Kjellerviner i oktober - del 2

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dyp gyllen og med synlig alder. På duft er det søtlig bakt sitrus over litt hard kumelkost. Fint balansert i munnen og med god lengde. Den hadde nok stått seg enda bedre om den ikke kom samtidig med vinen under. Den stjal showet så til de grader. 

Gjenkjøp? Tja. Heller den under. 

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Som kameraten over: Dyp gyllen og med synlig alder. Kanskje en ørliten tone mørkere, men knapt merkbart. På duft er den himmelsk harmonisk, og i munnen like så. Problemet med det er å skrive et notat der harmonien hersker. Det er liksom ingenting som stikker seg ut og som man kan henge et adjektiv på. Om man skal prøve må det bli at det er honning over friske men milde frukter og noen forsiktige urter. Jeg angrer i grunnen at jeg ikke heller kjøpte denne vinen da jeg i september var hos Prager i Weissenkirchen og smakte utgaven fra 2020. Kostet 419 kroner i 2009. (Bildet: Stockkultur i Weissenkirchen)

Gjenkjøp? - En kasse!

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Dyp farge fortsatt, og på duft er det kirsebærlikør, lær og herreværelse, eller kanskje møbelpolish. Den bærer ikke alkoholen på 14,5% så bra som jeg hadde håpet og som jeg har opplevd med tidligere årganger. I munnen har ikke elementene kommet sammen i noe som kan minne om harmoni, og med et alkoholnivå så høyt er det et åpent spørsmål om det vil skje. Ingen dårlig vin, men dette burde henge bedre sammen - selv etter åtte år.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Dufter jordbær med litt likørpreg samt litt møbelpolish. I munnen er det et skikkelig godt grep, uten at det tipper over på noe slags vis for det er også god fylde. Mer enn jeg hadde sett for meg ut fra denne produsentens rykte om å være på den stramme siden. Det er særlig presisjonen om imponerer. Men det er også litt å utsette på, ikke minst at alkoholen ikke er så godt integrert. I munnen svir alkoholen litt, og i ettersmaken er det litt for mye eik etter min smak. Men dette er kritikk på et høyt nivå. En meget god vin i et år som har gitt meg mye glede fra Burgund. 

Gjenkjøp? - Ja!

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Litt stum, som mange av vinene de første to flightene i smakingen der den deltok. Det hadde kanskje også med temperatur å gjøre. Dufter jordbær og jord, med eleganse, presisjon og lengde både på nese og i munnen. God struktur som griper godt, men ikke brutalt, i munnhulen. Den beste i en flight med andre 2005'erer, og mer elegant enn "broren" Beaune-Greves 1er fra 2005 og til samme pris (345 kr). 

Gjenkjøp? - Definitivt! 

Smaking hos Weingut Prager i Weissenkirchen - del 2

Her kommer andre del av notatene fra besøket hos Prager 2. september 2021. Forrige gang var det de mer basale vinene av Riesling og Grüner Veltliner som ble smakt, og nå er vi over på Smaragd-nivået av Grüner Veltliner. (Begge bildene: Ole Martin Skilleås ⓒ)

2020 Grüner Veltliner Smaragd "Achleiten"

På nesen mest grapefrukt. I munnen er den svært lett på foten og kalkmineralsk i karakteren. Årgangen og vekstsesongen pekte i retning av en slik stil, men siden vinene ble tappet samme dag i juni i år har den heller ikke fått tid til å fylle ut smaksbildet i særlig grad. Prager dyrker Grüner-druene til denne cuvéen på de lavere terrassene ved Donau, som på bildet under. Det er ellers ganske gjengs i Wachau at Grüner plantes lavere i terrenget. 

2020 Grüner Veltliner Smaragd "Achleiten" Stockkultur

Denne vinen er laget på druer fra vinranker som er plantet omtrent som en høysåte, altså at en plante får en stokk å vokse på. Druene blir også hengende nærmere bakken og blir varmet opp av den. Det betyr mer varme, særlig om natten. Disse ble plantet i 1930, forteller Sophie Hinterhölzl, og de er i motsetning til vinen over plantet helt i toppen av vinmarken, på 390 meter over havet. Også denne er relativt "lett på foten," men det er likevel et helt annet dyr. Duften er rikere og mer krydderpreget. I munnen er det høyere glyserol, antakelig, for den er mer smidig og også intens. Den klokker inn på 14% alkohol. 

Jeg har etter hvert smakt disse vinene fra Prager i en del årganger etter hvert, og kan bekrefte at det er svært forskjellige viner. De blir vel bare mer og mer forskjellig etter som årene går i kjelleren. Stockkultur er det ofte vanskelig å kjenne igjen som Grüner Veltliner fra et tross alt kjølig vekstklima, for de svært rike aromaene dominerer. 

Kjellerviner i desember - del 1

Det blir vel noen flere viner i julen enn ellers, så kjellernotatene kommer i to puljer i desember. 

2017 Faiveley Marsannay kr. 265
Noe nær en perfekt ung burgunder. Klarhet, friskhet og kvalitetsfrukt. Virkelig strålende vin, selv om eiken ble litt for merkbar med tid i glasset. Det er noen pol som har flasker igjen, så jeg har i skrivende stund håp om å komme meg til Åsane eller Fyllingsdalen for å spe på beholdningen. Dette var flotte saker!

Gjenkjøp? - Så snart som mulig!

2010 Henners Reserve Vintage

Engelsk musserende i champagne-stil. Fruktig, frisk og klar. Både høy fruktighet og høy syre - i kjent engelsk stil. Lite autolyse, men mye sitrus og eple. Fin vin på egne ben, men den er ikke noen matchampagne. Kunne med fordel vært mer elegant og raffinert, men den vant mange venner i vår lille krets. (Se bildet over)

Gjenkjøp? - Ikke nødvendigvis.

2011 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Smaragd Achleiten

Her er en vin fra drueranker plantet en og en rundt en stokk. Druene blir mer modne siden de er nærmere bakken. Vinen er ganske atypisk for produsent, vinmark og druetype. Kanskje det er plantingen som gjør forskjellen? Dufter intenst av litchi. Fruktig stil, men den harmoniske strukturen bygd på mineralitet og fin syre viser seg mer og mer utover kvelden. Jeg tror kanskje de andre vinene jeg har i denne stilen kan få ligge enda lengre. (Se bildet over)

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne

Fortsatt mørk, med litt vandig kant. Dufter mest lær og jord, men kirsebær kommer også med tid i glasset. Men i smaken, altså når vinen kommer i munnen, får jeg også noe urent. Nesten som kork - altså våt papp, eller kanskje svovel. Men frukten er ganske intakt, og jeg er ellers svært sensitiv til slikt. Det er knapt merkbart, og ingen andre merket noe. Så kanskje det bare var noe rart?

Gjenkjøp? - Ikke basert på denne flasken.

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Mørk som en bordeaux, sånn omtrent. I alle fall ikke en elegant burgunder. Dufter mest jord og litt sur bålrøyk. I munnen har den nok fløyel til å la dette bli behagelig. Det kommer også litt frukt i retning kirsebær, men ikke nok til å dekke over det sure draget av bålrøyk. 

Mine råd til produsenten er å ekstrahere mindre, og ligge unna den brente eika. I alle fall i hovedsak. Langt fra udrikkelig, men også langt fra det man håper på hos en Bourgogne Rouge. Kontrasten til Marsannay'en øverst her, er stor. 

Gjenkjøp? - Neppe.