Kjellerviner i februar

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Dyp gyllen - såpass at jeg var raskt frampå for å sjekke om den var prematurt oksidert. det var den heldigvis ikke. På duft er det en kompleks vin med flere elementer, der ikke alle er der hele tiden: bakt sitron er liksom basslinjen i det hele, men her har vi også en tørrhet vi kan kalle kalk, friske men uspesifikke urter, et mer eksotisk drag med mest mango men også ananas, og til slutt i smakskurven litt rødt eple. Det er dette røde eplet som trekker karakteren ned til "utmerket," for det kan tyde på at vinen er gammel nok nå. Men for all del: en harmonisk vin som får deg til å kontemplere det vakre og gode i livet, men som også gjør jobben som kompanjong til Prinsetorsk. 

89

2015 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lys og klar farge, nesten som en burgunder. Avdempet fruktighet på nesen med røde bær (mest jordbær), lær og tørkede urter. Elegant og relativt lett i munnen, men med syre og snert. God lengde. En vin som bærer sine 14,5% med letthet. 

87

2017 Mauperthuis Chablis Amphore kr 399

Hva med en oransje Chablis? Ja, det er det vi har i glasset her (se bildet fra middagsbordet over). Jeg begikk den store tabben å ikke ta denne vinen ut av vinskapet i god nok tid før middagen, og dermed kom den i min munn på omtrent 12 grader. Temperaturen steg jo selvsagt, og etter min oppfatning fant den sin optimale temperatur da jeg tok den siste slurken lenge etterpå. For her har vi med en vin der druer og skall har kost seg sammen i et år på leirkar - det er det "Amphore" i navnet viser til, og dermed har vi en "oransje" vin som på mange vis ligner mye på en rødvin. Jeg har smakt denne vinen før, og flere fra samme produsent med og uten denne framstillingen. Alle vininteresserte burde prøve denne vinen, for å kalibrere hva vinmakingen har å si for en vins karakter. Når vinen vel og vakkert hadde fått en mer tjenlig temperatur, hadde den en duft av sitrusskall, gule epler og bittelitt honning. I munnen er den selvsagt syrlig, men ikke uten sjarm og frukt. Faktisk en god balanse, men på den friske siden så klart. Men først og fremst er det en oransjevin - det kunne jeg lett tatt med bind for øynene tror jeg. Men at det er en Chablis må man ha hjelp av etiketten for å forstå. 

86/100

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes

I skrivende øyeblikk er det ikke lenge siden slippet med 2022-årgangen fra Burgund, og alle bør spørre seg om det er en type galskap å betale priser som strekker seg fra svindyrt og over i grov økonomisk utroskap. Når man får viner som dette, så er svaret klart: Dette overskrider økonomiske kalkyler. Man må betale penger, men når dette stoffet kommer i glasset er vi over i en annen verden. Det er fløyel og spenst, det er dybde og letthet, det er omtrent alt godt man kan si om en vin. Det står rett nok "Gevrey-Chambertin" på etiketten, men i stil er dette en Chambolle-Musigny. Det er også der vineriet ligger vegg i vegg med det til konen til Boillot (G. Barthod). Dette er en av de mørkeste burgundere jeg har sett. Man skal ha lite i glasset for å kunne se hånden som holder det. Duften overgår det meste. Den startet med mørke bær, kanskje bjørnebær eller godt modne syrlige kirsebær. Skogsbunn, så klart, tørt høstløv - ja. Men så kommer den friskeste tonen av godt moden markjordbær. Søtlig tobakk. I det hele tatt er det en hel katalog med innslag og muligheter her, og det er før man kommer til munnfølelsen. Fløyel, harmoni, friskhet og dybde. Litt tørrhet i siste del av smakskurven før ettersmaken setter inn. Har jeg smakt bedre vin enn dette? Kanskje, men mest trolig har de bare vært annerledes. Denne vinen er ekstraordinær, og poengsummen må vise det! (Kjøpt i 2010 for 647 kroner på Valken i Bergen. Min andre og dessverre siste flaske.)

96/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Denne vinen er et godt hakk opp fra den flasken vi drakk i januar. Da satte jeg den andre opp for å drikkes i nær fremtid, og det ble nå. Den vinen var i krig med seg selv, men nå har freden brutt ut. Ja, det er kanskje til og med harmoni her mellom elementene. Framfor alt er det frukten som gir vinen et betydelig løft i retning denne harmonien, og den legger de mer krigerske elementene inn i sine mer passende roller. Den rustne bitterheten fra forrige flaske er her et mer kledelig syreblaff, og vinen lander midt mellom "meget god" og "utmerket." Slettes ikke dårlig for en vin til 259 kroner. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i november

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Klar og lys, men mørkere enn en del fra denne kanten av verden. Det er harmonien og integrasjonen som er tema i denne vinen. Duften er søtlig og fruktig. Man kan fornemme myk og rødlig frukt, men det bikker ikke tydelig i noen bestemt retning. Snev av tobakk er det nok, og det er vel det eneste som skiller den fra en typisk rød burgunder (som vel også ville vært noe mer syrlig enn denne vinen, rent statistisk sett). I munnen er den så velintegrert og harmonisk at det er vanskelig å plukke ut noe. Det er ikke roser, lakris, tjære eller merkbare tanniner - som man ellers ville ventet seg fra en vin som denne. "Harmoni i et glass."

Godkjøp?* - Ja, det var det. Men også litt forventningsbrudd (86/100)

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Også denne vinen er klar og lys, og med litt lys kant. Fargen er frisk rubinrød. Duften er klar og intens,  men også dyp, med møbelpolish og syrlige kirsebær som de klareste elementene. I munnen er vinen frisk og mellomfyldig med knapt merkbar tannin. Med litt tid kommer det mer frisk frukt i munnen, og den bikker mer mot villbringebær enn kirsebær. En virkelig flott og elegant vin som antakelig vil tåle en del mer tid i kjelleren, men den er for all del meget god nå. 

Godkjøp?* - Definitivt. (89/100)**

2004 Lanson Gold Label Brut Champagne

Ganske lys gyllen farge, alderen til tross. Moussen er noe dempet med alderen, men fylde og dybde har hatt godt av tiden i kjelleren. Gule epler, digestive kjeks og noe sitrus spiller med, og lengden er god. Flott vin som har holdt godt stand uten at årgangens syre har tatt overhånd. (Gold Label er ikke lenger å få, for nå heter årgangsutgaven "Le Ventage" og prisen - som var overkommelig - har steget betraktelig. Le Ventage 2009 selges nå for 730 kroner.) 

Godkjøp?* - Ja. (88/100)

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Litt vandig i kanten, er det som tydeligst sladrer om alderen her. Ellers fin rødfarge som kanskje har mistet noe av den friskeste gløden, men som bygger opp under forventningen om en utviklet vin. Og så er den ørlite grumsete - uten at det klassifiseres som feil her i gården. I munnen er det godt med frukt. Det er kanskje det som skiller den tydeligst fra Chevillon-vinen over. Det er mer dybde i frukten, og den følger godt på lengre ut i smakskurven. 2005 er virkelig året der alt er på plass i de røde burgunderne, og denne er jeg villig til å trekke over grensen til "outstanding."

Godkjøp?* - Definitivt. (90/100)**

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Ørlite vandig i kanten, men ellers ingen påfallende aldringstegn. Duften er som forventet: Syrlige kirsebær med noe møbelpolish og et snev av lær. I munnen er den frisk og fast, i en typisk sur-søt stil, og helt uten innslaget av alkohol som plaget den forrige flasken jeg drakk for et år siden. Velvalgt til kylling med en fløtebasert saus og ovnsbakte småpoteter. Ikke kompleks, men en solid matvin som gir glede ved middagsbordet. Og gleden forlenges når man tenker på den moderate prisen på rundt 350 kroner.

Godkjøp?* Definitivt. (85/100)

(**Drukket fra Zalto Burgund.)

*Godkjøp: Jeg har endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? Dette er altså en relativ vurdering, mens poengene (se under) er mer av en absolutt vurdering. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i oktober - del 2

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dyp gyllen og med synlig alder. På duft er det søtlig bakt sitrus over litt hard kumelkost. Fint balansert i munnen og med god lengde. Den hadde nok stått seg enda bedre om den ikke kom samtidig med vinen under. Den stjal showet så til de grader. 

Gjenkjøp? Tja. Heller den under. 

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Som kameraten over: Dyp gyllen og med synlig alder. Kanskje en ørliten tone mørkere, men knapt merkbart. På duft er den himmelsk harmonisk, og i munnen like så. Problemet med det er å skrive et notat der harmonien hersker. Det er liksom ingenting som stikker seg ut og som man kan henge et adjektiv på. Om man skal prøve må det bli at det er honning over friske men milde frukter og noen forsiktige urter. Jeg angrer i grunnen at jeg ikke heller kjøpte denne vinen da jeg i september var hos Prager i Weissenkirchen og smakte utgaven fra 2020. Kostet 419 kroner i 2009. (Bildet: Stockkultur i Weissenkirchen)

Gjenkjøp? - En kasse!

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Dyp farge fortsatt, og på duft er det kirsebærlikør, lær og herreværelse, eller kanskje møbelpolish. Den bærer ikke alkoholen på 14,5% så bra som jeg hadde håpet og som jeg har opplevd med tidligere årganger. I munnen har ikke elementene kommet sammen i noe som kan minne om harmoni, og med et alkoholnivå så høyt er det et åpent spørsmål om det vil skje. Ingen dårlig vin, men dette burde henge bedre sammen - selv etter åtte år.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Dufter jordbær med litt likørpreg samt litt møbelpolish. I munnen er det et skikkelig godt grep, uten at det tipper over på noe slags vis for det er også god fylde. Mer enn jeg hadde sett for meg ut fra denne produsentens rykte om å være på den stramme siden. Det er særlig presisjonen om imponerer. Men det er også litt å utsette på, ikke minst at alkoholen ikke er så godt integrert. I munnen svir alkoholen litt, og i ettersmaken er det litt for mye eik etter min smak. Men dette er kritikk på et høyt nivå. En meget god vin i et år som har gitt meg mye glede fra Burgund. 

Gjenkjøp? - Ja!

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Litt stum, som mange av vinene de første to flightene i smakingen der den deltok. Det hadde kanskje også med temperatur å gjøre. Dufter jordbær og jord, med eleganse, presisjon og lengde både på nese og i munnen. God struktur som griper godt, men ikke brutalt, i munnhulen. Den beste i en flight med andre 2005'erer, og mer elegant enn "broren" Beaune-Greves 1er fra 2005 og til samme pris (345 kr). 

Gjenkjøp? - Definitivt! 

Chianti Classico

Marchese Antinori Chianti Classico Riserva 2016 kr. 359

Mørkest av disse. Dufter søt rødfrukt, og er myk og fyldig i munnen. "Moderne stil," kan man si. Her er det også 10% Cabernet Sauvignon. 

Felsina Chianti Classico Riserva 2016 kr. 300

Til gjengjeld er denne lysest på farge, men ikke så ulik på duft eller smak. Eneste forskjellen er i grunnen et urtepreg i munnen som mangler på vinen over. Servert blindt kunne man lett gått i retning Bordeaux om man ikke visste bedre. Det er nå 2017-årgangen som er å få. 

Monsanto Chianti Classico Riserva 2016 kr. 417

Monsanto er minsanten den dyreste av disse fire, og er også nest mørkest. På duft og i munnen er det mye vanilje og generell rødfrukt, og det kommer et tydelig preg av geranium. Balansen er grei, men den følger ikke helt opp i ettersmaken. Kort sagt lever den ikke opp til prislappen i dette selskapet.

Selvapiana Bucerchiale Chianti Rufina Riserva 2016 kr. 358

Det gjør dermiot denne, selv om relevansen etter hvert er mindre. Den er å finne på fire pol i skrivende øyeblikk, deriblant Åsane. Den er friskest på duft, med fioler og geranium som tydelige element. Frisk og intens er den også i munnen, med en lovende struktur fint balansert av sødmen i frukten. Klart best av disse fire og et svært godt kjøp. 

Denne vinen var å få på BU og i mange pol ganske lenge, men så kom det et slipp der den ble omtalt - og borte var den. Jeg sikret meg det jeg skulle ha for en stund siden, og har også 2013 og 2015 i kjelleren. De to årgangene er å få på henholdsvis vanlig flaske og magnum.