjævlig. Andrew Jefford i World of Fine Wine er en stor fan. Det er jeg også! 

91/100 

2015 Massolino Barolo Margheria

Dyp rubinrød med ørlite vandig kant. Ikke typisk Baroloduft, og dyp rødfrukt dominerer. Kanskje moreller? Flott frukt og velintegrerte tanniner. Den bærer og brer seg ut. Munnfølelsen er bedre enn duften per i dag. Svært matvennlig, og det er jo til middag jeg helst drikker vin. Min første omtale av vinen var her blant annet etter en smaking med produsenten Franco Massolino her i Bergen, og jeg fikk etter hvert kjøpt et par flasker. Harmonisk vin som er i drikkevinduet allerede. Jeg har fulgt med på omtaler på Cellar Tracker, og for et knapt år siden fikk den 18+ poeng på JancisRobinson.com og et drikkevindu på 2023 - 2045. Jeg tviler på at den lever godt så lenge, men den drikker godt nå. Nyere årganger koster rundt 1000-lappen. 

Dette er vel et eksempel på ny Barolo? Vi kan jo alltids sørge over den gamle typen, men denne typen er også en svært god type vin.

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar - del 1

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Svært lys. Det er ingenting kromatisk som antyder alder i det hele tatt. Nesen, derimot, er typisk for en moden Moselvin med restsødme. Ofte merker man sukkeret i disse vinene. Det er liksom ikke fullstendig oppløst, men her er det virkelig det. Endelig hadde jeg tålmodighet til å lagre ut en så lagringskrevende vin. Den forrige flasken drakk jeg for snart fire år siden, og disse årene har gjort den godt. Her er det harmoni, og den er en flytende definisjon av delikat med en fin tørrhet i slutten av smakskurven. Denne tørrheten er et avgjørende kriterium. Da har den nådd toppen på kurven. Nydelig og enestående vin.

90/100

2008 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Fortsatt frisk farge. God intensitet på duften, der bringebær dominerer. I munnen er det kirsebær som tar over. Ganske detaljert i duften. Klar og rettlinjet i både duft og smak, men ganske brutal i syren. Her henger ikke frukten med, og totaliteten blir ganske nådeløs. Kanskje til og med brutal. Men aromatikken trekker opp, så den lurer seg inn i kategorien "utmerket" (se under). Men bare så vidt. Jeg hadde en god slant igjen, og den var fortsatt like brutal etter en dag. Etter to dager, og siste døgnet i romtemperatur, var munnfølelsen på plass og duften borte eller kraftig forringet. 

87/100

2018 Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs-Fulliot

Mørk på farge, noe som ikke overrasker i et såvidt varmt år som 2018. Duften er også på den mørke siden med mørke og saftige bær. I munnen følger den opp, og med fin friskhet - som vel er det elementet man lurer mest på gitt årgangens rykte. Det er ingen grunn til å frykte den i denne vinen. Stilen er på den fruktige siden, men vinen er lekker og frisk også. En meget tilfredsstillende vin som ga betydelig høyere drikkeglede enn vinen over. Om poengene er naboer, skyldes det som sagt duften på Chambolle-vinen. Denne vinmarken er nabo med Volnays Clos des Chénes, men med en eksponering litt mer sørvendt. 

88/100

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Ganske lys på farge fortsatt. Framstår på mange vis som en hvit burgunder, men med mindre framtredende syre. Velintegrert, harmonisk og med god lengde. En utmerket vin. (Mitt drive-by bilde av Achleiten fra 2021 får pryde innlegget.)

88/100

2006 Wongraven Unione Barolo 2006

Streng, tøff og konsentrert som ung. Jeg dekanterte for å få unngå bunnfall. Klar vin, med litt vandig kant. Knapt noe bruning, til tross for at et brunskjær er vanlig i Nebbiolo. Nesen begynte litt oksidativ - altså duft og smak av rust. Det er slik oksidasjon manifesterer seg i rødvin - ikke som epleskrott. Men det gikk seg til med litt tid. Vinen ble ganske harmonisk og velintegrert, men noe moderat på duft. Ikke særlig merkbare tanniner, men klart på den syrlige siden. Den fungerte greit, men ikke mer enn det, til biffen. En slant i karafelen til neste dag hadde fin bæraroma, men hadde mistet all attraksjon i munnen.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Langheviner

Carretta Campofranco Langhe Riesling 2023 kr 315

Dufter moden og søt grapefrukt, med et drag av friske nykuttede urter. I munnen er det et grep av tanniner - særlig i slutten av smakskurven. Matvennlig vin du må bestille. ★★★★★

Progetto Non Dos Vino Rosso 2023 kr 240

Dette er et prosjekt som satte seg som mål å lage en lettdrikkelig men kompleks Nebbiolo på "ærlig" vis uten tilsettinger og greier. Et element i lettdrikkeligheten synes å være Barbera, som utgjør 30% av blandingen. Dette er første årgangen av dette prosjektet, og importøren har vært involvert hele veien. Nebbioloen kommer fra vinmarkene Rocche og Arborina i La Morra, og Barberaen fra en vinmark like ved den siste av disse. Alle disse har ganske gamle vinstokker, så det er ikke noen nyplantinger her som slippes inn i en billigere vin i påvente av å bli voksne. Aromatikken er ganske mørk. Vinen er saftig, men har godt grep. En solid vin til en meget god pris. En BU-vin inne på en del pol, blant annet Valken i Bergen. ★★★★★

Progetto Non Dos Barolo La Morra 2020 kr 400

Laget i et 40 hektoliter gammelt slovensk fat, og lagret tre år på fat og halvannet på flaske. Den har friskere farge enn det meste annet som selges som Barolo. Som ventet griper den godt fast i munnen med fine tanniner som dekker godt. Flott struktur og matvennlighet. Denne er i kategori 6, og lett å finne på de største polene. Mye Barolo for pengene. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Poderi Fogliati

Denne produsenten er nok ganske ny på Vinmonopolet, og jeg fikk smakt disse fire vinene med Annalisa Fogliati i Grieghallen i slutten av oktober). En fellesnevner er forsiktig uttrekk og vinmaking. Det legges stor vekt på eleganse fra denne lille tradisjonsbevisste produsenten som ennå ikke har fått noen viner inn på et VP utsalg. Denne generasjonen tok over i 2016. 

Fogliati Barbera d'Alba Superiore 2023 kr 360

Fiolett og fersk på fargen, og det overrasker vel ikke årgangen tatt i betraktning. Duft med røde plommer og krydder. Frisk, lett og kanskje litt lite substans. Elegansen kan ha sin pris, og jeg syns vel kanskje ikke den nødvendigvis skal være ledestjernen i denne vinen. ★★★

Fogliati Langhe Nebbiolo 2022 kr 390

Også her er det et lett avtrykk av vinmakingen, men mer trykk og substans likevel. Det er både kraft og tanniner, som seg hør og bør. Laget fra en enkelt vinmark (Pugnane i Castiglione Falletto), og med et utbytte så lavt som 25 hl/ha.  14,5%. ★★★★

Fogliati Barolo Treturne 2018 kr 580

Lys, og ganske tydelig bruning - som kommer av drue og vinmaking heller enn alder. Vinmarkene er på grensen mellom Monforte og Castiglione Falletto. Elegant vin dette også, med typisk nese med lakris og rose over våt jord. God vin i klassisk stil. ★★★★

Fogliati Barolo Bussia 2018 kr 720

Den klart mest prestisjefylte vinmarken i denne porteføljen, og vinstokkene er over 90 år. Bussia i Monforte d'Alba er velkjent, men kanskje mer for dype og litt dystre viner. Her er vi mær Cannubi, så det er kanskje mer nyttig å tenke Barolo landsby heller enn Monforte - og det er også noe vinmakingen bidrar til. Lys, svært lys på farge. Duft av høstløv og tobakk over ganske konsentrert kirsebær. Elegant vin. Lagring i store eikefat. Det er 2019 som er inne på listene nå, noe som ikke skal være noe dårligere. Den får bedre omtale og høyere poengsum inne på Jancisrobinson.com enn 2018-årgangen. Fast, elegant og saftig. ★★★★★

Annalisa Fogliati på tønnebestigning i bildet over.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i oktober

Château Haut-Monplaisir "Pur Plaisir" 2016 (Cahors) kr 398

Svært mørk. Dyp duft med blekk, der et lysere fruktinnslag med bjørnebær slår inn senere i smakskurven. Solid, fast, intens og lang, og med svært dype toner. Dette er en vin du kan styrke deg på når Apokalypsen nærmer seg. Fantastisk matvin, drukket til mørbrad av reinsdyr med potetmos og rødvinssaus. Jeg ser at det er noen flasker igjen i Bodø, men andre årganger er å få på flere spesialpol. Jeg ser at Per Mæleng gir 91 poeng til 2020-årgangen (som jeg for lengst hadde lagt i kjelleren fra slippet i fjor). 

90/100

2013 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Dette er en "klassisk" årgang, noe som i dagligtale vil si under pari. Vinen er svært lys og klar. Duften er typisk, men litt svakere enn man er vant til. Det hjelper litt når temperaturen nærmer seg romtemperatur, men ikke mye. Høyere temperatur gir i alle fall noe mer frukt, og det er påkrevd - for denne er i alle henseende slank. Elegant er den i alle fall, men den sliter litt med å være matvin til ovnsbakt kylling og tagliatelle.

87/100

2015 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Rubinrød. Duft mot moreller og lær. Harmonisk, men uten spenst, dybde eller særlig med lengde. God vin, men ikke mer enn det. Min andre flaske, og den første (i februar) var bedre. Min vurdering er at den er på tur ned, og at det skjer ganske kvikt. 

83/100

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Gyllen som en giftering, eller kanskje et hakk dypere. Duften er tydelig mer tertiær nå, med ost, syltet sitron og faktisk litt lær. I munnen er det syren som går som et laserlys gjennom det hele. Den er kanskje ikke plagsom, men den stikker seg klart ut og gjør at man må stryke ord som harmoni og balanse fra ordvalget denne gangen. Likevel vil jeg påstå at vinen er meget god. Såvidt. Det er min siste flaske av fire, og siden det er klart at syren ikke går noe sted er det greit å få det hele avsluttet mens det er noe frukt igjen. 

85/100

2013 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Inspirert av svært gode omtaler på CellarTrackerⓇ tok jeg denne vinen til Saltimbocca di Pollo og risotto. Det var nok ikke så lurt. Fargen er svært mørk til denne typen vin å være, noe som kanskje kan tilskrives Giuseppes rotofermentator. Aromatisk sjenert, men helt lukket er den ikke. I munnen er det mye bedre. God dybde og sødme i frukten, som dermed står seg godt mot de velintegrerte tanninene og den fine syren. Flott vin til Saltimbocca di Pollo og Risotto. Men jeg skal holde igjen for fremtiden, for det er jo aromatisk denne typen vin kan skinne. 

86/100

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers

Virkelig en enestående vin. Rubinrød, og uten synlige tegn på aldring. Aromaene er klare og strålende. Hagebringebær er klart til stede, og andre elementer krangler litt om plassen og vinner frem en etter en for så å tre litt tilbake. I munnen er den tydelig og gjennomskinnelig. Strukturen solid, med friske syrer og klar frukt. Tanninene merkes mer etter hvert, men det er vel en kumulativ effekt. Smaken varer og varer. Virkelig en enestående vin, og en av årets beste. 

94/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Oppsamlingsheat

Hva gjør du når du står igjen med fire notater helt uten samlende tema? Svaret finner du i overskriften her. 

Hugel Gentil 2023 kr 200

Dette var en vin jeg kjøpte til eget forbruk før i verden, på 90-tallet. Etter å ha smakt denne på en messe har jeg også kjøpt den til heimen. Aromatisk, men også frisk. "Gentil" er ellers Alsace sin egen "ferskvin" - den som blir drukket straks den er gjæret om høsten. Men denne har jo fått et par år på baken. Importøren sier den har fått mer Gewurztraminer med årene, og det kan passe med nesen. Men det er ikke så mye at det overdøver alt fra de andre fem druetypene som er med her. ★★★★★

Leeuvenkuil Shiraz 2023 kr 200

Mellomfyldig sør-afrikaner med god struktur. Duft av steinfrukt, og ikke spesielt druetypisk av seg. Fast ettersmak. God pris ★★★★

Egon Schmitt vom Kalk Spätburgunder 2021 kr 248

Herlig duft av markjordbær. God struktur. Spesiell og ypperlig vin til en meget god pris. ★★★★★

Terroir Històric (Priorat) 2022 kr 307

Lys og klar vin på 75% Garnatxa (aka Grenache, går jeg ut fra) og resten Cariñena (Carignan nord for grensen, tipper jeg). Dufter litt lakris, og er ellers litt nondescript synes jeg. Men jeg bruker jo ikke kvelden på disse vinene jeg bare smaker på messe (se ellers under). ★★★

Progetto Non Dos Barolo La Morra 2019 kr 400

Her har nok importøren (Non Dos) vært tungt inne, gitt navnet. Dette prosjektet kan man lese mer om her. Vinen er lys, duften mest høstløv, og som ventet er det godt feste i munnhulen for en vin av denne typen. Bra basis-Barolo til en god pris, men ikke en vin som holder seg i gane og hjernebark i lange tider. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Tre røde fra Italia

Costadoro Lo Puro 2021 kr 195

Halvt om halvt med Sangiovese og Montepulciano, men det viktigste er vel at den er økologisk og ikke tilsatt sulfitter av noe slag. Selvsagt heller ikke filtrert, og det er et lag med fine partikler nederst i flasken. Men dette er jo av underordnet betydning, for det som betyr noe er om vinen er god eller ikke. Svært mørk på fargen i alle fall. Fast, frisk og fruktig. Jeg drakk den over flere dager i heimen, og den holdt godt og ble - naturlig nok - mer fruktig med tiden. Finslige tanniner, super matvin, og til en meget gunstig pris. Det er bare å gi topp score. Jeg gir stjerner her selv om jeg brukte mye tid sammen med denne. ★★★★★

Massolino Barolo 2020 kr 500

Nebbiolo-lys på fargen. Duft der høstløv og roser er de dominerende komponentene, og det er jo ikke ille i det hele tatt. Fast, naturlig nok, med et solid grep i munnen, men fint balansert selv på dette stadiet. God vin, men prisene begynner å bli litt stive. ★★★★

Bibi Graetz Testamatta 2021 kr 995

Lys, og ganske burgundersk farge. Ganske stum på nesen, noe som vel bare minner oss på at dette er en vin som bør ligge en stund. Det kommer litt duft i retning krydder og lær, men ganske forsiktig. Harmonisk og finslig struktur i munnen. Kjølig og behersket stil. Dette er Ravel og ikke Beethoven. Fine og faste tanniner, og en vin som bør lagres. Druene kommer fra fire forskjellige parseller. ★★★

De to siste ble smakt i Grieghallen i oktober, mens den første ble smakt i heimen over flere dager. 

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Kjellerviner i februar

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Dyp gyllen - såpass at jeg var raskt frampå for å sjekke om den var prematurt oksidert. det var den heldigvis ikke. På duft er det en kompleks vin med flere elementer, der ikke alle er der hele tiden: bakt sitron er liksom basslinjen i det hele, men her har vi også en tørrhet vi kan kalle kalk, friske men uspesifikke urter, et mer eksotisk drag med mest mango men også ananas, og til slutt i smakskurven litt rødt eple. Det er dette røde eplet som trekker karakteren ned til "utmerket," for det kan tyde på at vinen er gammel nok nå. Men for all del: en harmonisk vin som får deg til å kontemplere det vakre og gode i livet, men som også gjør jobben som kompanjong til Prinsetorsk. 

89

2015 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lys og klar farge, nesten som en burgunder. Avdempet fruktighet på nesen med røde bær (mest jordbær), lær og tørkede urter. Elegant og relativt lett i munnen, men med syre og snert. God lengde. En vin som bærer sine 14,5% med letthet. 

87

2017 Mauperthuis Chablis Amphore kr 399

Hva med en oransje Chablis? Ja, det er det vi har i glasset her (se bildet fra middagsbordet over). Jeg begikk den store tabben å ikke ta denne vinen ut av vinskapet i god nok tid før middagen, og dermed kom den i min munn på omtrent 12 grader. Temperaturen steg jo selvsagt, og etter min oppfatning fant den sin optimale temperatur da jeg tok den siste slurken lenge etterpå. For her har vi med en vin der druer og skall har kost seg sammen i et år på leirkar - det er det "Amphore" i navnet viser til, og dermed har vi en "oransje" vin som på mange vis ligner mye på en rødvin. Jeg har smakt denne vinen før, og flere fra samme produsent med og uten denne framstillingen. Alle vininteresserte burde prøve denne vinen, for å kalibrere hva vinmakingen har å si for en vins karakter. Når vinen vel og vakkert hadde fått en mer tjenlig temperatur, hadde den en duft av sitrusskall, gule epler og bittelitt honning. I munnen er den selvsagt syrlig, men ikke uten sjarm og frukt. Faktisk en god balanse, men på den friske siden så klart. Men først og fremst er det en oransjevin - det kunne jeg lett tatt med bind for øynene tror jeg. Men at det er en Chablis må man ha hjelp av etiketten for å forstå. 

86/100

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes

I skrivende øyeblikk er det ikke lenge siden slippet med 2022-årgangen fra Burgund, og alle bør spørre seg om det er en type galskap å betale priser som strekker seg fra svindyrt og over i grov økonomisk utroskap. Når man får viner som dette, så er svaret klart: Dette overskrider økonomiske kalkyler. Man må betale penger, men når dette stoffet kommer i glasset er vi over i en annen verden. Det er fløyel og spenst, det er dybde og letthet, det er omtrent alt godt man kan si om en vin. Det står rett nok "Gevrey-Chambertin" på etiketten, men i stil er dette en Chambolle-Musigny. Det er også der vineriet ligger vegg i vegg med det til konen til Boillot (G. Barthod). Dette er en av de mørkeste burgundere jeg har sett. Man skal ha lite i glasset for å kunne se hånden som holder det. Duften overgår det meste. Den startet med mørke bær, kanskje bjørnebær eller godt modne syrlige kirsebær. Skogsbunn, så klart, tørt høstløv - ja. Men så kommer den friskeste tonen av godt moden markjordbær. Søtlig tobakk. I det hele tatt er det en hel katalog med innslag og muligheter her, og det er før man kommer til munnfølelsen. Fløyel, harmoni, friskhet og dybde. Litt tørrhet i siste del av smakskurven før ettersmaken setter inn. Har jeg smakt bedre vin enn dette? Kanskje, men mest trolig har de bare vært annerledes. Denne vinen er ekstraordinær, og poengsummen må vise det! (Kjøpt i 2010 for 647 kroner på Valken i Bergen. Min andre og dessverre siste flaske.)

96/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Denne vinen er et godt hakk opp fra den flasken vi drakk i januar. Da satte jeg den andre opp for å drikkes i nær fremtid, og det ble nå. Den vinen var i krig med seg selv, men nå har freden brutt ut. Ja, det er kanskje til og med harmoni her mellom elementene. Framfor alt er det frukten som gir vinen et betydelig løft i retning denne harmonien, og den legger de mer krigerske elementene inn i sine mer passende roller. Den rustne bitterheten fra forrige flaske er her et mer kledelig syreblaff, og vinen lander midt mellom "meget god" og "utmerket." Slettes ikke dårlig for en vin til 259 kroner. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg